Fortell det gode budskap fra dag til dag
1. Hva bør vi anstrenge oss til det ytterste for å gjøre nå i den ’korte tidsperiode’?
EN «KORT tidsperiode» gjenstår før det universelle Harmageddon-slag bryter løs. I løpet av denne tiden er det anledning til å føre så mange velvillige mennesker som mulig inn i den frelste tilstand Jehova Gud tilbyr. Vi må anstrenge oss til det ytterste før denne perioden utløper, for å opplyse menneskene overalt om at det bare er Jehova, den store Frelser, som kan gi dem evig frelse. Hvorfor?
2, 3. Hvorfor må Jehova gjøres kjent, og hvem forstår at han i høy grad fortjener å bli lovsunget?
2 «For Jehova er stor og fortjener i høy grad å bli lovsunget. Han skal fryktes framfor alle andre guder. For alle folkenes guder er verdiløse guder. Men Jehova, han har gjort himlene. Høyhet og herlighet er for hans åsyn, styrke og skjønnhet er i hans helligdom.» — Sl. 96: 4—6, NW.
3 Som det var på apostelen Paulus’ tid, er det også i dag: Jehova er en «ukjent Gud» for det store flertall av jordens befolkning. (Ap. gj. 17: 23) Men han fortjener å være kjent av alle. Han må gjøres kjent hvis det skal finne sted noen frelse. Han skal gjøres kjent for alle som lever. Dette har han sverget på ved sitt eget liv: «Så sant jeg lever, så skal hele jorden bli fylt med Jehovas herlighet.» (4 Mos. 14: 21, NW) De som avslår å gjøre seg kjent med ham på en vennskapelig måte nå, blir nødt til å kjenne hans ødeleggende makt i Harmageddon. Han sier selv om denne avgjørende krigen: «Jeg vil åpenbare min storhet og min hellighet og gi meg til kjenne for mange folks øyne, og de skal kjenne at jeg er [Jehova].» (Esek. 38: 23) Dette vil supplere den kunnskap om ham som hans vitner på jorden har gjort seg store anstrengelser for å bibringe menneskene så lenge denne generasjon har vært til. Disse vitnene lærer mer og mer om hvor stor Jehova er. Etter hvert som de vokser i kunnskap, forstår de også bedre at Han i høy grad fortjener å bli lovsunget. Alt ved ham fortjener pris. Liksom vi har all grunn til å fordømme Satan Djevelen, guden over denne tingenes ordning, har vi også all grunn til å prise Jehova, den nye verdens Gud.
4, 5. a) Hvilke jordiske skapninger frykter folk? b) Hvorfor er det påtrengende nødvendig å vekke til live frykten for Jehova blant menneskene?
4 Menneskehjertene er i dag overalt på jorden preget av frykt. Denne frykten har imidlertid ikke noe å gjøre med det å frykte Jehova. De gjør seg opp en mening om hva jorden nå har i vente, og frykter for det, og dessuten frykter de sine synlige guder, de mektige politikere og finansmenn og militære forgrunnsfigurer og populære religiøse ledere, som de gjør til gjenstand for sin tilbedelse. Disse forgudede menneskene inngyter frykt for seg selv i vanlige folks hjerte for å holde på sin framskutte plass og sin store makt og innflytelse. Folk flest tilskriver disse den makt og de store gjerninger og den ære som utelukkende tilkommer den eneste levende og sanne Gud, Jehova. Den frykt folkene nærer for disse jordiske gudene, er bare en frykt for mennesker, små menneskeskapninger som engang skal dø. Men Jehova skal «fryktes framfor alle andre guder». Liksom han engang fullbyrdet sin dom over alle Egypts falske guder, er han nå i ferd med å dømme disse jordiske gudene. Han avslører deres maktesløshet og deres falskhet. «Gud står i Guds menighet; midt iblant guder holder han dom.» Han retter følgende budskap til de mektige og forgudede i kristenheten som utgir seg for å være himmelens Guds sønner: «Jeg har sagt: I er guder, og I er alle den Høyestes sønner. Men sannelig, som mennesker skal I dø, og som en av fyrstene skal I falle.» — Sl. 82: 1, 6, 7; Joh. 10: 34, 35.
