Samarbeid fullt ut med dem Gud har utnevnt

«Lyd eders veiledere og rett eder etter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende; for det er eder ikke til gagn.» — Heb. 13: 17.

 1. Hva lengter alle som elsker rettferdighet, etter å få oppleve? Hvem kan gjøre det mulig for dem å oppleve det?

ELSKER du rett og rettferdighet? Lengter du i så fall ikke etter å få oppleve at hat og vold forsvinner, og at det hersker fred og lykke i stedet for usikkerhet? Alt dette og mer til vil bli mulig på grunn av Guds rike, som vil overta kontrollen med alle jordens anliggender. (Es. 11: 3—5; Matt. 6: 9, 10; Åpb. 21: 1—4) Er det ikke dette du ønsker å få oppleve — at det blir innført en fullstendig ny ordning i stedet for denne gamle, døende ordning, som er preget av selviskhet og synd? Kan du forestille deg at noen annen enn den Allmektige Gud vil kunne utføre den veldige oppgave som det er å bygge opp en fullstendig ny ordning, og det i vår generasjon? — Dan. 2: 44; Ordspr. 29: 2.

 2. Hvordan kan vi vite at den nye ordning er meget nær? Hvordan kan vi få flere opplysninger om dette?

² Det er ikke vår hensikt å drøfte kronologi her, men du kan be noen av Jehovas vitner vise deg ut fra Bibelen hvilke beviser som finnes for at det bare er noen få år igjen til de første 6000 år av menneskets eksistens på jorden utløper. Spør dem om hva de tror at dette vil bety for dem som ønsker å oppnå frihet, frihet i den betydning Gud bruker ordet. De vil med glede redegjøre for dette.a

Den «nye ordning» vil kreve samarbeid

 3. Redegjør for noen av de store oppgaver som må bli løst i den nye ordning.

³ La tankene et øyeblikk dvele ved noen av de store oppgaver som må løses i Guds nye tingenes ordning. Det må legges opp et enormt undervisningsprogram for å lære de millioner av mennesker som får en oppstandelse og kommer ut av gravene, et nytt språk. (Joh. 5: 28, 29) Tenk på hvilket arbeid det vil bli å fornye disse menneskenes hjerte og sinn, ettersom mange av dem aldri har hørt om Bibelen, Guds lover eller Guds hensikter med menneskene. Tenk også over hvilket program som vil bli iverksatt for at jorden i samsvar med Guds hensikt skal bli forvandlet til en vakker hage! Når en tenker over hvor lang tid det tar å rydde bare noen få dekar jord og siden bearbeide denne jorden og beplante den med busker og trær og andre planter på en slik måte at en med rette kan kalle området en vakker hage, får en et lite inntrykk av hvilken kolossal oppgave det blir å forvandle hele jorden til et paradis hvor det også vil bli produsert nok mat til en befolkning som er passe stor for jorden. — 1 Mos. 1: 28; Sl. 72: 16; 67: 6; Esek. 34: 27.

4, 5. a) Hva må Kristi kongelige styre føre til for at 1 Korintierne 15: 24—28 skal bli oppfylt? b) Hva vil Kongen da ha tilfredsstillelsen av å kunne si?

⁴ Og tenk over at alt dette må bli gjennomført i løpet av 1000 år, slik at følgende profeti kan bli oppfylt: «Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde [som er i opposisjon til Gud]. For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden; for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er unntatt som har underlagt ham alt; men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.» (1 Kor. 15: 24—28) Hvis denne profetien skal bli oppfylt, må hele jorden bli forvandlet til et paradis, slik Guds hensikt har vært helt fra begynnelsen av, og det må skje i løpet av 1000 år. — Åpb. 20: 2—6.

⁵ Tenk også over hvilken glede og tilfredsstillelse det vil gi Jesus Kristus, som skal lede og koordinere alt dette arbeidet, å kunne si til sin himmelske Far: ’Vær så god, Far. Jeg har utført det oppdrag du ga meg. Jorden er blitt forvandlet til et paradis, akkurat slik som Edens hage var. De døde i sheol er alle blitt oppreist, opplært og tuktet. Menneskeheten er ført fram til fullkommenhet. Alt det du har bedt meg om å gjøre, er nå blitt gjort, til fastsatt tid!’

