Vær tilfreds med Jehovas organisasjon
«Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» — Joh. 6: 68.
1. Hvorfor kan vi ha full tillit til Jehova?
JEHOVA har alltid hatt full kontroll over alle ting i universet, og det har han fremdeles. Det er hans allmakt som sørger for at stjernene, solen, månen og planetene holder seg i sine respektive baner, og det er han som i sin store kjærlighet opprettholder og bevarer jorden som menneskenes hjem. Alt det han gjør, er absolutt fullkomment, og hans skapninger kan derfor ha full tillit til at hans styre er suverent, og at han på en barmhjertig måte fører tilsyn med sitt folk.
2. a) På hvilken måte legger Jehova kjærlighet, visdom, rettferdighet og makt for dagen? b) Hvorfor klager likevel noen, og mot hvem er deres klager i virkeligheten rettet?
2 Ettersom Jehova er allmektig og allvitende, sørger han for at det er fullkommen likevekt mellom hans fremste egenskaper, kjærlighet, visdom, rettferdighet og makt, når han handler med sine skapninger. Han går aldri for langt i sin rettferdighet, men viser kjærlighet og barmhjertighet. Han misbruker aldri sin ubegrensede makt, men legger den alltid for dagen i kjærlighet og visdom. Han motsier aldri seg selv, og han er aldri inkonsekvent når det gjelder det å legge sine egenskaper for dagen. Hvordan kan noen av hans skapninger i betraktning av dette fra tid til annen klage over den måten han gjør tingene på? Mange ganger skyldes det at de ikke forstår den måten Jehova gjennomfører sine hensikter på, eller at de er kortsynte når det gjelder den måten Jehova handler med sine skapninger på. Selv om vi kanskje ikke alltid fullt ut forstår hvorfor Jehova gjør forskjellige ting; vil vi ved å klage over det han gjør, bare vise at vi mangler tillit til og tro på Jehova Gud og hans evne til å gjennomføre sine hensikter på sin måte og til sin fastsatte tid. Dette er en alvorlig feil. Da Guds folk, israelittene, for om lag 3500 år siden vandret omkring i ørkenen i Sør-Palestina, begynte de å klage til sine tilsynsmenn, Moses og Aron, over maten. Moses gjorde dem oppmerksom på hvor alvorlig dette var, da han sa: «Det er ikke mot oss I knurrer, men mot [Jehova].» — 2 Mos. 16: 8.
Hvordan vi kan finne glede i våre oppgaver
3. Hva er det som får noen til å klage?
3 Noen av våre brødre, som har vært i sannheten i en rekke år, begynner kanskje å bli misfornøyde og legge for dagen den samme ånd som israelittene på Moses’ tid. De har i mange år fortalt sine venner og naboer at Harmageddon-slaget er meget nær. De har uten tvil gått til de samme husene gang på gang med budskapet om Guds rike. Nå synes de at Harmageddon snart må komme, og de begynner å bli utålmodige fordi Gud ikke straks gjør slutt på all ondskapen. De begynner å klage.
4, 5. a) Gi et sammendrag av Bibelens beretning om det som skjedde da Jonas forkynte for ninivittene. b) Hvilken stor feil begikk Jonas, og hvordan ga Jehova ham en leksjon i barmhjertighet?
4 Slike brødre vil gjøre vel i å huske profeten Jonas, som fikk i oppgave å forkynne for folket i Ninive i det niende århundre før Kristus. Han hadde et oppsiktsvekkende budskap å forkynne: «Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.» (Jon. 3: 4) Så snart byens innbyggere hørte dette, angret de sin onde handlemåte og vendte om til Jehova. Til og med kongen kledde seg i sørgeklær og ga hele folket beskjed om å faste og rope til Gud at han måtte vise dem barmhjertighet. Han sa: «Hvem vet? Gud kunne da vende om og angre det, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke forgår.» (Jon. 3: 9) Fordi alle disse menneskene ga uttrykk for anger og ydmykhet, lot Jehova være å ødelegge byen 40 dager etter, slik han hadde sagt. Hva syntes Jonas om dette?
