Kapittel 13

Guds vogner trygger kroningen

 1. Er de vogner som blir sett i Sakarias’ åttende syn, vogner som er blitt ført opp fra Egypt?

I DET åttende og siste synet profeten Sakarias fikk, viser det seg noen vogner. Det er ikke vogner som er blitt ført opp fra Egypt for å beskytte tempelarbeiderne i Jerusalem i dette året, i 519 f. Kr., eller i perserkongen Darius I’s annet regjeringsår. Synet åpenbarer at disse vognene har større makt og skriver seg fra en høyere kilde. La oss betrakte dem sammen med Sakarias idet de kommer inn på skueplassen:

 2. Hvor kom vognene fram, hvor mange var det av dem, og hva slags hester ble de trukket av?

² «Så løftet jeg atter mine øyne opp og fikk se fire vogner som kom fram mellom to fjell, og fjellene var kobberfjell. For den første vogn var det røde hester, og for den annen vogn var det svarte hester, og for den tredje vogn var det hvite hester, og for den fjerde vogn flekkete, sterke hester.» — Sakarias 6: 1—3.

 3. Hva tjener hestenes farger til, og hvilket spørsmål oppstår med hensyn til fjellene?

³ Vi behøver ikke å gjette oss til hva de forskjellige fargene på hestene betyr. Hestenes farge tjente til å skille de vognene som ble trukket av de forskjellige spann, fra hverandre. Hvor mange hester hver vogn ble trukket av, forteller ikke Sakarias. Men hva representerer de to kobberfjellene som de fire vognene kommer fram mellom? De er sikkert ikke et bilde på det fjellet som Jerusalem lå på, og Oljeberget like øst for det. Hva de står for, framgår av det som nå blir sagt til Sakarias:

 4. Hvor sier engelen at vognene kommer fra?

⁴ «Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med meg: Hva er dette, herre? Engelen svarte: Dette er himmelens fire vinder [ånder, NW], som nå farer ut etter at de har framstilt seg for all jordens herre.» — Sakarias 6: 4, 5.

 5. Hvem er «all jordens herre», og hvorfor framstiller de fire vognene seg for ham?

⁵ Disse vognene i synet er altså ikke bokstavelige stridsvogner fra Egypts sletteland, men de symboliserer «himmelens fire vinder [ånder, NW], som nå farer ut etter at de har framstilt seg for all jordens herre». Og hvem er denne «all jordens herre»? (Sakarias 4: 14) Det er Jehova, hærskarenes Gud. (Mika 4: 13) Og hvor befinner han seg? I himmelen, i sitt hellige, åndelige tempel. Det er for ham disse fire symbolske vognene framstiller seg, idet de respektfullt står foran ham for å motta sitt offisielle oppdrag, sine oppgaver med hensyn til jorden, som han er Herre over. Deretter kommer de fram mellom de to symbolske kobberfjellene.

 6. Hva er ifølge Bibelen de to kobberfjellene et bilde på?

⁶ Disse to kobberfjellene må følgelig være et bilde på Guds fjell, det vil si Guds regjeringsorganisasjoner. Dette er ikke overraskende, for i Bibelen blir fjell brukt som symboler på regjeringer, på kongeriker. Guds engel sa for eksempel til den kristne apostelen Johannes angående det sjuhodete dyret som skjøgen Babylon den store red på: «De sju hoder er sju fjell, som kvinnen sitter på, og de er sju konger.» (Åpenbaringen 17: 9, 10) Det ene kobberfjellet er derfor et bilde på Jehova Guds eget rike, hvor han regjerer som den universelle Overherre. Det andre kobberfjellet representerer det messianske rike som Jehova oppretter med sin enbårne Sønn, Messias, Jesus, som konge.

 7. a) Hvordan ble det annet fjell til, slik det framgår av Daniels syn? b) Når og hvordan blir dets gjerning fullført?

⁷ Dette andre kobberfjellet er det fjellet som kong Nebukadnesar i Babylon så i en drøm bare 87 år før Sakarias fikk sitt åttende syn. Det var den steinen som ble revet løs fra et stort fjell, men ikke med hender, og som deretter rammet og knuste det politiske bilde som representerte det hedenske herredømme over hele menneskeheten, for så å vokse og bli til et stort fjell som fylte hele jorden. Da Daniel forklarte at dette fjellet var et bilde på Guds Sønns messianske rike, sa han: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» (Daniel 2: 35, 44, 45) Dette messianske rike ble «revet løs» i 1914 e. Kr., da hedningenes tid endte, og i den forestående «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon, vil det befri jorden for alle de hedenske regjeringer.