 6. Hvilke konklusjoner kan vi trekke etter å ha fått et slikt lite glimt av framtiden?

⁶ Hva lærer et slikt lite glimt av Guds nye ordning oss? Det gjør oss blant annet oppmerksom på at det store arbeid som ligger foran oss, vil kreve god organisering, enhet, dyktige arbeidere, villige hjerter, en effektiv administrasjon og framfor alt Jehovas ånd og velsignelse, som vil gjøre det mulig å fullføre det innenfor den fastsatte tid. Er ikke dette en av grunnene til at Gud sørger for at det blir ført kjærlig tilsyn med oss i dag, slik at vi kan være rede til å arbeide og utrette noe i denne nye ordning, som nå er så nær? — Joh. 15: 5, 8; Kol. 2: 19.

«Lyd eders veiledere»

 7. Hvilket spørsmål blir stilt i forbindelse med vår innstilling til veiledning, tilsyn og tukt?

⁷ Hvilken innstilling bør derfor alle Guds tjenere ha til den veiledning og den tukt som blir gitt gjennom den kristne menighet i dag? Hvordan bør de betrakte det tilsyn de står under der? La oss ikke bare undersøke hvilken innstilling vi bør ha, men også hvilken belønning det gir å ha det rette syn på veiledning og tukt nå og i framtiden. — Heb. 12: 5—11.

 8. a) Hvorfor kan vi stole på dem som er utnevnt til å være tilsynsmenn i den kristne menighet, selv om alle menneskelige tilsynsmenn begår feil? b) Hva står det i Hebreerne 13: 17, og hvordan gir dette oss noe å tenke på i denne forbindelse? c) Hva er en som skal gjøre regnskap, påpasselig med?

⁸ For det første må vi huske at vi er mennesker, og alle mennesker gjør feil. (Sl. 51: 7) Innvigde kristne, og særlig tilsynsmenn og menighetstjenere, blir imidlertid lært opp til å være vennlige, kjærlige og hjelpsomme, men likevel bestemte. Noe som kjennetegner modne kristne, er at de viser kjærlig godhet og er barmhjertige og rettferdige. (Joh. 13: 35; Mika 6: 8) Bør ikke vårt hjerte tilskynde oss til å stole på slike menn? Apostelen Paulus oppfordrer oss til å underordne oss under dem når han i Hebreerne 13: 17 sier: «Lyd eders veiledere og rett eder etter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende; for det er eder ikke til gagn.» Vi legger merke til at disse tilsynsmennene skal gjøre regnskap for våre sjeler, det vil si for våre liv. Den som vet at han må gjøre regnskap overfor noen som er høyere enn han selv, pleier vanligvis å tenke før han taler eller handler. Han ønsker ikke å gjøre noe i tankeløshet.

9. Hva blir sagt til dem som har ansvaret for å dømme og gi veiledning, i 2 Krønikebok 19: 6, 7?

⁹ Jehova har fra gammel tid av oppfordret mennesker som har ansvaret for å dømme, rettlede eller veilede andre, til å tenke før de handler. Dette prinsipp kommer klart til uttrykk i 2 Krønikebok 19: 6, 7: «Og han sa til dommerne: Akt vel på hva I gjør! For I dømmer ikke for mennesker, men for [Jehova], og han er hos eder så ofte I dømmer. Så la nå [Jehovas] frykt være over eder, vær varsomme i hva I gjør! For hos [Jehova] vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver.» Før det blir gjort noe, det vil si før det blir truffet noen avgjørelse eller avsagt noen dom, må derfor sakens fakta vurderes nøye.

10. a) Er det lett å være tilsynsmann? Forklar. b) Hvorfor bør vi ikke bli skremt på grunn av det tilsyn som blir ført med medlemmene av den kristne menighet? c) Hvor betydningsfullt er et slikt kjærlig tilsyn?

