Andre som seirer over verden
1. For hvem tjener Jesu seier over verden som et mønster, og hvordan var apostelen Johannes et eksempel hva dette angår?
DET at Jesus seiret over verden uten å delta i noen strid med den ved å gjøre bruk av krigsvåpen, tjener som et mønster for hans disipler. Hans trofaste apostler i det første århundre fulgte dette mønstret. Alt det hat de var gjenstand for fra verdens side i løpet av flere tiår, fikk dem ikke til å bryte sin urokkelige hengivenhet overfor Guds messianske rike og brakte ikke deres verdensomfattende forkynnelse til taushet. Bare noen år før dette århundret endte, skrev den kristne apostelen Johannes, som sannsynligvis var den av apostlene som levde lengst, til sine medkristne og sa: «Jeg, Johannes, som er eders bror og har del med eder i trengselen og riket og tålmodigheten i Jesus, jeg var på den øy som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld.» (Åpb. 1: 9) I likhet med disse trofaste apostlene etterligner Jesu sanne disipler nå i det 20. århundre det eksempel Jesus satte med hensyn til å vinne seier over verden.
2. Hvordan er Jesus i samsvar med sin profet gjenstand for verdens hat?
2 Selv om Jesus Kristus ikke lenger befinner seg på den jordiske skueplass, er han den dag i dag gjenstand for verdens hat. En slik uttalelse vil sikkert kristenhetens nesten en milliard kirkemedlemmer komme med innvendinger mot og si: «Vi hater ham ikke!» Det finnes imidlertid noe vi kan gjøre for å finne ut hvorvidt vi som lever nå, hater Jesus. I en profeti om det hans disipler skulle bli utsatt for, sa Jesus for å advare dem: «I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.» «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.:’ (Matt. 10: 22; 24: 9) Det å hate Kristi disipler for Kristi navns skyld er naturligvis ensbetydende med å hate Kristus selv.
3. Hvilken seier må en vinne for å være en sann etterfølger av Kristus, og hvilken belønning vil en da oppnå?
3 Den nakne sannhet blir ikke skjult: Jesu Kristi sanne disipler vil bli gjenstand for verdens hat, akkurat som han gjorde, og vil i likhet med ham måtte utholde det. Hvis en disippel skal fortsette å være en virkelig disippel, betyr det derfor at han må seire over verden, ikke ved å gjøre bruk av vold, men uten noen væpnet strid, akkurat som Jesus gjorde. Det spørsmål en disippel blir stilt overfor, er om verden vil seire over ham, eller om han vil seire over den. Hvis han lider nederlag, må han også ta de sørgelige følgene av nederlaget. Men hvis han seirer over verden, vil han bli belønnet med å få en storslagen seierspris av Gud.
4. Hva er det som viser at det at en i vår tid bllr hatet av alle folkeslag for Kristi navns skyld, ikke betyr at en blir hatet bare fordi en blir kalt en kristen?
4 Hva betyr det å bli hatet av alle folkeslag for Kristi navns skyld? Betyr det at en blir hatet av alle folkeslag bare fordi en blir kalt en kristen? Nei, ikke i vår tid. I vår tid finnes det mange hundre millioner religiøse mennesker som blir kalt kristne, og som har et godt omdømme blant menneskene i verden for øvrig og står i et godt forhold til dem. Hvem er disse såkalte kristne som står på vennskapelig fot med verden, og som ikke blir hatet av den? Alle iakttagelser viser at det er medlemmene av kristenhetens religionssamfunn. Disse blir ikke forfulgt som gruppe betraktet, blir de vel? Blir deres virksomhet forbudt, og blir de tvunget til å arbeide under jorden? De strides riktignok innen sine egne rekker, ikke på grunn av at de blir kalt kristne, men på grunn av at de tilhører forskjellige religionssamfunn i kristenheten. Det spørsmålet dreier seg om, er hvilken religiøs myndighet de skal underordne seg.
