Sikkerhet under «krigen på Guds, den allmektiges, store dag»

I vår tid da det er vanlig å holde nedrustningskonferanser og arrangere toppmøter for de forskjellige lands politiske ledere i et forsøk på å utsette eller forhindre en krig, som man frykter for ingen kommer til å overleve, er denne artikkelen skrevet for å vise til det råd fra himmelen som verdens herskere ser bort fra, men som fører til virkelig sikkerhet. Du vil legge visdom for dagen ved å lese og studere dette budskapet, som er blitt forkynt for store tilhørerskarer under en rekke stevner som er blitt arrangert i større byer over hele jorden. Utgivernes ønske er at dette aktuelle budskap må bli til hjelp for deg til å finne den nødvendige sikkerhet.

 1. Hvorfor er det absolutt nødvendig at ’krigen på den store dag’ må utkjempes, og hvorfor behøver ikke mennesker av god vilje å bekymre seg over at denne krigen er nær forestående?

EN ’STOR dag’ kommer dette til å bli — den dag da den krig skal utkjempes som vil gjøre slutt på alle kriger. Uselviske mennesker som elsker fred og brorskap, har sett fram til denne dagen, som kommer til å bli etterfulgt av en verden med varig fred blant mennesker av god vilje. Krigen på denne store dagen er en absolutt nødvendighet. Bare ved hjelp av den kan de krigerske og krigshissende forstyrrere av hele det menneskelige samfunn bli utslettet for bestandig. Det ville være forferdelig om det skulle komme en ny verdenskrig, men mennesker av god vilje behøver ikke å skjelve ved tanken på at det må komme en krig av universelt omfang. De behøver ikke å bekymre seg over at en slik krig må til for at det skal bli slutt på store og små kriger for all tid. Det vil bli sørget for at mennesker av god vilje kan oppnå sikkerhet og få overleve denne «krigen på Guds, den allmektiges, store dag».

 2. Hvorfor er dette en krig som er annerledes enn en eventuell tredje verdenskrig, ettersom det vil bli sørget for at noen får overleve den?

² Ettersom det vil bli sørget for at noen oppnår sikkerhet og får overleve, må denne krigen være noe for seg selv. Når folk nå taler om en tredje verdenskrig, øyner de ingen mulighet til at noen kan overleve, for de vet hva en slik konflikt vil innebære nå i atomkraftens og romrakettenes tid. I løpet av de ti årene fra 1950 til 1959 framstilte vitenskapsmennene og militaristene så mange nye dødbringende krigsredskaper at menneskene til fullkommenhet har oppnådd det som avisskribenten C. L. Sulzberger kaller «evnen til å volde total ødeleggelse, noe som tidligere bare ble tillagt Gud».a Menneskene har allerede nok ødeleggelsesredskaper til å drepe seg selv om og om igjen hvis de bare hadde makt til å gjenreise seg selv til liv og gjenta ødeleggelseshandlingen.

 3, 4. a) Hvilke krigføringsmidler foruten romrakettene utgjør en trusel mot vårt liv? b) I hvilken utstrekning er det blitt framstilt forskjellige gasser i krigsøyemed og hvilken frykt tiltar?

³ I dag står vi ikke bare overfor truselen om å bli bombardert av raketter fra de fire nasjoner som allerede er med i «atomklubben». Vi står også i fare for å måtte lide en grufull ødeleggelse i en gasskrig. Giftgasser, sykdomsspredende gasser og nervegasser er oppfunnet i vår tid, ja, ikke nok med det, også såkalte psykokjemiske gasser, gasser som virker på ens psyke, ens sjel, eller herredømmet over sinn og nerver. Noen av disse gassene kan drepe titusenvis av mennesker på få minutter. Noen gasser kan gjøre alle innbyggerne i en by vanvittige, andre kan lamme, ikke drepe, hele befolkninger, slik at det skal bli lett å befri okkuperte byer for fiendtlige hærer.

⁴ Sovjet-Samveldet har hatt et seks års forsprang på USA når det gjelder framstillingen av en mengde forskjellige gasser, og har derfor etter all sannsynlighet alle de gasser som USA har i dag, og kanskje flere. Det er dr. Cecil M. Coggins, som tidligere har vært i USA’s hærs avdeling for kjemisk krigføring, som sier dette. Den 23. februar 1960 uttalte han til Californias legeforening at noen av giftgassene «var forferdeligere enn atombomber». Noen dager tidligere, nærmere bestemt den 5. februar, hadde det kommet en melding om at USA hadde innstilt produksjonen av nervegass fordi landet nå hadde «nok». Ifølge en demokratisk kongressmann fra staten Colorado vil «nok» si et kvantum stort nok «til å drepe hver mann og kvinne og hvert barn i verden». Et menneske som nærte ønske om å gjøre noe slikt, ville selvfølgelig bli ansett for å være vanvittig. Likevel råder det i dag en stor og tiltagende frykt for at en tredje verdenskrig som vil føre til at slike djevelske midler til masseødeleggelse blir sloppet løs, kan bli satt i gang av et eller annet vanvittig menneske eller ved et rent ulykkestilfelle eller en feilberegning.

 5. Hvem er den eneste som kan hjelpe menneskene til å overleve, og hvorfor er han den eneste?

⁵ Det kan se ut til at hele menneskeheten står i fare for å begå den vanvittige handling å ødelegge seg selv ved sine egne midler innen utgangen av de kritiske neste ti år. Tilfluktsrom som skal gi beskyttelse mot radioaktivt nedfall, og atomalderbyer med underjordiske tilfluktsrom, som det er på tale å bygge, vil ikke gi noen virkelig sikkerhet for at livet kommer til å fortsette på jorden etter en verdensomfattende atom- og giftgasskrig. Den eneste som kan hjelpe menneskene til å overleve, er en som står høyere enn menneskene, en som er mektigere enn menneskene. Denne ene er naturlig nok han som har skapt både menneskene og den jord de bor på.

 6. Hvem ber nasjonene til i krigstid? Hvem kan de ikke påstå har gitt dem seier?

⁶ Alle nasjoner, muligens med unntagelse av de gudløse kommunistiske, ber i krigstid til sine guder om hjelp til å vinne krigen. Hva kristenhetens nasjoner angår, så ber de til én og samme gud, som om han skulle være partisk og nasjonalistisk og favorisere en av de såkalte kristne nasjoner på bekostning av en annen «kristen» nasjon. Men ingen av de nasjoner i kristenheten som har vunnet en militær seier, kan påstå at himmelens Gud har gitt dem seieren, og forklare den med følgende ord som vi finner i Guds hellige bibel, i Sakarias 4: 6: «Ikke ved makt [militærmakt, NW] og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» Men ved at de ber om guddommelig hjelp til å vinne krigen, bekjenner de at Gud er mektigere enn alle nasjonene. For øvrig er ikke krigsbønnene blitt hørt, og bedende nasjoner er blitt slått av sine fiender. Gud må derfor ifølge deres egen tenkemåte ha vært imot disse tapende nasjoner.

