«Hvem er egentlig den trofaste forvalter, den kloke»
«Hvem er egentlig den trofaste forvalter, den kloke, som hans herre skal sette over sin tjenerstab?» — Lukas 12: 42 NW.
1. Hvor gammelt er det spørsmålet vi nå tar for oss, og hva står på spill for dem som ikke finner svaret på det?
DETTE spørsmålet er nå over 1900 år gammelt. Mange hundre tusen mennesker i vår tid tror at de har funnet svaret på det. De som ikke finner fram til svaret, går glipp av fordeler som har med deres evige framtid å gjøre. Spørsmålet lyder i sin helhet: «Hvem er egentlig den trofaste forvalter, den kloke, som hans herre skal sette over sin tjenerstab for at han stadig skal gi dem deres tilmålte mat i rette tid?» — Lukas 12: 42, NW.
2. a) Når ble spørsmålet først stilt, og av hvem? b) Hvem bør spørsmålet være av interesse for, og hvorfor?
2 Spørsmålet ble først stilt i Midtøsten, i Israels land. Dette skjedde i år 32 e. Kr. en gang mellom israelittenes løvhyttefest, som ble feiret om høsten, og den festen som de feiret tidlig på vinteren til minne om innvielsen av deres gjenoppbygde tempel i Jerusalem. Den mannen som brakte spørsmålet på bane, er blitt en omstridt person i hele verden. Det var nemlig Jesus Kristus. Hans spørsmål burde være av spesiell interesse for kristenheten, ettersom denne delen av verden omtaler ham som «Herre» og hevder at den er full av hans disipler.
3, 4. a) Hva var Jesu tilhørere interessert i, og hva sa Jesus derfor at de ikke skulle bekymre seg for? b) Hvilke to lignelser fortalte Jesus angående nødvendigheten av være på vakt?
3 Ifølge Bibelens beretning ble dette spørsmålet stilt som svar på et annet spørsmål, og det ble rettet til mennesker som var interessert i den største regjering som noen gang kommer til å få herredømme over jorden, nemlig det rike som er underlagt himmelens og jorden Skaper, «Guds rike». Derfor hadde Jesus på forhånd sagt til sine israelittiske tilhørere: «Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket. Selg det dere eier, og gi pengene til de fattige. Skaff dere punger som ikke slites ut, og en uforgjengelig skatt i himmelen, hvor tyver ikke kommer til, og møll ikke ødelegger. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
4 Spenn beltet om livet og hold lampene tent, lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv varte dem opp. Ja, lykkelige er de som han finner beredt, selv om han først kommer i andre eller tredje nattevakt. Men det skal dere vite: Dersom husbonden visste når tyven kom, ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.» — Lukas 12: 32—40.
5. a) Hva kalte Peter den formaningstalen Jesus holdt, og hvordan bør vi derfor også oppfatte det svaret Jesus gav? b) Hvilket spørsmål i forbindelse med Jesu svar oppstår som følge av Peters spørsmål om hvem lignelsen gjaldt?
5 Det som Herren Jesus Kristus her sa, ble omtalt som en lignelse av apostelen Peter, for Lukas’ beretning fortsetter slik: «Da spurte Peter: ’Herre, er denne lignelsen [parabolé] bare for oss, eller er den for alle?’» (Lukas 12: 41) Det svaret Jesus gav, vil det derfor også være logisk å oppfatte som en lignelse som gir en billedlig beskrivelse av eller illustrerer bestemte virkelige begivenheter som skulle inntreffe i framtiden. Det vil si at Jesu svar i Lukas 12: 42, 44 utgjør en del av lignelsen om den ’trofaste og kloke forvalter’ (NW). Når vi nå gransker lignelsen, bør vi huske Peters spørsmål, som også gjelder den videre utdypelsen av lignelsen, nemlig: «Herre, er denne lignelsen bare for oss, eller er den for alle?» (Lukas 12: 41) Vi spør derfor: Gjelder denne lignelsen om ’forvalteren’ en klasse mennesker, den klassen som også betegnes med uttrykket «oss», Jesu Kristi 12 apostler, eller gjelder den alle som den gang hørte på Jesus, og hver enkelt som i dag leser Jesu lignelse, uansett religiøs tilknytning innenfor eller utenfor kristenheten? Dreier lignelsen seg om en klasse mennesker eller om ett eller flere enkeltindivider?