5. Hva betyr derfor Jesu uttalelse «for mitt navns skyld»?
5 Jesu uttalelse «for mitt navns skyld» sikter til det å bli hatet fordi en holder seg til Jesus på grunn av det han offisielt er, Jehova Guds utnevnte messianske Konge. Det betyr å bli hatet fordi en bekjenner at en tror på ham, og fordi en adlyder ham som den virkelige Herre, som ens himmelske Herre hvis befalinger en utfører og setter foran enhver jordisk herskers befalinger. Det betyr å bli hatet fordi en holder seg til det messianske styre, som han representerer, og ikke er delt i sin lojalitet overfor det ved å blande seg opp i jordiske, menneskelagde regjeringers anliggender. Det betyr at en blir hatet fordi en betrakter seg selv som en Jesu Kristi slave og handler som en slik slave, som en som ikke tilhører- seg selv, men eies av Jesus Kristus og er blitt kjøpt med hans eget livsblod. Ja, det betyr også å bli hatet fordi en er et vitne for Jesu Kristi Gud og Far, Jehova, det messianske rikes Opphav.
6. Hva innebærer det derfor å bli kalt med Kristi navn, og hva forplikter det å leve opp til hans navn, oss til?
6 Det å bli kalt med Kristi navn innebærer derfor noe langt mer enn det å leve et rent liv. Det betyr at en må vise at en ikke tilhører den verdensomfattende tingenes ordning som kristenheten er den mektigste og mest fremtredende del av, men at en tilhører Guds rene, nye ordning, som han har i beredskap for jordens innbyggere. Det gjør en til en fremmed og utlending i denne verdslige tingenes ordning, som skal forgå. (1 Pet. 2: 11) Dette gjør det utelukket at en sann kristen kan gjøre seg til ett med menneskene i verden og følge deres veier og la seg bli følelsesmessig påvirket og ledet av verdslig nasjonalisme, av stolthet over det land en bor i. Jesus sa om seg selv til de nasjonalistiske jøder: «I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.» (Joh. 8: 23) Jesus gjorde seg ikke til noen del av denne verden med dens selviske forhåpninger. Hans disipler, som ønsker å leve opp til hans navn, er likeledes forpliktet til ikke å være noen del av denne verden. — Joh. 17: 14, 16.
7. Hva er en vanlig reaksjon fra verdslige menneskers side på det at sanne kristne ikke deltar i denne verdens anliggender, og hvordan forklarte Jesus dette?
7 Vekker en slik holdning harme eller sterk indignasjon hos en person som er vennlig innstilt til denne verden? Slike fiendtlige følelser er en vanlig reaksjon på det at en sann Kristi disippel ikke deltar i denne verdens anliggender. Verdslige mennesker liker ikke en slik kristen holdning. Som Jesus sa til sine apostler: «Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.» (Joh. 15: 19) Den som bærer Kristi navn, må skille seg ut fra denne verden. Det å bli hatet for Kristi navns skyld innebærer å bli hatet fordi en ikke er noen del av denne verden, ettersom Kristus har utvalgt de kristne av denne verden.
Hatet på grunn av det de forkynner
8. Hvilken holdning vil verden innta til dem som forkynner budskapet om Guds rike ved Kristus og hvorfor?
8 Da Jesus sto foran landshøvdingen Pontius Pilatus, sa han: «Mitt rike er ikke av denne verden; . . . men nå er mitt rike ikke av denne verden.» (Joh. 18: 36) Hvordan kan så en som er en virkelig kristen, være en del av denne verden og samtidig være for Guds rike med Kristus som konge, som ikke er noen del av denne verden? En sann kristen kan ikke være det, for Jesus sa at Satan Djevelen er «denne verdens fyrste». (Joh. 12: 31; 14: 30; 16: 11) Av den grunn vil den som forkynner om Jesu, Messias’, rike, som ikke er av denne verden, bli gjenstand for verdens hat; verden vil gå imot en slik forkynner. Den gjorde det i Jesu tilfelle, og den har gjort det og vil fortsette å gjøre det når det gjelder hans sanne disipler.
9. Hvorfor må de som forkynner om Riket, holde ut inntil enden for å vinne seier over verden?
9 Likevel sa Jesus etter at han hadde fortalt at verden ville komme til å hate hans disipler: «Det er den som har holdt ut inntil enden, som skal bli frelst. Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag.» (Matt. 24: 13, 14, NW) Selv om forkynnelsen av dette rike er et godt budskap, vil det vekke verdens hat. Hvorfor det? Fordi Guds messianske rike og verdens politiske riker er fiender. For at Guds rike med Kristus som konge skal få full kontroll over jorden, må denne verdens menneskelagde riker bli ødelagt for evig. (Dan. 2: 44) Dette innebærer at de sanne, trofaste kristne må seire over verden.