 8. Når kom disse vognene fram mellom de to symbolske fjellene, og hvordan er det at fjellene består av kobber, passende i betraktning av det de symboliserer?

⁸ Etter at hedningenes tid hadde endt om høsten i 1914, fantes det følgelig to symbolske «kobberfjell», nemlig Jehovas, universets Overherres, kongerike og hans Sønns, kongen Jesu Kristi, messianske rike. Det er derfor mellom disse to himmelske riker de fire symbolske ’vognene’ kommer fram. De kom tydeligvis fram i etterkrigsåret 1919, da levningen av det åndelige Israel ble utfridd av Babylon den store og gikk i gang med å bygge opp den teokratiske tilbedelse av Jehova Gud i hans åndelige tempel. I gammel tid var kobber et edelt metall i likhet med gull og sølv, og det ble brukt i Jehovas hellige tabernakel for tilbedelse og også i templet i Jerusalem. Kobberets edle kvalitet representerte derfor på en passende måte den edle kvalitet og den stabilitet som kjennetegner Jehovas, universets Overherres, rike og hans Sønns messianske rike.

 9. Hvordan kan det sies at de fire vognene er «himmelens fire ånder», og hvilken tjeneste utfører de?

⁹ Hvordan kan de fire vognene som ble trukket av hestespann i forskjellige farger, være «himmelens fire ånder»? (Sakarias 6: 5, NW) Grunnen til det er at de i oppfyllelsen av det profetiske synet er engler, åndemakter, som kan tre fram for «all jordens herre» i himmelen. Jehova er den som «gjør sine engler til ånder». (Salme 104: 1—4; Hebreerne 1: 7, NW) Ettersom han er «hærskarenes Gud», kan han bruke disse englene til militære formål, for å beskytte sitt utvalgte folk. Som Jesus Kristus sa til apostelen Peter da han sto overfor en pøbelflokk i Getsemane hage: «Tror du ikke at jeg i denne stund kan be min Fader, og han ville sende meg mer enn tolv legioner engler?» (Matteus 26: 53) Ettersom disse «himmelens fire ånder» blir framstilt ved stridsvogner som blir trukket av hester, er de et bilde på skarer av engler som av sin himmelske Hærfører har fått i oppdrag å beskytte hans folk på jorden på den tid da gjenoppbyggingen av hans tempel for tilbedelse i Jerusalem finner sted.

10. Hvor dro hestene med vognene for å utføre sine respektive oppdrag?

¹⁰ Hvor er det så 1) de røde hestene, 2) de svarte hestene, 3) de hvite hestene og 4) de flekkete hestene drar for å utføre sitt oppdrag? Engelen besvarte dette spørsmålet idet han sa følgende til Sakarias om de fire vognenes bevegelser: «Vognen med de svarte hester for dro ut mot Nordens land og de hvite dro ut etter dem [det vil si bakover i forhold til dem selv],a og de flekkete dro ut mot Sydens land. Og de sterkeste [de flekkete, SSH] dro ut, og da de ønsket å få dra omkring på jorden, sa han: Gå, dra omkring på jorden! Og de dro omkring på jorden.» — Sakarias 6: 6, 7.

11. a) Hvorfor virker det som de røde hestene blir oversett? b) Hvilke oppdrag har de andre hestene, og hva er hensikten med deres oppdrag?

¹¹ Det virker som de «røde hester» blir oversett her, men dette kan skyldes at de allerede har fullført sin militære patruljetjeneste. De svarte hestene drar ut mot «Nordens land», det vil si til det område som tidligere tilhørte Babylonia. De hvite hestene drar vestover, i motsatt retning av den vei de var vendt (mot solens oppgang). De flekkete hestene har tydeligvis et tosidig oppdrag, idet de skal dra mot «Sydens land» (mot Afrika, Egypt innbefattet) og dessuten skal rekognosere det som gjenstår av det åpne land, de østlige delene, som ikke ble dekket av de andre vognene. Jehovas engel oppfordret alle vognene til å utføre sine oppdrag og dra omkring på de forskjellige deler av jorden. De fulgte lydig denne oppfordringen for å beskytte Guds folk i Juda.

