«Anstreng dere på det kraftigste»!
«Anstreng dere på det kraftigste for å komme inn gjennom den trange dør, for mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn, men vil ikke være i stand til det.» — Luk. 13: 24, NW.
1. Hvilket praktisk råd fikk en klasse som ble uteksaminert ved Gilead?
UNDER en uteksamineringshøytidelighet ved Vakttårnets bibelskole Gilead for ikke så mange år siden sa en av talerne til de vordende misjonærene: «Hver eneste dag i vårt liv bør vi kunne være glade og lykkelige når vi går og legger oss, for vi bør kunne se fruktene av vårt harde arbeid . . . Arbeid hardt, så vil dere kunne glede dere over det dere gjør.» Det råd som taleren, Selskapet Vakttårnets president, kom med, var både praktisk og bibelsk. Hardt arbeid er en betingelse for at vi skal være lykkelige, særlig hvis vi er med på å forkynne budskapet om Jehovas kommende nye tingenes ordning.
2. Vis hvilken innstilling til arbeid som er utbredt blant verdens mennesker.
2 Hvis du deltar i dette arbeidet, hvordan ser du da på den andel du har i den kristne tjeneste? Er du villig til å gå iherdig inn for dette arbeidet? Er det det som gir deg den største gleden i livet? Fryder du deg over det forkynnelses- og undervisningsarbeid du utfører? Bestreber du deg på å utføre dette arbeidet på en bedre måte og la andre få del i dets velsignelser? Det er fint hvis du gjør det. Du ønsker sikkert ikke å innta den holdning til arbeid som er så utbredt i verden i vår tid. På alle områder ser det ut til at folk er motvillige når det gjelder å gå inn for et arbeid, og mange arbeidsgivere klager over at de ansatte blir mer og mer sendrektige, slappe og likegyldige. «Sett ned tempoet; den jobben du sparer, er kanskje din egen.» Dette er etter sigende mange tillitsmenns motto. Det sies at streikene i mange land er samfunnets forbannelse, og urolighetene blant arbeiderne skaper stadig større vanskeligheter for arbeidsgiverne. En ungdom ga uttrykk for det nye synet på arbeid da han sa: «Kom ikke og fortell meg hvordan jeg skal arbeide. Jeg tilhører en annen generasjon, og vi arbeider rett og slett ikke så hardt.»
3. Nevn et annet trekk ved det problem at mange ikke vil arbeide.
3 Det er ikke bare slik at det blir mer og mer upopulært å arbeide hardt, men det ser ut til at mange prøver å ordne seg slik at de ikke behøver å arbeide i det hele tatt. Dette problemet ble tatt opp i en artikkel i U. S. News & World Report for 8 februar 1971 under overskriften «Ingen kontroll med forsorgen». Artikkelen beklaget den nå så alminnelige situasjon som en finner et typisk eksempel på i New York, hvor det sies at én av seks mennesker får sosialhjelp. Dette skyldes i første rekke at mange fedre nekter å arbeide og å påta seg det ansvar å forsørge sine barn og barnas mor. I sin tale om rikets tilstand 22. januar 1971 sa den amerikanske presidenten følgende, idet han kom inn på hva som kan gjøres for å løse det alvorlige problemet: «La oss også på en virkningsfull måte oppmuntre til økt arbeidsinnsats og skape et behov for å arbeide.»
4. a) Må de kristne tvinges til å arbeide? b) Hvorfor bør et menneske finne glede i sitt arbeid?
4 Sanne kristne behøver ikke å tvinges til å arbeide. Bibelen fordømmer latskap og sier: «[Sett] eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder.» (1 Tess. 4: 11) Gud har skapt menneskene slik at de kan oppnå glede og tilfredshet ved det arbeid de utfører. Dette er i virkeligheten en stor gave og en velsignelse fra Jehova. «Når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave. Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder seg ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del.» — Pred. 3: 13, 22; 2: 10, 24; 5: 18.
