«Vær ikke trege i deres gjøremål»

 1. a) Hva er Jehova bekjent for, og hvordan venter han at de oppgaver han har anvist andre å utføre, skal bli utført? b) Hva er å si om hans hensikter?

JEHOVA GUD, den store Førsteårsak, himmelens og jordens Skaper er den suverene Håndverker som aldri er sendrektig, aldri blir sliten og aldri gir opp, og som er bekjent for sin nøyaktighet og pålitelighet. Når Jehova under fullførelsen av sine hensikter anviser sine skapninger visse oppgaver å utføre, venter og krever han at det skal gjøres med pinlig omhu og nøyaktighet. Hvis det er noen svikt i så henseende, får det fryktelige følger for den forsømmelige. Videre, når Jehova erklærer hva som skal skje i framtiden, sørger han for at hans Ord blir oppfylt. Han som alltid lever og aldri sover, passer omhyggelig på at alt blir fullført i samsvar med hans velbehag og fullkomne vilje. Ikke noe blir overlatt til tilfeldighetene. — 4 Mos. 23: 19; 1 Sam. 15: 29; Es. 55: 10, 11; Mal. 3: 6; Titus 1: 2; Hebr. 6: 18.

 2. Hvilket tofoldig arbeid er blitt gjort i oppfyllelse av Matteus 24: 45—47?

² Dette kommer kraftig til uttrykk i den langsiktige beskrivelsen av begivenheter som skulle inntreffe ved avslutningen på denne tingenes ordning. I denne profetien, som er nedtegnet i 24. kapitel hos Matteus, hevdet Jehova ved Kristi Jesu uttalelse at han skulle ha en ’tro og klok slave’-klasse på jorden, og at han skulle betro den alle sitt Rikes interesser. (Matt. 24: 45—47, NW) Det var derfor ingen tilfeldighet at gudfryktige menn og kvinner begynte å bli samlet ut av den troløse kristenhet fra året 1870 av. Det var Guds hensikt å bruke dem som en organisasjon som skulle utføre et tofoldig arbeid. Først måtte de forkynne at hedningenes tider, som begynte i 607 f. Kr., skal ende i 1914 e. Kr., og at Jehova på den tiden skulle tilta seg sin herskermakt og begynne å regjere i himlene ved sin salvede Konge. Denne kunngjøringen ble derfor bekjentgjort i trettisju år før 1914.a Dette arbeid ble i virkeligheten forbilledlig framstilt ved døperen Johannes’ gjerning, som gikk ut på å ’rydde veien for Jehova’. (Sl. 110: 1—3; Es. 40: 3; Mal. 3: 1—3; Matt. 11: 10; 25: 31—33; Joh. 3: 28; 1 Pet. 4: 17) Og så, etterat Herren fikk kongemakten, ble denne samme trofaste og godkjente organisasjon brukt til å forkynne det gode budskap om det opprettede Rike til jordens ytterste ender, og slik er den også siden blitt brukt. (Matt. 24: 14) Det kan ikke være den ringeste tvil om at Jehova Gud fremdeles har en slik tjenesteorganisasjon på jorden nå i den siste halvdel av det tjuende århundre, og at den blir anerkjent for å være hva den er.

 3. Hvilken fortegnelse inneholder Internasjonale organisasjoners årbok, og i hvilken henseende er omtalen av Selskapet enestående?

³ Yearbook of International Organizations (1951—52) [Internasjonale organisasjoners årbok] ble utarbeidet i samarbeid med Forente Nasjoners økonomiske og sosiale råd, og er utgitt av The Service Centre of The Union of International Associations, Palais D’Egmont, Bryssel, Belgia. Den inneholder en fullstendig fortegnelse over alle kjente internasjonal organisasjoner og en beskrivelse av deres oppbygning, formål og virksomhet. Når man blar gjennom dette store verket på over 1200 sider, gjør det et mektig inntrykk å se at bare én av de mer enn 1100 organisasjonene som er oppført, virkelig er hengitt til det arbeid Herren har anvist sin «tro og kloke slave». Denne organisasjonen, det ikke-innregistrerte samfunn av Jehovas vitner, er representert ved sitt lovformelige redskap, Watch Tower Bible and Tract Society [Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap]. Følgende står å lese på sidene 314—316 i denne autoritative publikasjon.

Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap

 4, 5. Hva forteller denne årbok om Selskapets opprinnelse og formål?

⁴ HISTORIE. Grunnlagt i 1872 i USA. Innregistrert i 1884 som Zion’s Watch Tower Tract Society [Sions Vakttårns Traktatselskap], nåværende navn antatt i 1896. Er og har alltid vært en fullstendig upolitisk, utbyttefri, ikke-kommersiell, filantropisk, religiøs korporasjon, utelukkende hengitt til bibelsk undervisning.

⁵ FORMÅL. Å: handle som tjener og lovformelig, verdensomfattende styrende organ for det samfunn av kristne mennesker som er kjent som Jehovas vitner; forkynne evangeliet om Guds rike under Kristus Jesus til alle nasjoner som et vitnesbyrd om den allmektige Gud Jehovas navn, ord og overhøyhet; trykke og utbre bibler og spre Bibelens sannheter på forskjellige språk ved hjelp av å lage og utgi litteratur som inneholder opplysning og kommentarer som forklarer Bibelens sannheter og profetier angående opprettelsen av Jehovas rike under Kristus Jesus; bemyndige og utnevne representanter, tjenere, funksjonærer, lærere, instruktører, evangelister, misjonærer og Ordets tjenere til å gå ut til all verden og offentlig og fra hus til hus forkynne og lære Bibelens sannheter til mennesker som er villige til å høre på, ved å etterlate omtalte litteratur has slike mennesker og ved å lede bibelstudier i den; forbedre menn, kvinner og barn åndelig og moralsk ved kristelig misjonsarbeid og ved godgjørende og gagnlig undervisning av folk i Bibelen og tilknyttede vitenskapelige, historiske og litterære emner; stifte og opprettholde private bibelskoler og kurser for å undervise menn og kvinner gratis i Bibelen, bibelsk litteratur og bibelhistorie; lære, oppøve, forberede og dyktiggjøre menn og kvinner til å være Ordets tjenere, misjonærer, evangelister, forkynnere, lærere og foredragsholdere . . . benytte eller drive kringkastingsstasjoner i den hensikt å forkynne dette evangelium om riket. . . . (Selskapets charter).

 6—9. Hvordan beskriver denne årboken Jehovas vitners organisasjon og virksomhet?

⁶ VIRKSOMHET. Jehovas vitner er organisert primitivt, akkurat som den tidlige apostoliske menighet, uten klasseinndeling i presteskap og legfolk, etter som alle er brødre og hver enkelt er innvigd, vigslet og ordinert, uten menneskelig leder, etter som de bare følger Kristus Jesus og er ansvarlig overfor Jehova Gud for sin tjeneste for ham. De har menigheter, gjennomgår jorden systematisk fra hus til hus, når alle mennesker, leder bibelstudier i menighetene og hjemmene, forkynner fra talerstoler innendørs og utendørs, benytter radio, trykkemaskiner og andre moderne hjelpemidler i sin bibelske undervisning, alt frivillig.

⁷ Selskapets program er å assistere Jehovas vitner i å lede alle mennesker til Bibelen som Guds sannhetsord, holde tilbedelsen av Jehova Gud i hevd, framholde at hans rettferdsrike under Kristus Jesus er menneskehetens eneste håp, lære menneskene Bibelens rettferdige prinsipper om ærlighet, ustraffelighet, enhet, moralskhet, anstendighet, redelighet, ærbødighet og gudsfrykt.