¹⁰ Det er ikke lett å være en eldste, hyrde, tilsynsmann eller dommer. Det krever god dømmekraft, kunnskap og forståelse å treffe forstandige avgjørelser til gagn for Guds folk. (Ordspr. 2: 3—5) Og på grunn av den menneskelige ufullkommenhet er ikke alle mennesker lette å ha med å gjøre. Du er kanskje selv slik at du ikke tar imot veiledning, i hvert fall på visse områder. Det kan hende at du ikke har vært tilsluttet Jehovas organisasjon svært lenge. Eller kanskje du studerer med Jehovas folk og er blitt litt redd på grunn av den tukt du får, og de forandringer du blir oppfordret til å foreta i ditt liv, forandringer som innebærer at du må forkaste de menneskelige normer du har vært vant til å følge. Vær ikke redd på grunn av det kjærlige tilsyn som blir ført av Jehovas organisasjon. Det tjener ikke bare til å forberede oss til livet i den nye tingenes ordning; det er også til uvurderlig hjelp for oss nå i våre bestrebelser for å komme godt ut av det med hverandre i den ufullkomne tilstand vi befinner oss. (Sl. 141: 5) Når en tenker på den dårlige påvirkning vi blir utsatt for i denne gamle tingenes ordning, hvor mange er hissige og oppfarende, hvor noen misbruker tungen og farer med sladder, og hvor få vet hva selvkontroll er, og enda færre legger denne egenskapen for dagen, forstår en hvor viktig det er at de som er eldste, fører kjærlig tilsyn med oss og åpenhjertig gir oss veiledning. (Ordspr. 1: 22, 30—33) De eldstes gode veiledning og kjærlige hjelp gjør det mulig for mennesker med vidt forskjellige evner og karaktertrekk å samarbeide for å få utført det viktigste arbeid som pågår på jorden i dag, nemlig det arbeid som består i å forkynne det gode budskap om Riket, et arbeid som må fullføres før det er for sent. — Matt. 24: 14

Hvordan vi kan hjelpe dem som handler urett

11. a) Hvorfor må de som har ansvaret for å undervise, bruke sin tunge med forstand? b) Bør en tilsynsmann unnlate å gi veiledning når han ser noe som er urett? Forklar.

¹¹ Husk også at det er ikke lett å gi veiledning. Den som har ansvaret for å undervise og veilede, må veie sine ord. (Jak. 3: 1) Tungen kan både skade og helbrede. (Jak. 3: 5—10) Men de som er tilsynsmenn for Guds folk, må ikke vike tilbake når de ser noe som ikke er rett. Det var uten tvil derfor Paulus skrev: «Brødre! om også et menneske blir overlistet av noen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til deg selv at ikke du og blir fristet!» — Gal. 6: 1.

12. a) Er ordene i Galaterne 6: 1 rettet bare til tilsynsmenn? Forklar. b) Hva kan vi gjøre hvis vi blir oppmerksomme på at noen har begått en alvorlig synd? c) På hvilken måte ventes det at de som er lojale mot Gud, samarbeider når de er vitne til syndige handlinger i menigheten?

¹² Er disse ordene rettet bare til tilsynsmenn eller eldste? Nei, for hvis noen av oss ser at en av våre medarbeidere begår et feiltrinn før han er klar over det, er vi forpliktet til å forsøke å hjelpe ham i en mildhetens ånd. Det vil være kjærlig av oss å gjøre det. Hvis synden er alvorlig, er det riktig av oss å si til overtrederen at han straks skal fortelle hva han har gjort, til de ansvarlige tilsynsmenn i menigheten, og at hvis han ikke gjør det, er vi forpliktet til å legge saken fram for menighetens dømmende utvalg, fordi vi ønsker å være lojale mot Jehovas organisasjon. (1 Kor. 5: 9—13; Sl. 31: 24, NW) Den som elsker rettferdighet og ønsker å være lojal mot Gud, vil modig stå fram og avsløre enhver alvorlig synd innenfor menigheten som han har vært vitne til, og han vil være villig til å vitne i saken når han blir bedt om å gjøre det. — 3 Mos. 5: 1; Ef. 4: 24; Luk. 1: 74, 75, NW.

13. Forklar hvordan kjærligheten er til hjelp for oss i den kristne menighet.

¹³ Når vi drøfter dette med å komme ut av det med hverandre og samarbeide med dem som har tilsynsoppgaver, blir vi ofte minnet om at vi alle bør ha en kjærlig innstilling til hverandre. Kjærligheten bør skjule en mangfoldighet av synder, og den som elsker sin neste, kan tilgi og glemme. Kjærligheten kan i sannhet gjøre underverker. (1 Pet. 4: 8; 1 Kor. 13: 4, 5) Av og til får imidlertid kjærligheten innvigde kristne til ikke å overse en urett handling som er begått, men i stedet bestrebe seg på å hjelpe den som har syndet, fordi det problemet som har oppstått, kan være meget alvorlig. Hvilken framgangsmåte skal en følge for å løse alvorlige uoverensstemmelser som oppstår?