5. Forklar hvorfor Guds folk må sky verdens innstilling til det å arbeide.
5 Guds folk må følgelig sky den verdslige innstilling til arbeid. Det er nødvendig at de arbeider for å forsørge seg selv og sine kjære og derved «legger vinn på det som er godt, ikke alene i Herrens, men og i menneskers øyne». (2 Kor. 8: 21; 2 Tess. 3: 10; 1 Tim. 5: 8) De er klar over at dovenskap vil føre til fattigdom og nød, ikke bare når det gjelder det materielle, men særlig når det gjelder det åndelige. (Ordspr. 10: 4; 24: 33, 34; 21: 25) Å betrakte fattigdom og nød som noe som simpelthen hører med til livet, kan få katastrofale følger, særlig hvis ens latskap får innvirkning på ens åndelige gjerninger og ens åndelighet. Ja, «dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre». — Ordspr. 19: 15.
Hvorfor Jehovas vitner har det så travelt
6. a) Hvorfor er Jehovas vitner et travelt opptatt folk? b) Hvordan tjener det at de har det travelt, som en beskyttelse, samtidig som det bringer lykke?
6 Som en kunne vente, er Jehovas vitner et folk som har det svært travelt, men skal en synes synd på dem fordi de må arbeide hardt? De bruker mye tid til personlig studium av Bibelen, de er til stede på fem ukentlige menighetsmøter, og de bruker mye tid hver måned til å forkynne det gode budskap om Guds rike og gjøre mennesker til disipler, foruten at de forsørger seg selv og sin familie. De oppnår glede og tilfredshet ved å være travelt opptatt med dette og bringe ære til Jehovas navn og trøste sannhetssøkende mennesker, og den lønn de er blitt lovt, er evig liv. Det å ha det travelt tjener som en beskyttelse mot mange av de fristelser og snarer som skriver seg fra denne verden, kjødet og Djevelen. Når du besøker en av Jehovas vitners menigheter, vil du derfor se at vitnene er et lykkelig folk, og de lykkeligste blant dem er de som har mest å gjøre i arbeidet med å forkynne for andre og undervise dem ut fra Guds Ord. — Sl. 144: 15; Ap. gj. 20: 35.
7. a) Hvilke andre nødvendige ting gjør at de kristne må arbeide hardt? b) Forklar hvorfor det å være en tjener i menigheten er et privilegium, og hvordan andre bør betrakte tjenernes harde arbeid.
7 Samvittighetsfulle, nidkjære kristne er også travelt opptatt med å hjelpe sine kristne brødre, med å forberede poster til de forskjellige møtene, og så videre. Tjenerne i menighetene har enda flere plikter å ta hånd om. For et privilegium det er å kunne hjelpe disse ydmyke og takknemlige «fårene» i Jehovas hjord! Hvor stor tilfredshet gir ikke det! (1 Tess. 5: 14; Fil. 2: 3, 4; 1 Kor. 10: 24, 33; Rom. 15: 1, 2) Slike hardt arbeidende tilsynsmenn i menighetene blir høyt aktet av sine brødre. — 1 Tim. 5: 17; Heb. 13: 7.
8. Nevn en annen grunn til at de kristne må arbeide hardt.
8 En annen grunn til at slike Ordets tjenere har så mye å gjøre, er at denne tingenes ordning har så kort tid igjen. De må derfor være flittige og arbeidsomme. «Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren! Vær glade i håpet!» Det at tiden er så kort, gjør det nødvendig at de utfører sitt arbeid «av hjertet, som for Herren». Det er et livreddende arbeid, og, som Jesus sa ved en anledning: «Jeg [vi, LB] må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide.» — Rom. 12: 11, 12; Kol. 3: 23, 24; Joh. 9: 4.
9. a) Hvorfor er et slikt arbeid ikke kjedelig, men stimulerende? b) Hva slags yrker søker mange av vår tids unge?
9 For en stimulerende, forfriskende utfordring dette livreddende arbeidet, som aldri vil bli gjentatt, utgjør! Det er ikke noe kjedelig, rutinemessig eller uinteressant ved dette arbeidet som gjør at unge mennesker ikke føler seg tiltrukket av det. I en rapport om det kullet som ble uteksaminert ved Harvard universitet i 1970, het det «at stadig flere studenter er i tvil om hva de skal gjøre når de er ferdige med studiene, og at mange tar seg kroppsarbeid, til og med med glede . . . mange som nettopp hadde tatt eksamen, tok seg arbeid som drosjesjåfører, lagerarbeidere, håndverkere og ekspeditører i bokhandler, fordi de fryktet for at de ville miste sin identitet i tradisjonelle yrker, og at deres krefter der ville bli dirigert i gal retning». — New York Times, 3. mars 1971.