⁸ Ved at det på denne måten skaffer til veie bibler i alle versjoner og på alle språk, blad, brosjyrer, bøker og traktater som hjelpemidler ved bibelstudier, gir Ordets tjenere en grundig opplæring til misjonsarbeid og støtter dem på misjonsmarken, befordrer det virkelig enhet blant mennesker av alle folkeslag.

⁹ Selskapet gjenopprettet den primitive apostoliske tjeneste fra hjem til hjem; organiserte lokale, nasjonale og internasjonale bibelkonferanser, sammenkomster og konventer. Utdanner misjonærer ved Vakttårnets bibelskole Gilead. Ikke-kommersiell radiostasjon WBBR uavbrutt siden 24. februar 1924.»

Selskapet godkjent for sin nidkjære tjeneste

10. Hvorfor er det ingen annen gruppe eller organisasjon av mennesker som holder på med Jehovas arbeid i dag?

¹⁰ Det finnes ikke noen annen gruppe mennesker eller noen annen organisasjon blant alle kristenhetens religiøse systemer som i dag er opptatt med Jehovas arbeid. Dette skyldes ikke at de aldri har hatt anledning til det. Det forholder seg tvert imot slik som det blir vist i lignelsen om talentene, at når Herren Jesus kalte kristenhetens late og trege ledere til regnskap og fant at de hadde gjemt det de hadde fått seg betrodd av Rikets privilegier, så fordømte han dem i sin helhet som en ’ond og treg slave’. Alle ytterligere tjenesteprivilegier i forbindelse med Guds arbeid ble tatt fra dem og gitt til Jehovas teokratiske samfunn av salvede vitner, den «gode og trofaste slave». Mesteren i å fortelle lignelser erklærte videre: «Kast den unyttige slave ut i mørket utenfor. Det er der han skal gråte og skjære tenner.» (Matt. 25: 14—30, NW) Det er derfor ingen overraskelse å se at kristenhetens sekteriske trossamfunn blindt famler i mørke, og at deres ledere hyler i bittert raseri og hat mot Jehovas trofaste og godkjente vitner. På den annen side er Jehovas vitner på grunn av sin iherdighet og dugelighet i omsorgen for Rikets interesser blitt hevet opp fra ubekjentheten, og står nå i en ærbar tjenestestilling for de overordnede myndigheter, Jehova Gud og Kristus Jesus. «Ser du en mann som er dugelig i sitt arbeid? Han skal stå i kongers nærvær; han skal ikke stå i ubekjente menneskers nærvær.» — Ordspr. 22: 29, AT.

11. Hvordan er Jehovas vitners virksomhet i farlige tider i sammenligning med den virksomhet kristenhetens dovenkropper utfolder under lignende forhold?

¹¹ Hvis det er fare på ferde, velger de late å sove mens det står på, og hvis en løve lusker omkring, prøver dovenkroppene å gjemme seg mens andre gjør jakt på den. (Ordspr. 22: 13; 26: 13) Slik har det vært siden den første verdenskrig. Mens ville, dyriske diktatorer herjer omkring på jorden og oppsluker hele nasjoner, følger kristenhetens dovenkropper den late løpebane, kompromissets vei, den vei som byr på minst motstand, men Jehovas nidkjære vitner nøler ikke med åpent å motsette seg rovgriske, totalitære dyr, koste hva det koste vil, og dette gjør de på grunn av sin lidenskapelige kjærlighet for det som er rettferdig og sant, og på grunn av sin sterke hengivenhet for den Høyeste Gud. Her har vi altså en annen grunn til at Jehova har smilt anerkjennende til sitt trofaste folk.