5 Jehova skal fryktes framfor disse dødelige guder på jorden. Når de farer fram med vold, kan de i høyden drepe ens menneskelegeme, men Jehova er i stand til å ødelegge både ens sjel og ens legeme med en evig død, en død som det ikke gis noen oppstandelse fra. (Matt. 10: 28) Hvor påtrengende nødvendig er det ikke å vekke til live frykten for Jehova blant dem som ønsker liv!
6. Hvem er folkenes «verdiløse guder», og hvorfor er de «verdiløse»?
6 Menneskene på jorden utstyrer imidlertid også den usynlige verden, de usynlige sfærer, med rene fantasifostre som de frykter med en dødelig redsel og reiser gudebilder for. Lite aner slike folk at de tilber demoner som tar til seg all den tilbedelse menneskene foretar i blinde. Apostelen Paulus, som identifiserte den ukjente Gud for de hedenske filosofer, hadde dette å si om deres avguder: «Hva skal jeg da si? At det som blir ofret til en avgud, er noen ting, eller at en avgud er noen ting? Nei, men jeg sier at det folkeslagene ofrer, det ofrer de til demoner og ikke til Gud, og jeg ønsker ikke at dere skal få fellesskap med demonene.» (1 Kor. 10: 19, 20, NW) Disse gudene er «verdiløse guder». Avgudsbildene kan ikke frelse, og det kan heller ikke demonene, som de representerer. Demonene raser nå av stor vrede mot den sanne Gud og hans folk på jorden, akkurat som deres hersker, Satan. De er fast besluttet på at de ikke vil la Jehova Gud frelse noe som helst på jorden, og setter alle kongene på hele den bebodde jord opp imot Gud og samler dem til Harmageddon, til ødeleggelse for dem. Det betyr derfor død og utslettelse å høre på demon-inspirert propaganda. (Åpb. 16: 13—16) Menneskelagde avguder kan ikke redde sine tilbedere fra denne ødeleggelsen. Avgudene kan ikke gagne menneskene religiøst sett ved å styrke deres tro på det som er sant. De gjør skade. De forblinder nasjoner og folk slik at de ikke kan se Jehova Gud og hans rike, den eneste kilde til evig frelse. De er i sannhet «verdiløse guder»!
7. Hvilke synlige beviser har vi for at herlighet og glans er for Jehovas åsyn, og for at styrke og skjønnhet er i hans helligdom?
7 Himlene bevitner at Jehova er Gud. Han skapte dem ved sin makt og i sin visdom. Hans uransakelige sinn står bak de synlige himlers prakt og orden og harmoni. Bare ett sinn kunne uttenke alt dette og sette det i verk — bare hans. Umåtelig høyt hevet over disse himler utøver den høyeste Gud sitt universelle overherredømme. Når de synlige himler nedenunder er så imponerende og storslagne og skjønne i våre øyne, hvilken herlighet og glans må det ikke da være omkring Jehova selv i de åndelige himler! for en styrke og skjønnhet det må være i den helligdom hvor han bor! Dette kan vi bare danne oss vage forestillinger om på grunnlag av de synlige ting, men vi kan ikke fullt ut forstå hvor herlig han selv er, for «intet menneske har noensinne sett Gud», intet menneske har sett hans skikkelse, og han har selv erklært: «Intet menneske kan se meg og leve.» (Joh. 1: 18, NW; 5: 37; 2 Mos. 33: 20) De jordiske guders kunstige prakt og ærverdighet blekner i sammenligning. Hvor tåpelig er det ikke da å insistere på at man vil se Jehova slik han er, før man vil tro på ham! Tro det vitnesbyrd hans skaperverk gir. Tro det sanne vitnesbyrd i hans skrevne Ord, Bibelen.
