Finn glede i ekteskapet
«Det som . . . Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» — MATTEUS 19: 6.
1. Hvilke ord av Jesus er godt kjent i kristenheten, men hvilke spørsmål kan vi stille i denne forbindelse?
KJENNER du disse ordene? Det gjør uten tvil millioner av mennesker i kristenheten, som utgjør en stor del av verdens befolkning. Det var nemlig Herren Jesus som uttalte dem da han snakket med fariseerne på sin tid. Ordene er nok kjent, men hva betyr Jesu uttalelse? Følger menneskene i sin alminnelighet det rådet som ligger i denne uttalelsen? La oss undersøke dette.
2—4. a) I hvilken grad følger folk i dag Jesu ord i Matteus 19: 6? b) Hvilken holdning har de som ignorerer Bibelens råd, som går ut på at ekteskapet skal vare?
2 I mange land i dag viser folk svært liten respekt for ekteskapsordningen og for rådet om ikke å skille det som Gud har sammenføyd. Skilsmissene er blitt den rene farsott i land etter land. I land hvor myndighetene juridisk sett ikke tillater skilsmisse, er ikke situasjonen noe lysere, for i slike land forlater ofte folk sin ektefelle og flytter sammen med en annen. Så både i kristenheten og andre steder er det millioner av mennesker som ikke følger Jesu råd i Matteus 19: 6. Unnlater de å gjøre dette fordi Jesu råd er dårlig, fordi de ikke lytter når Jesus taler, eller fordi de ikke bryr seg om hans råd?
3 Kjensgjerningene viser at mange mennesker ikke ser på ekteskapet som en livsvarig kontrakt hvis det ikke harmonerer med deres livsstil og deres ønsker. De betrakter kanskje ekteskapet bare som en midlertidig avtale hvis det hindrer dem i å nå sine mål eller å gjøre det de liker. Det ser derfor ut til at enkelte skiller seg nesten like raskt fra sin ektefelle som andre skiller seg av med en kåpe eller en frakk, uten å tenke det minste over det rådet Jesus gav til dem som inngår ekteskap.
4 Ettersom det er så mange som mener at dette ikke gjør noe fordi «alle andre gjør det», kan de som ønsker å følge Bibelens trygge råd, bli påvirket på en måte som får dem til å forlate den gode lære vi finner i Guds Ord. Vi kan nok få god veiledning, både muntlig og gjennom det trykte ord, men hvis vi ikke følger Bibelens råd, kan vi få ekteskapelige problemer. (Jevnfør Salme 19: 8—12.) Hvis vi antar det syn at alt i ekteskapet som går på tvers av vår livsstil, våre nytelser eller våre ønsker, kan forandres ved at vi ikke følger Guds veiledning om ekteskapet, da er vi i fare. Hvis vi har en slik holdning, er vi berørt av et av menneskenes største problemer, nemlig selviskhet. For det er vanligvis selviskhet som er roten til ekteskapelige problemer. Hvorfor sier vi det?
Syndens rolle
5. Hva sier apostelen Paulus i Romerne 7: 15—20 om det problemet vi har fordi vi er født i synd?
5 Menn og kvinner, Adam og Evas etterkommere, er født ufullkomne og i synd. Dette betyr at fordi menneskene har arvet synden, forfeiler de målet og bryter loven på en eller annen måte. (1. Johannes 3: 4) Apostelen Paulus omtalte den enorme byrde synden legger på menneskene, for han så at han selv gjorde det han ikke ønsket å gjøre, og at han ikke gjorde det han burde gjøre. (Romerne 7: 15—20) Alle som med overlegg bryter Guds lov, er selviske. For noen kan det være selviskhet i liten målestokk, men for andre blir dette hele deres livsstil, og deres selviskhet blir uten grenser.
6, 7. Hvilke to problemer kan selviskhet forårsake i ekteskapet? Hvilket logisk spørsmål får dette oss til å stille?