12. Hvilken guddommelig befaling har Jehovas folk gitt akt på, og til tross for hva?

¹² Det finnes overveldende beviser fra de senere års begivenheter for at Jehovas organisasjon, som er forbilledlig framstilt ved byen Jerusalem fra fortiden, har gitt akt på den guddommelige befaling om ikke å la sine hender synke, «henge ned» (Ro), «henge slapt» (Mo), «bli slappe» (AT). «På den dag skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke dine hender synke! [Jehova] din Gud er i din midte, en kjempe som frelser.» (Sef. 3: 16, 17) Som en følge av dette er Jehovas folks hender høyst virksomme og opptatt med å gjøre det han setter dem til. De gjør det av hele sin styrke, med oppriktig flid og drivende kraft — takket være den Allmektige, Jehova, som stadig støtter dem og oppholder dem med sin hellige ånd! Jehovas vitner holder standhaftig på med sin oppgave å forkynne det gode budskap om det opprettede Riket til jordens ender enten de nå kan glede seg over et visst mål av fred og ro, eller de er utsatt for den mest djevelske motstand, enten de befinner seg i eller utenfor konsentrasjonsleirer, over eller under jorden, foran eller bak totalitære tepper av jern og bambus.

13. Hvilken økning har funnet sted siden 1919, og til ære for hvem?

¹³ Dette er selvfølgelig ikke tomt skryt av hva små skapninger har gjort eller gjør. All pris og ære og takksigelse for hva denne organisasjonen utretter, går til Jehova, og ikke til noe menneske eller noen gruppe av mennesker, og det med rette. Bare tenk: I løpet av de forholdsvis få årene siden de ble sluppet ut av det babyloniske fangenskap i 1919, har levningen av den «tro og kloke slave» sammen med sine velvillige medarbeidere hatt en fenomenal økning fra en liten håndfull og til et nytt høydepunkt på 456 265 forkynnere i tjenesten på feltet, som de nådde i 1952! Det er akkurat som Jehova sa det skulle være:’ «Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, [Jehova], jeg vil la det skje hastig, i sin tid.» — Es. 60: 22.

14. I hvilken utstrekning er dette arbeid bitt drevet når man tenker på antall land, anvendt tid og den litteratur som er spredt?

¹⁴ Jehova har samlet sine vitner ut fra alle nasjoner, fra over 127 forskjellige riker, land, territorier og øyer. Hvis man skal måle den virksomhet de har utfoldet i den herlige tjeneste for Riket i årenes løp, ut fra den tid de har brukt i forkynnelsen, så blir det tilsammen mange hundre millioner timer. Ja, bare i fjor rapporterte disse Guds tjenere over 68 700 000 timer! Det antall av bibler, bøker, brosjyrer og blad som er utgitt og spredt av disse Ordets tjenere på over hundre språk, løper opp i meget over trekvart milliard eksemplarer. Mens kristenhetens religiøse presteskap og legfolk har blundet og sovet og kastet bort tiden sin på verdslige sysler, har Jehovas vitners samfunn vært travelt opptatt med å ta seg av Hans gjøremål. «En lat manns makelighet er hans ødeleggelse, for hans hender vil ikke arbeide; hele dagen lang hviler han makelig — mens den gode mann arbeider uopphørlig.» — Ordspr. 21: 25, 26, Mo.

Organisasjonens tjenere

15. Hvordan er dette arbeidet delt mellom de forskjellige tjenere?

¹⁵ Om det opprinnelige kristne samfunn leser vi at Kristus «ga noen som apostler, noen som profeter, noen som misjonærer, noen som hyrder og lærere, med tanke på opplæringen av de hellige til tjenestegjerning, for å bygge opp Kristi legeme». (Ef. 4: 11, 12, NW) Også på dette sene tidspunkt) er det slik at arbeidsbyrden er delt og blir båret av forskjellige tjenere i organisasjonen. Det verdensomspennende felt er oppdelt i avdelinger, avdelingene er igjen oppdelt i seksjoner, seksjonene består av områder, og områdene består av kretser eller menigheter som alle har ett eller flere tjenestesentrer. Alt i alt er det nesten 14 000 organiserte menighetskretser omkring på jorden.