8. Hva bør menneskene i betraktning av det tvingende behovet for frelse gjøre i stedet for å spotte?
8 I sannhetens interesse og i betraktning av det tvingende behovet for frelse bør menneskene i våre dager vende seg til den eneste frelsens Kilde ved å holde opp med å spotte og ved å begynne å tilskrive den eneste sanne Gud det som overbeviser oss om at han er Kilden til vår frelse og den eneste som fortjener vår inderlige tilbedelse. Til veiledning for oss synger den inspirerte salmisten: «Tilskriv Jehova, dere folkenes slekter, tilskriv Jehova ære og styrke. Tilskriv Jehova den ære som tilhører hans navn. Ta en gave med og kom inn i hans forgårder. Bøy dere ned for Jehova i hellig prydelse, vær i alvorlig uro på grunn av ham, all jorden [alle jordens folk].» — Sl. 96: 7—9, NW.
9. a) Hvilken tjeneste må utføres forat folkene skal kunne tilskrive Jehova ære og styrke? b) Hvilken gave er den største vi kan frambære for ham?
9 Forat «folkenes slekter» skal kunne tilskrive Jehova ære og styrke, må vi, hans vitner, virke for å gjøre Jehova og hans hensikter og hans gjerninger kjent blant menneskene, fortelle dem om hans navn og alt det som det representerer, og forklare dem hans skrevne Ord og vise dem hvordan de kan tilbe denne hellige og sterke og ærefulle Gud Jehova. Etter som Jehova har sin bolig i himlene og er menneskenes skaper, er han for stor til å bo i jordiske templer med forgårder som er gjort av menneskehender. Ved sin ånd eller usynlige virksomme kraft bor han hos sitt innvigde folk, og da spesielt hos levningen av Kristi medarvinger, som utgjør et levende, åndelig tempel. Den største gave et menneske kan bære fram for Jehova i kjærlig verdsettelse og tilbedelse, er derfor det å innvie seg til ham ved hans kongelige yppersteprest Jesus Kristus. Vis ham ved å komme med denne gaven at du bøyer deg ned for ham i fullstendig underkastelse og i hengivenhet.
10. I hvilken hellig prydelse må vi tilbe Jehova?
10 En slik tilbedelse av Jehova må foregå i hellig prydelse. Ingen kan tilbe ham hvis de er urene moralsk sett. Det går ikke an å tilbe ham ved hjelp av materielle eller synlige gudebilder selv om noen påstår at de praktiserer såkalt relativ tilbedelse på denne måten, for i Jehovas øyne er alle som benytter seg av gudebilder i sin tilbedelse, urene avgudsdyrkere. (Es. 42: 8) Det går ikke an å tilbe ham i en prydelse som er lånt fra hedensk gudsdyrkelse, og det er bare selvbedrag å tro at en religiøs organisasjon kan anta og hellige disse levninger etter demontilbedelsen til hellig og evangelisk bruk i den sanne Guds tjeneste. Jehova må tilbes i en åndelig prydelse som bevitner at en elsker, dyrker og tjener Jehova som den eneste sanne Gud, og at en nå anerkjenner hans Sønn Jesus Kristus som hans regjerende konge og som den yppersteprest som bar gjenløsningsofferet fram for Gud i den hensikt å heve den guddommelige fordømmelse som hvilte over oss, og befri oss fra syndens makt og fra dens straff, døden. Denne prydelsen må dessuten vitne om at en har tatt imot det privilegium og den forpliktelse å være et vitne for Jehova i likhet med hans fremste Sønn, Jesus.