12. Til hvilken styrke er dette synet for dem som er opptatt med å gjenopprette den rene tilbedelse, og hvilke skriftsteder har de i tankene?

¹² Hvilken trøst må ikke dette synet ha gitt tempelbyggerne på Sakarias’ tid! De behøvde ikke å bekymre seg for at deres fiender skulle øve vold mot dem for å stanse deres arbeid på Jehovas hus for tilbedelse. Hvor styrkende og oppmuntrende er det ikke også for dem som utgjør den salvede levning av det åndelige Israel, som i vår tid er opptatt med å gjenopprette den rene, ubesmittede tilbedelse av den suverene Herre i så stor utstrekning som mulig over hele jorden i hans åndelige tempel! De setter sin lit til det løfte Gud har gitt: «[Jehovas] engel leirer seg rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.» (Salme 34: 8) I tro ser de det profeten Elisas tjener så da han på mirakuløs måte fikk sine øyne åpnet: «Fjellet var fullt av gloende hester og vogner rundt omkring Elisa.» — 2 Kongebok 6: 17.

13. Hva sier Jehova idet vognene drar ut, at de svarte hestene gjør?

¹³ Det åttende og siste synet profeten Sakarias fikk, slutter med at Sakarias hører Jehova gi uttrykk for sin godkjennelse idet de fire symbolske vognene drar ut for å utføre sin militære patruljetjeneste. Sakarias forteller: «Så ropte han høyt på meg og sa til meg: Se, de som drar ut mot Nordens land, de stiller min vrede på Nordens land [har fått Jehovas ånd til å hvile i nordens land, NW].» — Sakarias 6: 8.

14. Hvilken fare representerte «Nordens land» selv på perserkongen Darius I’s tid?

¹⁴ Uttrykket «Nordens land» sikter til Babylonia. (Jeremias 25: 8, 9) Selv under perserkongen Darius I’s regjeringstid truet en fare fra den kanten. Dette blir vist i boken «Babylon the Great Has Fallen!» God’s Kingdom Rules!, hvor det på side 376 blir sagt følgende:

. . . Dette er naturligvis ikke mederen Darius, men perseren kong Darius I, som begynte å herske over verdensriket i 522 f. Kr.

I det året måtte Darius I dra mot Babylon og dets lokale hersker (Nidintu-Bel), som hadde tatt navnet Nebukadnesar III. Darius seiret over ham, tok ham kort tid deretter til fange og lot ham drepe i Babylon, som hadde forsøkt å gjøre krav på uavhengighet. Etter det ble Darius I anerkjent som Babylons konge til september i 521 f. Kr. Da gjorde Babylon opprør under armeneren Araka, som tok navnet Nebukadnesar IV. Darius måtte derfor igjen seire over babylonierne. Etter at byen var blitt inntatt med storm det samme år, dro han inn i den som seierherre. Den gamle tradisjonen at Babylons gud Bel var den som skulle overdra en mann retten til å herske over den delen av jorden, var derved blitt brutt, og erobreren Darius godtok ikke lenger en slik urett påstand. Hvilket slag var ikke dette for Bel eller Marduk! Etter at perserne hadde inntatt byen denne gang, behandlet de den ikke skånsomt, slik Kyros hadde gjort. — Se også side 317 avsnitt 1.

15. Hva forhindret vognen med de svarte hestene, som ble sendt til «Nordens land», og hvordan fikk den «Jehovas ånd til å hvile i nordens land»?

¹⁵ De hjemvendte jødene i Juda land ble således ikke igjen underlagt Babylon, som hadde ødelagt Jehovas første tempel i Jerusalem, og som «ikke slapp sine fanger hjem». (Esaias 14: 17) Etter dette hindret også Jehovas symbolske vogn som dro mot «Nordens land», de opprørske babylonierne i å foreta et vellykket opprør og igjen gjøre de frigjorte jødene til sine slaver og gripe forstyrrende inn i arbeidet på Jehovas annet tempel. Det var på den måten vognen med de svarte hestene, som dro mot nord, allerede hadde «fått Jehovas ånd til å hvile i nordens land». Den trofaste tjeneste de utførte der i nord, fikk Jehovas ånd til å bli rolig der og utgjorde en forsikring om at alle de andre vognene og hestene i andre områder på jorden ville trygge Guds tempelarbeid.

