«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens 39. bok — Malakias
Skribent: Malakias
Sted skrevet: Det gjenoppbygde Jerusalem
Fullført: Etter 443 f. Kr.
Omspenner: Ubestemt
Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.
1. Hva er det som viser at Malakias var fullstendig hengitt til Jehova?
HVEM var Malakias? Det blir ikke gitt en eneste opplysning angående hans herkomst eller hvem han var. Ut fra innholdet av hans profeti er det imidlertid helt tydelig at han var fullstendig hengitt til Jehova Gud. Han forsvarte Jehovas navn og den rene tilbedelse, og han var meget vred på dem som ga seg ut for å tjene Gud, men som bare tjente seg selv. Jehovas navn blir nevnt 48 ganger i de fire kapitlene som hans profeti består av.
2. Hva betyr Malakias’ navn, og når levde han sannsynligvis?
2 Hans navn er på hebraisk Mal·a·khi’, som betyr «mitt sendebud», eller hvis navnet er en forkortelse (som noen mener) av Mal·a·khi·jah’ (gresk: Malakhías), «Jehovas sendebud [engel]». Både i de hebraiske skrifter og i den greske oversettelsen Septuaginta står Malakias’ bok oppført som den siste av de 12 «små» profeter, og kronologisk sett hører den også hjemme her. Ifølge en overlevering fra Den store synagoge levde Malakias etter profetene Haggai og Sakarias og samtidig med Nehemias.
3. Hva er det som tyder på at profetien må ha blitt skrevet etter 443 f. Kr.?
3 Når ble profetien skrevet? Det var mens jødene var under en stattholders administrasjon, noe som viser at det må ha vært i løpet av Jerusalems gjenopprettelse etter de 70 år da Juda hadde ligget øde. (Mal. 1: 8) Men hvilken stattholder? Ettersom tempeltjenesten blir nevnt, men ikke noe om at det blir utført noe byggearbeid på templet, må det ha vært etter stattholderen Serubabels tid, for det var mens han var stattholder, at templet ble fullført. Det er bare én annen stattholder i denne tidsperioden som blir nevnt i skriftene, og det er Nehemias. Passer innholdet av profetien på Nehemias’ tid? Det sies ikke noe i Malakias’ bok angående gjenoppbyggingen av byen Jerusalem og dens mur, noe som utelukker at den kan ha blitt skrevet i den første delen av Nehemias’ tid som stattholder. Det sies imidlertid mye om prestenes forsømmelser, noe som viser at Malakias kommer inn på de forhold som eksisterte da Nehemias kom til Jerusalem for annen gang, etter at han var blitt kalt tilbake til Babylon av Artaxerxes i 443 f. Kr., det 32. år av kongens regjeringstid. (Mal. 2: 1; Neh. 13: 6) Uttalelser i Malakias’ bok og Nehemias’ bok som ligner hverandre, viser at profetien må ha blitt skrevet i denne spesielle tiden. — Mal. 2: 4—8, 11, 12 — Neh. 13: 11, 15, 23—26; Mal. 3: 8—10 — Neh. 13: 10—12.
4. Hva er det som viser at boken er autentisk og inspirert?
4 Jødene har alltid godtatt Malakias’ bok som autentisk. Sitater fra den i de greske skrifter, hvorav en rekke påpeker oppfyllelser av dens profetier, viser at den er inspirert og hører med til den kanon av hebraiske skrifter som ble anerkjent av den kristne menighet. — Mal. 1: 2, 3 — Rom. 9: 13; Mal. 3: 1 — Matt. 11: 10 og Luk. 1: 76 og 7: 27; Mal. 4: 5, 6 — Matt. 11: 14 og 17: 10—13, Mark. 9: 11—13 og Luk. 1: 17.
5. Hvilken dårlig tilstand i åndelig henseende lå til grunn for at Malakias kom med sin profeti?
5 Malakias’ profeti viser at den religiøse nidkjærhet og begeistring som profetene Haggai og Sakarias hadde vakt på den tiden templet ble gjenoppbygd, var borte. Prestene var blitt likegyldige, stolte og selvrettferdige. Tempeltjenesten var blitt en parodi. Tienden og ofringen var blitt forsømt på grunn av den oppfatning at Gud ikke var interessert i Israel. De forhåpninger som knyttet seg til Serubabel, var ikke blitt virkeliggjort, og Messias var ikke kommet, slik som noen hadde ventet. Det sto meget dårlig til med jødene i åndelig henseende. Var det noe grunnlag for å gi folket oppmuntring og håp? Hvordan kunne de bli hjulpet til å bli klar over hvordan det egentlig sto til med dem, og til igjen å handle rettferdig? Malakias’ profeti ga svaret på dette.
6. Hvordan er Malakias’ stil?
6 Malakias skriver på en direkte og kraftfull måte. Først kommer han med en uttalelse og deretter imøtegår han de innvendinger som kommer fra dem han taler til. Til slutt slår han fast sin opprinnelige uttalelse. Dette gir styrke til argumenteringen og gjør den livfull. I stedet for å stige opp til veltalenhetens høyder benytter han en kortfattet og sterkt argumenterende uttrykksmåte.