11. Hvordan må folkene være i uro på grunn av Jehova?
11 Alle de som nå nekter å tilbe Jehova i en slik hellig prydelse, har grunn til å være i alvorlig uro på grunn av ham. Da den store trengsel over Satans organisasjon tok til i 1914, følte slike mennesker bare «begynnelsen til veene» ved at de opplevde verdenskrigen og i forbindelse med den også hungersnød, epidemier og jordskjelv. (Matt. 24: 8) Alle folk skalv og var i alvorlig uro på den tiden, ikke fordi de satte Jehova i forbindelse med disse begivenhetene, men fordi begivenhetene var så grufulle i seg selv. Men i den forestående «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», skal alle de av jordens folk som ikke er innvigd til ham, men kjemper imot ham, befinne seg i den alvorligste uro på grunn av Jehova. Da vil de nemlig bli tvunget til å innse at Han som de har foraktet, er den som fører denne verdensødeleggende trengsel over dem. Han har befalt at de da skal være i den ytterste uro. Slik vil det også gå.
Befrielsens regjering skal bekjentgjøres
12. Hvorfor ble det opprettet et Guds rike i 1914 når Jehova Gud var jordens hersker på den tid Edens hage besto?
12 Da menneskene ble skapt i den paradisiske Edens hage, var Jehova Gud enehersker, både over jorden og over himmelen. Det opprøret som resulterte i at Satan Djevelen ble til, frambrakte en rivaliserende gud som også gjorde krav på herredømmet over menneskene og jorden. Den verdensomfattende flommen på Noahs tid beviste at Jehova fremdeles er den universelle Overherre og at jorden er hans trones fotskammel. Flere generasjoner etter vannflommen frambrakte Satan, den rivaliserende hersker, det første menneskelige rike i Babel eller Babylon. Men Jehova hadde også en konge på jorden, sin egen representant, og det var Melkisedek. Lenge etterat denne prest og konge forsvant fra skueplassen, salvet Jehova Gud betlehemitten David som konge over Israel, og han satte ham på «Jehovas trone» i Jerusalem og lot det komme en lang rekke konger i Davids ættelinje. Før Jesus Kristus trådte fram som den siste av disse kongene, fjernet Gud den kongen som satt på den jordiske «Jehovas trone», og i samme forbindelse lot han også hovedstaden Jerusalem ødelegge. Da opphørte det forbilledlige, synlige rike på jorden, og da sluttet Jehova å herske blant menneskene gjennom en ufullkommen konge av Davids slektslinje. Men Jesus Kristus lærte oss å be om at Guds rike måtte komme til jorden igjen og om at den himmelske Fars vilje måtte skje på jorden liksom den skjer i himmelen. Jesus forkynte det gode budskap om det rike som skulle komme, og han døde for det. Gud ga Jesus livet tilbake ved å oppreise ham fra de døde, og deretter satte Han ham ved sin egen høyre hånd i himmelen og bød ham vente til de «fastsatte tider for folkeslagene» endte i 1914. Da skulle Jehova frambringe sitt rike og legge dets utøvende makt på Jesu Kristi skulder.
13. Hva er grunnen til at det må sies blant folkeslagene: «Jehova selv er blitt konge»?
13 Det er nå over 42 år siden den 1. oktober 1914, og Rikets Harmageddon-kamp nærmer seg raskt. Det gjenstår fremdeles å sette et ukjent antall mennesker med en god vilje i forbindelse med Jehovas frelsesordning. Tiden er nå i høyere grad enn noensinne før inne til virksomhet, til å utrope det aktuelle budskap. «Si blant folkeslagene: ’Jehova selv er blitt konge. Det fruktbare land blir også solid grunnfestet slik at det ikke kan bringes til å vakle. Han vil føre folkenes sak i redelighet.’ Himlene glede seg og jorden fryde seg; havet drønne og alt det som fyller det. Den åpne mark juble og alt det som er på den. Alle skogens trær bryte ut i gledesrop for Jehovas åsyn. For han er kommet; for han er kommet for å dømme jorden. Han skal dømme det fruktbare land med rettferdighet og folkene med sin trofasthet.» (Sl. 96: 10—13, NW) Denne befalingen som lyder fra himmelen ved inspirasjon, viser på en storslagen måte at det som har størst betydning, er Guds rike ved Kristus, for det skal for alltid avgjøre stridsspørsmålet om den universelle overhøyhet i Jehovas favør, og det vil frelse dem som lojalt forsvarer hans suverenitet.
