Hvordan vi kan forberede oss med tanke på Guds nye ordning
HVIS du skal dra til et annet land for å bosette deg der, krever det vanligvis mange forberedelser. For at du skal kunne klare deg godt der, må du lære språket. Du må vite noe om landets lover og om befolkningens forskjellige skikker og vaner. Det kan være enkelte uttrykk og vaner som kan ha vært fullt ut godtatt i ditt hjemland, som du nå må legge vekk, fordi folk i ditt nye hjemland kan ta anstøt av dem. Det går en viss tid før du har fått forandret din tenkemåte og din levemåte slik at du passer inn i ditt nye miljø og klarer deg uten vanskeligheter.
Hva så hvis du skulle bli flyttet over til et helt nytt samfunn, en helt ny ordning, hvor det hersket fullstendig rettferdige forhold, og hvor alle behandlet sin neste på beste måte, ja, hvor alle la sann gjestfrihet og kjærlighet for dagen uten å ta hensyn til rase eller nasjonalitet — et sted hvor du virkelig kunne stole på folk? Ville du ikke si at forholdene i et slikt samfunn ville være annerledes enn forholdene i det samfunn du nå lever i, og at det å bli overflyttet til et slikt samfunn ville innebære en større forandring enn det å flytte til et annet land ville gjøre?
Nødvendig med høyere normer for vår tenkemåte
Gud har gitt løfte om en slik overflytning. Og den innebærer i sannhet mange store forandringer fra de normer og framgangsmåter som er vanlige i det nåværende samfunn. Vil selv de som lever i «kristne» land, måtte foreta en slik forandring? Israels folk levde på den måten som menneskene i de såkalte kristne land lever på i dag, selv om de hevdet at de tjente Gud. De hadde med andre ord ’gudfryktighets skinn, men fornektet dens kraft’ ved ikke å la de høye normer som ligger til grunn for Guds lover, lede sitt liv. (2 Tim. 3: 5) De ignorerte Guds påbud og levde i samsvar med sine egne normer, noe som førte til at de ga seg av med fordervelige ting. Jehova sa derfor til dem: «Mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, . . . som himmelen er høyere enn jorden, således er mine veier høyere enn eders veier, og mine tanker høyere enn eders tanker.» — Es. 55: 8, 9.
Ville det at det kom en ny ordning, bety at du måtte forandre din tenkemåte, din måte å uttrykke deg på og din handlemåte? Uten tvil. Hvilken stor forandring ville det ikke innebære å være sammen med mennesker som du alltid kunne stole på, som hadde en velvillig innstilling til deg, og som førte et rent og oppbyggende språk! Det er klart at en som ønsket å tilhøre et samfunn med slike høye normer, måtte foreta visse forandringer.
Følgende spørsmål oppstår imidlertid: Hvis vi ønsker å forberede oss nå med tanke på livet i en ny ordning, hvordan kan vi så gjøre det midt i en verden som følger en dårlig handlemåte? Og kan en person klare seg i denne tingenes ordning hvis han følger en fullt ut ærlig handlemåte og lever et rent liv? Er det mulig for ham å forsørge sin familie? Vil han kunne klare seg i denne verden uten å følge dens uærlige framgangsmåter?
Svaret er ja. Hvordan kan han gjøre det? Vel, vi må tro Skaperen på hans ord. I hans sannhetsord, Bibelen, finner vi de rette prinsipper, de prinsipper som Skaperen selv har framsatt, og som virkelig er til gagn for dem som følger dem. Det er så opp til oss å anvende disse prinsippene i vårt liv og stole på at han vil gi oss det vi trenger, slik som han har lovt å gjøre. Men la oss se hva Gud krever av oss, og hvilke løfter han har gitt.
Et nytt «språk»
For å kunne foreta den nødvendige forandring må vi ifølge Bibelen lære et nytt «språk». Da Gud talte om at israelittene skulle vende tilbake fra fangenskapet i Babylon, sa han: «For da vil jeg gi folkene nye, rene lepper [et nytt, rent språk, NW], så de alle påkaller [Jehovas] navn og tjener ham med ett sinn.» (Sef. 3: 9) Dette betydde ikke en forandring av israelittenes bokstavelige språk, men en forandring med hensyn til hva de snakket om, og måten de snakket på. De skulle snakke sannhetens rene språk, et språk som brakte ære til Gud, og som førte til fred og enhet i tilbedelsen.
