De unge spør . . .

«Hvorfor er jeg ikke fornøyd med meg selv?»

«JEG synes ikke jeg er noe tess,» klaget Louise. Hender det at du også er misfornøyd med deg selv? En undersøkelse som nylig er blitt foretatt blant amerikanske ungdommer, viste at mens flertallet «sier at de for det meste er glade og lykkelige», er det omkring 20 prosent som føler seg «tomme følelsesmessig sett . . . og heller vil dø enn fortsette å leve».

Alle trenger vi jo å ha en viss grad av selvaktelse. Det er blitt kalt «det som gir et menneske verdighet». Også Bibelen erkjenner dette, for den sier: «Du skal elske din neste som deg selv.» — Matteus 19: 19.

Hvis du er misfornøyd med deg selv, er du sannsynligvis misfornøyd med andre også. Og hva mer er: Når du føler deg unyttig eller underlegen, trekker du deg inn i deg selv. Det begynner å bli vanskelig å komme overens med andre. Hvis du så blir utsatt for kritikk eller kanskje bare litt uskyldig erting, kan du komme helt i ubalanse.

Hvem er jeg?

Hva er så grunnen til at så mange tenåringer er misfornøyd med seg selv? Til en viss grad er dette en normal reaksjon på at de er i ferd med å forlate barndommen. I går var du en smilende smårolling som levde i en verden av lekebiler og teddybjørner. Men i dag er du ikke det herlige lille barnet lenger; du er kommet opp i pubertetsalderen.

Som dr. Haim Ginott en gang sa det: «Puberteten er en tid . . . da alle tenåringer må utvikle sin personlighet. De må . . . finne sin egen identitet.» Derfor lengter du kanskje etter større uavhengighet og erfaring.

Men det kan tenkes at du blir skuffet på grunn av dine begrensninger. Du kan nok se ut som en voksen, men egentlig er du ikke det ennå. Mange har en periode hvor de er svært klossete, og de er flaue fordi de stadig mister noe eller støter borti ett eller annet. Det finnes også følelsesmessige begrensninger. Du har rett og slett ikke den samme erfaring som en voksen når det gjelder å komme over skuffelser. Små uhell kan fortone seg som de reneste katastrofer! Og fordi du ennå ikke har hatt nok tid på deg til å oppøve dine sanser «ved bruken» av dem, vil du nok ikke alltid treffe de klokeste avgjørelsene. (Hebreerne 5: 14, EN) Til sine tider har du kanskje følelsen av at du ikke kan gjøre noen ting riktig.

Det er allikevel ingen grunn til å miste selvtilliten fullstendig. Det er en del av livet å begå feil og tabber. Etter hvert som du finner din egen identitet, vil din selvaktelse også vokse.

«Uansett hva jeg har gjort, har det aldri vært godt nok»

Det var Jason som klaget over dette, og slik er det nok mange andre unge som tenker også. «Hvis jeg får en ’M÷’ på skolen,» sier han, «vil foreldrene mine vite hvorfor jeg ikke fikk ’M’, og jeg får høre at jeg er mislykket.»

Det er naturlig at foreldre vil ha barna sine til å gjøre så godt de kan. Foreldrene dine har brukt mye tid på å oppdra deg. Hvis du så ikke oppfyller de forventninger som det er rimelig å stille til deg, kan du være sikker på at du vil få høre det. Men bør dette få deg til å bli nedtrykt eller til å miste selvrespekten? Bibelen gir dette rådet: «Hør på din fars formaning, min sønn [eller datter], og glem ikke det du har lært av din mor!» (Ordspråkene 1: 8, 9) Sant nok er det nedslående å måtte bli veiledet, men forsøk å betrakte slik tukt som om den kom fra Gud selv. Som Ordspråkene 3: 11, 12 sier: «Forakt ikke Herrens tukt . . . For Herren tukter den han elsker.» Du bør derfor ikke ta det så tungt når du blir kritisert, men heller ta lærdom av det.

Det er riktignok noen som klager over at foreldrene deres er altfor kravfulle. Og noen foreldre stiller da også svært høye — kanskje for høye — forventninger til sine barn. De vil kanskje at barna deres skal utrette alt det de selv ikke klarte. En kan også føle det som om selvfølelsen blir nedbrutt når ens foreldre trekker urettferdige sammenligninger. («Hvorfor kan du ikke være sånn som storebroren din? Han gjorde det alltid bra på skolen.»)