16. Hvilken forsikring utgjør dette for Jehovas utfridde vitner?

¹⁶ Hvilken enestående forsikring gir ikke dette Jehovas utfridde tilbedere som i vår tid tilber i hans åndelige tempel! Jehovas symbolske vogner vil beskytte dem og sørge for at de aldri mer blir underlagt Babylon den store og alle hennes politiske elskere.

EN KRONE TIL YPPERSTEPRESTEN, SOM BYGGER PÅ TEMPLET

17. Hvem blir Sakarias nå oppfordret til å gå inn i Josias’ hus sammen med, og hva skal han gjøre der?

¹⁷ De åtte synene på denne minneverdige dagen, den 24. dag i den 11. lunarmåned (sjebat) i år 519 f. Kr., var nå forbi, og profeten Sakarias ble gjort oppmerksom på begivenheter i Juda land som var synlige for det bokstavelige øye. Se! Her er tre som nettopp har kommet fra Babylon, og det later til at Josias, Sefanias’ sønn, tar dem med til sitt hjem i Jerusalem for å traktere dem med mat og drikke. Hvem er disse tre mennene, og hva er det de har med seg? Profetiens ånd identifiserer dem for Sakarias: «Og [Jehovas] ord kom til meg, og det lød så: Ta imot gavene fra de bortførte, fra Heldai, Tobia og Jedaja — gå selv på denne dag inn i Josias’, Sefanias’ sønns hus — for dit er de kommet fra Babel — og ta imot sølv og gull av dem og gjør kroner og sett dem [lag en prektig krone og sett den, NW] på Josvas, Jehosadaks sønns, yppersteprestens hode!» — Sakarias 6: 9—11.

18. Hvorfor var det ikke noe å innvende mot at Sakarias tok en del av sølvet og gullet og utførte en profetisk handling?

¹⁸ Profeten Sakarias brukte sannsynligvis ikke alt det sølv og gull som Heldai, Tobia og Jedaja som en delegasjon hadde med seg som en gave fra de jødene som fremdeles var i landflyktighet i Babylon. Selv om disse tre mennene fra Babylon ikke hadde fått beskjed av dem som sendte dem, om å gi sølvet og gullet til Sakarias, kunne det ikke være noe å innvende mot at han på Jehovas, hærskarenes Guds, befaling tok en del av det, ettersom sølvet og gullet var tenkt som en gave til Jehova i forbindelse med det gjenoppbyggingsarbeid som pågikk under stattholderen Serubabels ledelse. Med det Sakarias tok, skulle han utføre en profetisk handling, til oppmuntring for dem som var opptatt med gjenoppbyggingsarbeidet.

19. Hva skulle Sakarias lage, og hva skulle han så gjøre?

¹⁹ Av det kostbare metallet han tok, skulle han gjøre en «prektig krone» (bokstavelig: ’gjøre kroner’; det at substantivet står i flertall, skal øyensynlig bringe tanken hen på prakt). Den kronen Sakarias laget, skulle han sette på ypperstepresten Josvas hode. Hva skulle det bety?

20. a) Hva skulle den som ble kalt Spire, bygge, og hvor skulle han herske? b) Hva skulle den kronen av gull som ble laget, være til?

²⁰ La oss lytte til hva Sakarias får beskjed om å si til Josva: «Og si til ham: Så sier [Jehova], hærskarenes Gud: Se, det skal komme en mann som heter Spire; han skal spire fram av sin rot, og han skal bygge [Jehovas] tempel. Ja, han skal bygge [Jehovas] tempel, og han skal vinne herlighet [ha verdighet, NW] og sitte og herske på sin kongetrone, og han skal være prest der han sitter på sin trone, og freds råd skal det være mellom dem begge. Og kronene [den prektige kronen, NW] skal være til et minne i [Jehovas] tempel om Helem [eller Heldai] og Tobia og Jedaja og Hen [eller Josias], Sefanias’ sønn. Og langt borte fra skal de komme og bygge på [Jehovas] tempel.» — Sakarias 6: 12—15.

