Kristen modenhet — en livsviktig egenskap

«Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke!» — 1 Kor. 16: 13.

 1. Hvordan er vekst forbundet med livet?

DET å vokse opp er naturlig for alle jordiske livsformer som består av mer enn én celle. Insekter, fugler, fisker, amfibier og pattedyr er alle små til å begynne med, men vokser så på den måten Gud har bestemt, inntil de blir fullt utvokst, slik at de kan oppfylle hensikten med at deres Skaper i sin uendelige visdom ga dem livet. Heller ikke menneskene blir født som fullvoksne individer, hverken fysisk eller mentalt. Og vi venter at barn skal vokse opp og nå det fysiske, mentale og følelsesmessige nivå som ansvarsfulle voksne befinner seg på. Det er tydelig at livet i Guds ordning innebærer vekst.

 2. Hva er det rette syn på det å oppnå åndelig modenhet, og hvorfor?

² De kristne må også vokse fra å være barn til å bli voksne åndelig sett; de må oppnå kristen modenhet. Denne åndelige modenhet er ikke noe fjernt og uoppnåelig mål eller en egenskap som bare kan erverves av noen få utvalgte. Akkurat som det er naturlig å vente at levende skapninger skal nå fram til fysisk modenhet, er det naturlig å vente at alle kristne «barn» skal nå fram til åndelig modenhet, og de bør strebe etter å komme i en slik tilstand. Den er innen rekkevidde for alle som gjør seg de nødvendige anstrengelser. Det som er av betydning i denne sammenheng, er ikke hvor en bor, hvilken erfaring en har, hvilke evner en har, eller hva slags utdannelse en har fått. Apostelen Paulus formante kristne mennesker som ennå ikke var blitt voksne åndelig sett, til å «komme fram til det modne trinn». (Heb. 6: 1, UO) For å kunne gjøre dette måtte de først erkjenne hvilken åndelig tilstand de virkelig befant seg i, og deretter bestrebe seg på å gjøre framskritt.

Tegn på åndelig umodenhet

 3. Hvordan er en umoden, «kjødelig» kristen?

³ En umoden kristen er ifølge Bibelen «kjødelig», det vil si, han handler vanligvis i samsvar med prinsipper som blir fulgt av mennesker som er fremmedgjort for Gud og Kristus. I det første århundre fantes det slike umodne kristne i menigheten i Korint. Paulus kunne ikke tale til dem «som til åndelige»; han måtte tale til dem «som til kjødelige, som til småbarn i Kristus». Av den kristne lære ga han dem bare «melk», for de «tålte» så lite. Fordi de var «kjødelige», var det misunnelse, strid og sekterisme blant dem. — 1 Kor. 3: 1—4.

 4. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv for å finne ut om vi er «kjødelige» eller ikke?

⁴ Er noen av oss slik — ustabile og fremdeles tilbøyelige til å følge mennesker? Er noen «kjødelige» eller verdslige i sin tankegang og vanligvis kritisk innstilt til sine brødre og deres arbeid i stedet for å arbeide harmonisk sammen med dem under Kristi lederskap? Er det noen som ennå ikke har utviklet den kjærlighet som tilskynder en til å bruke sine krefter til den kristne menighets oppbyggelse? Da trenger de virkelig å anstrenge seg for å oppnå kristen modenhet.

 5. Hvorfor oppfordret apostelen Paulus noen kristne til å «trenge fram mot modenhet»?

⁵ Også i det første århundre var det enkelte kristne som ikke hadde kommet lenger enn til «de grunnleggende ting i Guds hellige uttalelser». Det forholdt seg slik til tross for at det hadde gått lang nok tid til at de kunne ha gjort tilstrekkelige framskritt og ikke bare oppnådd en fast og moden tro, men også blitt i stand til å undervise mennesker i sin alminnelighet. Legg merke til de strenge ord apostelen Paulus skrev til dem: «Enda dere i betraktning av tiden virkelig burde være lærere, trenger dere igjen til at noen lærer dere fra begynnelsen av de grunnleggende ting i Guds hellige uttalelser; og dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For enhver som tar til seg melk, er ukjent med rettferdighetens ord, for han er et spebarn. Men fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruken har sine oppfatningsevner oppøvd til å skille mellom rett og galt. La oss derfor, nå da vi har lagt bak oss den grunnleggende lære om Kristus, trenge fram mot modenhet, og ikke igjen legge en grunnvoll.» — Heb. 5: 12—6: 1, NW.