10. Hvilket arbeid tok Jesus opp som en ung mann, og ga det ham tilfredshet?
10 Et arbeid som en utfører med sine hender, er godt og tilfredsstillende, for det gir en følelsen av å utrette noe, men det er ikke det mest betydningsfulle en kan beskjeftige seg med. Skaperen vet at menneskene må arbeide for å oppnå tilfredshet, og det er interessant å merke seg hvilket arbeid han ledet sin Sønn til å utføre. Det kom en tid da Jesus forlot sitt verdslige arbeid som tømmermann for å ta fatt på et langt viktigere og uendelig mye mer betydningsfullt arbeid, noe han fant stor glede i å gjøre. (Joh. 5: 17; Sl. 40: 9; Heb. 10: 7) Han utførte det arbeid Jehova ga ham, og han syntes at det var like styrkende som mat. En gang da hans disipler oppfordret ham til å spise, sa han: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» Da han hadde fullført dette arbeidet, følte han den glede og tilfredshet det gir å vite at en virkelig har utrettet noe. — Joh 4: 34.
Hardt arbeid bringer velsignelser
11. a) Arbeidet Jesus hardt? Gjorde hans arbeid ham lykkelig? b) Hva er poenget i lignelsen i Matteus 25: 14—30?
11 «Vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig,» ja, han led til og med en vanærende død på torturpelen. (Heb. 12: 2) Han satte et eksempel for oss når det gjelder å arbeide hardt i tjenesten og oppnå lykke ved det. Husk også at han på det kraftigste fordømte den trege og late tjeneren som da hans herre kom tilbake, ikke hadde gjort noe med de interesser som var blitt ham betrodd, og ikke hadde vunnet noe. Men Jesu lignelse viser at en får lønn for sitt arbeid ved den glede en oppnår. Den tjeneren som fikk fem talenter, var flittig og arbeidsom og fordoblet dem, og den som fikk to talenter, fordoblet dem. Hvilken lønn fikk de? «Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget; gå inn til din herres glede!» Hvordan gikk det med den late tjeneren, som ikke ville arbeide? Talenten ble tatt fra ham, og han gikk gråtende bort i stedet for å oppnå glede. (Matt. 25: 14—30) Ja, for å oppnå lykke må en arbeide og være villig til å påta seg ansvar.
12. a) Hvilken holdning har mange unge til de tradisjonelle yrker og til hardt arbeid? b) Hva slags arbeid er tomhet, og hva slags arbeid bringer lykke og tilfredshet?
12 Stadig flere av de unge i vår tid stiller seg skeptisk til de tradisjonelle yrker. De ser at det er få av dem som har slike yrker, som finner glede i dem, og de bekymringer, nevroser og mentale og fysiske lidelser som disse er plaget av, taler sitt tydelige språk. En kyniker ga uttrykk for hvor desillusjonert han var, da han sa, riktignok i en spøkefull tone: «Hvis vi nå arbeider hardt og sparer pengene våre, vil vi når vi blir gamle, ha råd til å skaffe oss ting som bare unge mennesker kan glede seg over.» Mens Salomo var trofast mot Gud, ble han benyttet til å skrive mye om hvor tomme og skuffende menneskenes gjerninger er. Det kan sies at hensikten med det som ble skrevet i Predikerens bok, er å vende Guds folk bort fra de tomme og fruktesløse gjerninger i denne verden og samle dem om et arbeid som er til ære for den Gud de er innvigd til. Materialistisk streben vil til slutt vise seg å være tomhet og føre til skuffelse. Salomo råder de unge til å tenke på sin Skaper mens de er i stand til å tjene ham av full styrke. De som gjør det, vil ikke erfare tomhet, men oppnå evig lykke. — Pred. 12: 1; Sl. 128: 1, 2.
13. a) Hvilken positiv ting understreket Jesus i sin lignelse (Matt. 25: 14—30)? b) Hvorfor bør vi merke oss det som står i Lukas 13: 23, 24?