INNHOLDET AV MALAKIAS’ BOK
7. Hvilken kjærlighet og hvilket hat gir Jehova uttrykk for?
7 Jehovas bud til prestene (1: 1—2: 17). Jehova gir først uttrykk for sin kjærlighet til sitt folk. Han har elsket Jakob og hatet Esau. Edom kan bare forsøke å bygge ruinene opp igjen. Jehova vil rive dem ned. De skal kalles «ugudelighetens land», det folk Jehova er vred på, for Jehova er «stor ut over Israels landemerke». — 1: 4, 5.
8. Hvordan har prestene betraktet Jehovas bord som urent, og hvorfor skal det komme en forbannelse over dem?
8 Nå henvender Jehova seg direkte til de ’prester som forakter hans navn’. De forsøker å rettferdiggjøre seg selv, men Jehova peker på deres blinde, halte og syke offer og spør: Ville kanskje deres stattholder godta slike offer? Jehova godtar dem ikke. Hans navn må bli stort blant hedningefolkene, men disse menn vanhelliger ham ved å si: «[Jehovas] bord er urent.» Det skal komme en forbannelse over dem fordi de har fart med svik og brutt sine løfter og frambåret verdiløse offer. «For jeg er en stor konge, sier [Jehova], hærskarenes Gud, og mitt navn er forferdelig blant folkene.» — 1: 6, 12, 14.
9. Hvilke plikter har prestene forsømt, og hvordan har de vanhelliget Jehovas helligdom?
9 Jehova gir nå et bud til prestene og sier at dersom de ikke legger seg hans råd på hjerte, vil han sende en forbannelse mot dem og forbanne deres velsignelser. Han vil kaste møkk av deres høytidsoffer i ansiktet på dem fordi de har unnlatt å holde pakten med Levi. «For en prests lepper skal holde fast ved kunnskap, og lov skal hentes fra hans munn; for han er [Jehovas], hærskarenes Guds sendebud.» (2: 7) Malakias bekjenner Israels og Judas store synd. De har vært troløse mot hverandre og har vanhelliget Jehovas, sin Fars og Skapers, helligdom ved å ta en fremmed guds datter til ekte. De har gått for langt hva det å trette Jehova angår. De har til og med spurt: «Hvor er Gud, han som dømmer?» — 2: 17.
10. For å utføre hvilket domsarbeid kommer Herren til sitt tempel?
10 Herren og sendebudet (3: 1—18). Profetien når nå et høydepunkt ved det som «[Jehova], hærskarenes Gud», sier: «Se, jeg sender mitt bud, og han skal rydde vei for mitt åsyn; og brått skal han komme til sitt tempel, Herren som I søker, paktens engel [og paktens sendebud, NW] som I stunder etter; se, han kommer.» (3: 1) Som en smelter skal han rense Levis barn, og Jehova skal være et hastig vitne mot de onde som ikke har fryktet ham. Jehova forandrer seg ikke, og fordi de er Jakobs barn, vil han i sin barmhjertighet vende seg til dem hvis de omvender seg til ham.
11. Hvordan bør de nå prøve Gud, og hvilke velsignelser skal de få del i?
11 De har ranet fra Gud, men la dem nå prøve ham ved å bære sin tiende inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i hans hus, i tillit til at han vil åpne himmelens sluser og fullt ut velsigne dem. Deres land skal bli et herlig land, og alle folkene skal prise dem lykkelige. Deres ord har vært sterke mot Jehova, men noen har lyttet til og hørt på ham. «Og det ble for hans åsyn skrevet en minnebok for dem som frykter [Jehova] og tenker på hans navn.» (3: 16) På den dag han skaper, skal de være hans eiendom.
12. Hvilket løfte blir gitt angående Jehovas forferdelige dag?
12 Jehovas store og forferdelige dag (4: 1—6). Dette er den kommende dag som skal sette de ugudelige i brann, så den ikke levner dem rot eller grein. Men rettferdighetens sol skal gå opp for dem som frykter Jehovas navn, og de skal bli legt. Jehova oppfordrer dem til å komme Moses’ lov i hu. Jehova lover å sende profeten Elias før sin store og forferdelige dag. «Og han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann [for at jeg ikke skal komme og virkelig slå jorden og overgi den til ødeleggelse, NW].» — 4: 6.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
13. Hva sier Malakias angående a) Jehovas barmhjertighet og kjærlighet? b) det ansvar som påhviler dem som underviser ut fra Guds Ord? c) dem som krenker Guds lover og prinsipper?