 6. Hvorfor har kanskje noen i vår tid behov for en lignende formaning?

⁶ Er det noen blant oss som har vært knyttet til den kristne menighet i årevis og ennå ikke er i stand til å undervise andre i Bibelens grunnleggende lære? Har noen etter å ha vært tilsluttet Guds folk i flere år fremdeles vanskelig for å skille mellom rett og galt på grunnlag av sin samvittighet? Ønsker de fremdeles at andre skal treffe avgjørelser for dem i samvittighetsspørsmål? Alle som fremdeles trenger undervisning i de grunnleggende trekk ved den kristne lære og livsførsel, bør virkelig arbeide hardt for å oppnå modenhet. De kristne bør ikke ligne bygningsmenn som aldri kommer lenger enn til grunnmuren på en bygning, og grunnmuren eller ’grunnvollen’ i de kristnes tilfelle er den elementære eller grunnleggende lære om Kristus. De bør anstrenge seg for å fullføre byggverket eller den overbygning som hviler på denne grunnvollen, nemlig den mer videregående lære om Guds hensikter som er blitt åpenbart gjennom hans Sønn.

 7. Hvorfor er en umoden kristen i en farlig stilling hvis han ikke anstrenger seg for å vokse åndelig sett?

⁷ Umodne kristne som unnlater å anstrenge seg for å bli faste i troen, og som ikke kommer lenger enn til de grunnleggende ting i Guds Ord, befinner seg i alvorlig fare. De har ikke styrke nok til å motstå presset fra villfarelser og urette, verdslige forestillinger og blir derfor kanskje ’kastet hit og dit’ til det hele ender med forferdelse. (Ef. 4: 14, UO; Heb. 6: 4—8) De som fortsetter å være «kjødelige» og gi rom for hat, misunnelse og fiendskap, står likeledes i en farlig stilling innfor Jehova Gud. Slike ting hører med til det syndige kjøds gjerninger, som kan hindre en i å oppnå liv. Som apostelen Paulus uttrykte det: «Det ligger i dagen hva slags gjerninger det er som skriver seg fra kjødet. Det er slikt som utukt, urenhet og tøylesløshet, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap og strid, misunnelse og sinne, selviskhet, splid og partivesen, hat og drap, drikk og svir og så videre. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har gjort: de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.» — Gal. 5: 19—21, UO.

Hvordan en kan oppnå åndelig modenhet

 8. Hvilken forskjell er det mellom det å oppnå åndelig modenhet og det å oppnå fysisk modenhet?

⁸ Men hvordan kan en slutte med å være et «kjødelig» menneske og oppnå åndelig modenhet? I motsetning til fysisk modenhet, som kommer av seg selv, er åndelig modenhet noe en oppnår ved å gjøre seg oppriktige anstrengelser. En må være ydmyk og ha et oppriktig ønske om å innrette sitt liv i samsvar med det mønster som er trukket opp for de kristne i Guds Ord. En må også studere og meditere for å få en grundig forståelse av Guds vilje og hensikt og lære å stole på ham i stedet for å følge en menneskelig tankegang. Har du gått inn for å oppnå åndelig modenhet på denne måten? Handler du i samsvar med følgende bibelske råd: «Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke»? — 1 Kor. 16: 13; Heb. 5: 14.