 7. Hvilke viktige spørsmål bør vi tenke over med hensyn til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag»?

⁷ Hvilket forhold vil så nasjonene i kristenheten og i hele den øvrige verden stå i til himmelens Gud i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag»? Hvis krig kommer dette til å være? Kommer ’Gud, den allmektige’, virkelig til å kjempe i denne krigen? I så fall imot hvem, og hvorfor mot dem? Dette er noen viktige og meget alvorlige spørsmål som alle nasjoner bør tenke over. Ja, vi bør alle tenke over disse spørsmålene, for vi nærmer oss alle denne krigenes krig! Vi har et sterkt behov for opplysning.

 8, 9. a) Hvorfor kan man med bestemthet si at ’krigen på den store dag’ vil komme, noe man ikke med bestemthet kan si om en tredje verdenskrig? b) Hvor blir denne krigen spesielt nevnt, og hva blir den vanligvis kalt?

⁸ «Krigen på Guds, den allmektiges, store dag» kommer ikke til å bli en tredje verdenskrig med alle nåtidens avskyelige krigsmidler. Vi kan ikke vite sikkert hvorvidt det kommer noen tredje verdenskrig, men ’krigen på den store dag’ er forutsagt fra pålitelig hold. At den kommer, er både sikkert og visst. Guds, den allmektiges, egne advarende ord forsikrer oss om det. I den siste boken i Guds skrevne Ord, den såkalte Åpenbaringsboken eller Apokalypsen, forteller den inspirerte, kristne apostel Johannes om sitt profetiske syn i følgende ordelag:

⁹ «Den sjette engel tømte sin skål [Guds vredes skål] ut i den store elv Eufrat; og vannet i den tørket bort, for at det skulle ryddes vei for kongene fra Østen. Og jeg så at det av dragens [Satan Djevelens] munn og av dyrets munn og av den falske profets munn kom ut tre urene ånder som lignet padder; for de er djevle-ånder [de er uttalelser som er inspirert av demoner, NW] som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag. . . . Og han [de, NW] samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.» (Åpb. 16: 12—16) Det at kampplassen er nevnt her, er grunnen til at denne krigen vanligvis blir kalt Harmageddon-slaget, selv blant politiske, militære og religiøse ledere i vår tid.

10. a) Til tross for hva føler menneskene seg mer utrygge? b) Hva blir nasjonene samlet til, og ved hvilke midler?

¹⁰ Aldri før i menneskenes historie har nasjonenes våpen vært så kraftige, så uhyggelige og så ødeleggende. Til tross for at de enkelte land har så store våpenarsenaler, har vi aldri følt oss mer utrygge. Apostelen Johannes’ profetiske syn viser at de nasjoner som er rustet på denne måten, blir samlet til ’krigen på den store dag’, ikke av den allmektige Guds hellige ånd, men ved en bestemt propaganda eller lære, «urene ånder», «djevle-ånder» eller «uttalelser som er inspirert av demoner», demoner som er Guds, den Allmektiges, fiender. Dette faktum kan ikke innebære noe godt for nasjonene. Bare krig med Gud!

«Casus belli» eller krigens årsak

11. Hvilke spørsmål oppstår angående denne krigen, og hvordan kan vi bli i stand til å avgjøre på hvilken side vi bør stille oss?

¹¹ Enhver krig har sin årsak, sitt stridsspørsmål. Hva er det så striden står om i denne ’krigen på den store dag’? Ettersom den finner sted på «Guds, den allmektiges, store dag», er det da slik at stridsspørsmålet er et mellomværende mellom kristenheten og den hedenske verden eller mellom Vestens demokrati og den gudløse kommunisme? Og hvorfor kan stridsspørsmålet bare gjøres opp ved hjelp av en krig? Er det virkelig slik at krigen ikke kommer til å ende med seier for noen av partene? Kan det være at krigen betyr ulykke for alle, og at den ikke betyr sikkerhet for noen? Vi får lys over disse viktige spørsmålene når vi tenker over på hvis dag denne krigen blir utkjempet. Hvem er denne ’Gud, den allmektige’? Hvilken interesse har han i forbindelse med denne dagen? Og må han ty til krig? Hvis vi blir kjent med svarene på dette, kan vi avgjøre på hvilken side vi bør stille oss.

12. For hvem åpenbarte Gud seg for første gang som den Allmektige, og i hvilket land?

¹² Uttrykket «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» er hentet fra Bibelens siste bok. Allerede i den første boken i dette hellige verk kommer den allmektige Gud med en kunngjøring om seg selv. Denne kunngjøringen finner sted overfor et menneske som Han var sterkt interessert i, og som også vi bør være interessert i, nemlig Abram, en etterkommer av Sem, Noahs sønn. Abram ble født 352 år etter den store vannflommen på Noahs tid. Han kom til å bli kalt «Guds venn» fordi han la for dagen urokkelig tro på den usynlige himmelens Gud. (Jak. 2: 23) For over 3900 år siden kalte Gud Abram ut fra byen Ur ved den nedre ende av Mesopotamia-dalen, og han påla ham å dra til et ukjent land som Gud lovte å gi Abrams etterkommere i sin tid. Abram tok imot kallet, og etter sin fars død gikk han over elven Eufrat og inn i det lovte land hvor byen Salem lå, den by som senere ble Jerusalem. (1 Mosebok, kapitlene 12—14) I 24 år vandret Abram omkring i dette lovte land. Da åpenbarte Gud seg for ham og kom med en kunngjøring om seg selv.

13. Hvilket annet navn ga Gud sin venn på jorden etter at han hadde åpenbart seg som den Allmektige?

¹³ I Bibelens første bok, kapitel 17, versene en til fem, leser vi: «Da . . . åpenbarte [Jehova] seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig! . . . Se, jeg gjør en pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk. Ditt navn skal ikke mer være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk.» Dette nye navnet, Abraham, betyr «Far til en mengde».

14. Hvordan godtgjorde Jehova på den tiden overfor Abraham at han var Gud den allmektige?

¹⁴ Godtgjorde Jehova at han var Gud den allmektige overfor sin venn Abraham? Ja! Hvordan det? Jo, året etter at han hadde gitt seg til kjenne og kommet med en kunngjøring om seg selv på denne måten, ga han Abraham en sønn med hans hustru Sara. Men hvorfor var dette et bevis på Hans allmakt? Fordi Jehova beviste at han var i stand til å oppfylle sitt storslagne løfte til Abraham trass i Abrahams og hans hustru Saras alder. På det tidspunkt var Abraham 99 år gammel, og hans hustru Sara var 89 år gammel. De var begge to så godt som døde med hensyn til det å frambringe barn. Men allerede før deres sønn Isak ble unnfanget, forandret Jehova Abrams navn og kalte ham noe som Abram ikke var, nemlig «Far til en mengde», og Jehova forandret også hans hustrus navn til Sara, som betyr fyrstinne. Da deres eneste sønn Isak ble unnfanget, var det som om Gud hadde oppreist Abraham og Sara fra døden og ført dem tilbake til deres fruktbarhetsalder.