5 Den inspirerte beretning sier: «Men det syntes Jonas meget ille om, og hans vrede opptentes.» (Jon. 4: 1) Jonas hadde et høyst ulikevektig og selvisk syn på situasjonen. Titusenvis av menneskers liv sto på spill, og han var mer opptatt av sine egne følelser og tenkte at han hadde mistet ansikt fordi det ikke hadde gått slik som han hadde profetert! Han var utålmodig og ønsket at Ninive skulle bli ødelagt så snart det hadde gått 40 dager, og han glemte derfor at det også er noe som heter barmhjertighet. Mens han satt og ergret seg i den varme solen, sørget Jehova for at en stor plante vokste opp til å skygge over ham. Dagen etter lot imidlertid Jehova det komme en orm som stakk planten så den visnet, og Jonas begynte straks å klage igjen. Jehova gjorde så Jonas oppmerksom på hvor galt han hadde handlet: «Du ynkes over kikajontreet, som du ikke har hatt møye med og ikke oppelsket, som ble til på en natt og forgikk på en natt; og jeg skulle ikke ynkes over Ninive, den store stad, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kjenner forskjell mellom høyre og venstre, og en mengde dyr!» — Jon. 4: 10, 11.
6. Hvilket syn hadde Peter på Guds barmhjertighet, og hvordan kan vi unngå å bli utålmodige i tjenesten?
6 Ja, Jehova er barmhjertig og rik på miskunnhet, og ved å la det gå en tid før han ødelegger de onde i Harmageddon, gir han på en vidunderlig måte uttrykk for sin kjærlighet og tålmodighet. «Herren er ikke sen med løftet, . . . men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» (2 Pet. 3: 9) Hvilket opphøyd syn på tingene har ikke han! Når vi forstår Jehovas syn på denne saken og etterligner ham ved å legge de samme egenskaper for dagen som han gjør, vil vi aldri bli utålmodige, men vi vil være tilfreds med å vente på ham til hans tid er inne. Vi vil la oss drive av kjærlighet og fortsette å forkynne og benytte hvert eneste minutt som Jehova har gitt menneskene, til å hjelpe dem til å komme til omvendelse. Når vi gjør det, vil vi fullt ut kunne glede oss i vår tjeneste og unngå å bli ulykkelige, klagende mennesker.
7. Forklar hvordan en misjonær kan utvikle klagingens ånd.
7 En bror som blir sendt som misjonær til et fremmed land, kan kanskje falle for fristelsen til å klage. Hvorfor det? Jo, han har kanskje vært av den oppfatning at alle ting i hans nye hjemland burde kunne sammenlignes med tingene i det landet han kommer fra. Han venter kanskje å finne den samme levestandard og de samme bekvemmeligheter der som han fikk nyte godt av på Selskapet Vakttårnets bibelskole, Gilead, i New York. Når han oppdager at forholdene er helt annerledes enn han hadde ventet, blir han ulykkelig og misfornøyd. Når han først er blitt misfornøyd med én ting, vil han snart bli misfornøyd med flere ting, for eksempel landets skikker og språk og vanene til dem som bor i landet. Han begynner å kritisere disse og mange andre ubetydelige ting som han ikke synes er slik de burde være. Noen av disse tingene har kanskje ikke noe som helst å gjøre med forkynnelsen av det gode budskap om Riket, men han klager ikke desto mindre høylytt over dem. Han klager over ting som han under normale forhold aldri ville ha klaget over i sitt eget land. Han har fått klagingens ånd og er misfornøyd og utilfreds. Han vil aldri kunne finne glede i sin oppgave så lenge han har denne innstillingen.
8. Hvem ble i gammel tid misfornøyd med de forhold de levde under? Hadde de virkelig grunn til å klage?
8 Dette får oss til å tenke på den store hop av alle slags folk som forlot Egypt for å vandre i ørkenen sammen med israelittene 1500 år før Jesus kom til jorden. De hadde vandret omkring i over et år under Jehovas ledelse da de begynte å klage. De var ikke sultne, og skoene og klærne deres var ikke blitt utslitt. De hadde alt det de trengte til å dekke sitt daglige behov. De var imidlertid ikke tilfreds med dette. De begynte å sammenligne sitt liv som nomader med det liv de før hadde levd i Egypt, og på grunn av dette fikk de til og med israelittene med seg da de ropte: «Vi minnes fisken som vi åt i Egypt for intet, gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken: Men nå vansmekter vår sjel, for her er ingenting; vi ser ikke annet for våre øyne enn mannaen.» (4 Mos. 11: 5, 6) For en mangel på takknemlighet de viste overfor Jehova, som på mirakuløst vis hadde skaffet dem brød fra himmelen!
9. Hvordan er apostelen Paulus et godt eksempel for vår tids misjonærer og spesialpionerer, og hva vil de kunne unngå ved å etterligne ham?