 9. Hvilken virkning har studium og anvendelse av Guds Ord på åndelige «spebarn»?

⁹ Når kristne «spebarn» fortsetter å studere Bibelen og praktiserer det de lærer, øker deres forståelse av Guds sannhet og av vanskelige læresetninger, samtidig som de får et mer åndelig syn og utvikler sin kristne personlighet. Det finner sted forandringer i deres tenkemåte, i deres vurderingsmåte og i deres liv. De oppdager at deres interesser og beveggrunner blir knyttet til åndelige anliggender, for Guds sannhet har en gagnlig innvirkning på deres liv. De følger denne formaningen i Guds Ord: «Og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» — Rom. 12: 2.

10. Hvilke forandringer finner sted når de som er i ferd med å bli modne, ’fornyer sitt sinn’?

¹⁰ Denne ’fornyelsen av sinnet’ har stor innvirkning på personligheten til kristne mennesker som er i ferd med å bli modne. Den verdslige holdning og tankegang og tendensen til å legge vekt på materielle ting og verdslige fornøyelser blir gradvis skiftet ut med interessen for åndelige spørsmål og for å gjøre Jehova Guds vilje. Det blir stadig tydeligere at kjødets gjerninger viker plassen for Guds ånds frukter — kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet. En ny kraft eller framherskende ånd virker i dem. De følger Bibelens veiledning: «Dere bør legge vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske ønsker; men . . . dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og bør ta på den nye personlighet; som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» — Ef. 4: 22—24, NW; Gal. 5: 19—23.

11. Hva er den «kraft» som virker på sinnet til en moden kristen, og hvordan får den ham til å reagere i situasjoner som krever moralske avgjørelser?

¹¹ Når en kristen har lagt vekk den gamle personlighet og en ny kraft eller framherskende ånd virker på hans sinn, da har han nådd fram til modenhet. Den kraft som tidligere virket på hans sinn, var et produkt av de ting han hadde lært og erfart i verden. Den gang hans sinn ble fylt med slike ting, førte det til at han fikk en bestemt tenkemåte, og at hans hjerte fikk bestemte tilbøyeligheter. Når han så ble stilt overfor noe som krevde en moralsk avgjørelse, ble han ledet i en verdslig retning av denne kraften i sitt sinn. Men som en moden kristen har han nå en ny kraft eller ånd som tilskynder ham til å handle. Som følge av at han regelmessig og under bønn har studert Guds sannhetsord, og som følge av Guds ånds virksomhet driver nå denne kraft ham til å følge en rettferdig handlemåte. Når han nå blir stilt overfor en sak som innebærer at han må treffe en moralsk avgjørelse, tilskynder derfor hans sinn, som er påvirket av denne nye «kraft» eller innstilling, ham til å følge en rettferdig og åndelig kurs. På den måten bevarer han et godt forhold til Jehova Gud og en trygg forvissning om at han vil oppnå det evige livs belønning.

12. Hvilken rolle spiller de eldste når det gjelder å hjelpe menighetens medlemmer til å oppnå modenhet?

¹² Den kristne menighet med dens «gaver i form av mennesker», de eldste som tjener som hyrder og lærere, har blant annet det viktige formål å hjelpe alle til å oppnå en slik modenhet, til å bli grunnfestet i den kristne sannhet og til å leve i samsvar med den. Legg i denne forbindelse merke til apostelen Paulus’ ord i Efeserne 4: 11—15 (NW): «Han [Jesus Kristus, den kristne menighets overhode] ga noen som apostler, noen som profeter, noen som evangelister, noen som hyrder og lærere, med tanke på å gjøre de hellige skikket til tjenestegjerning, for å bygge opp Kristi legeme, inntil vi alle når fram til enhet i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til et fullvoksent menneske, til det mål av vekst som hører med til Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være spebarn og kastes omkring som av bølger og drives hit og dit av enhver lærdoms vind ved menneskers bedrag, ved listig utpønsket villfarelse. Men la oss, idet vi taler sannheten, ved kjærlighet vokse opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus.» Noe som virkelig kan hjelpe en til å trenge fram mot modenhet, er derfor ikke bare det å foreta personlig studium og etterleve Guds Ord, men også det å gi akt på den bibelske undervisning som blir gitt av kristne eldste.