13 Hvilken større glede kan unge og gamle oppnå enn å behage Jehova og bli frelst? Selv om Jesus i sin lignelse om «en mann som ville dra utenlands» forteller at ’mannen’ kastet den unyttige tjeneren ut da han kom tilbake, understreker han det positive i lignelsen, nemlig at flittige tjenere kan få komme inn til sin herres glede. (Matt. 25: 14—30) Han ga også et positivt og direkte svar da han ble stilt følgende spørsmål: «Herre! er det få som blir frelst?» Ved sitt svar utelukker Jesus alle som ikke gjør seg helhjertete anstrengelser: «Anstreng dere på det kraftigste for å komme inn gjennom den trange dør, for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.» (Luk. 13: 23, 24, NW) Alle bør gi akt på disse ordene og særlig tenke over hvordan de gjelder oss som lever nå, og hva han mener med at de kristne skal anstrenge seg på det kraftigste.
14. Hva er det Jesus vil fortelle oss når han sier at vi må anstrenge oss på det kraftigste?
14 Da Jesus sa at vi må anstrenge oss på det kraftigste for å komme inn gjennom den trange dør, sa han ikke noe om at verden ville prøve å legge hindringer i veien for oss, men at Guds egne krav er slik at uverdige mennesker ikke får komme inn. Jehova ønsker ikke slike som ikke elsker rettferdighet, og som ikke er helhjertete i sin hengivenhet. «Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård, og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og steingjerdet om den var revet ned. Og jeg, jeg ble det var, jeg ga akt på det; jeg så det og tok lærdom av det: [Sier du:] La meg ennå sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile — så kommer armoden over deg som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.» (Ordspr. 24: 30—34) Kan vi tro at Jehova vil bevare en som ikke vil arbeide, og la ham få komme inn i den nye tingenes ordning?
15. Hvorfor bør de kristne ønske å være flittige, og hva vil det føre til at de er det?
15 De kristne har all grunn til å være arbeidsomme, i likhet med Kristus, for de håper å kunne stå i en godkjent stilling innfor ham. De går iherdig inn for å behage ham og hans Far ved å gjøre et godt arbeid. «Ser du en mann som er dugelig i sin gjerning — han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.» (Ordspr. 22: 29) En slik mann stopper ikke opp med sitt første ønske om å behage Jehova og sine første bestrebelser i tjenesten. Han fortsetter å vokse i nøyaktig bibelkunnskap og fortsetter å gjøre framskritt i åndelig henseende. Han har det samme ønske som Jesu apostler, som sa: «Øk vår tro!» — Luk. 17: 5; Ordspr. 27: 11.
16. Forklar hvorfor Jehova krever helhjertet hengivenhet og arbeid.
16 I betraktning av at det er nødvendig å anstrenge seg på det kraftigste for å bli frelst, hvem vil da være tilfreds med å være halvhjertet? Jesus sa til den mannen som spurte ham om hva han måtte gjøre for å vinne evig liv, at han måtte elske Jehova av alt sitt hjerte og av all sin sjel og makt og hu. (Luk. 10: 27) Hva kan et menneske utrette uten pågangsmot og begeistring og uten at hjertet er med? Det er ikke lett å oppnå noe som virkelig er verdt noe. Halvhjertete anstrengelser gir ikke et halvt resultat, men som oftest ikke noe resultat i det hele tatt. Et varig resultat kan bare oppnås ved vedvarende, iherdig, hardt arbeid.
Jehovas krav er rimelige
17. Kan vi si at Jehova er urimelig eller krever for mye?
17 De krav Jehova vil at menneskene skal oppfylle for å bli frelst, er ikke for strenge. Jehova er ikke urimelig, men gavmild, god, kjærlig og omtenksom. Han har ikke behag i ugudelige menneskers død, men har lagt stor tålmodighet og overbærenhet for dagen for at menneskene skal kunne bli frelst. Det er hans vilje at de kristne skal «leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet». (1 Tim. 2: 2 1; Esek. 33: 10, 11) Livet er en belønning, en skatt av uvurderlig verdi, som Jehova gir dem som er verdige til det. De som viser at de er det, er helhjertete etterfølgere av Kristus Jesus. Husker du hva Jesus sa til den rike unge mannen? «Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg meg!» (Matt. 19: 16, 21; Ap. gj. 4: 12) I betraktning av hvor enestående det ville være å få leve et liv med fullkommen helse og store velsignelser i all evighet, ville det da ikke være fornuftig å vise den samme verdsettelse som den mannen Jesus omtalte i en annen av sine lignelser? «Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren.» — Matt. 13: 44.