21. Hvorfor var det passende at det var ypperstepresten Josva og ikke stattholderen Serubabel som ble kronet?

²¹ I det fjerde synet Sakarias fikk, hadde han fått befaling om å si til ypperstepresten Josva: «Se, jeg lar min tjener Spire komme!» (Sakarias 3: 8) I Jeremias 23: 5 blir det sagt at den forutsagte Spire skal stå fram for kong David i Judas hus, ikke for en yppersteprest i Levis hus. Det var likevel passende at Sakarias satte gullkronen på ypperstepresten Josvas hode i stedet for å sette den på stattholderen Serubabels hode. Hvorfor det? Fordi det ble sagt om ham som heter Spire: «Han skal være prest der han sitter på sin trone.» (Sakarias 6: 13) Den greske oversettelsen Septuaginta har her en annen lesemåte: «Og det skal være en prest ved hans høyre hånd», og en rekke nyere bibeloversettelser har denne lesemåten i stedet for den som finnes i den hebraiske og den syriske tekst. (Se SSH og MMM.) Det at ypperstepresten Josva ble kronet i stedet for stattholderen Serubabel, ville ikke føre til at perserkongen Darius I begynte å frykte for at et jødisk opprør var i ferd med å forberedes. Nei, Davids rike skulle ikke gjenopprettes på den tiden, men først da hedningenes tid endte i 1914 e. Kr. — Lukas 21. 20—24.

22. Satt Josva, Jehosadaks sønn, på en trone og regjerte som prest og konge? Hvordan får profetien sin oppfyllelse?

²² Ypperstepresten Josva hadde sammen med stattholderen Serubabel en andel i å fullføre arbeidet på Jehovas annet tempel i Jerusalem, og han var vitne til at det ble innvigd. Han hersket imidlertid ikke selv som en kronet prest og konge på en trone i Jerusalem. Det gjorde heller ikke stattholderen Serubabel. Men den salvede ypperstepresten Josva var et profetisk forbilde på Messias, Kristus, og det er på ham profetien om at det skulle framstå en Spire, får sin fullstendige oppfyllelse. Messias, Guds Sønn, Jesus Kristus, er prest og konge i himmelen, ved Jehova Guds høyre hånd. Han oppfyller det som ble forbilledlig framstilt ved fortidens Melkisedek, som var både konge i Salem og prest for den høyeste Gud. Siden hedningenes tid endte; 1914, har han regjert i himmelen som konge og prest etter Melkisedeks vis, idet han hersker midt iblant sine fiender. — Salme 110: 1—6.

23. a) Er det noen konflikt mellom Jesu embete som yppersteprest og hans embete som konge? b) Hvem har gitt ham den «verdighet» han med rette har, og hvilken ære vil Jehova gi ham?

²³ Messias, Jesus, som ble kronet i 1914, etterligner ikke kristenhetens presteskap, som blander seg opp i denne verdens politikk og forsøker å dirigere politikerne, til deres ergrelse. Det er ikke noen konflikt mellom hans embete som den himmelske Yppersteprest og hans embete som den messianske Konge. Som det er skrevet: «Freds råd skal det være mellom dem begge.» (Sakarias 6: 13) Han har med rette den «verdighet» han har fått av den Gud han er yppersteprest for. (Hebreerne 5: 4—6) Fra sin kongetrone i himmelen har han siden året 1919 ledet det tempelarbeid som er blitt utført på jorden blant medlemmene av den utfridde levning av hans salvede, åndelige underprester. Akkurat som ypperstepresten Josva sørget for at Jehovas tempel i Jerusalem ble gjenoppbygd, vil Jesus Kristus, den himmelske Yppersteprest, sørge for at dette tempelarbeidet blir fullført. Hans Gud vil med rette gi ham denne ære.

24. Hva viser det at kronen som ble laget av det gull de tre fra Babylon og (indirekte) Josias bidro med, tjente som et minne i templet?

²⁴ De som har hatt en andel i tempelarbeidet, vil med rette bli minnet i dette åndelige tempel for den høyeste Gud. Det de har gjort, vil ikke bli glemt, men husket, akkurat som den kronen som ble laget av det gullet som Helem (syrisk: Heldai), Tobia og Jedaja og indirekte deres gjestfrie vert, Hen (syrisk: Josias), hadde skaffet til veie, tjente som et «minne i [Jehovas] tempel». (Sakarias 6: 14) Det vil bli bevart i Jehovas minne.