’Irettesett din bror’ — når og hvordan?

14. a) Hvilke skritt sa Jesus at en bør ta når noen har begått en alvorlig synd? b) Hva innebar det at noen ble betraktet som «en hedning og en toller»?

¹⁴ Jesus ga veiledning i forbindelse med synder som ble begått mot en bror, og som ble betraktet som altfor alvorlige til at de kunne bli oversett. Han sa: «Om din bror synder mot deg, da gå bort og irettesatt ham i enrom! hører han på deg, da har du vunnet din bror; men vil han ikke høre, da ta ennå en eller to med deg, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners ord. Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller.» (Matt. 18: 15—17) Jesu tilhørere, som var jøder, visste at dersom en jøde av andre som tilhørte hans folk, ble sett på som «en hedning og en toller», ville det bety at han ble betraktet som en som var utelukket fra den jødiske menighet.

15. Hvilken framgangsmåte kan med fordel følges når noen har begått en mindre forseelse mot en annen, men var det slike forurettelser Jesus talte om her?

¹⁵ Ettersom de skritt Jesus foreskrev, kunne få så alvorlige følger, er det tydelig at han ikke ga en forskrift for hvordan enhver liten forurettelse mot en person skulle behandles. Det er naturligvis ofte riktig og forstandig og høyst gagnlig å gå og snakke med noen når det har oppstått personlige vanskeligheter på grunn av en mindre forurettelse, og en ber gjøre dette i den hensikt å lege det brudd som er i ferd med å oppstå. (Matt. 6: 14, 15; Ordspr. 12: 18) Mange misforståelser blir oppklart på denne måten. Men det var tydeligvis ikke dette Jesus talte om ved denne anledningen. Han siktet ikke til personlige uoverensstemmelser, men til forurettelser som var så alvorlige at overtrederen kunne bli utelukket fra menigheten.

16. Hva bør en forvisse seg om før en begynner å ta de skritt som er nevnt i Matteus 18: 15—17?

¹⁶ Før du noen gang begynner å følge den framgangsmåten som blir foreskrevet i Matteus 18: 15—17, bør du derfor ha tydelige beviser for at en slik alvorlig synd er blitt begått mot deg. Jesus sa ikke: ’Om du tror at din bror har syndet mot deg.’ Du bør tenke over det råd som blir gitt i Ordspråkene 25: 8—10, slik at du ikke begynner på noe som bare vil føre til skam og ydmykelse for deg selv. Selv når du har beviser, bør du ikke gå rundt og snakke med andre om det og fare med sladder, men du bør gå til den som har forurettet deg, privat og ’irettesette ham i enrom’.

17. Hva menes det med å ’vinne’ sin bror?

¹⁷ Hvis din bror ’hører på deg’, idet han tar imot din irettesettelse, har «du vunnet din bror». Sikter dette bare til at du har fått i stand et personlig forlik? Nei, for resten av Jesu veiledning viser at det å ’vinne ham’ betyr å hjelpe ham til å fortsette å være i menigheten ved å få ham til å vende seg bort fra en handlemåte som kunne føre til at han ble utstøtt av den og mistet Guds gunst og velsignelse. Du vil derfor ’vinne’ din bror på samme måte som den som omtales i Jakob 5: 19, 20, Galaterne 6: 1 og Judas 22, 23. Dette bør i virkeligheten være ditt viktigste mål og ønske — ikke å bli lettet eller tilfreds på grunn av at en uoverensstemmelse blir bilagt.

18. Hvilke synder kommer ikke inn under den veiledning Jesus her ga, og hvorfor ikke?

¹⁸ Når synderen tar imot irettesettelser og ber om tilgivelse, er det ifølge det Jesus sier, ikke nødvendig å forfølge saken videre. Dette viser at selv om de forurettelser som det her var tale om, var alvorlige, var de av en slik natur at de kunne bringes ut av verden ved en samtale mellom dem som var berørt. Dette ville ikke innbefatte slike overtredelser som utukt, ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger, blasfemi, frafall, avgudsdyrkelse eller lignende alvorlige synder, for under lovpakten, som da sto ved makt, var det ikke tilstrekkelig at en som var blitt forurettet, tilga slike overtredelser. — 1 Kor. 6: 9, 10; Gal. 5: 19—21.