18. Hvorfor må vi si at hans krav er praktiske og kjærlige?
18 De krav Jehova stiller til oss, er rimelige. (Jak. 3: 17; Mika 6: 8) De er dessuten kjærlige og praktiske, ettersom det ennå finnes mange som må få høre ’evangeliet om riket’, og som vil vise at de verdsetter det. De som forkynner det, er mange og øker stadig i antall, men de som «holder Guds bud og har det arbeid å gi vitnesbyrd om Jesus», er forholdsvis få. Det er ennå mye som må gjøres, og vi har kort tid å gjøre det på. — Matt. 24: 14; Åpb. 12: 17, NW.
19. Forklar hva det egentlig vil si å anstrenge seg på det kraftigste, og hvorfor det er nødvendig å gjøre det.
19 Det gir stor glede å ta del i tjenesten, men når vi tenker på hvor viktig vår tjeneste er, bør vi gjøre mer enn bare å ha en liten andel i den hvis vi er i stand til det. Å anstrenge seg på det kraftigste vil si å bruke all sin styrke og kraft. Det betyr å gjøre en energisk innsats. Kraftige anstrengelser har ikke noe med svakhet og slapphet å gjøre. Glem ikke at de kristne skal gjøre mennesker til disipler og døpe dem. (Matt. 28: 19, 20) Det er ikke noen enkel sak å gjøre mennesker til sanne disipler. Det krever at en må gjøre seg vedvarende, iherdige anstrengelser i månedsvis, ja, kanskje i årevis. Men det gir stor glede å kunne undervise andre og se at de gjør framskritt. Akkurat som kjærlige foreldre alltid er villige til å hjelpe sine barn til å vokse til fysisk, mental og følelsesmessig modenhet, er Jehovas kristne vitner ivrige etter å hjelpe dem som de studerer Bibelen med, til å gjøre framskritt, og de erfarer en enestående glede når de ser dem gjøre så store framskritt i kunnskap og forståelse at også de blir aktive tjenere for Gud.
20. Var de første kristne nidkjære? Hva ble resultatet?
20 Ettersom de første kristne fulgte sitt store forbilde, var de energiske arbeidere og nidkjære evangelister. Fra og med pinsedagen i år 33 e. Kr., da Peter «vitnet . . . og formante» med det resultat at 3000 ble lagt til den dagen, var kristendommen en dynamisk kraft. Det oppsto motstand og forfølgelse, men de kristne fortsatte modig sitt arbeid. «Og med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om den Herre Jesu oppstandelse, og det var stor nåde over dem alle.» Etter at apostlene var blitt utfridd av fengslet og oppfordret av Jehovas engel til å fortsette å forkynne, ble de anklaget for at de hadde fylt Jerusalem med sin lære. Selv da de var blitt slått og hadde fått forbud mot å forkynne, fortsatte de uten opphold å forkynne og undervise, «glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld; og de holdt ikke opp med å lære hver dag i templet og hjemme [fra hus til hus, NW] og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus». (Ap. gj. 2: 40; 4: 33; 5: 28, 41, 42) Da de kristne ble atspredt på grunn av forfølgelse, «dro [de] omkring og forkynte evangeliets ord», og «menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den oppbygdes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp». (Ap. gj. 8: 4; 9: 31) For en travel og spennende, men likevel glederik tid dette var for de kristne!
De kristne i vår tid blir gjenopplivet og styrket
21. Hva er karakteristisk for Jehovas vitners virksomhet i vår tid?
21 I vår tid har den villighet til å anstrenge seg på det kraftigste som var så karakteristisk for de første kristne, igjen kommet til uttrykk. Hvordan skulle følgende gamle profeti bli oppfylt: «Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag»? (Sl. 110: 2, 3) Jehovas Sønn og Konge er nå innsatt på tronen, og han har ’hersket midt iblant sine fiender’. En historiker som har foretatt omfattende undersøkelser av den virksomhet kristne vitner i vår tid har utført, sier: «Jehovas vitner har bokstavelig talt avlagt sitt vitnesbyrd over hele jorden . . . Det kan i sannhet sies at ingen annen religiøs gruppe i verden har utfoldet større iver og vedholdenhet i forsøket på å utbre det gode budskap om Riket enn Jehovas vitner.» — These Also Believe av C. S. Braden (New York 1950: The Macmillan Co.), side 370.
