Kan Kristus komme tilbake uten å bli sett?
HVORFOR oppstår dette spørsmålet? Ganske enkelt fordi Jesus selv sa til sine disipler: «Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.» (Matteus 24: 30) Men senere, da han spiste sitt siste kveldsmåltid sammen med sine disipler, sa han: «Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve.» (Johannes 14: 19) Denne tilsynelatende selvmotsigelse blir enda vanskeligere å forstå når vi leser den åpenbaring som ble gitt til apostelen Johannes omkring 60 år senere. Der står det: «Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham.» — Åpenbaringen 1: 7.
Skal vi ta alle disse uttalelsene om å «se» bokstavelig? Kan det være at de betyr noe mer? Hvor viktige disse spørsmålene er, fremgår av det som skjedde i det første århundre av vår tidsregning, da mange jøder ventet på Messias.
Stod fram, men ble ikke gjenkjent
Et spørsmål som kunne ha blitt stilt den gangen, er: «Kan Messias eller Kristus stå fram uten å bli gjenkjent?» Han ville helt opplagt være synlig som et menneske, men ville jødene forstå at han var den som Gud hadde sendt?
Den bibelske beretningen viser tydelig hvordan de fleste reagerte. Da han drog i triumftog inn i Jerusalem, ropte de: «Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn!» Da andre spurte: «Hvem er dette?», svarte mengden: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» For dem så det ut som om denne mirakelmannen skulle gå til handling og utfri jødene av det romerske åk. Men slik skulle det ikke gå. Jesus var ikke en revolusjonær i politisk forstand. Nei, han arbeidet for åndelig frihet og religiøs renhet. For en skuffelse for mange den gangen som hadde nasjonalistiske drømmer! Denne «messias» stemte ikke overens med den forestilling om en frelser for Israel som de hadde dannet seg på forhånd. For en forskjell det var mellom den vennlige mengden den 9. nisan (søndag) og den blodtørstige mengden den 14. nisan (fredag)! «Alle som en ropte: ’Han skal korsfestes [pælfestes, NW]!’. . . ’La hans blod komme over oss og våre barn.’» — Matteus 21: 9—11; 27: 22—25.
Fordi de fleste jøder var så kortsynte, gikk de glipp av det herlige privilegium å være konger med Kristus i hans himmelske rike. Deres politiske og patriotiske idealer fordunklet deres syn av de åndelige velsignelser som kunne ha ført til goder for dem. Det de ønsket, var bare en messias som kunne hjelpe deres egen generasjon med dens bestemte problem — romernes okkupasjon av landet. De gjenkjente ikke den sanne Messias, trass i alt det som viste hvem det var. — Matteus 1: 21 til 2: 6.
Har vi en parallell i vår tid?
Er det mulig at noe lignende har funnet sted nå i det 20. århundre? Kan det være at millioner med urette venter å få se Kristus komme i skyene bokstavelig talt?
Jesu advarsel til sine etterfølgere kan gi oss en pekepinn om svaret på disse spørsmålene: «Om noen da sier til dere: ’Se her er Messias’, eller: ’Der er han’, så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte. Hør, jeg har sagt dere det på forhånd!» (Matteus 24: 23—25) Dette viser at Kristus ikke vil være synlig til stede på et eller annet geografisk sted. De som hevder at de er Kristus som er kommet tilbake, eller at de har sett ham «her» eller «der», er derfor enten blitt ført bak lyset, eller så er de bedragere selv.
Nøkkelen til å forstå hele saken ligger i det spørsmålet som fire av Kristi disipler stilte sin Mester da de betraktet Jerusalem og templet fra Oljeberget, som ligger i nærheten. De var blitt forskrekket da Jesus profeterte at templet, selve sentret for jødenes tilbedelse den gang, skulle bli fullstendig ødelagt. Derfor spurte de ham: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær [gresk: parusía] og på avslutningen på tingenes ordning?»
Du ønsker kanskje å sammenligne ordlyden i dette skriftstedet, som er sitert fra New World Translation, med ordlyden i din egen bibel. Ifølge den norske oversettelsen av 1978 står det: «Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» Det nye testamente på moderne norsk sier: «Si oss når dette skal skje, og hva som skal være tegnet på ditt komme og denne tidsalders ende!» Og bibelparafrasen Nytt liv sier: «Hvilke begivenheter skal varsle din gjenkomst og verdens ende?» — Matteus 24: 3.
De forskjellige oversettelsene som er sitert her, har villedet mange med hensyn til hva det svar Jesus gav disiplene, egentlig betyr, og hvordan det egentlig skal anvendes. Det er en ting når noen begivenheter vitner om at en eller annen er i ferd med å komme eller komme tilbake. Noe ganske annet er det når begivenheter viser at den en venter på, allerede er kommet. Du har kanskje opplevd dette mens du har ventet på noen på en flyplass eller på en jernbanestasjon. Det er den samme fine nyanseforskjell mellom Kristi gjenkomst og hans «nærvær» (det at han allerede er her). Overrasker det deg?