10. Hvordan kan de kristne utfordre verdens hat og vinne seier, og hvis eksempel må de etterligne?
10 Hvordan kan de gjøre det? Ikke ved å bære en bibel i den ene hånden og et sverd, en granat eller et gevær i den andre! Men ved å utfordre verdens hat og på en fredelig måte, uten våpen i hånd, å gå ut og forkynne «dette gode budskap om riket» verden over til et vitnesbyrd for alle folkeslag uten unntak før enden på denne tingenes ordning kommer. En Rikets forkynner må ikke la verdens hat, fiendskap og motstand seire over ham. Han er forpliktet til å adlyde en som er høyere enn verdens mennesker, nemlig ham som har gitt ham i oppdrag å forkynne dette gode budskap, Jesus Kristus, som er hans Herre. Han må etterligne sin Herre og Mester. Denne Jesus Kristus er den største forkynner av det gode budskap fra Gud som noensinne har vært på jorden. De som er kalt med hans navn, handler slik som han gjorde; de må gjøre både det han sa, og det han gjorde. Først etter at han hadde fullført sin forkynnelse av Riket trass i verdens hat og motstand, sa han: «Jeg har seiret over verden.» (Joh. 16: 33, NW) Han satte på den måten et eksempel for oss.
11. Hvilket arbeid må fortsatt utføres, og først når kan de kristne hevde at de har seiret?
11 Det er fortsatt et arbeid å utføre i forbindelse med forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» verden over. Siden etterkrigsåret 1919 er dette gode budskap blitt forkynt av Jehovas kristne vitner uten avbrudd; de forkynte under den annen verdenskrig, og de forkynner den dag i dag. Gud har gjennom Kristus gitt dem befaling om ikke å slutte å vitne om Guds messianske rike verden over før enden på denne tingenes ordning kommer. Først når de har fullført forkynnelsen av «dette gode budskap» og Riket har seiret over denne verdslige tingenes ordning ved å bringe den til opphør, vil hver enkelt av dem kunne si: «Jeg har seiret over verden.»
12. Hva slags mot er nødvendig for å vinne en slik seier, slik det ble vist av apostelen Johannes?
12 Det er mulig for oss å vinne en slik seier! Jesus Kristus vil sammen med seg ha seiervinnere over denne verden. Seieren vil bli dyrekjøpt, men vi kan vinne en slik seier, noe Jesu egen seier viser. «Fatt mot!» sa Jesus. Og det å vinne denne seier vil kreve mot. Det vil kreve mot som skyldes tro på den allmektige Gud. Angående dette sa apostelen Johannes, som nedskrev Jesu ord om at han hadde seiret, like før han selv seiret ved sin død: «Dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge. For alt det som er født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?» — 1 Joh. 5: 3—5.
13. Hvem i vår tid har troens «seierrike prinsipp», og hvordan blir dette vist i forbindelse med Jesus?
13 Det er viktig å ha en slik tro. Som Weymouths oversettelse av 1902 gjengir Johannes’ ord: «For ethvert Guds barn overvinner verden; og det seierrike prinsipp som har overvunnet verden, er vår tro. Hvem er det som overvinner verden, uten det menneske som tror at Jesus er Guds Sønn?» (1 Joh. 5: 4, 5) En slik tro, et slikt seierrikt prinsipp, er den indre kraft som driver Jehovas kristne vitner i vår tid og får dem til å bevare sin trofasthet mot Guds Sønn. De tror ikke at Jesus bare var et alminnelig menneske, at han var sønn av en alminnelig mann og hans hustru, men at han var Guds enbårne Sønn, hvis liv den allmektige Gud hadde overført fra himmelen til en jødisk jomfrus morsliv, slik at han kunne bli født som en menneskelig Sønn av Gud. De tror at like etter at han var blitt døpt i Jordan-elven, ble han avlet av Guds hellige ånd og salvet som Messias, men at han på den tredje dag etter at han hadde lidt offerdøden, «etter hellighets ånd [ble] godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde». — Rom. 1: 3, 4; Ap. gj. 13: 32, 33.