«Hans herre»
6. Hvilken lignelse fortalte Jesus som svar på Peters spørsmål?
6 Jesus svarte ikke direkte på Peters spørsmål angående den første «lignelsen», men han kom med sitt svar i form av en ny lignelse: «Hvem er egentlig den trofaste forvalter, den kloke, som hans herre skal sette over sin tjenerstab for at han stadig skal gi dem deres tilmålte mat i rette tid? Lykkelig er denne slaven hvis hans herre finner at han gjør det når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt det han eier.» — Lukas 12: 42—44, NW.
7. Hvem er forvalterens «herre» et bilde på, og hvordan bør de som tjener denne «herre», forholde seg ved «avslutningen på tingenes ordning»?
7 Ingen vil betvile at den trofaste forvalterens «herre» er et bilde på ham som fortalte lignelsen, Herren Jesus Kristus. I den lignelsen som fikk Peter til å komme med sitt spørsmål, fremstilte Jesus seg selv som en brudgom som på grunn av bryllupsfestlighetene kommer hjem på et uvisst tidspunkt om natten eller tidlig om morgenen. (Lukas 12: 35—40) De som er berørt av oppfyllelsen av Jesu profetiske lignelse, bør derfor være på vakt, og spesielt i løpet av «avslutningen på tingenes ordning». — Matteus 24: 3, NW.
8. Fra hvilken tid har Jesus Kristus vært «herre» over en «tjenerstab», og hvordan blir den beskrevet i Åpenbaringen 7: 1—8?
8 Den omtalte herren i lignelsen om forvalteren har en «tjenerstab» som forvalteren selv hører med til. Dette svarer til det faktum at han som fortalte lignelsen, Herren Jesus Kristus, har en husstand åndelig sett. Dette fremgår av det som står skrevet i Hebreerne 3: 4—6: «Gud er den som har bygd alt. Moses var tro i hele Guds hus, men som en tjener. Han skulle vitne om det som engang skulle forkynnes. Men Kristus var tro som sønn, satt til å styre huset.» Profeten Moses stod over det hus som omfattet Israels 12 stammer, da denne nasjonen ble til. Jesus Kristus, den større Moses, har stått over det åndelige Israels hus fra pinsefestens dag i 33 e. Kr. og fram til nå. Åpenbaringen 7: 1—8 åpenbarer at dette «hus» består av 144 000 åndelige israelitter som er inndelt i 12 stammer med 12 000 i hver. Dette er et «hus» som består av personer som er åndelige Guds sønner i likhet med deres overhode, Jesus Kristus. De utgjør sammen den «lille hjord» som Jesus sa at det behaget den himmelske Far, Jehova Gud, å gi det himmelske rike. — 5. Mosebok 18: 15—18; Lukas 12: 32; Apostlenes gjerninger 3: 19—23.
9. Hvis noen påstår at ’forvalteren’ er et bilde på en enkelt kristen mann, en som ble utnevnt i det første århundre etter Kristus, hvilken vanskelighet oppstår da i forbindelse med tidspunktet for herrens gjenkomst?
9 De 144 000 åndelige Guds sønner utgjør derfor den «tjenerstab» som husbonden, Herren Jesus Kristus, ifølge lignelsen setter en «forvalter» over. Mange som kaller seg kristne, strides fremdeles om hvem det siktes til med lignelsens «forvalter» (gresk: oikonómos; hebraisk: sokhenʹ — Delitsch’ oversettelse). Hvis vi sier at ’forvalteren’ er et bilde på en enkelt kristen mann, støter vi på uoverstigelige vanskeligheter. Lignelsen viser for eksempel at forvalterens herre legger ut på en reise og etter et fravær av ikke oppgitt varighet kommer hjem igjen på et ikke angitt tidspunkt. I det første århundre etter Kristus var det ikke mulig å avtale bestemte klokkeslett, for folk hadde den gang ikke slike moderne bekvemmeligheter som telefon, radioforbindelse og raske transportmidler med faste ruteplaner.
10. Hvilken vanskelighet oppstår i forbindelse med tidspunktet for herrens gjenkomst og levetiden til et hvilket som helst kristent enkeltmenneske?