9 I stedet for å etterligne disse utakknemlige menneskene bør vi bestrebe oss på å være lik apostelen Paulus, som levde under mange forskjellige forhold og i mange forskjellige land. Med tanke på sine mange forskjellige opplevelser som misjonær skrev han følgende til de kristne i Filippi: «Jeg har lært å nøyes med det jeg har; jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvigd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang; jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» (Fil. 4: 11—13) Paulus hadde lært å tilpasse seg forholdene uansett hvor han var, og å være lykkelig og tilfreds i en hvilken som helst oppgave Jehova ga ham. Misjonærer og spesialpionerer i vår tid kan lære mye av hans gode eksempel. De vil derved bli spart for de skuffelser og sorger de som klager over sine oppgaver, får.
Respekt for teokratisk myndighet
10. Hvorfor synes noen det er vanskelig å respektere teokratisk myndighet, og hva kan det føre til?
10 Ettersom Jehova lar ufullkomne menn representere ham i hans jordiske organisasjon, er det noen som synes det er vanskelig å anerkjenne og respektere teokratisk myndighet. De glemmer det faktum at det er Jehova som utnevner disse personene, og de betrakter dem utelukkende som svake, ufullkomne mennesker. I stedet for å respektere den stilling en bror innehar, er de snare til å klage når han gjør et eller annet lite feiltrinn på grunn av sin nedarvede ufullkommenhet. Dette er en alvorlig feil som kan føre til mange ubehageligheter og stor misnøye i enkelte av Jehovas folks menigheter.
11. a) Hvilken anklage rettet over 250 israelitter mot Moses og Aron i ørkenen? b) Hvordan ga Jehova uttrykk for sin vrede over at de på denne måten viste mangel på respekt for hans utnevnte representanter?
11 For mange hundre år siden var det en gruppe på over 250 menn som begikk en lignende feil. De viste ikke respekt for Jehovas representanter Moses og Aron. De mente at de var like godt kvalifisert til å føre tilsyn med Israels nasjon som disse to, og så «flokket [de] seg sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nå får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og [Jehova] er midt iblant dem; hvorfor opphøyer I eder da over [Jehovas] menighet?» Uten grunn anklaget de således Moses og Aron for å ville herske over menigheten. Datan og Abiram, to av dem som tilhørte denne gruppen, sa senere til Moses at han ville ’gjøre seg til hersker’ over dem. Var dette sant? Hadde Moses og Aron innsatt seg selv i sine stillinger for å oppfylle sine selviske ønsker, eller var de innsatt av Jehova? Dagen etter fikk hele nasjonen vite svaret av Jehova selv. Ved å la jorden revne og ved å sende ild utslettet Jehova opprørerne og deres familier, og han bekreftet således Moses’ uttalelse: «Derpå skal I kjenne at det er [Jehova] som har sendt meg til å gjøre alle disse gjerninger, og at det ikke er av egen drift jeg gjør det.» Måtte vi aldri begå en slik skjebnesvanger feil at vi klager over Jehovas utnevnte representanter! — 4 Mos. 16: 3, 13, 28.
12. Hvilken fare ligger i det å betrakte de utnevnte tjenere fra et kjødelig synspunkt, og hvordan viste Jehova dette i sine ord til Samuel?
12 I likhet med disse respektløse opprørerne i gammel tid vil ingen bror i vår tid finne full tilfredshet i Jehovas organisasjon så lenge han betrakter de utnevnte tjenere fra et kjødelig eller menneskelig synspunkt. Han vil stadig merke seg tjenernes svake punkter og åpent beklage seg over den måten de gjør forskjellige ting på, og han mener kanskje at han kunne gjøre det mye bedre selv. Det kan imidlertid være bra å huske hva Jehova sa til sin profet Samuel, som hadde fått i oppdrag å salve den annen konge i Israel. Samuel fikk se Eliab, en av Isais sønner, og ble overbevist om at dette måtte være den som Jehova hadde utvalgt, for han hadde et statelig utseende. Men Jehova sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham; jeg ser ikke på hva mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men [Jehova] ser på hjertet.» (1 Sam. 16: 7) Alle innvigde kristne vil i betraktning av dette respektere den Jehova har utnevnt, selv om han ikke etter det ytre å dømme og ut fra et verdslig synspunkt ser ut til å være den som er best kvalifisert.