6 Når det oppstår problemer mellom partene i ekteskapsordningen, som er innstiftet av Gud, er det ofte selviskhet som er roten til problemene. En kvinne som ønsker at mannen skal stå på pinne for henne, kanskje fordi hun er blitt bortskjemt av moren og faren sin, er i bunn og grunn selvisk. En mann som ønsker å fortsette å leve som om han var ungkar, for eksempel ved alltid å være sammen med kameratene sine, er også i bunn og grunn selvisk. Tenk på alle de uoverensstemmelser som er mellom ektefolk, så forstår du at selviskhet er roten til svært mange av problemene.
7 Hvordan kan en overvinne den medfødte tendensen til å være selvisk når en skal takle de problemer som oppstår i ekteskapet? Det er en rekke ting som kan gjøres, og som kan bedre et ekteskap som er i ferd med å gå over styr. Men begge partene i ekteskapet må være villige til å gjøre sitt. La oss drøfte noen av de faktorer som er inne i bildet.
Uselviskhet
8. Hvilken plass har det å gi i ekteskapet?
8 Å være gift er å dele. Dette innebærer at ingen av partene i ekteskapet kan ta den andre for gitt og se det sånn at så lenge den ene av partene gir, og den andre tar imot, er alt i orden. Det vil ikke være til velsignelse for noen av partene. Det må for eksempel tas hensyn til begge svigerfamiliene. En kan ikke la dette bli et sårt punkt ved at en tar hensyn til sine egne foreldre eller andre slektninger og ikke ens ektefelles. Det bør ikke alltid være bare den ene part som bestemmer hvor familien skal dra på ferie eller dra på tur. Når ektefellene viser omtanke i slike spørsmål, bidrar det til å skape et vellykket ekteskap. Dere bør aldri ta hverandre for gitt. Vær isteden uselviske. — Filipperne 2: 4.
Alder
9. Hva har det syn at ekteskapet lett kan oppløses, ført til?
9 Mange i vår generasjon har det syn at ekteskapet kan oppløses ved skilsmisse hvis det ikke går så bra. Derfor er det mange unge som inngår ekteskap med et slikt syn på ekteskapsordningen. Dette fører til at mange tenåringsekteskap blir oppløst. Det fører også til at mange uønskede barn kommer til verden. Mange av disse barna vokser opp uten å vite hva det vil si å ha en mor og en far som er glad i dem og har omsorg for dem.
10. På hvilke måter kan Galaterne 5: 22, 23 være til hjelp for den som tenker på å gifte seg?
10 Hvor gammel bør en være før en overveier å gifte seg? Det ville ikke være forstandig å fastsette regler for dette. Bibelen gir likevel noen gode råd om hva det vil si å være mentalt og åndelig moden — noe de som skal gifte seg, bør være. Les Galaterne 5: 22, 23, hvor du finner en liste over åndens frukter. Tenk nøye over hver og en av de fruktene som er nevnt der. Dette er egenskaper vi må framelske i livet. Det er ikke først etter at en har giftet seg, at en bør begynne å legge slike egenskaper for dagen, men på et langt tidligere tidspunkt i det daglige liv.
11. Hvilken selvransakelse kan de som overveier å gifte seg, foreta?
11 Føler du for eksempel glede i livet? Er du glad over å leve og kunne tjene Kristi rikes interesser? Har du fred med andre, og fremmer du fredelige forhold? Eller er du kranglevoren, og har du lett for å komme med vredesutbrudd og ukvemsord? Er du overbærende, det vil si i stand til å utholde svakhetene til broren eller søsteren din eller moren eller faren din? Eller er du hissig? Blir du lett sint hvis andre ikke straks danser etter din pipe? Er du god og snill når du har med andre å gjøre? Er du mild, og gjør godt mot dem? Eller er du selvisk og egoistisk? Mangler du selvbeherskelse, slik at du farer opp ved den minste provokasjon? Har du oppriktig kjærlighet til andre? Ønsker du å hjelpe dem, og gir du av deg selv og dine ressurser for å gjøre andre lykkelige? Eller ønsker du at andre skal vise kjærlighet mot deg ved alltid å gi deg av det de har?
12. Hvilke fordeler har en mann eller en kvinne som har en del livserfaring før ekteskapet?
12 Ingen av oss har alle åndens frukter til fullkommenhet. Men en mann eller en kvinne som er voksen, og som har hatt anledning til å framelske slike åndelige egenskaper, har gode muligheter for å oppnå et lykkelig ekteskap — mye større muligheter enn en som først begynner å forsøke å framelske åndens frukter etter bryllupsdagen. — Jevnfør 2. Peter 1: 5—8.