15. På grunn av hvilken egenskap som Abraham la for dagen inntraff dette mirakel, slik det blir vist av Paulus i Romerne 4: 16—21?

¹⁵ Isaks fødsel var derfor et mirakel som ble utført av Jehova, som er Gud den allmektige. Det inntraff fordi Abraham trodde på Gud og trodde at han var allmektig, en som ingenting er umulig for. I denne forbindelse skriver apostelen Paulus følgende til kristne som har en lignende tro som den Abraham hadde: «Han som er far til oss alle — som skrevet er: Til mange folks far har jeg [Jehova] satt deg — for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til. Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far etter det som sagt var [av Gud]: Så skal din ætt bli; og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var nesten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv; på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i sin tro, idet han ga Gud æren og var fullt viss på at det han [Gud] hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.» — Rom. 4: 16—21.

16. Hvorfor er Jehova Gud akkurat like allmektig i dag, og hvilke bibelske beviser har vi for dette?

¹⁶ Jehova Gud er akkurat like allmektig i dag som han var for korte 4000 år siden, på Abrahams tid. Selv om Guds hellige bibel i fullført stand nå er 1900 år gammel, er ikke han død. Han er udødelig, og fullstendig levende i vår tid. Den inspirerte profet Habakuk henvendte seg til ham med følgende bemerkelsesverdige ord: «Er du ikke fra fjerne tider, o Jehova? O min Gud, min Hellige, du dør ikke.» (Hab. 1: 12, Ro) Da det var gått 700 år etter Habakuks tid, siterte apostelen Johannes følgende ord av Gud: «Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herrenb, han som er og som var og som kommer, den Allmektige.» Johannes gjengir også hva noen trofaste livsvesener sier: «Hellig, hellig, hellig er Herrenc Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer!» (Åpb. 1: 8; 4: 8) Det er derfor riktig å trekke den slutning at den udødelige Jehova Gud, den Allmektige, som skulle komme, i dag er levende i sin allmakt, og at han har øynene åpne for de internasjonale begivenheter på jorden i vår tid, og at han om kort tid skal komme og ha sin «store dag».

17, 18. a) Hvilken forbindelse har Abraham med det å finne ut hvilket stridsspørsmål som skal avgjøres? b) Hvordan ble dette vist av Jehova i hans løfter til Abraham?

¹⁷ Men hvilken forbindelse har Abraham med det å finne ut hvilket stridsspørsmål som skal avgjøres i ’krigen på den store dag’? Han har forbindelse med det fordi en regjering som skal ha herredømme over hele jorden, kommer inn i bildet ved den allmektige Guds bestemmelse. Da Gud ga seg til kjenne for Abram og forandret hans navn fordi Han skulle gjøre ham til stamfar for en «mengde folk», sa Han:

¹⁸ «Og jeg vil gjøre deg såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra deg. Og jeg vil velsigne henne [Sara], og jeg vil gi deg en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal framgå av henne.» (1 Mos. 17: 6, 16) Den kongerekke som skulle utgå fra Guds venn Abraham, skulle bli av spesiell verdi og betydning for alle jordens slekter og folk. Hvordan det? Jo, ettersom Gud også kom med et annet løfte til Abraham angående alle andre slekter og folk, og det kommer ikke til å bli brutt. Intet er umulig for Jehova Gud. Abraham adlød da Gud kalte ham til å dra til det lovte land, og denne lydighet forpliktet Gud til å holde dette andre løftet til Abraham: «Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne; og i deg skal alle jordens slekter velsignes [velsigne seg, NW].» Og da Abraham senere la for dagen at han var villig til å ofre sin sønn Isak, som han hadde fått ved et mirakel, sa Jehovas engel: «I din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.» — 1 Mos. 12: 1—3; 22: 15—18.

19. Hva er i betraktning av dette det stridsspørsmål som må avgjøres?

¹⁹ Som en oppfyllelse av dette løfte må den allmektige Gud frambringe en konge som stammer fra Abraham, og ved hjelp av denne kongen vil alle jordens slekter og folk kunne skaffe seg velsignelse. Striden står derfor om et rike til beste for alle mennesker som er av god vilje overfor Gud. Stridsspørsmålet i forbindelse med dette rike må avgjøres.

Stridsspørsmålet i forbindelse med riket

20. a) Hvorfor har hverken kristenheten eller jødene i vår tid klart å opprette velsignelsens rike? b) Hvorfor vil likevel ikke Guds løfte til Abraham forbli uoppfylt?

²⁰ Ingen av kristenhetens riker har vist seg å være det lovte velsignelsens rike. Ingen av kristenhetens konger har vært av Abrahams ætt, ikke engang i åndelig forstand, for ikke én av dem har virkelig hatt Abrahams tro. Kristenheten, som er utrustet med kjernefysiske våpen og giftgasser, er ingen velsignelse for menneskeheten i dag. Hva angår jødene i Israel og ellers rundt omkring på jorden, så har de ingen konge. Det var før i tiden jødene hadde en rekke av konger som hersket i Jerusalem, en rekke som begynte med kong David og satt med makten til Jerusalem ble ødelagt for første gang i år 607 før vår tidsregning. Jødene støtter De Forente Nasjoner, en organisasjon som er av denne verden. Men det løfte Gud ga Abraham for 3900 år siden, er likevel ikke blitt brutt. Jehova Gud, den Allmektige, har i dag sin Konge og sitt rike. Denne regjering, som hans konge leder, gjør han til stridsspørsmålet i krigen på sin store dag.

21. Hvilket løfte ga Gud kong David i forbindelse med gjennomføringen av sin hensikt angående sitt rike, og hvorfor ble ikke denne hensikt forpurret som følge av Jerusalems ødeleggelse?

²¹ I forbindelse med gjennomføringen av sin storslagne hensikt sørget Jehova Gud for at David av Juda stamme kom på Jerusalems trone, for David var en etterkommer av Guds venn Abraham. Jehova Gud lovte David å opprette et evig rike ettersom det fra kong David skulle utgå en ubrutt kongerekke som skulle ende i den Sønn som var verdig til å bli den evige konge. Herren Jehova sa følgende til kong David: «Fast skal ditt hus og ditt kongedømme stå til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid.» (2 Sam. 7: 16) Riktignok ble Jerusalem ødelagt i 607 f. Kr., men det førte ikke til utslettelse av kong Davids kongelige ættelinje, som skulle oppvise den Konge som skulle bli til velsignelse for alle jordens folk.