Men hvordan kan vi vite hvilken oversettelse som er mest korrekt — «nærvær» eller «komme»? La oss gå til et annet skriftsted hvor det samme greske ordet, parusía, er brukt, og se hvordan det er oversatt i forskjellige bibeloversettelser. I Filipperne 2: 12 leser vi ifølge den norske oversettelsen av 1930: «Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær [gresk: parusía], men nå meget mer i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven.» Oversettelsen av 1978 gjengir dette verset på denne måten: «Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven!» Jevnfør Filipperne 1: 26, som også bruker en form av ordet parusía.a
Hvilke ord er parusía oversatt med her? «Nærvær» og «var hos dere». «Ankomst» eller «komme» ville ikke passe. Det spesielle greske ordet for «å komme», elevsis, ble forresten brukt av den kristne martyren Stefanus da han kastet fram følgende direkte spørsmål i sin forsvarstale for Rådet, den jødiske domstol: «Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som forut forkynte at Den Rettferdige skulle komme [gresk: elévseos].» — Apostlenes gjerninger 7: 52.
Synlig eller usynlig?
Et spørsmål som oppstår nå, er: Hvis Jesus gav synlige tegn for å tilkjennegi sitt nærvær, altså sin gjenkomst, ville han da selv være synlig eller usynlig? I stedet for å godta tradisjonelle oppfatninger om dette, bør vi la oss lede av det Bibelen sier. Apostelen Peter skrev under inspirasjon i sitt første brev: «For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden.» (1. Peter 3: 18, EN) Apostelen Paulus bekrefter dette: «Derfor kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet; har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham dog nå ikke lenger således.» — 2. Korinter 5: 16, EN.
Hvis Jesus skulle komme tilbake i kjødet, ville det da virkelig være til gagn for menneskene, eller ville det være i strid med våre interesser? Det ville sette et spørsmålstegn ved gyldigheten av hans offer og med hensikten med hans første komme til jorden. Kristus selv sa: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi [ikke låne ut midlertidig], er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.» (Johannes 6: 51) Hans offer utgjør grunnlaget for at menneskene kan bli gjenløst. Fordi han er blitt oppreist til åndelig liv, har vi en medfølende forsvarer som går i forbønn for oss. Derfor skrev Paulus: «Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss.» Menneskene ville ikke oppnå noe hvis Kristus forlot den stillingen for å komme til jorden igjen i kjødet. — Romerne 8: 34.
Hva er så alternativet til at Kristus kommer for annen gang i kjødet? Det er kort og godt hans nærvær eller parusía som den usynlige Guds Sønn som er innsatt som konge, og som henleder sin oppmerksomhet mot jorden. Det er grunnen til at han gav oss synlige tegn som skulle hjelpe oss til å slå fast at han er usynlig nærværende. — Matteus 24: 3 til 25: 46.
Hvordan blir Jesus ’sett’?
Med dette i tankene går vi tilbake til de skriftstedene som vi siterte i begynnelsen av denne artikkelen. Et av dem var Johannes 14: 19, hvor Jesus sier: «Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve.» Ja, hans etterfølgere så ham ved forskjellige anledninger etter hans oppstandelse. Men folk i sin alminnelighet gjorde ikke det. Han hadde ikke tatt det legemet han hadde ofret, tilbake. Nei, han hadde materialisert seg, det vil si tatt på et kjødelig legeme i samsvar med det som var nødvendig for anledningen, slik engler hadde gjort før. (Lukas 1: 11, 26, 27; 2: 9—14) Ved to anledninger viste han seg for sine disipler da de var samlet i et rom «mens dørene var lukket». Ingen vanlig skapning av kjøtt og blod kunne vise seg og så forsvinne igjen under slike forhold. — Johannes 20: 19, 26; 1. Korinter 15: 3—8.
Da Jesus sa til sine disipler «dere ser meg», mente han selvsagt noe mer enn at de skulle se ham når han viste seg som den oppstandne Kristus. Litt tidligere hadde han sagt: «I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.» Her viste han tydelig at hans salvede etterfølgere skulle få bo sammen med ham i himmelen og få se ham der. — Johannes 14: 2, 3.
Men hvordan skal vi forstå Åpenbaringen 1: 7, som viser at også de som ikke tror, skulle «se ham»? Dette skriftstedet lyder: «Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham.» Skal dette oppfattes bokstavelig? Hvis Kristus kommer i de bokstavelige skyene, hvordan kan da hvert øye se ham? Hvis han er synlig i Australia, er han helt sikkert ikke synlig samtidig i Europa og de fleste andre steder på jorden, uansett hvor høyt han befinner seg. Den kjensgjerning at Kristi nærvær er knyttet til skyer i forskjellige skriftsteder, hjelper oss til å forstå at hans nærvær må være usynlig, siden skyer ikke gjør det lettere å se, noe enhver trafikkleder i kontrolltårnet på en flyplass er godt kjent med.