Farer som kan true kristne som har oppnådd eller streber etter å oppnå modenhet

13. a) Kan en moden kristen bli umoden? b) Hvordan kan det gå med en moden kristen hvis han ikke passer på sin oppførsel?

¹³ Når de kristne først har oppnådd modenhet, må de være varsomme så de ikke blir fordervet. En mann kan ikke bli et barn ved å handle barnslig, og like lite kan en moden kristen bli umoden ved å begå urette handlinger. Men han kan bli fordervet og tape sin godkjente stilling innfor Gud. Alle kristne må derfor legge seg disse inspirerte ord på hjerte: «Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» — 1 Kor. 10: 12.

14. I hvilken forstand bør kristne være som barn og samtidig være som voksne?

¹⁴ Vi må være på vakt mot å la verden få påvirke vår tenkemåte og forkvakle den og få oss til å gjøre noe tåpelig. Bibelen formaner oss: «Vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!» (1 Kor. 14: 20) Det er klart at de kristne ikke trenger erfaring i ondskap og urette handlinger, og dette bør de heller ikke ønske eller søke. Når det gjelder uærlighet, hykleri eller det å omgås seksuelt umoralske eller fordervede mennesker, bør de kristne være som barn, uskyldige og uerfarne. Men når det gjelder å skille mellom rett og galt, bør de være som voksne mennesker, fast bestemt på å gjøre det som er rett, og ikke lett la seg påvirke av glatt tale.

15. Hva omfatter «dårlig omgang», og hvorfor kan slik omgang forderve også modne kristne?

¹⁵ En uren og umoralsk verdslig tankegang kan også ødelegge en moden kristen. Ingen er immun mot fristelser. Alle må kjempe mot kjødets syndige tilbøyeligheter og unngå slikt som stimulerer de kjødelige lyster. Det er derfor klokt å gi akt på følgende råd i Guds Ord: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) Dette betyr at vi må unngå å være sammen med slike som ikke har tro, men har onde eller perverse tilbøyeligheter og en urett oppførsel — ekteskapsbrytere, utuktige, homoseksuelle, drankere og sadister. Betyr det ikke også at vi må stenge dem ute av vårt sinn ved at vi ikke tenker på slike typer, ved at vi ikke leser om dem for å oppnå sanselig nytelse ved det, og ved at vi ikke lar oss underholde av å se på dem på fjernsynsskjermen eller på filmlerretet? Noe som likeledes virker svekkende på modne kristne og hemmende på dem som søker å oppnå kristen modenhet, er et tarvelig språk og det å fortelle skitne vitser og historier, selv om mange verdslige mennesker betrakter dette som «voksen. oppførsel. Vi bør holde oss borte fra dette i samsvar med det råd som blir gitt i Guds Ord: «Utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige, heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig.» — Ef. 5: 3, 4; 4: 29—31; Kol. 3: 5—10.

16. a) Hvilken verdslig innstilling til materielle ting må vi være på vakt mot? b) Hvorfor er kunnskap om materielle tings forgjengelighet ikke nok til å bekjempe pengekjærhet?

¹⁶ Verdens umettelige begjær etter penger og materiell vinning er noe annet vi må motstå. For å kunne bekjempe en slik griskhet er det imidlertid ikke nok å være klar over at materielle rikdommer er forgjengelige. Mange mennesker i verden er helt på det rene med og innrømmer villig at det som virkelig er av betydning utover de grunnleggende livsfornødenheter, ikke kan kjøpes for penger, nemlig glede, god helse og menneskelig forståelse. Likevel jager de utrettelig mot materialistiske mål. Hvis en kristen lar en slik ånd få makten over seg, vil det på en lumsk måte undergrave hans verdsettelse av åndelige ting. Det kan til og med ødelegge hans tro. Bibelen sier: «Pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme faret vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» — 1 Tim. 6: 10.