13 Malakias’ bok bidrar til å gi oss en klarere forståelse av Jehova Guds uforanderlige prinsipper og hans barmhjertighet og kjærlighet. Allerede i begynnelsen understreker den Jehovas store kjærlighet til sitt folk, «Jakob». Han sa til Jakobs barn: «Jeg, [Jehova], har ikke forandret meg.» Trass i folkets store ondskap var han innstilt på å vende seg til dem hvis de ville vende seg til ham. For en barmhjertig Gud! (Mal. 1: 2; 3: 6, 7; Rom. 11: 28; 2 Mos. 34: 6, 7) Gjennom Malakias understreket Jehova at en prests lepper skulle «holde fast ved kunnskap». Alle som er betrodd den oppgave å undervise ut fra Guds Ord, må gi akt på dette og forvisse seg om at det er nøyaktig kunnskap de gjør menneskene kjent med. (Mal. 2: 7; Fil. 1: 9—11, NW) Jehova tåler ikke hyklere, som forsøker å gi inntrykk av at «den som gjør ondt, er god i [Jehovas] øyne». Ingen må tro at han kan føre Jehova bak lyset ved bare å foregi at han ofrer til den store Konge. (Mal. 2: 17; 1: 14; Kol. 3: 23, 24) Jehova skal være et hastig vitne mot alle som krenker hans rettferdige lover og prinsipper. Ingen må tro at det går an å handle galt og unngå å bli straffet. Jehova vil dømme ham. (Mal. 3: 5; Heb. 10: 30, 31) De rettferdige kan være fullt ut forvisset om at Jehova vil huske deres gjerninger og lønne dem. De bør komme Moses’ lov i hu, slik Jesus gjorde, for den inneholder mange ting som ble oppfylt på ham. — Mal. 3: 16; 4: 4; Luk. 24: 44, 45.
14. a) Hva peker Malakias’ bok særlig fram til? b) Hvordan ble Malakias 3: 1 oppfylt i det første århundre av vår tidsregning?
14 Som den siste boken av de inspirerte «små» profeter peker Malakias’ bok fram til begivenheter som har tilknytning til Messias’ komme, som, da det fant sted over 400 år senere, tilveiebrakte grunnlaget for nedskrivningen av de kristne greske skrifter. Som det berettes i Malakias 3: 1, sa Jehova, hærskarenes Gud: «Se, jeg sender mitt bud og han skal rydde vei for mitt åsyn.» Da den gamle Sakarias talte under inspirasjon, viste han at dette ble oppfylt på hans sønn, døperen Johannes. (Luk. 1: 76) Jesus bekreftet dette, og han sa videre: «Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.» Johannes var blitt sendt, som Malakias forutsa, for å ’rydde veien’, og han tilhørte derfor ikke den klassen som Jesus senere gjorde en pakt med om et rike. — Matt. 11: 7—12; Luk. 7: 27, 28; 22: 28—30.
15. Hvem er den «Elias» som blir omtalt i Malakias’ profeti?
15 I Malakias 4: 5, 6 gir så Jehova følgende løfte: «Se, jeg sender eder Elias, profeten.» Hvem er denne «Elias»? Både den engelen som viste seg for Sakarias, og Jesus anvender på lignende måte disse ordene på døperen Johannes og viser at han var den som skulle «sette alt i rette skikk» og berede Herren [Jehova, NW] et velskikket folk» som ville ta imot Messias. Malakias sier imidlertid også at «Elias» er forløperen for ’Jehovas store og forferdelige dag’, noe som viser at dette også vil få en framtidig oppfyllelse på en domsdag. — Matt. 17: 11; Luk. 1: 17; Matt. 11: 14; Mark. 9: 12; Åpb. 11: 15, 19.
16. Hvilken velsignet dag peker Malakias fram til, og hvilken oppmuntring kommer han med?
16 Jehova, hærskarenes Gud, ser fram til den dagen og sier: «Fra solens oppgang til dens nedgang skal mitt navn bli stort blant hedningefolkene for jeg er en stor konge . . ., og mitt navn er forferdelig [skal bli fryktinngytende, NW] blant folkene.» Ja, det vil i sannhet bli fryktinngytende! For ’dagen skal brenne som en ovn, og alle overmodige og hver den som lever ugudelig, skal være som halm’. Men lykkelige er de som frykter Jehovas navn, for for dem «skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger». Dette minner oss også om Jesu ord: «Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike.» Idet Malakias peker fram til denne herlige og velsignede dag, oppmuntrer han oss til av hele vårt hjerte å bære våre offer inn i Jehovas hus: «Prøv meg på denne måte, sier [Jehova], hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål.» — Mal. 1: 11, 14; 4: 1, 2; Matt. 13: 43; Mal. 3: 10.
17. Hvilken optimisme gir Malakias uttrykk for foruten å komme med advarsler?
17 Samtidig som denne siste boken blant profetene fortsetter å advare om at ’jorden skal bli overgitt til ødeleggelse’, gir den i samsvar med Jehovas ord til sitt folk grunn til optimisme og glede: «Alle folkene skal prise eder lykkelige; for da skal eders land være et herlig land.» — Mal. 4: 6, NW; 3: 12.