22. Hvorfor blir slektslinjen til velsignelsens konge undersøkt? Hvem var hans jordiske mor, og hvem var hans far?

²² Slektslinjen fram til denne overmåte betydningsfulle velsignelsens konge er blitt nedskrevet for oss av to inspirerte historikere, Matteus og Lukas. Historikeren Matteus navnga den kongelige arving og viste at han er av den rette avstamning, og han åpnet sin beretning med disse ord: «Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns ættetavle.» (Matt. 1: 1) Jesus var altså den lovte Abrahams Ætt som skulle bli til velsignelse for mennesker av alle folkeslag. Han nedstammet fra Abraham gjennom en jomfru som var blitt født i kong Davids fødeby, Betlehem, som lå i Juda stammes område. Hun het Mirjam eller Maria. Matteus (1: 16, NW) kaller henne «Maria, som var mor til Jesus, som kalles ’Kristus’». Den allmektige Gud var imidlertid Jesu Kristi Far.

23. Hva viste den kunngjøring som Gabriel kom med til Maria, og hvem vil således det kongelige styre bli til velsignelse for?

²³ En engel ved navn Gabriel ble sendt fra himmelen for å kunngjøre for Maria at Gud hadde utsett henne til å bli mor til Guds Sønn. Gabriel sa: «Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herrend skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. . . . Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. . . . Ingen ting er umulig for Gud.» (Luk. 1: 26—37) Den kunngjøring Guds engel Gabriel her kom med, viser at Jesus Kristus skulle bli og i dag er den evige arving til Davids, sin jordiske forfaders, kongetrone. Han er den store klimaks i den kongerekke som skulle utgå fra Abraham gjennom Sara, og ved hans kongelige styre vil alle jordens slekter oppnå evig velsignelse på en paradisisk jord.

24. Hvorfor har så kristenhetens konger og andre politiske herskere skuffet og kommet ynkelig til kort, og hvorfor danner de ved sin handlemåte grunnlaget for stridsspørsmålet?

²⁴ Dette er grunnen til at kristenhetens katolske og protestantiske konger og andre slags politiske herskere har skuffet og kommet ynkelig til kort med hensyn til å bringe sine egne folk og resten av menneskeheten varige goder og varig velsignelse. Ingen av dem er den Hersker den allmektige Gud har utvalgt, og de har heller ikke hersket som stedfortredere eller jordiske representanter for Kongen Kristus. De har i virkeligheten gitt verden et skjevt bilde av ham, og de er faktisk motstandere av det evige rike Gud har gitt Jesus Kristus. Det er dette som utgjør stridsgrunnlaget i «krigen på Guds . . . store dag».

Motstand mot velsignelsens rike

25. Hvem har motstanden mot Guds rike med hans salvede konge kunnet føres tilbake til, og hvorfor betyr det «Ve» for de nasjoner som blir samlet til Harmageddon?

²⁵ Det er ikke noe nytt at det blir øvd motstand mot Guds rike med hans salvede konge på tronen. Hans rike har møtt motstand helt fra begynnelsen av. Denne motstanden har alltid kunnet føres tilbake til den samme kilde, og den har alltid fulgt samme mønster. Motstandens kilde er overmenneskelig. Den er Jehova Guds viktigste motstander, nemlig Satan Djevelen, demonenes hersker. Titelen Satan betyr da også motstander, mens titelen Djevelen viser at Satan også er en bakvasker, en ondsindig løgner, og dermed en bedrager. Jesus Kristus har opplyst oss om at Satan Djevelen er «denne verdens fyrste», en usynlig hersker, som har vært en forbannelse for mennesker og nasjoner. (Joh. 12: 31; 14: 30; 16: 11) Derfor må vi si: Ve de nasjoner som blir samlet til Harmageddons slagmark, til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», av den propaganda som består i de «uttalelser som er inspirert av demoner»! De er dømt til å bli ødelagt akkurat som tidligere motstandere av Jehova Guds rike er blitt ødelagt før i tiden, og de kommer ikke til å finne noen sikkerhet. — Åpb. 12: 12.

26. Hva forsøkte fortidens filistere og den assyriske verdensmakt å gjøre i forbindelse med riket, og hvilke resultater førte det til for dem?

²⁶ For 3000 år siden ble det her på jorden, i Midt-Østen, opprettet et forbilledlig Guds rike, et Guds rike i miniatyr, i forbindelse med kong David. Kong David og hans sønn kong Salomo og hans andre etterfølgere som nedstammet fra ham, satt på det som Bibelen kaller «Jehovas trone». (1 Krøn. 29: 23, NW) Filistrene i Gasa og de andre kystbyene i filistrenes land prøvde å omstyrte Davids rike, men de ble ødelagt. Den sterkt militariserte verdensmakt Assyria spottet Jehova Gud og forsøkte å omstyrte Guds rike, hvor Davids etterkommere regjerte. Den maktet ikke å ødelegge Jerusalem, ikke engang å innta denne byen, men ble selv ødelagt av den babyloniske erobrer Nebukadnesar.

27. a) Hvilken vanhellig handling tillot Gud Babylon å begå, og hvordan ble Babylon selv straffet? b) Hvilken advarsel bør vi gi akt på, og hvorfor?

²⁷ I det lange løp ble imidlertid Jehova Gud fylt av rettferdig harme fordi så mange konger av Davids ætt stilte ham i et dårlig lys ved sin opptreden på «Jehovas trone» i Jerusalem. Han erklærte derfor at tronen i denne by skulle omstyrtes, ødelegges. (Esek. 21: 25—27) Som en oppfyllelse av denne guddommelige erklæring ble Jerusalem ødelagt i 607 f. Kr. av Nebukadnesar, den babyloniske verdensmakts konge, som også tok Jerusalems konge til fange og førte ham til Babylon, hvor han døde i landflyktighet. Da det var gått 68 år etter dette, eller i 539 f. Kr., ble Babylon selv straffet for denne vanhellige handling imot Jehovas forbilledlige rike i Jerusalem. Babylon ble da selv omstyrtet og opphørte til slutt å eksistere. Jerusalem ble derimot gjenoppbygd av de Jehova Guds tilbedere som vendte tilbake fra Babylon. Men Jerusalem fikk likevel ikke tronen tilbake. Hvorfor ikke? Fordi Gud tenkte på sin Sønn Jesu Kristi evige rike, som ikke skulle opprettes på jorden, men i himmelen. Vi bør derfor la oss advare av den forferdelige ødeleggelse som rammet Babylon og de nasjoner og verdensmakter som motsto, angrep og forsøkte å ødelegge Jehova Guds rike. Det betyr sikkerhet for oss å gi akt på denne advarselen.

28. Hvem har den juridiske rett til riket, og det til tross for hvilken påstand kristenhetens konger kommer med?

²⁸ Da den allmektige Gud erklærte at Jerusalem skulle bli ødelagt av Babylon, sa han følgende ved sin profet Esekiel: «Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.» (Esek. 21: 27) Den som skulle komme og ha den juridiske rett til den evige trone i et Guds rike, var Jesus Kristus, ifølge de ord engelen Gabriel rettet til Maria, jomfruen i Davids kongelige slektslinje. Jesus Kristus er derfor den eneste som har denne guddommelige rett, selv om kristenhetens konger kommer med den religiøse påstand at de er konger «av Guds nåde».