25. Hva var det at de tre mennene fra Babylon kom med en gave, øyensynlig en forløper for, ifølge det som deretter sies?

²⁵ Det at Heldai, Tobia og Jedaja kom fra Babylon for å gi eller overlevere en gave til støtte av tempelarbeidet, så ut til å være en forløper for noe større. Dette framgår av de ordene Jehova uttalte like etter at han hadde talt om at disse tre landflyktige fra Babylon skulle etterlate seg et minne i templet. Han sa: «Og langt borte fra skal de komme og bygge på [Jehovas] tempel.» (Sakarias 6: 15) Selv om det ikke direkte fortelles om det, var det uten tvil mange jøder som forlot landflyktigheten i Babylon og kom til Jerusalem for å være med på å arbeide på det annet tempel i Jerusalem.

26. Hvordan er denne profetien blitt oppfylt siden 1919?

²⁶ Som en parallell til dette var det i 1919 mange som ønsket å tilbe Jehova, som forlot Babylon den store i en bestemt hensikt. De gjennomførte denne hensikt ved å innvie seg til Jehova Gud og bli døpt i vann, i samsvar med Jesu Kristi befaling, og de sluttet seg til den salvede levning som hadde overlevd de vanskeligheter Jehovas folk ble hjemsøkt av under den første verdenskrig. Jehova Gud godtok deres innvielse gjennom Kristus og avlet dem ved sin ånd, slik at de ble lagt til den levning av åndelige israelitter som allerede var opptatt med tempelarbeidet. De har benyttet denne velsignede anledning før tempelarbeidet er over!

27, 28. Hva kan sies med hensyn til hvorvidt den ’store skare’ av tilbedere som ikke er åndelige israelitter, blir berørt av oppfyllelsen av Sakarias 6: 15?

²⁷ Hva kan så sies om den ’store skare’ av dem som ikke blir åndelige israelitter, men som slutter seg til den salvede levning i tilbedelsen av Jehova Gud og støtter levningen i tempelarbeidet? I den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen (7: 9—17), fortelles det om en talløs «stor skare» av slike mennesker som sammen med levningen tilber den eneste levende og sanne Gud. De anerkjenner ham som universets regjerende Overherre. De godtar det syndoffer hans Offerlam, Jesus Kristus, tilveiebrakte. Som et uttrykk for dette innvier de seg til Jehova gjennom Kristus og bekrefter det ved vanndåpen. Deretter tjener de i Jehovas åndelige tempels jordiske forgård, idet de utfører ethvert oppdrag de får der. De kommer innenfor de murer som omgir forgårdene, og som holder disse forgårdene atskilt fra alt det verdslige som er utenfor.

²⁸ De gjør dette nå, før den forestående ’store trengsel’ rammer Babylon den store og hele den øvrige delen av denne verdslige tingenes ordning. De kommer således inn før tempelarbeidet avsluttes på dette betydningsfulle tidspunkt. Jehova vil ikke glemme det de har gjort. Han vil minnes det og lønne dem.

29. Hva ble fullført i 515 f. Kr., og hva utgjorde det et bevis for?

²⁹ Da det annet tempel i Jerusalem sto ferdig i 515 f. Kr. hadde den jødiske levning og proselyttene i Juda land fått et endelig bevis for at Sakarias var sendt av Gud og var en sann profet. Det var ikke tomme ord som ble sagt til Sakarias: «Og I skal kjenne at [Jehova], hærskarenes Gud, har sendt meg til eder; og dette skal skje dersom I hører på [Jehovas], eders Guds røst.» — Sakarias 6: 15.

30. Hva vil vi som en parallell til det som fant sted på Sakarias’ tid, bli vitne til hvis vi hører på Jehovas røst, og hva vil vi bli fullt ut klar over?

³⁰ Det forholder seg på lignende måte i vår tid. Alt avhenger av at vi hører på Jehovas, vår Guds, røst. Hvis vi gjør det, vil vi få det privilegium å være vitne til at tempelarbeidet blir fullført på en seierrik måte, til ære for den kronede Presten og Kongen, Jesus Kristus. Vi vil bli fullt ut klar over at Jehova, hærskarenes Gud, sendte profeten Sakarias, og at han i forveien ga oss den rette forståelse av Sakarias’ profeti, til glede og velsignelse for oss. Jehovas fire symbolske vogner har avpatruljert hele jorden for å beskytte det åndelige område hvor de som tilber ham i hans tempel, befinner seg. Under deres beskyttelse vil vårt arbeid bli fullført!

[Fotnote]