10 I følge Jesu ord ble ’forvalteren’ satt over ’tjenerstaben’ før hans herre la ut på sin reise. Ettersom forvalterens herre er et bilde på Herren Jesus Kristus, ble derfor ’forvalteren’ utnevnt før Jesus forlot dem ved at han vendte tilbake til himmelen ti dager før jødenes pinsefest i år 33. ’Forvalteren’ skulle også være i live og trofast utføre sin tildelte oppgave på den tiden da hans herre kom tilbake. Det har nå gått 1900 år siden Herren Jesus Kristus drog hjem til sin himmelske Far. Hvis noen påstår at lignelsens «forvalter» er et bilde på en enkelt kristen mann i den sanne kristne menighet, kan en spørre hvordan vedkommende i så fall fremdeles kunne være i live i dag, i betraktning av at han ble utnevnt av Jesus Kristus i år 33 i det første århundre etter Kristus? Ikke noe menneske har noen gang levd så lenge, ikke engang den berømte Metusjalah. — 1. Mosebok 5: 27.
11. Hva må derfor ’forvalteren’ være et bilde på, og hvilken bibelsk støtte har vi for denne oppfatningen?
11 Ut fra sunn fornuft og lignende bibelske eksempler er det klart at ’forvalteren’ (oikonómos) er et bilde på en klasse, en kollektiv gruppe som svarer til en juridisk person, et rettssubjekt i likhet med en lovmessig registrert institusjon. Jehova Gud brukte for eksempel uttrykket «min tjener som jeg har utvalgt» som en betegnelse på hele det gamle Israels folk. (Jesaja 43: 10) På lignende måte er ’forvalteren’ et bilde på den «lille hjord» av åndelige israelitter, hele gruppen av innviede, døpte disipler som er knyttet til «herren», Jesus Kristus, og som er blitt avlet av Guds ånd til å få den himmelske arv sammen med sin «herre», den herliggjorte Jesus. Denne sammensatte «forvalter» levde og stod til rådighet, slik at han kunne bli utnevnt av Herren før han drog bort, og en levning eller rest av denne «forvalter»-klasse er på jorden i vår tid og viser troskap mot Herren Jesus Kristus. Ettersom hver enkelt som tilhører denne resten, er trofast og klok, kan det samme sies om hele klassen.
12. Hva var hensikten med å utnevne en «forvalter» og sette ham over ’tjenerstaben’, og viser kjensgjerningene at «forvalter»-klassen har oppfylt denne hensikten?
12 I lignelsen ble ’forvalteren’ satt over sin herres «tjenerstab» for at han stadig skulle «gi dem deres tilmålte mat i rette tid». (Lukas 12: 42, NW) Denne hensikten er blitt oppfylt fram til denne dag ved hjelp av den sammensatte «forvalter»-klasse. Det var slik i det første århundre, på Jesu Kristi 12 apostlers tid, helt fram til døden rykket bort den av apostlene som levde lengst, nemlig Johannes, som leverte sitt siste bidrag til Den hellige skrift omkring år 98. (Johannes 21: 20—23) Den «rette tid» til å dele ut den «tilmålte mat» til ’tjenerstaben’ må spesielt være nå, i løpet av den ’avslutning på tingenes ordning’ (NW) som begynte i katastrofeåret 1914, og det er også blitt gjort. De resterende av «forvalter»-klassen har vist seg å være trofaste i så henseende. — Matteus 24: 3—14.
13. Hva hadde Herren Jesus Kristus da han kom tilbake, hva kunne han derfor gjøre med sin «forvalter»-klasse, og hva hadde denne klassen vært opptatt med fram til denne tiden?
13 Dette passer med det faktum at Herren Jesus Kristus fikk kongemakt sammen med sin himmelske Far ved utløpet av folkeslagenes tid i 1914 og dermed endelig oppnådde det som han drog bort for å få. (Lukas 19: 12) Han kunne derved komme usynlig tilbake i åndelig forstand i den hensikt å kreve sin «forvalter» til regnskap. Det hadde ikke vært noen liten oppgave å dele ut den «tilmålte mat i rette tid» fram til dette oppgjøret skulle finne sted. Men de som tilhørte «forvalter»-klassen, har samarbeidet om å dele ut åndelig «mat» til hverandre etter hvert som Jehova Gud har kalt flere til å bli arvinger til Riket, medlemmer av den «lille hjord».
Satt «over alt det han eier»
14. Hvorfor skulle ’forvalteren’ ha grunn til å være lykkelig når hans herre kom tilbake og fant ham i ferd med å gjøre sin plikt som slave?