13. Hva kan forkynnerne gjøre for å øke de utnevnte tjeneres glede, og hva kan ødelegge en slik glede?
13 Når pionerer og andre forkynnere i en menighet viser en av de utnevnte tjenere respekt og på en helhjertet måte retter seg etter ham og samarbeider med ham, bidrar de til at han finner glede i sitt arbeid. Det er grunnen til at Paulus sa følgende til de kristne hebreere: «Lyd eders veiledere og rett eder etter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende; for det er eder ikke til gagn.» (Heb. 13: 17) Hvis en klager over brødre i ansvarsfulle stillinger, berøver en menigheten en stor del av dens glede. Det vil ’ikke være til gagn’ for menigheten, og det vil vise at en er misfornøyd med Jehovas måte å ordne tingene på.
14. Hva bør en aldri gjøre, selv om en tilsynsmann forsømmer sine plikter? Nevn et eksempel fra Bibelen som støtter ditt svar.
14 Men hvordan forholder det seg hvis tilsynsmannen i en menighet forsømmer sine plikter når det gjelder å arrangere møter og ta ledelsen i felttjenesten? Det er kanskje to-tre måneder til områdetjeneren kommer på besøk i menigheten. Vil det ikke i et slikt tilfelle være best at en bror offentlig klager over dette og kanskje til og med går så langt at han får alle forkynnerne til å underskrive en anmodning til Selskapet om at denne broren må bli fjernet fra sin stilling? Nei, det ville absolutt ikke være på sin plass! Husk at David ikke forsøkte å tilrane seg den onde Sauls trone i Israel, enda han visste at han skulle bli den neste konge. Han mente ikke at han var berettiget til å sørge for at Saul ble drept, selv om Saul var en ond mann som hadde mistet Guds gunst. Han respekterte det faktum at Saul var «[Jehovas] salvede», og han var villig til å rette seg etter denne ordningen helt til Jehova fant det på sin plass å fjerne Saul fra hans stilling. — 1 Sam. 24: 7.
15. a) Vis hvordan en som klager over en utnevnt tjener, i virkeligheten viser mangel på tro på Jehova. b) Hva vil en moden bror gjøre hvis tilsynsmannen forsømmer sitt arbeid?
15 David viste til alle tider stor tro på Jehova. Han visste at Jehova hadde alle ting under kontroll, og han var tilfreds med å vente til Jehovas tid var inne til å handle. En bror som på en demokratisk måte samler underskrifter eller fører klagemål mot en utnevnt tjener, har en helt annen innstilling enn David hadde, og viser stor mangel på tillit til Jehovas evne til å føre tilsyn med sin organisasjon. En slik bror sier i virkeligheten at ettersom Gud ikke tar seg av saken fort nok, må han selv ordne opp i den. For en kortsynt og umoden måte å betrakte tingene på! Jehova gjør ikke alltid tingene på den måten vi synes de burde gjøres, men vi kan være forvisset om at de vil bli gjort på rette måte når tiden er inne til det. En bør derfor vente på Jehova, være travelt opptatt i tjenesten, på en kjærlig måte hjelpe sine brødre og styrke respekten for den teokratiske ordning. En forhastet handlemåte vil undergrave respekten for den teokratiske myndighet og være til stor skade for menighetens åndelige tilstand.
16. Hva kan vi være forvisset om, og hva bør vi derfor være travelt opptatt med?
16 Vi kan ha full tillit til at Jehova vet hva som foregår i hver eneste av hans folks menigheter. «Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.» (Heb. 4: 13) Han sover ikke. Det skjer ikke en eneste ting som han ikke legger merke til. Han trenger ikke en klagende bror til å fortelle seg at noe trenger å bli rettet på. Bibelen sier: «[Jehovas] øyne er allesteds, de ser både etter onde og etter gode.» (Ordspr. 15: 3) Med denne forsikringen i tankene kan vi gå inn for å ta hånd om våre tildelte oppgaver i lykkelig forvissning om at universets suverene Overherre har hele sin synlige organisasjon under full kontroll.
17. a) Hvordan kan det gå til at en utnevnt tjener blir påvirket av klagingens ånd? b) Hva har en slik bror glemt, og hva må han derfor gjøre?