Gud gjør nå slik som han gjorde den gangen; han ’samler hedningefolk, sanker riker sammen, for å utøse sin harme over dem, all sin brennende vrede’. Og også nå gir han rettferdselskende mennesker fra alle land, uansett hvilket språk de snakker, sannhetens ’rene språk’. — Sef. 3: 8.
Det at vi får dette nye språk, betyr at vi må forandre hele vårt liv. Vi får følgende befaling:
«Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige, heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.» — Ef. 5: 3, 4.
Den forandring vi foretar, blir på en treffende måte beskrevet av apostelen Paulus:
«Så død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse; for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn; iblant dem vandret også I fordum, da I levde i disse ting; men nå skal også I avlegge dem alle: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk av eders munn; lyv ikke mot hverandre, I som har avkledd eder det gamle menneske med dets gjerninger og ikledd eder det nye, som fornyes til kunnskap etter sin skapers bilde.» — Kol. 3: 5—10.
For å kunne snakke dette nye språk må vi derfor kvitte oss med uttrykksmåter vi tidligere har brukt, dårlige vaner og en dårlig levemåte og erstatte dem med «Åndens frukt», slik at vi kan oppfylle de krav som stilles til dem som skal få del i utfrielsen og komme inn i Guds nye ordning. (Gal. 5: 22, 23) Dette er de «viktigere ting» som apostelen snakker om, og som krever at vi har nøyaktig kunnskap og fullstendig innsikt. (Fil. 1: 9, 10, NW) Alle må ’slutte med å la seg forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at de fornyer sitt sinn, så de kan bevise for seg selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje’. — Rom. 12: 2, NW.
Frykt ikke for å foreta denne forandringen
En slik forandring kan foretas selv midt i en fordervet verden. Gud sier at han vil være med dem som følger hans prinsipper og er rettskafne og ærlige. Vi behøver ikke å frykte for at det vil føre til at vi kommer i en dårlig økonomisk stilling, slik at vår familie ikke vil ha nok å spise. «For han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg.» — Heb. 13: 5, 6.
Vi behøver ikke å frykte for det verden frykter for, for vi vet at «er Gud for oss, hvem er da imot oss?» Moses, som ved mange anledninger fikk erfare Guds beskyttelse, kunne virkelig si: «For du, [Jehova], er min tilflukt. Den Høyeste har du gjort til din bolig; intet ondt skal vederfares deg.» — Rom. 8: 31; Sl. 91: 9, 10.
Det finnes en annen grunn til at vi kan klare å leve i samsvar med Guds normer allerede nå og ha håp om å få leve i en fullstendig rettferdig, ny tingenes ordning. Denne grunnen er at Gud har en organisasjon på jorden som er blitt dannet for å hjelpe dem som ønsker å tjene ham. Jehovas vitner har godtatt Guds Ords normer og prinsipper. De anvender dem i sitt liv. De er klar over at de er syndere fra fødselen av, akkurat som menneskene i sin alminnelighet, men ved at de snakker det ’rene språk’, forandrer de sin personlighet og tjener Gud «med ett sinn». — Ef. 4: 20—24; Fil. 1: 27, 28.
I samsvar med sitt løfte har Gud hjulpet denne gruppe av mennesker, som kommer fra alle samfunnslag og fra alle raser og nasjoner. Denne gruppen på en og en halv million mennesker, som alle samarbeider i enhet, kan bekrefte sannheten i kong Davids ord: «Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød.» (Sl. 37: 25) Jehovas vitner er også lykkelige mennesker. Andre mennesker har lagt merke til deres lykke og sluttet seg til deres rekker. Mens det går tilbake med kristenhetens religiøse organisasjoner, øker vitnene, som oppriktig utøver den sanne kristendom, i antall, og enheten og freden iblant dem blir stadig større. De viser seg å være mennesker som forbereder seg med tanke på livet i Guds nye ordning.