13, 14. a) Hvordan gir tid oss anledning til å framelske et rett syn på åndelige verdier? b) Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barna sine?
13 Hvorfor ikke granske deg selv på en ærlig måte og tenke over hva du liker, og hva du ikke liker? Synes du ikke at du verdsetter livet mer nå enn før? Hadde du det samme syn på verdier da du var 13, som da du var fem, eller hadde du det samme syn på verdier da du var 20, som da du var 13? Har din forståelse og verdsettelse av livet økt eller avtatt etter hvert som du i årenes løp har fått større erfaring? Ser du nå i voksen alder etter de samme egenskaper hos folk som du gjorde som barn? Er det ikke ofte slik at den gutten som en jente på 16 eller 17 år mente var «den eneste rette», er glemt for lenge siden når hun blir voksen og legger større vekt på en manns kristne egenskaper? Når hun er 22 eller 23 år gammel, er hun sannsynligvis mer opptatt av de åndelige, mentale og følelsesmessige sidene ved en mann enn hans fysiske egenskaper. Det samme kan sies om en unggutt som blir en voksen mann. Det han ønsker å finne hos en kvinne, modnes etter hvert som han selv modnes. Etter noen år, når hans syn på verdier har forandret seg, vil han ønske å få en ektefelle som er forståelsesfull og snill, som har evnen til å skape et trygt hjem og være en god mor, og som i sitt hjerte har et oppriktig ønske om først og fremst å behage sin Skaper, Jehova, og gjøre hans vilje. — Ordspråkene 31: 10, 26, 27.
14 Poenget er at tiden forandrer en persons syn på verdier. Derfor er det mange farer forbundet med å gifte seg i en fart i ung alder. Det kan være umulig å overtale to svært unge mennesker til å vente og la det gå en tid før de inngår ekteskap. Men foreldre kan særlig i barnas unge år oppmuntre dem til å tenke alvorlig over livet og over det å være åndelig, følelsesmessig og mentalt forberedt på ekteskapet før de inngår en livsvarig kontrakt med et annet menneske, noe som kan forandre deres situasjon til det bedre eller til det verre.
15. Hvilken veiledning får vi her om å bevare det rette syn?
15 Dette betyr ikke at løsningen ganske enkelt ligger i å gifte seg når en er blitt eldre. Det kan være problemer da også, særlig hvis en lar en selvisk innstilling få innpass og skape en kløft mellom to mennesker. I ekteskapet må en ta hensyn til begge partenes mentale, følelsesmessige og åndelige behov. Enkelte kristne har tillatt seg å bli sterkt engasjert i verdslig arbeid, noe som har gått ut over deres andel i menighetens virksomhet, for eksempel det å ta del i møtene og være med på å forkynne og gjøre disipler. Så forsøker de å erstatte det de føler mangler i livet, ved å legge stor vekt på avkobling. De mener åpenbart at så lenge de er engasjert, kommer deres problemer til å bli løst her i tiden, og så, i den nye tingenes ordning, vil de kunne dekke hverandres følelsesmessige, mentale og åndelige behov. Paulus rådet mennene til å elske sin hustru som sitt eget legeme. (Efeserne 5: 28) Dette betyr at en mann bør vie sin kones behov oppmerksomhet nå, akkurat som han dekker sine egne behov hver dag. Det samme gjelder kvinnen.
Et likevektig syn på ekteskapelig samliv
16—18. a) Hvorfor er det nødvendig å ha et likevektig syn på livet og på ekteskapet, og hvilke advarsler får vi med hensyn til forholdet mellom våre ønsker og andres behov? b) Hvorfor er det forstandig å meditere over slike spørsmål før en inngår ekteskap?