14. Hvorfor blir vi oppfordret til at vi ikke må la det gå en eneste dag uten at vi forteller det gode budskap om Guds rikes frelse?
14 Jehovas opprettede regjering gir grunn til universell glede. Det er frelsens rike både for himmel og jord. Den frelse det allerede har begynt å bevirke, er det gode budskap som vitnene har fått befaling om å fortelle fra dag til dag. Vi har fått påbud om at vi ikke må la det gå en eneste dag uten at vi forteller det. Hvorfor? Fordi det bare gjenstår et begrenset antall dager før Harmageddon som vi kan benytte til å fortelle det, og fordi dette antall blir mindre og mindre for hver dag som går. Vi må ikke tillate oss å la det være ute av våre tanker en eneste dag, for frelsens rike er nettopp det Jesus oppfordret oss til å søke først, sammen med Guds rettferdighet. Har vi ikke nå større grunn enn noensinne til å søke det, nå da det er en realitet? Hver dag bringer nye anledninger til å fortelle om den frelse det har gitt og skal fortsette å gi, slik at også andre kan bli ansporet til å søke Riket. Etter som dette rike er den eneste rettmessige regjering over himmel og jord, den eneste som vil hevde Jehovas universelle overhøyhet og frelse menneskene, fortjener dets frelse å bli bekjentgjort blant andre som også trenger frelse. I betraktning av at den onde tingenes ordning snart skal ødelegges, er budskapet om den frelse Jehova bringer i stand, et høyst betimelig budskap som bør fortelles hver dag. Det er det eneste «gode budskap» i vår tid. Hvis vi daglig fryder oss over Riket og føler trang til å rope Halleluja! i forvissningen om at det nå hersker midt iblant sine fiender, da kan vi ikke holde oss fra å tale om den frelse det gir. Det å fortelle om Jehovas frelse hører faktisk med til vår tilbedelse av ham, og vi vet at vi må tilbe ham hver dag. Fortell det da fra dag til dag. Hvis vi ikke synger for Jehova ved å fortelle det, har vi ikke «glede i [Jehova]». Det å ha glede i ham er til styrke for oss. — Neh. 8: 10.
15. Hvordan må vi fortelle dette gode budskap, og hvor og i hvilke stillinger kan vi fortelle det?
15 Det gode budskap om frelse er noe vi må fortelle både enkeltvis og kollektivt, sammen med og i enhet med alle de andre frelste. Guds kjærlighet er så stor at hans frelse ikke bare omfatter en, men mange. Hans frelse er kollektiv på den måten at mange har del i den, også en stor skare «andre får» som ikke noe menneske ennå kan telle. Dette gode budskap kan vi forkynne både ved det talte ord og ved det trykte ord. Når det gjelder forkynnelsen ved hjelp av det trykte ord, forsyner Selskapet Vakttårnet oss med bibler, bøker og brosjyrer som forklarer Bibelen, med bladene Vakttårnet og Våkn opp! og dessuten med traktater og løpesedler angående offentlige foredrag til gratis utdeling. Vi er ikke bundet til bare å fortelle det gode budskap på et enkelt sted. Vi kan hver dag fortelle det i vårt eget hjem til medlemmene av vår familie, ved andre folks entredører når vi går fra hus til hus, på andre offentlige steder enn i våre foredragslokaler, ja, til og med under jorden i totalitære land eller i slike lands fengsler og konsentrasjonsleirer og slavarbeidsleirer. Vi kan fortelle det gode budskap på isolerte steder eller som medlemmer av store eller små menigheter, det vil si, som menighetsforkynnere. Og hva bedre er: Vi kan fortelle det som heltidsforkynnere eller pionerer, og til og med som misjonærer i fremmede land. En kan få det privilegium å fortelle det som en foredragsholder i en menighet, eller som en sonetjener i en av de ti sonene jorden er blitt inndelt i, og som omfatter en god del av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer. Det distrikt som hører inn under hvert enkelt avdelingskontor, er delt opp i seksjoner, som igjen er inndelt i områder, og hvert område omfatter et antall av Jehovas vitners menigheter. Noen har derfor den forrett å fortelle det gode budskap som seksjonstjenere og områdetjenere. En kan derfor fortelle det gode budskap i mange stillinger, og hver enkelt bør være trofast i sin stilling.