29. Hvordan ble Jesus til «Kristus», og hvorfor fremmet han forkynnelsen av Guds rike?

²⁹ Jesu titel «Kristus» betyr den salvede. Da Jesus, «den Høyestes Sønn», var 30 år gammel, ble han salvet, ikke med olje som ble helt ut over hodet hans av en prest, men med hellig ånd som den høyeste Gud øste ut over ham fra himmelen. Dette fant sted umiddelbart etter at Jesus var blitt døpt i Jordan-elvens vann. Ved denne salvelse med hellig ånd ble Jesus til den lovte Kristus. (Matt. 3: 16, 17; Luk. 3: 21—23) Han ble salvet til å være velsignelsens konge som en oppfyllelse av Guds løfte til Abraham. Hans salvelse betydde også at han ble ordinert til å forkynne det gode budskap om Guds rike og utrope en hevnens dag fra Gud. (Es. 61: 1, 2; Luk. 4: 14—22) I de tre og et halvt år som fulgte, forkynte han på kryss og tvers i Palestina. Men han samlet også disipler omkring seg og lærte dem opp og sendte dem ut for at de skulle forkynne Guds rike. (Luk. 9: 1—6; 10: 1—9) Han var ikke ute etter de romerske keiseres trone. Det overlot han til Djevelen.

30. Hva gjorde Roma for sin del mot Guds rike, og hva vil dette medføre for Roma?

³⁰ De som hadde lagt Guds rike for hat, var imot forkynnelsen av Guds rike og imot dets fremste forkynner, Jesus Kristus. De gjorde dette til et politisk stridsspørsmål. De sa at han gjorde seg selv til konge og talte imot Romas keiser. Som en vennskapelig gest overfor keiseren overga de Jesus Kristus til de romerske myndigheter i Jerusalem og insisterte på at han måtte bli drept på en torturpel. Roma samarbeidet med dem ved sine representanter. Så døde da Jesus på pelen, og over hodet hans var det slått opp et skilt med en titel som den romerske landshøvding hadde funnet på: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» (Joh. 18: 28 til 19: 22) Således ga Roma etter for religiøst påtrykk og henrettet arvingen til Guds evige rike. Men senere begynte romerne på egen tilskyndelse å forfølge de trofaste kristne som var kalt til å være medarvinger med Kristus til det himmelske rike, og denne forfølgelsen ble drevet over hele Romerriket. På denne måten demonstrerte Romerriket at det var imot Guds rike ved Hans Kristus eller salvede konge. Roma må derfor stå til regnskap for denne ukristelige motstand mot Riket.

31. Hvilken skjebne vil Roma komme til å måtte lide til tross for tidligere ydmykelser, og hvorfor?

³¹ Allerede i august 410 e. Kr. ble Roma inntatt og deretter plyndret i seks dager av hæren til Alarik I, vestgoternes konge. Senere, i juli 455, ble Roma stormet av Geneseric, vandalenes konge, som inntok den og lot den bli plyndret i to uker. Men selv om Romerriket ikke lenger er noen verdensmakt, har Roma siden da i høy grad forlenget sitt synderegister med mange antikristelige handlinger. Denne makt må derfor lide samme velfortjente skjebne som Babylon og bli ødelagt fullstendig og for alltid i den domsfullbyrdende «krigen på Guds, den allmektiges, store dag».

32. a) Hvorfor ble ikke Guds hensikt gjort til intet da romerne overga Jesus Kristus til å bli drept? b) Hva er det nå som sikkert og visst må finne sted?

³² Da romerne overga Jesus Kristus til å lide en grusom og skammelig død for å behage hans lovte rikes religiøse motstandere, ble ikke dermed hans himmelske Fars, Jehova Guds, hensikt gjort til intet. Det hele var bare en oppfyllelse av guddommelige profetier og utgjorde et bevis for at Guds ord er sant og hans profetier ufeilbare. Den tredje dagen Jesus var død, viste Jehova atter overfor hele universet at Han er den allmektige Gud ved å oppreise Jesus Kristus fra de døde og ikle ham udødelighet, uforgjengelighet og himmelsk herlighet. (1 Kor. 15: 3—8, 42—54) Førti dager senere sørget den allmektige Gud for at Herren Jesus fikk stige opp til Hans egen trone i himlene for å oppfylle den profeti kong David hadde kommet med: «[Jehova] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender!» (Sl. 110: 1, 2; Ap. gj. 2: 32—36; Heb. 10: 12, 13; 1: 3, 4) Det er sikkert og visst at alle de jordiske fiender av Guds rike og hans Kristus nå må bli overvunnet. Hvorfor? Fordi den allmektige Gud selv har besluttet at han vil gjøre alle Kristi fiender til skammel for hans føtter, slik at hans føtter kan trampe dem ned og ødelegge dem. Ønsker vi å være i sikkerhet på den tiden? Det burde vi!

Behovet for sikkerhet

33, 34. a) Hva er det overmåte viktige stridsspørsmål som hele menneskeheten i vår tid må ta stilling til, og hvorfor nærmer nå krigen seg? b) Når ble Guds rike som David og hans etterkommere var konger i, omstyrtet, og skulle Guds rike opphøre å eksistere for bestandig?

³³ Det overmåte viktige stridsspørsmål hele menneskeheten i vår tid må ta stilling til, gjelder ikke total avrustning, men Jehova Guds rike ved hans Kristus. Nå er den kritiske tid da dette viktige spørsmål skal avgjøres til opphøyelse av Rikets suvérene skaper, Jehova Gud. «Guds, den allmektiges, store dag», den dag da krigen om stridsspørsmålet i forbindelse med Riket skal finne sted, nærmer seg nå, for Guds rike, som skal herske over jorden, er nå blitt gjenopprettet.

³⁴ Vi behøver på ingen måte å være i tvil om dette, for Jehova Gud har for lenge siden gitt til kjenne når denne epokegjørende begivenhet skulle finne sted. Når vi sammenligner den verdslige histories tidsangivelse med Bibelens, kommer vi til det resultat at det Guds rike som kong David og hans etterkommere var konger i, ble omstyrtet i år 607 f. Kr. etter Guds egen forordning. Dette skjedde da kongebyen Jerusalem ble jevnet med jorden av den babyloniske verdensmakt. Men Guds rike i forbindelse med vår jord skulle ikke opphøre å eksistere for bestandig. Det skulle bare være ute av funksjon inntil han kom som hadde den juridiske rett til det. Da skulle Gud gi ham det.

35. a) Hvordan beregnes tiden fram til tidspunktet for rikets gjenopprettelse? b) Hva var Guds uttrykte hensikt med å gjøre slutt på tiden med fullstendig hedensk herredømme, og hvorfor må det nå en krig til for at saken skal bli avgjort?