16. Hvilket forhold råder i Jehovas organisasjon i stedet for en klasseinndeling i presteskap og legfolk?

¹⁶ Det er et bemerkelsesverdig faktum at det i Guds teokratiske organisasjon ikke finnes noen klasseinndeling i et såkalt «presteskap» og «legfolk». Det er ikke noe bibelsk grunnlag for slik rangsforskjell i menighetene. I virkeligheten sa Jesus ettertrykkelig: «Dere skal ikke la dere kalle ’rabbi’ [Min store; Min eksellense, fotnote], for én er deres lærer, mens dere alle er brødre. Og dere skal heller ikke kalle noen på jorden for far, for én er deres Far, den himmelske Far. Heller ikke skal dere la dere kalle ’førere’, for én er deres Fører, Kristus. Men den største blant dere må være deres tjener. Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» (Matt. 23: 8—12, NW) I motsetning til kristenhetens presteskap er ikke tjenerne i Jehovas organisasjon utstyrt med spesielle klesdrakter som betegner ære og en høyere rang. Deres tjenester blir ikke belønnet med fete gasjer. De bærer heller ingen myndighetssvøpe som gir dem makt til å diktere, agere sjef, hundse eller spille herre over menigheten. Vi kan prise Jehova for at det ikke forekommer slike ukristelige skikker blant Jehovas vitner! Nei, men de som er tilbørlig utnevnt til å være tilsynsmenn for Guds hjord som slaver for Jehova og som tjenere for sine brødre, blir drevet til å tjene av rene motiver, nemlig av kjærlighet og uselviskhet. De er utnevnt for å hjelpe andre til å bli bedre tjenere for Gud; bedre forkynnere av sannheten, bedre lovsangere fra Jehova. De er som apostelen sier, utnevnt «med tanke på opplæringen av de hellige til tjenestegjerning, for å bygge opp Kristi legeme».

17. Hvordan går det fram av den forbilledlige teokratiske ordningen hvor nødvendig det er at tilsynsmennene foregår med et godt eksempel?

¹⁷ Guds organisasjons virksomhet og bedrifter er ikke annet enn summen av det de enkelte medlemmer gjør, og det avhenger i stor utstrekning av hvilket eksempel deres tilsynsmenn og tjenere foregår med. Dette ble vist i den forbilledlige teokratiske ordningen som ble brakt i stand blant Israels folk, hvor levittene ble satt til side og utnevnt til å føre tilsyn med forskjellige plikter. Noen var prester, og andre var tilsynsmenn, dommere, dørvoktere og musikere. Det står også at «dyktige menn, tusen og syv hundre i tallet, [var] satt over Israel i landet på vestsiden av Jordan i alt som vedkom [Jehovas] gjerning og kongens tjeneste». (1 Krøn. 23: 1—5; 26: 29, 30) Hver og en av dem hadde sin spesielle tjenestetildeling, og folkets trivsel sto helt i forhold til hvor godt hver enkelt passet sine plikter. Når disse Israels tjenere ble late, trege og likegyldige med hensyn til sine tjenesteprivilegier, led folket som et hele forstemmende tilbakeslag.

18. Hvilken gyldighet har 1 Korintierne 12: 18—20 i våre dager?

¹⁸ Slik er det også i dag i den motbilledlige teokratiske organisasjon. «Gud [har] satt hvert og ett av lemmene på legemet akkurat som det passet ham. Hvis de alle sammen var ett lem, hvor ville da legemet være? Men nå er det mange lemmer, men likevel ett legeme. Nå er dere Kristi legeme, og enkeltvis er dere lemmer.» (1 Kor. 12: 18—20, 27, NW) En bestemt tjener får som oppgave å ta seg av averteringsvirksomheten i en lokal menighet. En annen tjener blir utnevnt til å ordne med distriktet. Atter en annen får ansvaret med å være visekretstjener. Likeledes har andre tjenere andre oppgaver å utføre. Hvis nå enhver tar seg godt av sitt arbeid, utfører det med glødende iver og dyktighet og utelukkende bestreber seg på å behage Jehova — ikke enkelte skapninger — da kommer menigheten til å trives og vokse under Guds velsignelse og ledelse. (Ef. 6: 6—8) Men hvis tjenerne i en krets på den annen side er tiltaksløse eller dovne, eller hvis de er så bundet av denne verdens gjøremål at de har liten eller ingen tid igjen til Jehovas sak, så blir kretsen som et hele i samme grad avkreftet, dens virksomhet går haltende og stagnerer.