16. a) Er det nødvendig å være en heltidsforkynner for å ha fått påbud om å fortelle det gode budskap? b) Må vi begrense forkynnelsen på den måten at vi bare forteller budskapet selv?
16 Påbudet om å fortelle det gode budskap ute på feltet og fortelle det fra dag til dag, gjelder ikke bare dem som vier hele sin tid til tjenesten. Alle frelste har fått i oppdrag av Jehova å fortelle om hans frelse fra dag til dag i den utstrekning det er mulig for dem. Det som fører til flere troende, er ikke bare det å framlegge det gode budskap for naboer og ukjente, men også det å tilby å holde bibelstudier hjemme hos de interesserte og studere det gode budskap der minst en gang ukentlig. Man bør ikke bare fortelle det selv, men også få andre til å fortelle det med kraft og på en virkningsfull måte. Vi bør bestrebe oss for å lære opp andre til å delta i å fortelle det.
17. Av hvilke personlige grunner bør vi fortelle det gode budskap, og hvorfor bør vi fortsette med det selv om frelsens fiender forbyr oss det?
17 Hvordan vil det gå hvis vi forteller det gode budskap om Jehovas frelse alle de sju dagene i hver uke i 1957? Det vil ganske sikkert føre til at denne gledelige lyden når fram til mange flere ører. Mange ører som lenge har vært døve fordi de aldri har hørt, kommer til å bli opplatt ved at det gode budskap endelig når fram til dem. Mange sorgfulle hjerter kommer til å bli trøstet, hjerter som mer enn gjerne vil høre en virkelig oppmuntrende sang med et gledelig tema som kan oppveie den sorg og jammer alle folkeslagene uttrykker i våre dager når de ser «Menneskesønnens tegn» i himlene. (Matt. 24: 30) Flere mennesker med en god vilje kan på den måten bli ført inn i den frelste tilstand, og flere vil få teokratisk opplæring til å synge om den og fortelle om den. Som et velsignet resultat av at alt dette finner sted før Harmageddon, vil Jehova Gud bli kjent på flere steder, og flere mennesker kommer til å verdsette ham, tro på ham, anerkjenne ham, tilbe ham, prise ham og tjene ham. Hvor han fortjener alt dette!
18, 19. Hva sier salmisten til tingene på jorden, i havet og himmelen i stedet for å fortelle dem at de skal forsvinne på grunn av Jehovas komme?
18 Fortell da det gode budskap om hans frelse. Du vet jo hva den har gjort for deg. «Store ting har [Jehova] gjort imot oss; vi ble glade.» (Sl. 126: 3; Mark. 5: 19) Vær også villig, vær forberedt, finn deg med glede i alt som det koster deg å fortelle det videre. Hva så hvis de som ikke vil at noen skal bli frelst, foretrekker å gå til grunne selv og prøver å få andre til å gå til grunne ved å oppfordre oss til å tie? Da vil vi ikke høre på dem. Vi har fått befaling fra en høyere myndighet enn dem om å fortelle det, og vi må og vil fryktløst adlyde den vektigste befaling. Ikke bare vi, men all Jehovas skapning i himmel og på jord blir oppfordret til å gi uttrykk for sin ubetvingelige glede over at han, frelsens Gud, har tatt sin makt som Konge og Dommer. Derfor bør himlene glede seg, jorden fryde seg og havet drønne sammen med alt som er i det. Derfor bør også den åpne mark og alt som fyller den, juble, og skogens trær bryte ut i fryderop for Jehovas åsyn, nå da han er kommet som Konge og Dommer. Tenk bare på alt det gode hans komme skal medføre!
