-
Guds navns opphøyelse viktigere enn menneskenes frelseVakttårnet – 1958 | 1. januar
-
-
i sitt navn, for ellers ville de være løgner i hans navn og vanhellige det. Han forbyr dem som bærer hans navn, å vanhellige det, og da ville han selvfølgelig ikke vanhellige det selv. Oppfyllelsen av disse løftene som spotterne har tvilt på og ledd av, kommer til å inngå som et ledd i opphøyelsen av hans navn. Etter som noen av disse løftene gjelder menneskenes frelse, blir lydige menneskers frelse en av de ting som har med opphøyelsen av Jehovas navn å gjøre. Hans navns opphøyelse er mer betydningsfull enn vår frelse, men det medfører frelse for oss, akkurat som det medfører at alle løfter som er gitt i Jehovas navn, blir oppfylt. Hans løfter kommer ikke til å forbli uoppfylt: «For liksom regnet og sneen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro og gir såmannen sæd og den etende brød, således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» — Es. 55: 10, 11.
Når derfor Jehovas vitner legger vekt på opphøyelsen av Jehovas navn, forringer de ikke verdien av menneskenes frelse — den er av livsviktig betydning både for dem og alle andre menneskeskapninger. De bare betrakter Guds navns opphøyelse og menneskenes frelse i det rette perspektiv, og gir begge deler den rette plass ved å tillegge Jehovas navns opphøyelse størst viktighet og betrakte menneskenes frelse for å være av underordnet betydning i forhold til det. Mange ganger setter til og med menneskene sitt navn høyere enn sitt liv, og foretrekker å dø framfor å bringe vanære over sitt navn. Hvis et menneskes navn er viktigere enn dets liv, er det sikkert at Jehovas navn er viktigere enn menneskenes liv! Jesus framholdt kjærligheten til Gud som det første store bud, og på annenplassen nevnte han kjærligheten til menneskene. I den mønsterbønnen som han lærte sine etterfølgere, tilla han også Jehovas navns hellighet størst betydning: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.» Når du ber denne bønnen, tillegger du også Jehovas navn og dets helliggjørelse og opphøyelse størst betydning. Når du ber denne bønnen, setter du også menneskenes interesser på annenplassen, nest etter Jehovas navns opphøyelse. — Matt. 6: 9; 22: 37—39.
-
-
Kristenhetens kompromissVakttårnet – 1958 | 1. januar
-
-
Kristenhetens kompromiss
● På side 364 i bind V av The Interpreter’s Bible, en bok som består av kommentarer til Bibelen, omtales den tendens Israels folk i fortiden hadde til å se hen til Egypt etter hjelp i stedet for til Gud. Boken trekker deretter en interessant sammenligning med vår tids kristenhet: «Som hebreere var de i navnet tilbedere av Jahve — det var deres religion. Men når de kom opp i en vanskelig situasjon, var det ikke sin Gud de henvendte seg til, men til Egypts hestfolk. Er ikke vi i vår moderne verden i samme forfatning som disse rådville jøder? Vi har påberopt oss å være kristne og har kalt vår sivilisasjon kristen. Har våre forslag for å løse verdensproblemene vært preget av noe som er karakteristisk for den kristne tro?
● «Viser den moderne historie at vi med rette har benyttet valgspråket In Domino confido [til Gud setter vi vår lit]? Har ikke opprørte mennesker fra tid til annen rettet denne skarpe anklage mot oss: ’Dere kaller dere kristne og oppfører dere som kristne når det passer dere, men ellers er dere akkurat lik resten av verden’? Ingen apologet kan sno seg unna en slik beskyldning. La ham bare snakke om kirkens innflytelse i gunstig retning, la ham bare nevne seire som den kristne tro har vunnet, likevel kan han ikke benekte at vi, etter at kristendommen har vært til i tjue århundrer, ikke har klart å få i stand en økonomisk eller sosial ordning som er kristen i sin virkemåte eller hensikt; vi har ingen utsikter til å oppnå enhet i verden, og vi har gått med på konvensjoner, framgangsmåter og planer som helt og holdent er i strid med idealene og ånden i den religionen vi bekjenner oss til.»
-