19. Av hvilken natur var de synder Jesus her talte om, og hva viser dette?

¹⁹ I betraktning av dette og i betraktning av den lignelse som Jesus deretter fortalte, og som er nedtegnet i Matteus 18: 21—35, var de synder som omtales her, tydeligvis slike synder som hadde med økonomiske eller eiendomsmessige spørsmål å gjøre — det å unnlate å betale på rette måte for noe, en handling som innebar et visst mål av bedrageri — eller kanskje det å ødelegge en persons rykte ved baktalelse, eller lignende synder. Hvis overtrederen i slike tilfelle erkjente at han hadde handlet galt, ga uttrykk for at han var villig til å rette på det i den utstrekning det var mulig, og ba om tilgivelse, kunne saken bringes ut av verden ved at den forurettede tilga ham. — Se til sammenligning Matteus 5: 25, 26; Lukas 12: 58.

20. a) Hvis den som har syndet mot deg, ikke vil høre på deg når du snakker med ham alene, hvilket skritt må du da ta? b) Hvem bør du ta med deg?

²⁰ Men hva bør du gjøre hvis du tar dette første skritt og den som har syndet, ikke hører på deg? På grunn av at forurettelsen er så alvorlig, kan du ikke bare ignorere saken. Jesu veiledning viser at du bør finne en eller to andre og gå tilbake sammen med dem for å snakke med overtrederen. Det er rimelig at disse må være slike som har vært vitne til den urette handlingen. De går ikke sammen med deg for å være nøytrale iakttagere eller virke som mellommenn som forsøker å få i stand et forlik eller et kompromiss. Du tar dem i stedet med deg for at de skal føye sitt vitnesbyrd til ditt, ettersom de har vært vitne til den urette handlingen. De kan også høre på det som da blir sagt. Hvis det blir tatt enda et skritt i saken og den blir brakt inn for «menigheten» og overtrederen benekter at han har kommet med visse uttalelser eller innrømmelser, eller forandrer på det han har sagt, kan disse andre komme med sitt vitnesbyrd og trekke fram kjensgjerningene. Det er å håpe at det ikke vil bli nødvendig å ta dette siste skritt, og at vedkommende vil reagere positivt på de forente anstrengelser som blir gjort for å hjelpe ham til igjen å følge en rett handlemåte. Hvis han gjør det, er saken brakt ut av verden.

21. Hvilket ytterligere skritt kan det bli nødvendig å ta, og hva kan resultatet av det bli?

²¹ Hva bør bli gjort hvis overtrederen fortsatt nekter å innrømme sin skyld? Saken bør da legges fram for de ansvarlige medlemmer av menigheten, de av de eldste som har fått i oppdrag å dømme i slike saker. Det er å håpe at vedkommende vil høre på disse offisielle representanter og bli «vunnet» som en person som er skikket til å fortsette å være i menigheten. Hvis han ikke gjør det, blir han utstøtt, og han blir deretter behandlet som en utenforstående. — Matt. 18: 17.

Andre måter å samarbeide på

22. Nevn noen av de ting de enkelte forkynnere i menigheten kan gjøre på eget initiativ. Hvilken innvirkning vil slike handlinger ha på menigheten?

²² Det er mange måter å samarbeide med Guds utnevnte tjenere på, men samarbeidet vil alltid tjene til å fremme enheten i den kristne menighet. Det kan her være på sin plass å nevne noen av de ting de enkelte forkynnere kan gjøre på eget initiativ. Det er ikke vanskelig å forstå at enhver kristen har et ansvar for dem som er syke, og som kanskje ligger på sykehus, og for dem som trenger oppmuntring. Behøver vi å gå til den presiderende tilsynsmann og spørre ham om det er noe vi kan gjøre, når det oppstår en slik situasjon? Hvis for eksempel en kristen kvinne har vært syk og nylig er blitt utskrevet fra sykehuset og nå forsøker å komme til krefter igjen, er det meget sannsynlig at hun trenger en eller annen form for hjelp, ikke sant? Hun trenger kanskje at noen lager middag til henne. Hun trenger kanskje noen som kan gjøre rent i huset eller lese for henne og oppmuntre henne, eller kanskje hennes familie har behov for fysisk eller åndelig hjelp. Dette kan få oss til å føle oss nær knyttet til hverandre, og det er i sannhet en kristen handlemåte å gi slik hjelp. — Jak. 1: 27; 2: 14—17.