14 I lignelsen om den trofaste og kloke «forvalter» blir ’forvalteren’ omtalt som en «slave» av sin herre, Jesus Kristus. Han sa: «Lykkelig er denne slaven hvis hans herre finner at han gjør det når han kommer!» Hvorfor? Jesus sier: «Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt det han eier.» — Lukas 12: 43, 44, NW.
15. Hvorfor kunne ’forvalteren’ være lykkelig når han ble satt over alt det hans herre eide?
15 Dette betyr at «slaven» skulle få et større forvalteransvar som en belønning for at han var vist seg å være trofast og klok og hele tiden har holdt seg våken i påvente av sin herres gjenkomst. Hvordan var dette mulig? Det var mulig fordi hans herre hadde oppnådd resultater på sin ferd og kom tilbake med mer enn han hadde da han drog av sted. Det var blitt mer av ’det han eide’, og det var derfor mer å sette denne trofaste ’forvalteren’ over. Når han fikk fortsette i sin stilling som «forvalter», innebar det en forfremmelse. Hans herre hadde selv kommet tilbake som innehaver av en høyere stilling enn den han hadde hatt da han drog ut på sitt bestemte oppdrag. I oppfyllelsen av den profetiske lignelsen i vår tid har det samme vært tilfelle med den rest som er tilbake av «forvalter»-klassen, og med dens Herre, den herliggjorte Jesus Kristus.
16. Hvordan viste Jesus ved de ordene han uttalte like etter at han hadde fortalt lignelsen, at lignelsen om ’forvalteren’ gjelder en tid med ild og brann?
16 Men hvordan kan vi få bekreftet at dette har vært den rette tid da levningen eller resten av «forvalter»-klassen skulle bli satt over Herrens utvidede eiendom eller interesser? Jo, flere vers etter denne lignelsen sa Jesus: «Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; hvor jeg ønsker at den alt var tent!» (Lukas 12: 49) Denne symbolske talen var i tråd med en forutsigelse døperen Johannes hadde kommet med angående Jesus bare noen få måneder før Jesus begynte sin tjeneste. Johannes sa blant annet: «Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild. Han har kasteskuflen [et redskap som ble brukt til å skille korn fra agner] i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner.» — Matteus 3: 11, 12.
17. Hvem på Jesu tid skulle oppleve noe som var som en brann, og hvilken katastrofe skulle det hele ende med?
17 Disse profetiske ordene viser at tiden var inne til at den jødiske tingenes ordning skulle ende i en brann. De jøder som ikke var blitt kristne, skulle oppleve noe som var som en brann. Enden på dette skulle være at Jerusalem ble ødelagt, og at jødene ble spredt over hele verden fra Palestina. De romerske hærstyrker sørget for at dette skjedde i år 70.
18, 19. a) Hvilken lignelse som svarer til lignelsen om ’forvalteren’, fortalte Jesus i sin profeti om «tegnet» på «avslutningen på tingenes ordning»? b) Var det slik at de som tilhørte denne klassen, la for dagen trofasthet og klokskap under avslutningen på den jødiske tingenes ordning i Palestina? Og hvordan har resten av denne klassen handlet i løpet av våre dagers ’avslutning på tingenes ordning’?
18 Da de symbolske «agnene» ble brent opp med uslokkelig «ild» i år 70, var det 37 år siden Jesus Kristus kom med sin profetiske beskrivelse av «tegnet» på den brennende «avslutningen på tingenes ordning» (NW) i verdensomfattende målestokk og med tegnet på sitt usynlige «nærvær» (NW) i ånden. Et godt stykke ute i denne profetien omtalte han en «tro og klok tjener» eller «slave» (NW) som skulle være i virksomhet på jorden når den verdslige tingenes ordning nærmet seg sin ende. Jesu uttalelser om denne «slave» ligner sterkt på det han sa om «den trofaste forvalter, den kloke». Det er tydelig at det må dreie seg om den samme klasse mennesker, men uttrykket «forvalter» spesifiserer nærmere hva slags arbeid vedkommende «slave» utfører.