Våkn opp! Ingen treghet tillates!

19. Hvorfor er det nå på høy tid å være livfulle, våkne og aktive?

¹⁹ Hvordan står det til med deg, er du død eller levende, sover du eller er du våken, er du dorsk eller aktiv? Det er i virkeligheten på høy tid å være livfull, våken og aktiv. «Dere kjenner tiden, at den timen allerede er kommet da dere må våkne opp av søvne, for nå er vår frelse nærmere enn den gangen vi ble troende.» (Rom. 13: 11, NW) Men hvis du foretrekker en tilstand med uvirksomhet, så skal du få ditt ønske oppfylt, «for det finnes [ingen] gjerning . . . i dødsriket [graven, KJ], dit du går.» (Pred. 9: 10) Hvis du er søvnig og dorsk, kommer døden til å overmanne deg når den i nær framtid oppsluker denne verden i Harmageddon. «Nær er [Jehovas] dag, den store; den er nær og kommer med stor hast.» Derfor lyder befalingen «kom ut fra henne, mitt folk», spill ingen tid, dra ut i hast, flykt mens det ennå er anledning! Som det var da Jehova slapp løs sin forferdelige makt over fortidens Egypt og utfridde sitt folk på en storslagen og mektig måte, slik er det også i dag. Hvis du vil ha håp om å nå fram til Guds lovte rike, må du holde tritt med Guds organisasjon, som blir ledet av den større Moses, Kristus Jesus, når den nå er på marsj ut fra denne gamle tingenes ordning, gjennom skillet i Harmageddons ødeleggende vannmasser og inn i den nye verdens frihet. Hvis du går med slepende skritt eller blir liggende etter, risikerer du å bli overmannet av Djevelen og hans egyptiske horder som driver sin forfølgelse. — Sef. 1: 14; Åpb. 18: 4, NW.

20. Hvorfor bør dagdrivere passe seg?

²⁰ Dagdrivere, vær forsiktige! Det finnes fremdeles noen som holder seg til organisasjonen og hevder at de er i sannheten, men likevel har de ingen gjerninger å bevise det med. Hvis de noen gang har hatt tro i det hele tatt, er den nå død. (Jak. 2: 14—26) I sine innvielsesløfter til Jehova sa de at de skulle gå og arbeide i hans vingård, men de gikk aldri. Nå velsigner Jehova dem som går, ikke de dovenkroppene som sier at de skal gå, men unnlater å gjøre det. «Som eddik for tennene og røk for øynene, slik er den late for den som sender ham.» Slike mennesker bør gi akt på denne advarsel: Ingen treghet tillates i den teokratiske organisasjon! Hvis du ikke vil arbeide, får du heller ikke ete. — Ordspr. 10: 26; Matt. 21: 28—31; 2 Tess. 3: 7—12.