19 Straks vi får øynene opp for at den store, fryktinngytende, verdige, strålende, sterke og skjønne og herlige Jehova er kommet til sitt tempel for å holde dom sammen med sin majestetiske konge Jesus Kristus, begynner alt på jorden, i havet og himmelen å fortone seg langt mer storslagent for oss enn tidligere. Under Kristi tusenårsrike skal nemlig paradiset gjenopprettes på jorden og omfatte hele kloden. Den inspirerte, jublende salmisten byder derfor ikke trærne og markens grøde å skrumpe sammen og de veldige havene å gå opp i damp fordi Jehova er kommet for å brenne opp jorden og planetene og himmelens soler og stjerner, nei, han oppfordrer jorden, havet og himmelen og alt som fyller dem, til å påta seg et lykkelig utseende fordi de venter å bli befridd, og til å bryte ut i en betagende vellyd.
20. Hvordan skal jorden, havet og himmelen ikke mer bli fordervet av menneskene?
20 Dette kan de gjøre med god grunn! Havets skjønnhet skal ikke lenger bli utskjemt av dystre atomdrevne krigsskip eller undervannsbåter, og det skal ikke lenger forgiftes av fusjonsbomber eller fisjonsbomber som sprer radioaktive partikler over dets bølger og dets vakre øyer og atoller. (Es. 33: 21—23) Jordens atmosfære skal ikke lenger misbrukes av morderiske bombefly og fjernstyrte prosjektiler eller forderves av skadelig nedfall eller aske fra eksploderte atombomber. Fjellene skal ikke lenger bli brukt som skjulested for hemmelige hangarer eller våpenfabrikker, og deres mineraler skal ikke lenger utnyttes til framstilling av kjernefysiske våpen. Månen skal ikke lenger betraktes som et mål for romfarten, et mål hvorfra den første våpensterke nasjon som når det, vil kunne dominere alle andre nasjoner. De eldgamle skogene vil ikke lenger bli hogd ned for å skaffe tremasse til aviser og blad som sprer løgnpropaganda, skitne nyheter og pornografiske tegninger og stimulerer til materialisme.
21. Hvordan skal hele det jordiske skaperverk få nyte godt av at Jehova kommer for å herske og dømme?
21 Langt ifra! Hele det jordiske skaperverk skal tvert imot nyte godt av at Jehova kommer for å herske og dømme. Ifølge hans eget løfte skal jo alle de som ødelegger jorden, selv bli ødelagt i Harmageddon, og hele naturen skal atter liksom i Guds hage i Eden få full anledning til å uttrykke seg til sin strålende Skapers ære og pris. Som jordens Konge og Dommer er han interessert i alt det han nedla i jorden og utstyrte den med og plantet på den da han skapte jorden som menneskenes evige, pradisiske hjem. Han ønsker ikke at alt dette skal bli misbrukt av Djevelens selviske tjenere. Han vil at alt sammen skal tjene hans hederlige og livgivende formål. Det er derfor bare rimelig at til og med de jordiske og himmelske ting som ikke er utstyrt med forstand, blir oppfordret til å komme med bifallsrop og drønne og vise seg fra sin aller vakreste side!
22. Når alle disse ting har grunn til å glede seg over hans komme, hvordan er det da med oss?
22 Alle disse ting har grunn til å være glade og fryde seg over at deres egen Skaper er blitt Konge og er kommet til sitt tempel for å utføre sitt frigjørende arbeid som dommer. Men hvordan er det med oss? Hvor meget mer bør ikke vi fornuftbegavede, levende skapninger som har talens bruk og kan lese Bibelen, synge for ham, si at han er blitt konge, og fortelle det gode budskap om hans frelse!