Selv om det kan være vondt å få høre slike sammenligninger, hender det ofte at det er noe i dem. Når du tenker over det, er nok ikke foreldrene dine overkritiske. De vil bare ditt eget beste. Hvorfor ikke være modig nok til å ta det opp med dem på en rolig måte hvis du synes at de er for harde mot deg? Da vet de i hvert fall hvordan du føler det, og de vil kanskje også møte deg på halvveien.

«Lille speil på veggen der»

Men hva med dem som føler seg mindreverdige fordi de rett og slett ikke er fornøyd med utseendet sitt?

Det er lett å forstå at noen kan føle det slik. For det første forandrer ens utseende seg så hurtig at noen ungdommer «føler seg som fremmede i sin egen kropp», som en psykolog sa det. Jentene irriterer seg over håret, ansiktet og figuren, og guttene over kroppen som utvikler seg. Hvert blikk i speilet kan avsløre flere «redselsfulle» ting. En eneste kvise kan være nok til å overbevise en ungdom om at han eller hun er en ’stygg andunge’ som er svært lite tiltrekkende.

Nå bør du ikke gjøre den feil å tro at ditt eget verd avhenger av hvordan du ser ut. Selv om en tilsynelatende har fordel av å ha et tiltrekkende utseende, er ikke skjønnhet noen garanti for å oppnå lykke. I det lange løp er det det du er i ditt indre, som vinner andres respekt. — Ordspråkene 31: 30.

Husk også på at du ikke kommer til å se ut som en tenåring for bestandig. (Kikk på noen bilder av foreldrene dine da de gikk på gymnaset, så vil du oppdage det!) Det er noe som kjennetegner tenårene at vekten og mengden av kviser varierer. Du overlever nok! Og ved å være opptatt av ditt indre menneske, din personlighet, kan du ha fred i sinnet selv om ditt ytre gjennomgår visse forandringer.

Blindgater

Kan du så gjøre noe med det hvis selvaktelsen din er i ferd med å synke? Ja, det kan du! Men du må være på vakt mot en del farlige blindgater.

En skribent sa for eksempel: «Noen tenåringer som ennå ikke helt har funnet sin identitet, og som har liten selvaktelse, forsøker å skape seg en falsk fasade, som de møter verden med.» Du kjenner sikkert til noen slike ’skall’: den ’tøffe typen’, Don Juanen og ’punkerne’ i sine sjokkerende klesdrakter.

Du bør ha innsikt nok til å gjennomskue slike fasader. De maskene som de usikre tar på seg, er tynne, gjennomsiktige og ubrukelige, for bak fasaden finnes det fremdeles mindreverdighetsfølelser som de må kjempe med. — Ordspråkene 14: 13.

Noen slår inn på en annen farlig vei; de begynner å ha stevnemøter når de knapt er blitt tenåringer. Selv om de ennå ikke er modne til å inngå ekteskap, engasjerer de seg sterkt følelsesmessig i forhold som på forhånd er dømt til å gå i stykker. Noen gir seg til og med av med førekteskapelige kjønnslige forbindelser og risikerer å bli gravide. Hvorfor? Forfatteren av boken Coping with Teenage Depression sier: «Løse forbindelser . . . er vanligvis desperate forsøk på å fordrive depresjon, høyne selvaktelsen (ved at en føler seg ønsket), komme inn i et fortrolig forhold til noen og, når det er snakk om graviditet, å bli vist hengivenhet og bli fullt ut godtatt av et annet menneske — et spedbarn.»

Løse forbindelser er imidlertid en vei som ikke fører noe steds hen. En desillusjonert ung kvinne skrev: «Umoral skjuler de virkelige problemene en stund, helt til virkeligheten igjen kommer til syne og du føler deg helt knust. Jeg søkte seksuell intimitet som en slags trøst istedenfor å forsøke å bygge opp et nært forhold til min Skaper. Alt jeg oppnådde, var tomhet, ensomhet og mer depresjon.»

Bibelen appellerer til ditt ønske om å oppnå selvrespekt når den befaler: «Hold dere borte fra hor! All synd som et menneske ellers gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp.» — 1. Korinter 6: 18.

På den annen side finnes det rette, konstruktive måter å bygge opp sin selvrespekt på. I vårt neste nummer vil vi rette søkelyset mot noen av dem.

[Uthevet tekst på side 19]

«Jeg søkte seksuell intimitet som en slags trøst istedenfor å forsøke å bygge opp et nært forhold til min Skaper»

[Bilde på side 17]

Noen tenåringer gjennomgår en periode hvor de stadig mister noe eller støter borti ett eller annet

[Bilde på side 18]

Foreldrene dine vil at du skal gjøre ditt beste. Men hvis du synes at de er urimelige, bør du ta dette opp med dem på en rolig måte