19 Legg merke til Jesu beskrivelse: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er denne slaven hvis hans herre finner at han gjør det når han kommer. Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt det han eier.» (Matteus 24: 45—47, NW) Noen som hørte med til den «tro og kloke slave»-klasse, «forvalter»-klassen, tjente med iherdighet fram til slutten på den jødiske tingenes ordning i år 70 e. Kr. Den rest som er tilbake av «slave»-klassen eller «forvalter»-klassen, har lagt trofasthet og klokskap for dagen i løpet av våre dagers ’avslutning på tingenes ordning’ siden året 1914.
20. Hvordan kan det sies at det er lett å identifisere resten av «forvalter»-klassen i vår tid?
20 De som tilhører levningen eller resten av «forvalter»-klassen, er lett identifiserbare i vår tid, for de retter seg etter det som deres Herre, Jesus, sa til dem som skulle utgjøre den opprinnelige del av «forvalter»-klassen. Like før Jesus steg opp igjen til himmelen fra Oljeberget, sa han til dem: «Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» (Apostlenes gjerninger 1: 8) Når disse jødiske disiplene var vitner for Herren Jesus Kristus, måtte de samtidig være vitner for hans Gud og Far, Jehova. De sluttet aldri å være Jehovas vitner!
21. Hvis vitner var de jødiske disiplene på grunnlag av sin fødsel, og når ble de dessuten de opprinnelige medlemmer av den sammensatte «forvalter»?
21 Disse jødiske disiplene måtte være Jehovas vitner, for av fødsel tilhørte de det folk til hvis forfedre Gud hadde sagt: «Dere er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener som jeg har utvalgt, . . . Dere er mine vitner, sier [Jehova]. Jeg er Gud.» (Jesaja 43: 10—12) Disse jødiske vitner for Jehova skulle nå altså også bli vitner for hans Sønn, Jesus Kristus. På pinsefestens dag, ti dager etter at han vendte tilbake til himmelen, ble de døpt med den hellige ånd og ble på denne måten av sin herliggjorte Herre, Jesus Kristus, satt over hans «tjenerstab» for å gi dem åndelig føde. De ble på denne måten de første eller opprinnelige medlemmer av den sammensatte «forvalter». De gav denne klassen en god start.
22. Hva er «forvalter»-klassen i første rekke, og hvordan ble dette understreket på et spesielt møte i Jerusalem en tid etter år 36?
22 Denne «forvalter»-klassen er et folk for Jehovas navn. Dette ble understreket en tid etter år 36, under et spesielt møte som ble holdt av apostlene og de eldste i menigheten i Jerusalem. Jakob, Jesu Kristi halvbror, sa ved denne anledning: «Simeon [apostelen Simon Peter] har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger [uomskårne folkeslag] for sitt navn.» — Apostlenes gjerninger 15: 14, EN.
23. Hvem kan de som utgjør «forvalter»-klassen, ikke unngå å være vitner for nå ved «avslutningen på tingenes ordning», og hvis navn kan de ikke unngå å bære?
23 Disse ikke-jøder ble en del av «forvalter»-klassen i det første århundre. Denne klassen var derfor det salvede folk for Guds navn, og dette navn er Jehova. Guds navn, Jehova, ble nevnt over dem. De kunne ikke unngå å være hans vitner. Dette må også være tilfelle med den salvede rest av «forvalter»-klassen i vår tid, når det ’tegn’ som har vært å se siden 1914, viser at «forvalter»-klassens herre er kommet tilbake og er nærværende, og at «avslutningen på tingenes ordning står like foran sin klimaks i Harmageddon. — Matteus 24: 3, NW.
Hvordan vil du som en repetisjon av denne artikkelen om «den trofaste forvalter» besvare nedenstående spørsmål?
◼ Hvem er herren i Jesu lignelse om den «trofaste forvalter»?
◼ Hvem er den «trofaste forvalter»?
◼ Hvem er tjenerstaben?
◼ Hva er det «hus» som blir omtalt i Hebreerne 3: 6 og som Kristus er satt til å styre?
◼ Hvorfor kan ikke den «trofaste forvalter» være et enkeltindivid?
◼ Er den «trofaste forvalter» den samme som «den tro og kloke slave»?
◼ Hvilken virksomhet som den trofaste «forvalter»-klasse går i spissen for, gjør det mulig å identifisere denne klassen i vår tid?
[Bilde på side 18]
«Da sa Peter: ’Herre, sier du denne lignelsen til oss eller til alle?’ Og Herren sa: ’Hvem er egentlig den trofaste forvalter, den kloke?’» — Lukas 12: 41, 42a, NW.