16 Et likevektig syn på livet vil gjøre det lettere å ha et likevektig syn på ekteskapet. En som er likevektig, innser at han hele tiden må arbeide for å overvinne slike feil som nedarvede selviske tendenser. Det er så lett å la være å tenke på at andres behov bør komme foran ens egne ønsker. Et lite barn vil gjerne ha alle lekene. Hvis foreldrene ikke gir det den rette oppdragelse, vil det ikke la andre få låne noen leker. I senere år vil barnets selviskhet gjøre seg gjeldende på andre områder. Derfor ser vi ofte at tenåringer og unge voksne ønsker å få alt på sin egen måte. I sin iver etter å få det slik de vil, bryr de seg ikke om at det kan gå ut over andre. Senere, i voksen alder, forsøker slike mennesker alltid å få det slik de vil ha det, og de bryr seg ikke det minste om andre.
17 En som er likevektig, vil ikke la være å unne seg noe i det hele tatt, men han vil innrette seg slik at også andre blir tatt hensyn til. Han vil spørre hva han kan gjøre for å hjelpe andre, ved å gi av seg selv og av det han har, til glede for andre. Han vil ikke insistere på å få viljen sin i alle ting. Ordspråkene sier: «Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv.» — Ordspråkene 11: 25.
18 En som følger en slik handlemåte som enslig, vil ha stort gagn av det hvis han gifter seg senere i livet. Han kommer da alltid til å ta hensyn til sin ektefelle uansett hvilke avgjørelser han treffer. En slik person vil ikke betrakte ekteskapet som et eksperiment eller en midlertidig ordning. Han vil tvert imot betrakte ekteskapet som den permanente ordning Jehova Gud hadde i tankene da han førte de to første mennesker sammen i Eden. (1. Mosebok 2: 22—24) Han vil alltid gjøre seg anstrengelser for å holde ekteskapet sammen, for å hjelpe ektefellen. Da kan begge vokse i verdsettelse av Gud og av hverandre.
Oppsummering
19—21. a) Hva må vi gjøre for å bevare ekteskapet? b) Hva bør alle som ønsker å oppnå sann lykke i ekteskapet, ha i tankene?
19 «Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» Ja, disse ordene av Jesus betyr mye for en sann kristen. Ekteskapet er ikke en forsøksordning som kan oppheves hvis en synes den fungerer dårlig. Vi må hele tiden kjempe mot vår ufullkomne natur for å holde i sjakk den menneskelige tendensen til å handle selvisk, slik at vi kan bli godkjent av Gud. (Jevnfør Romerne 7: 21—25.) For å oppnå et vellykket ekteskap må begge ektefellene lære å gi og å ta imot, og sørge for den andre part og selv bli sørget for, og de må aldri ta den andre part for gitt. — Efeserne 5: 21—23, 28, 33.
20 Det kan som sagt ikke fastsettes noen regel for hvor gammel en person må være før han gifter seg, ut over den alder myndighetene har fastsatt juridisk. Men alle bør huske at det er nødvendig å vokse åndelig sett i samsvar med Galaterne 5: 22, 23, slik at de kan bli en god ektefelle. En persons syn forandrer seg med tiden. Derfor bør ingen være for snare til å gifte seg. Først bør de framelske den kristne personlighet, slik at de blir ordentlig forberedt med tanke på ekteskapet. Og glem aldri at ingen bør skille det som Gud har sammenføyd. — Matteus 19: 4—6.
21 Ved å ha et likevektig syn på livet og følgelig også på ekteskapet kan en oppnå sann glede og lykke i den ordningen som Jehova Gud har truffet for samliv mellom mann og kvinne, og som han innførte da han innstiftet det første ekteskap i Eden. (Ordspråkene 5: 18) Men hva kan hver enkelt gjøre for å vise at han eller hun er forberedt til å påta seg oppgaven som ektemann eller hustru? Les den neste artikkelen, som belyser dette ved å drøfte en kristen manns eller kvinnes personlighet.
Hvordan vil du besvare disse spørsmålene?
◻ Hvilke holdninger til ekteskapet må vi unngå?
◻ Hvordan kan ektefellene bekjempe den medfødte tendensen til å synde?
◻ Hvorfor bør ikke unge kristne være for snare til å gifte seg?
◻ Hvilket likevektig syn på ekteskapet bør vi ha?
[Bilde på side 19]
En ærlig selvransakelse kan åpenbare svakheter som vi bør overvinne