17. Hva må vi gjøre for å hindre at vi blir ødelagt av unødige bekymringer eller av begjær etter rikdom?

¹⁷ For å hindre at dette skjer med oss, må vi fortsette å tenke med takknemlighet på den langt større verdi åndelige rikdommer har. Vi bør ikke la unødige bekymringer for hvordan vi skal skaffe oss det vi trenger til livets opphold, få frata oss den trøsterike overbevisning at Jehova Gud sørger for sitt folk. Jesus Kristus kom med denne forsikring: «Eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette [mat, klær og husly]. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! Vær altså ikke bekymret for den dag i morgen! for den dag i morgen skal bekymre seg for seg selv.» (Matt. 6: 32—34) Ja, vi bør være fornøyd når vi har det vi trenger til livets opphold. Det som fører til varige goder, er ikke forgjengelige materielle rikdommer, men gudhengivenhet. Vår gudhengivenhet gir oss åndelig sunnhet og tilfredshet og løfte om evig liv. — 1 Tim. 4: 8, NW; 6: 6—8.

18. a) Hva slags tvil kan oppstå hos modne kristne og slike som er på vei mot modenhet? b) Hvilken virkning kan slik tvil ha på de kristne?

¹⁸ Tvil kan også ha en ødeleggende virkning både på modne kristne og på slike som er på vei mot modenhet. Til og med modne kristne kan av og til erfare at de ikke fullt ut forstår et punkt i Bibelen. Hvis de tillot at dette fikk berøve dem deres fred i sinnet og deres tilfredshet, kunne de lett tape av syne det som virkelig betyr noe, nemlig å tjene Jehova Gud i trofasthet. Andre framsetter av og til personlige teorier angående forklaringen av visse skriftsteder. Fordi Guds folks menighet i vår tid ikke anerkjenner slike forklaringer som sannhet, begynner de å finne feil og tvile på at Jehova støtter sitt folk. (Se til sammenligning Johannes 6: 53, 66—69; Lukas 12: 42—44.) Atter andre gjør seg overdrevne bekymringer angående forskjellige medtroendes holdning eller handlinger. De begynner å betrakte ufullkomne mennesker og dømme hele menigheten på dette grunnlag, og de mister snart gleden ved å lære andre sannheten. De begynner å tvile på at slike som de før har hatt et gledefylt åndelig fellesskap med, virkelig er Guds hengivne folk. — Se til sammenligning Kolossenserne 3: 13, 14.

19. Hva kan gjøres hvis tvil angående den kristne menighet skulle oppstå i ens sinn?

¹⁹ Hva kan du gjøre hvis den slags tvil skulle oppstå i ditt sinn? Bønnfall ydmykt Jehova Gud om å få visdom. Du kan stole trygt på at han vil gi deg den visdom du trenger for å kunne klare enhver vanskelig situasjon. Som disippelen Jakob skrev: «Dersom noen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.» (Jak. 1: 5) Benytt deg også av den hjelp som de eldste i Jehovas kristne vitners menighet kan gi. Når du snakker med en som har en god forståelse av Guds Ord, vil du ofte oppdage at hans objektive kommentarer kan hjelpe deg til å rydde bort tvil, slik at du igjen kan finne sann glede i din tjeneste for Gud.

20. Hva bør modne kristne og de som er på vei mot modenhet, gjøre fordi de har det evige liv i tankene?

²⁰ De som ennå ikke har oppnådd kristen modenhet, bør derfor «trenge fram» mot en slik tilstand og være på vakt mot verdens usunne innflytelse. Hvis vi allerede er modne kristne, bør vi ’holde fram i samme spor’ og passe på at vi ikke blir fordervet. La oss gjøre god bruk av vår modenhet og ’være mandige og sterke’ og hjelpe andre som ennå ikke har nådd det målet som består i kristen modenhet, slik at vi alle i fellesskap kan nå vårt endelige mål — Guds godkjennelse og det evige liv. — Fil. 3: 12, 14—16; Gal. 6: 1, 2; 1 Kor. 16: 13, 14.