17 Noen ganger hender det også at en utnevnt tjener blir påvirket av klagingens ånd. Han synes kanskje at han har altfor mye å gjøre. Han synes kanskje at det å dra omsorg for Guds hjord er en altfor tung byrde å bære, eller kanskje han blir utålmodig med brødrene og klager over at de ikke samarbeider med ham eller ikke oppfatter tingene så raskt som han vil at de skal. En slik bror har tydeligvis glemt at det er Jehovas organisasjon han arbeider med, og at det er Jehovas «får» han vokter. Han føler det som om hele den byrde som går ut på å dra omsorg for disse «fårene», er blitt lagt på hans skuldrer. Dette er imidlertid ikke riktig. Det er Jehova som har påtatt seg det ansvar å sørge for «fårene», og det er Jesus Kristus, hans Sønn, som har gitt sitt liv for dem. Ingen tilsynsmann bør forsøke å påta seg ansvaret for Jehovas «får» alene. Han må stole på Jehova og ha full tillit til ham. David, som hadde 33 års erfaring som tilsynsmann for en hel nasjon, kom med følgende oppfordring: «Kast på [Jehova] det som tynger deg! Han skal holde deg oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.» — Sl. 55: 23.
18, 19. a) Hvordan la Moses ved en anledning en urett innstilling for dagen? Hadde han for vane å klage? b) Hvorfor har tilsynsmennene i vår tid all grunn til å være optimistiske?
18 Moses, en utnevnt tilsynsmann, fikk en gang en urett innstilling da han ledet de opprørske israelittene i ørkenen. Han klaget til Gud i bønn, idet han sa: «Hvorfor har du gjort så ille mot din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt byrden av hele dette folk på meg? Har jeg unnfanget hele dette folk, har jeg født det, siden du sier jeg skal bære det i min favn, liksom ammen bærer det diende barn . . .? Jeg makter ikke å bære hele dette folk alene; det er meg for tungt. Vil du gjøre således mot meg, så drep meg heller med én gang.» — 4 Mos. 11: 11, 12, 14, 15.
19 Moses var vanligvis en lykkelig og tilfreds tjener for Jehova og hadde så visst ikke for vane å klage. Denne gangen var imidlertid israelittenes knurring blitt altfor mye for ham, og han begynte selv å klage. Det er imidlertid ingen tilsynsmann her på jorden i vår tid som har en så stor menighet å ta hånd om og så vanskelige problemer å løse som Moses hadde. Tilsynsmenn i vår tid får dessuten støtte av organisasjonen i form av kjærlig veiledning, og de blir også støttet av Jehova og hans Konge. De har derfor ingen grunn til å klage eller å mene at deres byrde er for stor. Ved å tenke over hvilket vidunderlig privilegium de har fått, og glede seg over det, kan de etterligne «troens opphavsmann og fullender, Jesus». Ved å gjøre det og ved å behandle brødrene på en kjærlig måte og ikke vente for mye av dem vil tilsynsmannen i stedet for å klage være optimistisk og lykkelig og således bidra til at det blir en hyggelig atmosfære i menigheten. — Heb. 12: 2.
Tilfreds med den åpenbarte sannhet
20. Hvordan klager noen over Selskapets forklaring av visse skriftsteder, og hvorfor er dette farlig både for dem selv og andre?
20 Av og til hører vi brødre klage over den redegjørelse som blir gitt for enkelte sannheter eller skriftsteder i Vakttårnet. Når de ikke fullt ut forstår hvorfor et spesielt punkt eller en klarere forståelse av et spesielt punkt blir framholdt, begynner de å gi uttrykk for sin tvil overfor andre. Dette skaper selvfølgelig forvirring blant brødrene, særlig blant de nye, og det er ikke til noen som helst hjelp for den som klager. Han viser at han er misfornøyd med Jehovas kanal for meddelelse. De som følger en slik handlemåte, trekker i mange tilfelle forhastede slutninger uten å ha full kjennskap til alle sider av saken.
21. a) Hvorfor forlot noen av disiplene Jesus? b) Hvilken rosverdig holdning inntok derimot de 12 apostler, og hva ble resultatet av det?