21. Hvilken sinnsinnstilling har de som gir opp, og hvorfor bør vi ikke trakte etter å etterligne dem?

²¹ Så har vi dem som gir opp, dem som begynner å arbeide, men går trett av å gjøre godt, begynner å ta det mer og mer med ro og til slutt gir fullstendig opp. Noen av dem kan ha arbeidet i lang tid og utholdt heten av mange ildprøver før de blir slappe, akkurat som knurrerne i lignelsen om penningen. «En mann som er slapp i sin gjerning, er like dårlig som en ødeland,» og Gud hater enhver ødeland. (Ordspr. 18: 9, Mo; Matt. 20: 1—16) De legger for dagen samme sinnsinnstilling som Adam, Esau, Saul og Salomo, for å nevne noen få, som alle av en eller annen grunn kastet vrak på sine tjenesteprivilegier og sluttet med å tilbe Jehova i hellig prydelse. «Kom Lots hustru i hu, for hun var også av det slaget. (Luk. 17: 32) Nei, de som gir opp, vinner aldri. Derfor skriver apostelen til vår oppmuntring: «La oss ikke holde opp å gjøre det som er rett, for i sin tid skal vil høste, om vi ikke gir opp.» «Skjøtt disse plikter, la deg oppsluke av dem . . . hold fast ved ditt arbeid.» Ikke under noen omstendighet må du la Satan ved sin sluhet og list få vende ditt sinn bort fra Jehovas dyrebare tjeneste, for «ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike». — Luk. 9: 62; Gal. 6: 9, NW; 1 Tim. 4: 15, 16, Mo.

22, 23. a) Hvilke forpliktelser pålegger Bibelen tjenerne i menigheten? b) Hva bør tjenerne foreta seg for å oppfylle sine forpliktelser på rette måte?

²² Dere som er tjenere i Guds menighet, som har fått i oppdrag å føre tilsyn og ha større tjenesteprivilegier: vær, gode eksempler ved at dere er våkne, aktive, raske til å høre organisasjonsinstrukser og snare til å adlyde. «Vokt den Guds hjord som er blant dere, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke av kjærlighet til uærlig vinning, men med iver, heller ikke ved å spille herrer over dem som er Guds arv, men ved å bli eksempler for hjorden.» (1 Pet. 5: 2, 3, NW) Heng ikke etter i den tro at dere kan drive hjorden fram bakfra. De er får, Herrens får, og får må ledes. Ta derfor ledelsen i de forskjellige grener av virksomheten på feltet, og de vil følge dere så lenge dere følger hjordens Store Hyrder. — 1 Kor. 4: 16; 11: 1.

²³ Som tjenere må dere i tillegg til deres personlige forkynnervirksomhet også studere de lokale forhold og forsøke å finne måter og midler til å utvide Rikets interesser på. Et nært samarbeid mellom tjenere og forkynnere er også et guddommelig krav. Som tilsynsmenn må dere ikke ofre all deres tid på de sterke og aktive, men også kjærlig føre tilsyn med de uregelmessige forkynnerne, de syke og lidende, de sene og svake. «Men vi som er sterke, hør bære svakhetene til dem som ikke er sterke, og ikke behage oss selv.» (Rom. 15: 1, NW) Det er sant at alt dette krever arbeid, hardt arbeid, men det er nødvendig forat den rene tilbedelse skal ha framgang på jorden. Husk at de som arbeider hardt i Herren, får Hans godkjennelse, for i Jehovas øyne er det slik at «en flittig mann er en sjelden skatt». (Ordspr. 12: 27, Mo; Rom. 16: 12) Vær derfor ikke trege, dere som er utnevnte tjenere og den nye verdens vordende fyrster! Arbeid hardt, og slå ikke i løse luften. Vær pålitelig og dugelig i deres gjøremål, Jehovas gjøremål. Da kan også dere si med den strevsomme Paulus: «For av denne grunn er det vi arbeider hardt og anstrenger oss, fordi vi har satt vårt håp til en levende Gud, som er en Frelser for alle slags mennesker, særlig for trofaste.» — 1 Tim. 4: 10; 1 Tess. 2: 9, NW.