Og hvem er de som har gjennomboret ham? I bokstavelig forstand var det romerske soldater som gjorde dette, men de har vært døde i lang tid nå. (Johannes 19: 23, 32—34) Disse ordene må derfor bety noe annet. Jesus selv gir oss nøkkelen til å forstå hva de betyr, i lignelsen om ’sauene og geitene’. Der sier han: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» (Matteus 25: 31—46) Når derfor nasjoner og enkeltpersoner nå i det 20. århundre behandler kristne disipler dårlig eller ’gjennomborer’ dem, er det som om de ’gjennomborer’ Kristus under hans usynlige nærvær. Og de kommer til å bli gjort kjent med hvor alvorlig det de har gjort, er, og hvem det er som dømmer dem. Ja, «alle jordens folk» kommer til å få «se» eller mentalt sett oppfatte Kristi nærvær og åpenbarelse på grunn av den plutselige forandring de vil bli rammet av. De kommer til å innse at Kristus hersker og dømmer, men ikke til fordel for dem. De kommer til å ha god grunn til å bryte ut i klagerop.
På den annen side finnes det millioner over hele verden som har innsett at Kristus har vært nærværende siden det begivenhetsrike året 1914. Selv om de vet at kriger, hungersnød og jordskjelv har vært vanlig i mange generasjoner, er de klar over at ingen annen generasjon har opplevd en verdenskrig, langt mindre to verdenskriger. Ingen tidligere generasjon har vært i den situasjon at den har kunnet tilintetgjøre det menneskelige samfunn. Selv om de vet at Kristi profeti fikk en mindre oppfyllelse før Jerusalem ble ødelagt i år 70 e. Kr., innser de også at profetiens ordlyd peker framover mot noe mer. De mange trekk ved det tegnet som Jesus forutsa, trer fram nå, og en del av den generasjon som så begynnelsen til disse vanskelighetene i 1914, er fortsatt i live. — Matteus 24: 34, NW.
Hva kommer du til å gjøre?
Det spørsmål som oppstår nå, er derfor: Hvilken holdning kommer du til å innta til Kristi usynlige nærvær, hans parusía? I vår tid, når stadig flere blir kyniske, har mange valgt å innta en likegyldig eller foraktelig holdning. Men kan du tillate deg å innta en slik holdning når det dreier seg om Guds hensikt, som går ut på å frelse menneskene? Er det forstandig uten videre å avvise det den Suverene Herre, Jehova, har lovt og gjort med tanke på menneskenes framtid? I den forbindelse er Peters advarsel på sin plass: «Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: ’Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.’» — 2. Peter 3: 3, 4.
Når den tid kommer da Kristus skal vise seg eller gå til handling overfor denne verden, vil det ikke være rom for bønner som blir bedt på grunnlag av uvitenhet eller likegyldighet som kan ha forskjellige årsaker. Jesus selv sa klart og tydelig ifra: «Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.» Når menneskene på denne måten blir tvunget til å erkjenne Kristi nærvær, vil det være for sent til at de vil ha gagn av det. Det kommer til å bety tilintetgjørelse for dem som ikke har gitt akt på det. — Matteus 24: 30; Åpenbaringen 1: 7; 11: 18.
Hva kan så du gjøre for å bli velsignet av Gud nå? Søk ydmykt Jehova mens han ennå er å finne. Les og studer Bibelen for å bli kjent med hvordan Kristus ble det fullkomne gjenløsningsoffer ved sitt første komme og en herlig åndelig konge ved sitt nærvær, som vi nå lever under. Dette kan bringe deg stor glede. Det kan bety livet for deg. Sett deg i forbindelse med Jehovas vitner i deres Rikets sal på det stedet hvor du bor. Nøl ikke! De vil med glede hjelpe deg til å forstå Bibelen, uten at det skal koste deg noe. Hvis du ikke vet hvor Jehovas vitner på ditt hjemsted holder til, bør du føle deg fri til å skrive til dette bladets kontor i Oslo. Adressen finner du på side 2. — Sefanja 2: 3.
[Fotnote]
a For dem som ønsker å undersøke alle de 24 stedene hvor ordet parusía forekommer, oppgir vi hvilke skriftsteder det er: Matteus 24: 3, 27, 37, 39, 1. Korinter 15: 23; 16: 17; 2. Korinter 7: 6, 7; 10: 10; Filipperne 1: 26; 2: 12; 1. Tessaloniker 2: 19; 3: 13; 4: 15; 5: 23; 2. Tessaloniker 2: 1, 8, 9; Jakob 5: 7, 8; 2. Peter 1: 16; 3: 4, 12; 1. Johannes 2: 28. Det er også interessant å merke seg at tre av de fem skribentene av de kristne greske skrifter som bruker ordet parusía, var blant dem som stilte spørsmål til Jesus på Oljeberget. — Markus 13: 3.
[Bilde på side 5]
Menneskemengden hyllet først Jesus, men han viste seg ikke å være den slags messias som mange hadde ventet
[Bilde på side 6]
Å vente at noen skal komme, er noe annet enn å oppleve at vedkommende er nærværende
[Bilde på side 7]
Hvis Jesus oppgav synlige tegn som skulle vise at han var nærværende, er det da rimelig å tro at han selv skulle være synlig, eller at han skulle være usynlig?