23. Nevn andre ting som vi kan vise at vi er villige til å gjøre og som viser at vi elsker brødrene i menigheten.

²³ Tenk også over hva hver enkelt av oss kan gjøre for at det skal være rent og ordentlig i Rikets sal. Noen ganger faller dette arbeidet på noen få i menigheten. Kan du samarbeide med dem og kanskje til og med tilby din hjelp? Eller er det noen i menigheten som er åndelig syke, og som du kan oppmuntre eller hjelpe? Er det noen som ikke kommer på møtene, eller som tydeligvis ikke finner like stor glede i felttjenesten som før? Er det bare de eldste som skal vise dem oppmerksomhet? Nei, det er det ikke. Har du tenkt over om du kan hjelpe slike i åndelig henseende, uten dermed å blande deg opp i deres private anliggender? Noen ganger kan en være til trøst for andre bare ved å besøke dem privat. Hensikten behøver ikke å være å finne ut hva som er i veien med dem, men under samtalens løp kommer det ofte fram hva problemet består i, og da kan en gi den nødvendige åndelige hjelp. Det er virkelig mange ting vi kan gjøre hvis vi lar oss drive av kjærlighet til alle i menigheten!

24. a) Hva bør alle som elsker rettferdighet, ønske? b) Hvilket gagn har vi av å bli fortrolige med det kjærlige tilsyn som de Jehova har utnevnt, fører med menigheten i dag?

²⁴ Det er ikke tvil om at vi lever i en høyst uvanlig tid. Innvigde kristne og de som studerer Bibelen sammen med dem, er klar over at den ’store trengsel’ vil komme. (Matt. 24: 21, 22) Den vil komme meget snart. Vi ser at menigheten har Guds gunst. Alle som elsker rettferdighet, bør ønske å være lojale mot den kristne menighet. Det ser imidlertid ut til at noen som er knyttet til den kristne menighet, ikke er helhjertete i sin tjeneste og heller ikke så lydige mot Jehova som de burde være. De lar seg distrahere av mange ting, og det ser ut til at de har «det ene beinet i den gamle tingenes ordning». Hvordan vil det gå med dem i de nærmeste få årene? Vil de få overleve? Den gamle tingenes ordning vil forsvinne, men Guds rike vil få fullstendig kontroll over jorden og alle dens anliggender. De menneskene vi da kommer til å omgås, vil alle sammen være våre brødre eller mennesker som blir opplært til å leve i den nye tingenes ordning. Vi kommer alle til å være underlagt Jehovas lov om kjærlighet. (Jak. 2: 8) I betraktning av at det har med vårt liv å gjøre, er det derfor forstandig å bli fortrolig med den hyrdegjerning som blir utført av dem Jehova har utnevnt til tilsynsmenn i den kristne menighet i dag. (1 Tess. 5: 12, 13) Dette vil helt sikkert gi oss en god start i den nye tingenes ordning, hvor det ikke vil være noen levninger igjen av denne gamle tingenes ordning. Vi har derfor alle god grunn til å stille oss under det kjærlige tilsyn som føres med den kristne menighet i dag, og til å arbeide sammen, fornye vårt hjerte og sinn og foreta alle fysiske, følelsesmessige og mentale forandringer som er nødvendig for å behage Jehova. — Rom. 12: 1, 2.

25. Hva er det som gjør Jehovas tjenere til et så lykkelig folk i dag?

²⁵ Jehovas kristne menighet er i sannhet et under. Den er ikke fullkommen i absolutt betydning, men den er ikke desto mindre fullkomment hengitt til Jehova og legger for dagen de samme egenskaper som han — kjærlighet, godhet, barmhjertighet og rettferdighet. Den forurensede atmosfæren i den gamle tingenes ordning er dødbringende. Den rene atmosfæren i den nye tingenes ordning vil være livgivende. Hvor lykkelige bør ikke vi som tilhører den kristne menighet, og alle interesserte mennesker som elsker rettferdighet, være over å vite at vi gjennom det kjærlige tilsyn som Jehova, hans Sønn, Kongen Jesus Kristus, og den «tro og kloke tjener»-klasse fører med oss, blir veiledet, rettledet og beskyttet mens vi samarbeider og hjelper hverandre til ved Jehovas ufortjente godhet å vinne liv i den nye tingenes ordning!

[Fotnote]

[Bilde på side 570]

En av de mange måtene vi kan samarbeide med de utnevnte tilsynsmenn på, er å hjelpe til med rengjøringen av Rikets sal