22. Hva kan sies om utvidelsen av arbeidet i den senere tid?
22 Jehovas folk har i vår tid bokstavelig talt brakt det gode budskap ut til jordens fire hjørner, og det arbeid som historikeren Braden kommenterte, var bare begynnelsen. Noe som fortsatt hørte framtiden til, var det som ble nevnt i boken Jehovas vidner og Guds gerning (Brooklyn, New York, 1964: Watchtower Bible and Tract Society): «Så det er især siden 1945 at den verdensomspennende vekst har funnet sted. Tiden var kommet til at utallige som hørte til den store skare, skulle vise seg, og det var også det som skjedde, idet tusener sluttet seg til den nye verdens samfunn for å ta del i forkynnergjerningen. Døren til teokratisk tjeneste sto nå vidåpen, i hvert fall i noen år, og disse forente, ivrige forkynnere av det gode budskap om Guds rike strømmet nå i skarevis gjennom den og fikk derved adgang til de rike marker som ventet på å bli høstet.» (Side 221) Her var det ikke tale om noen åndelig latskap! For en velsignelsesrik og lykkelig tid dette har vært for dem som har tatt fullt ut del i det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet!
23. Hvorfor kommer Jehovas vitner til å fortsette å arbeide hardt og legge tålmodighet for dagen?
23 Det er ikke tvil om at en må arbeide for å kunne tjene Jehova på en trofast og nidkjær måte. Hans tjenere fortsetter uten opphold å anstrenge seg på det kraftigste, og han fortsetter å utøse sine velsignelser over dem. De lever et travelt og lykkelig liv uten ensformighet og uten å kjede seg. De er takknemlige for de tjenesteprivilegier de har, og lykkelige over å kunne ha det travelt. De har innvigd hele sitt liv til Jehova og er fast besluttet på virkelig å tjene ham av hele sitt hjerte, og de vet at de vil oppnå evig liv når de gjør det. (Luk. 10: 27, 28) De setter ikke materielle eiendeler og personlig komfort på førsteplassen i sitt liv, og de prøver ikke å gjøre så lite som mulig i den kristne tjeneste. Idet de er våkne for utviklingen nå i de «siste dager», følger de Jakobs råd og arbeider hardt, akkurat som en bonde som tålmodig ser fram til høsten med stor forventning. «Vær da tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens kostelige grøde og bier tålmodig på den, til den får høstregn og vårregn; vær og I tålmodige, styrk eders hjerter! for Herrens komme er nær.» — Jak. 5: 7, 8.
24. Hvordan kan en fortsette å glede seg i Jehova, og hva vil det til slutt føre til?
24 «Anstreng dere på det kraftigste,» sier Jesus til alle som ønsker å bli frelst. «Vær ikke lunkne i eders iver,» sier Paulus og minner de kristne om hvor presserende deres arbeid er. En må følge disse oppfordringene for å kunne fortsette å glede seg i Jehova. Gjør «alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft», mens du lever. Enten du så fortsetter å leve og slipper å kjenne dødens brodd før Jehova innfører sin herlige, nye tingenes ordning, eller du faller i søvn i døden og må vente på oppstandelsen, vil Jehova huske deg og gi deg «full lønn». «Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeid ikke er unyttig i Herren!» — Rom. 12: 11; Pred. 9: 7, 10; Rut 2: 12; 1 Kor. 15: 58.
[Bilde på side 366]
Sanne kristne er ikke late; de utfører et ærlig arbeid for å forsørge sin familie
[Bilde på side 368]
Vi må legge oss denne sannhet på hjertet: En lat mann vil ikke bare lide tap hva materielle ting angår, men også miste Guds godkjennelse
[Bilde på side 369]
Anstrenger du deg på det kraftigste for å gå tilbake til interesserte mennesker og gjøre dem til disipler?