23. Hvordan er det fruktbare land blitt solid grunnfestet, og hvordan dømmer Jehova det og dets folk?
23 Bibelens tidsangivelser og begivenhetene siden 1914, som har oppfylt så mange profetier, viser at Jehova og hans paktens engel, Jesus Kristus, har vært i sitt åndelige tempel for å utføre dette nødvendige domsarbeid siden våren 1918. Det land eller den jordiske tilstand som hans nye verdens samfunn av vitner befinner seg i, er blitt et fruktbart land som aldri kan bringes til å vakle, slik at det blir ødelagt, men det kommer alltid til å frambære rettferdighetens frukter takket være hans kjærlige velsignelse. Det er blitt solid grunnfestet som grunnlaget for den rettferdige nye verdens «nye jord». Jehova feller en gunstig dom over dette «land». Han stadfester at det er hans trofaste vitners bosted, og han fordømmer Gog av Magog og alle andre som angriper dette teokratiske land. Han dømmer dette «lands» innbyggere med sin trofasthet, og han forsvarer levningen av arvingene til hans rike og deres velvillige «landsmenn», Kongen Jesu Kristi «andre får», og fører deres sak.
24. Hvordan dømmer han folkene med sin trofasthet?
24 Se hva han allerede har utrettet fra sitt dommersete for det folk på jorden som bærer hans navn! Se hvor trofast han har vært mot dem i overensstemmelse med vilkårene i hans ugjenkallelige pakt, Abrahamspakten, som skulle føre til velsignelse for alle jordens slekter og folk! Se hvor trofast han har vært mot sitt skrevne Ord, Bibelen, mot sine fullkomne lover og sine ulastelige prinsipper, ja også mot seg selv! Ved hjelp av sin meddommer, Jesus Kristus, skiller han menneskene i alle nasjoner i to klasser. Den ene klassen består av alle som er imot Riket, av gjeter, og den andre består av alle som er for Riket, av får. Han skal fullbyrde dommen i avgjørelsens og frigjørelsens store krig. De veldige gjeteflokkene blir fortært når hans brennende dom blir fullbyrdet, men den fredelige, forente fårehjord skal bli erklært uskyldig og føres levende inn i hans Sønn Jesu Kristi rikes jordiske område. — Matt. 25: 31—46.
25. Hvem har en sang å synge, og hva bør vi gjøre fordi denne sangen er så herlig?
25 Etter som vi ser alt dette, hvordan kan vi da holde oss stumme når den guddommelige befaling går ut på at vi skal synge, synge for Jehova? Hvis Guds himmelske sønner og de himmelske morgenstjerner hadde en sang å synge da Gud la grunnvollen til sin fotskammel, jorden, og hvis de himmelske hærskarer hadde en lovsang å synge for Gud da hans Sønn, jordens vordende, evige Konge ble født, ja, hvis noen har eller noensinne har hatt en sang å synge, så har også vi Jehovas vitner av i dag en sang å synge! Ja, vi har en sang, en «ny sang» hvis like aldri før er blitt sunget over hele den bebodde jord. Vår sang har det nyeste tema. Den bibelske melodi vi har sunget, har vunnet anklang blant stadig flere tusener av velvillige mennesker innen alle nasjoner og språkgrupper. Dens komponist er den lykkelige Gud Jehova, som har inspirert den ved sin hellige ånd. Den dirigent han har utnevnt til å lede oss i sangen, er hans kongelige Sønn, Jesus Kristus. Hold derfor ikke din røst tilbake. Bli med i det voksende, verdensomfattende koret under hans ledelse. Syng, syng av glede, i betagende harmoni med hele den nye verdens samfunn. Fortell fra dag til dag det gode budskap om Jehova Guds frelse, gjør det i forening, og hold aldri opp med det.