14. Hvordan viser Jehovas kristne vitner at de gir akt på Johannes’ advarsel om antikrister?
14 Jehovas kristne vitner nå i «avslutningen på tingenes ordning» gir akt på de advarsler apostelen Johannes kom med om at antikrister skulle framstå, og lar seg ikke bli bedratt og forledet til å følge falske kristne, antikrister som finnes i kristenheten, eller som blir støttet av den, for eksempel slike organisasjoner som organisasjonen for internasjonal fred og sikkerhet, De forente nasjoner. De vet hvem den sanne Messias, den sanne Kristus, er, og de er tro mot ham og det gudgitte rike som han representerer. De tror at dette messianske rike ble opprettet i himmelen i 1914 e. Kr., det år da hedningenes tid endte. De kan derfor ikke anerkjenne og tilbe det symbolske «dyr», det vil si Djevelens verdensomfattende, politiske system, som jordens rettmessige regjering. De kan heller ikke tilbe og sette sine forhåpninger til det politiske «dyrets bilde», nemlig De forente nasjoner, som kristenheten har støttet opp om som det middel som skal opprettholde menneskenes ufullkomne herredømme over menneskeheten til evig tid.
15. Hvordan stiller de seg på deres side som blir omtalt i Åpenbaringen 15: 2—4?
15 Aldri, nei, aldri kan de gjøre seg skyldig i en slik avguderisk handling. De har en tro som vil seire over denne verdens bedragerske ting, og de stiller seg på deres side som blir framstilt i Johannes’ åpenbaring, kapittel 15, versene 2 til 4, hvor apostelen Johannes sier: «Og jeg så liksom et glasshav blandet med ild; og dem som hadde seiret over dyret og dets bilde og dets navns tall, så jeg stå ved glasshavet med Guds harper i hånd; og de sang Moses’, Guds tjeners sang og Lammets sang og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige! rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge! Hvem skulle ikke frykte, Herre, og ære ditt navn? Du alene er hellig, og alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.»
16. Hva har Jehovas kristne vitner inntil nå seiret over, og først når vil deres seier være fullstendig?
16 Ved å handle i samsvar med sin tro på Jehova, den allmektige Gud, og hans Sønn, Jesus Kristus, har Jehovas kristne vitner således «seiret over dyret og dets bilde og det navns tall». Dette har de gjort til tross for at dette politiske «dyr» har ført krig mot dem, og til tross for at det midlertidig seiret over dem under den første verdenskrig. (Åpb. 13: 7) Men seieren over Djevelens verdensomfattende, politiske system og dets politiske bilde (De forente nasjoner) er ennå ikke fullstendig, ikke så lenge den suverene Herre, Gud, tillater dem å eksistere på jorden. Vår seier vil ikke være fullstendig før dette politiske «dyr» med det vanærende tallet 666 ligger ødelagt på Harmageddons slagmark. (Åpb. 13: 18) Hvis vi ønsker å seire sammen med Jesus Kristus, Guds Sønn, over denne fiendeorganisasjon, må vi fortsette å unngå å bli merket med «dyrets» navn, dets tall, i likhet med en slave og ikke gjøre oss skyldige i avgudsdyrkelse ved å tilbe dets politiske bilde.
17. Hva vil vi ikke la oss bli hindret i å gjøre hvis vi har en slik seierrik tro, og hva er vi derfor besluttet på å gjøre?
17 Har vi en slik seierrik tro, en tro som kan få oss til å innta en slik holdning? Hvis vi har det, vil vi ikke la «dyret» få hindre oss i å forkynne «dette gode budskap om riket» før det er blitt avlagt et vitnesbyrd om Riket på hele den bebodde jord. Vi må ikke bare seire over «dyret» og dets «bilde», men vi må i likhet med Jesus Kristus seire over hele verden. Vi må derfor aldri la verdens hat og de vanskeligheter verden lar komme over oss, få overmanne oss og tvinge oss til å gjøre opprør mot Gud. Inntil Gud selv vinner sin personlige seier i Harmageddon, vil vi fortsette å synge hans pris, slik at mennesker av alle folkeslag kan komme og tilbe ham gjennom hans seierrike Sønn, Jesus Kristus