21 Den samme ånd gjorde seg gjeldende blant noen av Jesu etterfølgere i den første kristne tid. Ved en anledning, da Jesus hadde lært dem noen kraftige, nye sannheter, sa noen av dem: «Dette er en hard tale; hvem kan høre den?» Den inspirerte beretning forteller hva som ble resultatet av dette: «Derfor dro mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.» Jesus spurte da sine 12 apostler: «Vil også I gå bort?» Peter svarte øyeblikkelig: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» (Joh. 6: 60, 66—68) De som tok anstøt, trakk forhastede slutninger. De tok seg ikke tid til å gjøre seg de nødvendige anstrengelser for å undersøke om de sannheter som var blitt forklart for dem, var i harmoni med Guds Ord. Apostlene var imidlertid tilfreds med å være hos Jesus og bli gradvis opplært av ham. Dette betydde ikke at de på det tidspunkt fullt ut forsto alt det han fortalte dem, for det var mange ting de ikke kunne fatte. De viste imidlertid tro. De visste at Jehova ikke ville gi dem en stein hvis de ba om brød, og de var derfor tilfreds med å lytte og lære, og når det var et punkt de ikke fullt ut fikk tak i, stilte de spørsmål. (Matt. 7: 9—11) De ble rikt velsignet fordi de la en slik innstilling for dagen, og da de på pinsedagen i år 33 mottok den hellige ånd, fikk de full forståelse av hva som var Jehovas vilje på det tidspunkt.
22. Forklar hva vi bør gjøre når vi synes det er vanskelig å forstå et spesielt punkt, og vis hvorfor dette er den eneste fornuftige handlemåte å følge.
22 Vi kan lære mye av disse trofaste mennenes eksempel. Det er sant at enkelte punkter er vanskelige å forstå til å begynne med, men i stedet for å klage eller sette i gang en diskusjon og derved stille din begrensede kunnskap opp mot den allmektige Guds visdom og den erfaring Guds organisasjon, som blir ledet av den hellige ånd, har, vil det være langt mer forstandig av deg å undersøke saken nærmere. Når du selv har undersøkt den grundig, kan du snakke med modne brødre om den, ikke på en klagende måte, men for å få vite deres syn på saken. Hvis du etter å ha gjort dette fremdeles synes det er vanskelig å forstå det spesielle punktet, vil det kanskje være best å skyve det til side en stund og vente til det blir ytterligere klargjort, slik apostlene gjorde. Legg saken fram for Jehova i bønn og be om visdom til å forstå sannheten. Du vil få full forståelse når Jehova til sin fastsatte tid åpenbarer sannheten gjennom sin organisasjon, forutsatt at du holder deg nær til organisasjonen og legger tro for dagen.
23. Hvordan kan vi unngå å bli lik de frafalne som blir beskrevet i 1 Timoteus 6: 3—5?
23 Vi ønsker selvfølgelig ikke å bli lik dem som Paulus omtaler i 1 Timoteus 6: 3—5: «Dersom noen farer med fremmed lære og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som fører til gudsfrykt, han er oppblåst skjønt han intet forstår, men er syk for stridsspørsmål og ordkrig, som volder avind, kiv, spott-ord, ond mistanke, stadig krangel iblant mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten.» Mange har falt fra fordi de har latt seg påvirke av klagingens ånd og derved har fått en følelse av bitterhet overfor Jehovas organisasjon. For ikke å bli lik dem må vi la være å klage over bagateller og i stedet være tilfreds med den sannhet Jehova åpenbarer.
24. Hva er altså årsaken til at noen klager over Jehovas organisasjon, og hvordan kan en overvinne tilbøyeligheten til å klage?
24 Som det framgår av de eksemplene vi nå har trukket fram, er årsaken til at noen klager over organisasjonen, som oftest den at de ikke forstår Jehovas måte å gjøre tingene på, og at de ikke har tro på Jehova og full tillit til ham. For å overvinne tilbøyeligheten til å klage må vi derfor bygge opp vår tro på Jehova og hans organisasjon og ved hjelp av personlig studium, bønn og samvær med hans folk skaffe oss dypere innsikt og et modent syn på tingene.
25. Hvordan kan vi oppnå mange velsignelser både nå og i de «kommende tider»?
25 La oss derfor være tilfreds med å arbeide på den plass vi har fått tildelt i organisasjonen, og anerkjenne Jehova som Grunnleggeren og Organisatoren og Jesus Kristus som hans utnevnte Konge, som nå er innsatt på tronen i himmelen. Ved å utføre vårt arbeid uten å klage vil vi få mange glederike opplevelser sammen med våre brødre i menigheten, og når Jehova i de «kommende tider» gjennomfører sin herlige hensikt med jorden og menneskene, vil vi få del i flere velsignelser enn vi nå kan forestille oss. La oss ikke avskjære oss fra disse vidunderlige framtidsutsiktene ved å være ulykkelige og kortsynte og stadig gå omkring og klage. Nei, la oss være tilfredse og ha fred i sinnet sammen med Jehovas prøvde, trofaste folk. — Ef. 2: 7.