24. Hvilket storartet privilegium har de enkelte forkynnerne i organisasjonen, og hvordan bør de derfor arbeide?

²⁴ Og dere som er forkynnere i organisasjonen, dere er sannelig en begunstiget gruppe mennesker, for gjennom deres anstrengelser blir det arbeid som er anvist den «tro og kloke slave» utført, nemlig arbeidet med å forkynne det gode budskap til menneskene, trøste dem som sørger, forbinde sønderbrutte hjerter, åpne blindes øyne, vise fanger veien, til frihet og utrope hevnens dag fra vår Gud. For et storartet privilegium! For en herlig skatt en slik tjeneste er! (Es. 61: 1—3; Luk. 4: 18, 19; 2 Kor. 4: 7) Enten du nå er en kretsforkynner som arbeider en eller nittini timer i måneden, eller du er en pioner som anvender over hundre timer i måneden på forkynnelsen, bør du derfor virkelig arbeide med alvorlig omhu og varsomhet og med den glødende iver som er egen for Jehova og hans organisasjon. Driv på med arbeidet, og husk samtidig på at det ikke bare kommer an på de anstrengelser som blir gjort. Det er resultatene som teller i siste instans, og resultatene kommer ved at man anvender kreftene på en effektiv måte. Planlegg derfor din tjeneste klokt. Vær stødig. Legg utholdenhet og standhaftighet for dagen. Sett Rikets interesser først i ditt liv, ikke på annenplassen, og ikke sist, men først. Som apostelen sier: «Ingen som gjør tjeneste som soldat, blander seg inn i livets forretningsanliggender, forat han kan bli godkjent av den som har innrullert ham som soldat. Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over.» Guds Ord instruerer oss videre til å «fornekte ugudelighet og verdslige ønsker og å leve med et sunt sinn og rettferdighet og gudhengivenhet midt i den nåværende tingenes ordning, . . . et folk som er hans eget spesielle, nidkjært til gode gjerninger». — 2 Tim. 2: 4, 15; Tit. 2: 11—14, NW.

25. Hvilke sporer til nidkjært arbeid gir Bibelen oss?

²⁵ Ja, «vi er Guds medarbeidere,» vi «arbeider sammen med ham», og er et folk som tilhører Jehova og er viet til hans tjeneste! «Derfor, mine elskede brødre, bli standhaftige, urokkelige, ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.» (1 Kor. 3: 9; 15: 58; 2 Kor. 6: 1, NW) Det er ikke tvil om at man som Jehovas trofaste vitner sannelig har rikelig å gjøre. Derfor, «hva dere enn gjør, så legg hele deres sjel i arbeidet som for Jehova, og ikke for mennesker, for dere vet at det er fra Jehova dere skal få den fortjente belønning som arven er.» (Kol. 3: 23, 24, NW) Ja, Jehova gir enhver etter hans gjerninger», for «Gud er ikke urettferdig, så han glemmer deres arbeid og den kjærlighet dere viste til hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsetter å tjene». Det er derfor på grunn av Jehovas rettferdighet og trofasthet at apostelen inntrengende oppfordrer dere til å «vise den samme iherdighet for derved å ha håpets fulle forsikring inntil enden, forat dere ikke skal bli trege, men være etterlignere av dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene». — Sl. 62: 13; Jer. 17: 10; Rom. 2: 6; Hebr. 6: 10—12, NW.

26. Hvorfor kan vi ikke holde oss tilbake nå i tiden? og hva kan vi ikke gjøre hvis vi ønsker å oppnå evig liv i et fullkommenhetens paradis?

²⁶ Hvis du søker å unngå trelldommen under Satans tingenes ordning, hvis du er trett av syndens og fordervelsens torner og tistler, hvis du ønsker å gå på en banet vei som fører til Guds rike, hvis du føler trang til å leve evig i et fullkommenhetens paradis, da bør du unngå de veier hvor de dorske, late dovenkroppene ferdes. «Dorske mennesker vil ende som treller,» «den late mann finner livet besatt med torner,» «dovenkroppen attrår, men får ikke noe.» (Ordspr. 13: 4, AT; 12: 24; 15: 19, Mo) Man kan ikke nå sløse med tiden eller holde seg tilbake. Kongen sitter på sin himmelske trone. Jehovas ’underlige gjerning’ går nå raskt mot sin vellykkede avslutning. Den triumfens dag da Jehovas herlige rike vinner sin endelige seier, er nær. Våkn opp! «Vær ikke trege i deres gjøremål. Vær glødende av ånden. Vær slaver for Jehova.» — Rom. 12: 11, NW.

[Fotnote]