³⁵ Mens den kongelige familie av Davids hus var i landflyktighet i Babylon, åpenbarte Gud for sin profet Daniel der i Babylon at Guds rike først skulle bli gjenopprettet når det var gått sju profetiske tider, sju symbolske tider på 360 år hver, det vil si i alt 2520 år. Ødeleggelsen av regjeringsbyen Jerusalem og av det tilhørende Juda land var fullført innen oktober måned i 607 f. Kr. De sju tider med fullstendig hedensk herredømme over jorden måtte altså ende 2520 år senere, eller i oktober 1914, nå i vårt århundre. (Dan. 4: 16, 23, 25, 32) Gud hadde en hensikt med å la sitt rike bli gjenopprettet i 1914. Som han sa til kongen av Babylon, gjorde han det for at verdens herskere skulle være klar over at «den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil». (Dan. 4: 25, 32) Verdens herskere i vår tid forstår ennå ikke dette, og de nekter å godta det. Derfor er den høyeste Guds makt over riket blant menneskene blitt et stridsspørsmål, og en universell krig må til for at det skal bli avgjort hvem som hersker over all skapningen.

36. Hvordan kan man si at det finnes vitner om Rikets opprettelse, og før hva må arbeidet med å forkynne om Riket fullføres?

³⁶ Det lever stadig menn og kvinner på jorden som vitner om at Gud opprettet sitt rike ved Kristus i 1914. Gud har forutsagt at han skulle ha sine vitner på jorden som skulle avlegge vitnesbyrdet om Riket for alle folkeslag. (Es. 43: 10, 12, 21) Allerede i 1877 begynte Jehovas vitner både muntlig og i sine skrifter å henlede folks oppmerksomhet på at hedningenes sju tider ville utløpe i 1914, og at Guds rike ved Kristus da skulle bli fullstendig opprettet i himlene. Jesus Kristus forutsa i sin egen profeti om enden på denne verdensordning at Jehova Gud skulle ha sine vitner på jorden etter Rikets opprettelse, og at disse vitner skulle gå ut til alle folkeslag med vitnesbyrdet om det opprettede rike. Ifølge apostelen Matteus kom Jesus Kristus med følgende profeti: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, for at det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) Dette arbeid med å forkynne om Riket må derfor finne sted og fullføres før «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Når den kommer, vil mange ha funnet det sted hvor det virkelig er sikkerhet å finne.

37. a) Hvordan burde kristenhetens nasjoner ha reagert på det gode budskap om Rikets opprettelse i 1914? b) Hva er det som gir oss det uimotsigelige svar på om deres bønner er blitt bedt i oppriktighet?

³⁷ Kristenhetens nasjoner burde ha frydet seg over det gode budskap om opprettelsen av Guds rike ved Kristus i 1914. De hadde Bibelen i mange hundre millioner eksemplarer. De hadde hundretusener av prester og predikanter som regelmessig ledet hundrevis av millioner av kirke- og møtegjengere i å be Herrens bønn. De sa da: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike.» Mente de virkelig det de da ba om? Ønsket de virkelig at Guds rike skulle komme, eller ville de ha menneskenes rike? Og hva med kristenhetens konger, som fordret at deres undersåtter skulle anerkjenne deres påstand om at de var konger «av Guds nåde», var de villige til å anerkjenne den eneste som hadde den «juridiske rett», den guddommelige rett, til å herske som konge over hele menneskeheten, nemlig Kristus, han som var salvet av Herren Gud? Begivenhetene i 1914 og etter den tiden har gitt oss det sanne og uimotsigelige svar på dette. Kristenhetens nasjoner har handlet nøyaktig slik Bibelens profetier har forutsagt. Deres handlinger har avslørt at deres bønner har vært hyklerske.

38, 39. a) I hvilken tilstand befant nasjonene seg i 1914 som en oppfyllelse av Salme 2: 1, 2? b) Hvem var som en oppfyllelse av Åpenbaringen 11: 15—18 de første som ’ble vrede’ i 1914, og hva er det som viser at deres innstilling siden da ikke har forandret seg?

³⁸ En profetisk salme stiller dette spørsmål angående deres handlinger: «Hvorfor larmer hedningene og grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot [Jehova] og mot hans salvede [hans Kristus].» — Sl. 2: 1, 2.

³⁹ Som det her er forutsagt, skulle alle nasjoner larme i vrede og slå seg sammen imot det himmelske rike. Dette stemmer med det syn apostelen Johannes hadde av det som skulle finne sted ved utløpet av de sju hedningenes tider i 1914. Johannes sier: «Høye røster lot seg høre i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet. Og de tjuefire eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt åsyn og tilba Gud og sa: Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge. Og hedningene [nasjonene, NW] er blitt vrede.» (Åpb. 11: 15—18) Ikke de nasjoner som nå kalles «hedenske», men kristenhetens nasjoner og deres prester og predikanter var de første som ’ble vrede’ i 1914, og som satte i gang en verdenskrig fordi de selv ville ha verdensherredømmet. Deres fiendtlige innstilling til Herren Guds og hans Kristi kongedømme eller rike har ikke forandret seg. En ny verdenskrig, som begynte blant nasjonene i den religiøse kristenheten, brøt ut i 1939. Etter at den sluttet i 1945, har over 80 nasjoner, anført av nasjonene i kristenheten, slått seg sammen i De Forente Nasjoner, ikke for å støtte det himmelske rike som Kristus er konge i fordi han har den juridiske rett til det, men for å opprettholde jordiske menneskers verdensherredømme.

40. Hva har nasjonene avslått å la seg lede av, hva blir de derfor samlet til, og av hva blir de samlet?

⁴⁰ Satan Djevelen og hans demoner er også imot Riket. Dette framgår av Åpenbaringen, som er nedskrevet av apostelen Johannes. Både nasjonene i og utenfor kristenheten har avslått å la seg lede av det gode budskap om Guds opprettede rike, som Jehovas vitner har forkynt siden den første verdenskrig. Derfor har de ikke latt seg lede til å underkaste seg det guddommelige rike i fred, men som det framgår av Johannes’ syn, blir de samlet av «uttalelser som er inspirert av demoner». De blir samlet under Satan, demonenes hersker, til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», til Harmageddon. (Åpb. 12: 1—12; 16: 14—16) Hvilke følger vil dette få for nasjonene? Gud underretter oss om det.

41. Hva vil ifølge Esaias 13: 1, 5—9 komme over nasjonene?

⁴¹ Det skal komme en ødeleggelse i likhet med den som rammet Babylon i fortiden, en ødeleggelse Guds styrker skal få i stand. Hans profet Esaias sier: «De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, [Jehova] og hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden. Skrik og jamre eder! For [Jehovas] dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige. . . . Se, [Jehovas] dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å gjøre jorden til en ørk og utslette dens syndere.» — Es. 13: 1, 5—9.

42. Hva vil ifølge Sefanias 1: 2, 3, 14—18 komme over nasjonene?

⁴² Det skal komme en ødeleggelse i likhet med den som Babylons konge førte over det troløse Jerusalem. I Sefanias’ profeti leser vi: «Bort, bort vil jeg ta alt av jorden, sier [Jehova]. Jeg vil ta bort mennesker og dyr, ta bort himmelens fugler og havets fisker og alt det som volder anstøt, sammen med de ugudelige, og jeg vil utrydde menneskene av jorden, sier [Jehova]. Nær er [Jehovas] dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er [Jehovas] dag! Full av angst skriker da kjempen. En vredes dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde. . . . Da vil jeg sette . . . angst i menneskene . . . Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på [Jehovas] vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.» — Sef. 1: 2, 3, 14—18.

Hvor det er sikkerhet å finne

43. Hva har vi i betraktning av den truende krig et tvingende behov for, og hvem kan tilveiebringe dette og har også gjort det?

⁴³ I betraktning av den truende «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» er det et tvingende behov for et tilfluktssted, et sted hvor det er sikkerhet å finne, noe helt annet enn de tilfluktsrom verdsligvise mennesker planlegger å bygge for å kunne overleve en mulig tredje verdenskrig som vil bli utkjempet med kjernefysiske våpen. Det menneskene planlegger å bygge for å oppnå sikkerhet i en framtidig verdenskrig mellom mennesker, vil ikke strekke til for å dekke behovet for sikkerhet under den forestående krig mellom Gud på den ene siden og menneskene og Satan og hans demoner på den andre siden. Bare Gud selv kan si oss hvilke sikkerhetstiltak som vil være tilstrekkelige, akkurat som han underrettet den gudfryktige Noah om hvilke sikkerhetstiltak han måtte treffe for å overleve den vannflom som ødela den onde verdensordning som var for 4300 år siden. Bare den allmektige Gud er i stand til å tilveiebringe det sted hvor man kan finne trygghet slik at man får overleve hans krig som skal utslette alle fiender av hans rike ved Kristus. Han har tilveiebrakt et trygt sted, og han sier oss hvordan vi kan komme dit.

44. Hvilken rett handlemåte råder den allmektige Gud oss til å følge, slik det blir vist av Sefanias, og hva har vi mulighet for?

⁴⁴ Gjennom profeten Sefanias (2: 2, 3), som vi også tidligere har sitert, sier han følgende til menn, kvinner og barn som lever blant nasjoner og folk som ikke blekner av skam over sine synder og sin motstand mot den allmektige Gud: «Før Guds råd føder — som agner farer dagen fram — før [Jehovas] brennende vrede kommer over eder, før [Jehovas] vredes dag kommer over eder! Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» Det passer godt at denne mulighet for å bli skjult ved å følge en rett handlemåte, blir nevnt av Sefanias, for hans navn betyr «Jehova har skjult».

45. Hva forteller Sefanias om like etter at han har gitt dette rådet?

⁴⁵ Like etter at Sefanias hadde fortalt hvor tvingende nødvendig det var å søke det eneste sted hvor det er mulig å bli skjult og beskyttet mot utslettelse, fortalte han om den ødeleggelse som skal ramme vår tids motstykke til filistrene, moabittene, ammonittene, etioperne og assyrerne, som alle på sin tid la hat for dagen overfor Jehovas rike i Jerusalem eller Sion. — Sef. 2: 4—15.

46. Hva bør vi i betraktning av dette rådet ikke gjøre mer, og hva bør vi søke å komme i til den allmektige Gud?

⁴⁶ Dette er pålitelig veiledning som fører til sikkerhet, for den kommer fra Gud. Hvorfor skulle vi da fortsatt være skremt over det som kommer og lide under den angst Jesus Kristus forutsa med disse ord: «På jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike»? (Luk. 21: 25, 26) Gi ikke lenger etter for de «uttalelser som er inspirert av demonene, slik at du kommer med i nasjonenes kamp mot Gud, den Allmektige og hans rike ved Kristus. Hør på det gode budskap om hans rike som nå blir forkynt overalt av hans vitner før enden kommer for Rikets fiender. (Matt. 24: 14) Søk å komme i et fredelig forhold til Jehova Gud, den Allmektige, for vår sikkerhet under krigen på hans store dag avhenger helt og holdent av hans barmhjertighet.

47. Hvem er det rådet som blir gitt gjennom Sefanias, stilet til, og hvordan kan vi vise at vi er slike mennesker?

⁴⁷ Jehovas sikkerhetsregler er stilet til de «saktmodige i landet, som holder hans lov». Godtgjør at du er ydmyk eller saktmodig overfor ham, og gjør det ved å sette deg fore å holde hans lov. Den er å finne i hans hellige, skrevne Ord. Jehovas vitner i vår tid lever etter hans lov. De vet hva det er hans bestemmelse eller vilje at vi skal gjøre nå i denne avgjørende tiden. Hvis vi ber Herrens bønn til den himmelske Far og sier: ’La din vilje skje på jorden som den skjer i himmelen’, da må vi også gjøre oss ærlige bestrebelser på å finne ut hva hans vilje går ut på nå, og deretter gjøre etter den i kjærlighet, tro og lydighet.

48. a) Hvorfor betyr det å søke Jehova i vår tid noe mer enn det gjorde på Sefanias’ tid? b) Hva betyr det å søke rettferdighet nå?

⁴⁸ Det å søke Jehova i dag vil ikke si at man må omvende seg til den politiske sionisme og til jødedommen med dens menneskelagde tradisjoner. På Sefanias’ tid var ikke jødedommen engang innført. Det å søke Jehova nå betyr noe mer enn det gjorde på Sefanias’ tid, for på denne profetens tid eksisterte fremdeles det forbilledlige rike med konger av Davids ættelinje på «Jehovas trone» i det jordiske Jerusalem eller Sion. (Sef. 1: 1) Det å søke Jehova i dag innebærer at man også må foreta seg noe for å komme i harmoni med Guds Sønn, som sitter som konge på Jehovas trone, ved Jehovas høyre hånd, i himlene høyt over vår jord. Etter at Jesus hadde lært sine nærmeste etterfølgere Herrens bønn, der vi ber: «komme ditt rike», sa han til dem: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 6: 9—13, 33) Alle hans jødiske etterfølgere forlot jødedommen og begynte å søke det rike som skal ledes av Jehovas Kristus. (Gal. 1: 13—17) De søkte den rettferdighet som kommer fra Jehova Gud ved hans Sønn Jesus Kristus, som døde som et fullkomment menneskelig offer for å befri troende menn og kvinner for deres synd og dens straff, døden.

49. a) Hvorfor har vi i vår tid enda større grunn til å gjøre som Jesu egne disipler? b) Hvorfor kan vi søke Jehova bare gjennom hans rike?

⁴⁹ Vi i vår tid har enda større grunn til å gjøre som dem, for i dag er Kristi himmelske rike opprettet. Det har vært i virksomhet siden de sju hedningenes tider utløp i 1914. Nå skal Jehova legge alle Kristi fiender under hans føtter som om de var en fotskammel. Vi ønsker ikke å bli lagt under hans føtter og bli knust til døde som hans fiender, for angående Kristi kampvirksomhet i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», står det at «han trer vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin. Og på sitt kledebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre». (Åpb. 19: 15, 16) Hans rike er det middel som skal tjene til å fastslå at Jehova Guds overhøyhet er universell og suveren. Det er også det middel som skal føre til velsignelse for alle jordens slekter. Det er riket til Abrahams Ætt, velsignelsens Ætt. Vi ønsker å få nyte godt av denne velsignelsen, for det betyr evig liv i den nye tingenes ordning under Riket. Vi kan i dag ikke søke Jehova på noen annen måte enn gjennom Riket til hans Sønn, Mellommannen mellom Gud og mennesker.

50. Hvor er det da sikkerhet å finne, og hvilken profeti i overensstemmelse med denne kjensgjerning siterte apostelen Peter på pinsedagen?

⁵⁰ Det er altså her det er sikkerhet å finne, på Guds, den Allmektiges, og Kristi side og under deres beskyttelse. Da Gud opphøyde Kristus og lot ham innta plassen ved sin høyre hånd etter å ha reist ham opp fra de døde, ga han Kristus et mål av den hellige ånd for at han skulle utgyte den over sine disipler på jorden. Denne utgytelse av ånden begynte på pinsefestens dag i mai 33 e. Kr. Apostelen Peter, en av dem som fikk ånden på den dagen, fortalte den store flokken av øyenvitner at dette var begynnelsen til oppfyllelsen av Joels profeti angående de siste dager. Deretter siterte Peter følgende fra Joels profeti: «Jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røykstøtter. Solen skal omskiftes til mørke, og månen til blod, før [Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige. Og det skal skje: Hver den som påkaller [Jehovas] navn, skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk av unnkomne, således som [Jehova] har sagt, og blant de unnslopne skal de være som [Jehova] kaller.» — Joel 3: 1—5; Ap. gj. 2: 1—36.

51. Hva siktet Peter til med uttrykkene Sion og Jerusalem, og på hvilken side vil derfor de overlevende bli å finne?

⁵¹ Apostelen Peter mente selvfølgelig ikke det bokstavelige Jerusalem eller Sion på jorden, for det Jerusalem som med skrik og rop hadde gått inn for å få Jesus drept, og som senere hadde forfulgt hans trofaste disipler, ble selv på en grufull måte ødelagt av den romerske hær bare 37 år etter at hellig ånd var blitt utgytt over Peter og de andre disiplene den pinsen. Både Peter og Joel, som Peter siterte, siktet til det himmelske Jerusalem, det himmelske Sion, som er et symbol på Guds rike ved hans Kristus. Vi må derfor søke det nå opprettede rike som tilhører den allmektige Gud og hans Kristus. Bare ved at vi står på dets side og er underlagt det, kan vi bli å finne blant de overlevende.

52. Hva må ifølge Joel de gjøre som vil bli frelst, og hva innebærer dette at vi må gjøre nå?

⁵² Angående denne tiden «før [Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige», sa profeten Joel, som Peter siterte, at «hver den som påkaller [Jehovas] navn, skal bli frelst». Samtidig med at vi adlyder profeten Sefanias’ ord om å ’søke Jehova’, må vi også gjøre som Joel sa og ’påkalle Jehovas navn’. Da vil vi bli ført frelst gjennom den universelle krigen på den store dag. Derfor er det nå påkrevet for oss å påkalle Jehova gjennom hans regjerende Konge Jesus Kristus. Dette innebærer også at vi må forkynne Jehovas navn offentlig, slik hans vitner nå gjør i alle nasjoner, fra by til by og fra hus til hus, muntlig og ved hjelp av det trykte ord. Hans navn vil bli herliggjort av hans rike, og hans rike er i dag av altoverskyggende betydning. De som søker Jehova, må derfor forkynne det gode budskap om dette rike over hele jorden for at det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag før nasjonene møter sin ende i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Jehovas konge, Jesus Kristus, har befalt at dette vitnesbyrd skal avlegges nå.

53. Hva kan du ifølge Sefanias’ ord kanskje få oppleve ved å følge en rett handlemåte, og hva vil ifølge Salme 91: 1, 2 bli mulig for deg å nyte?

⁵³ Hvis vi følger denne tydelig anbefalte handlemåte nå i «endens tid» for denne verden, vil vi ifølge den inspirerte profet Sefanias ’kanskje bli skjult på [Jehovas] vredes dag’. (Sef. 2: 2, 3) Tenk hvilken sikkerhet vi kommer til å nyte på det skjulested Jehova har i beredskap for oss! For en ro, for en fred, for en frihet fra frykt, for en enestående forventning om å få overleve den dagen da han viser sin vrede mot de fiendtlige nasjoner i denne verden! Den inspirerte salmist gir en vakker beskrivelse av den mirakuløse sikkerhet det vil bli mulig å nyte der. Han sier: «Den som sitter i den Høyestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge, han sier til [Jehova]: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»

54, 55. a) Hva vil en kunne få skue med sine øyne og se mens en befinner seg i en slik beskyttet tilstand? b) Hvorfor vil belønningen, som består i «et langt liv», virke velgjørende, og hvorfor kommer frelsen fra Jehova til å bli evig?

⁵⁴ Tenk hvordan det må føles å få sanne følgende ord i ly av hans beskyttende vinger når Guds, den Allmektiges, krig utsletter hans ugudelige fiender: «Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høyre hånd, til deg skal det ikke nå. Du skal bare skue det med dine øyne, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.» Måtte vi da bare være forstandige og gjøre god bruk av den tiden som er igjen, og søke Jehova og påkalle hans navn! For, som den allmektige Gud sier: «Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære. Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.» — Sl. 91: 1, 2, 7, 8, 15, 16.

⁵⁵ «Et langt liv» i den nye tingenes ordning etter «krigen på Guds, den allmektiges store dag» — for en belønning! Det kommer til å bli velgjørende, for det rike som skal regjere dette nye system, vil bli til velsignelse for mennesker av god vilje. Den frelse Gud vil la dem som søker ham, få se, kommer til å bli evig, for hans frelsende rike kommer til å vare i all evighet. Vår sikkerhet i den nære framtid og i alle kommende tider er derfor å finne under hans rike. Vi vil bli belønnet med liv hvis vi søker det nå.

56. Hvorfor bør alle hilse «Guds, den allmektiges, store dag» velkommen, og hva bør vi nå slutte oss sammen for å finne?

⁵⁶ Alle bør derfor hilse «Guds, den allmektiges, store dag» velkommen. Måtte den komme med hast, for på den dagen skal den sanne Gud, Jehova, vinne en ærefull seier, og en rettferdig regjering under ledelse av hans Kristus skal da bli til evig velsignelse for alle mennesker av god vilje, både levende og døde. Slutt deg nå til de lykkelige vitner for Jehovas rike, og finn sammen med dem et trygt skjul som gir «sikkerhet under ’krigen på Guds, den allmektiges, store dag’».

[Fotnoter]