Frelse for din familie så vel som for andre mennesker
«Dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» — 1 Tim. 5: 8.
1, 2. Hvordan er forholdene på jorden i dag, sammenlignet med forholdene før vannflommen?
HVOR mange mennesker er det på jorden i dag som stanser opp og tenker over at de står i samme stilling overfor Jehova Gud, Skaperen, som den Noah sto i like før Guds store ødeleggelsesverk og renselse av jorden i vannflommen? Jesus sa om det slektledd som lever i dag: «Som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være; for liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.» — Matt. 24: 37—39.
2 Vi leser i beretningen om Noahs tid: «Og [Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag . . . og jorden ble full av urett [vold, NW].» (1 Mos. 6: 5, 11) Det onde menneskene gjorde i strid med Guds hensikt, gjorde det nødvendig for ham å fjerne dem fra jorden, og det gjorde han. I dag er også jorden full av ondskap og vold, og igjen vil Jehova gå til aksjon mot de onde. På samme måte som den store kjærlighetens Gud frelste den rettferdige Noah og hans familie fra ødeleggelsen gir han i dag enkeltpersoner og familier som er rettferdig innstilt, anledning til å bli frelst.
3. Hvilket budskap må nå bringes ut til alle folk, og av hvem?
3 Det gode budskap om frelse må gjøres kjent for en verden som står like overfor en altomfattende ødeleggelse i Guds Harmageddon-krig. «Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!» (Es. 52: 7) Jehovas trofaste folk oppfyller fulle av glede denne profetien, og det gode budskap om frelse og fred blir nå kunngjort i hele verden. Med stor offervillighet sørger de for at advarselen om den nær forestående ødeleggelse og veien til frelse blir kunngjort, slik at millioner av mennesker kan få den kunnskap som er nødvendig forat de skal bli frelst fra Guds domsfullbyrdelse i Harmageddon. Dette budskap blir forkynt blant alle folkeslag, i storbyer og småbyer og landdistrikter, slik Jesus sa i sin profeti i Matteus 24: 14 (NW) at det skulle bli: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.»
4. Hvilket viktig hensyn må ikke Jehovas tjenere glemme å ta i sin iver for å nå sine medmennesker?
4 Ivrige tjenere for Jehova gjør seg de største anstrengelser for å nå sine medmennesker med dette livgivende Ord. Å forkynne for og undervise dem som har et hørende øre, er en virksomhet som krever både tid og energi. Undertiden blir vi så opptatt med å bringe det frelsende budskap til andre mennesker at vi ikke ofrer tilstrekkelig omhu og oppmerksomhet på vår egen families frelse. Alle bør imidlertid først og fremst ha omsorg for sin egen husstand. Denne regelen blir framholdt av apostelen Paulus: «Dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» — 1 Tim. 5: 8.
5. a) Hvilke veier må følges, og hvorfor? b) Hvilken undervisningsplikt er lagt på familiens overhode?
5 Det å ha omsorg for familien er derfor et av Jehovas prinsipper, og alle må rette seg etter hans rettferdige måte å ordne tingene på. Jehova sier: «For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier . . . som himmelen er høyere enn jorden, således er mine veier høyere enn eders veier, og mine tanker høyere enn eders tanker.» (Es. 55: 8, 9) Denne verdens veier med hensyn til familien er i strid med Jehovas veier. En kristen kan ikke følge denne verden. Hvilken instruks gir Jehova sitt folk angående omsorg for familien? Han sier til fedrene: «Og disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5 Mos. 6: 6, 7) «Akt på alle de ord som jeg i dag gjør til et vitne mot eder, og byd eders barn å ta vare på dem, så de holder alle ordene i denne lov! For dette er ikke noe tomt ord for eder, men det er eders liv, og ved dette ord skal I leve lenge.» (5 Mos. 32: 46, 47) Disse ordene betyr liv. De er rettet spesielt til familienes overhoder og legger ved guddommelig befaling på dem den plikten å lære sine barn Jehovas veier, som vil føre til frelse. Hvis man unnlater å gi akt på denne instruksen, vil det føre til ulykke.
6, 7. Hvilken plikt har ektemannen overfor de kvinnelige medlemmer av familien, og hvordan viser Bibelen dette?
6 Denne instruksen til Guds utvalgte folk stadfester et vedvarende prinsipp i hans lov som har samme gyldighet for de kristne i dag. Den viktigste gudsgivne plikt for kristne ektemenn er omsorgen for deres familie og for dens frelse. Dette gjelder alle medlemmer av husstanden, innbefattet hustru, mor, bestemor og barn, både gutter og piker. Alle har samme rett til å oppnå frelse. Etter som kvinnene i mange land blir holdt nede i en meget lav stilling, er det meget viktig at de kristne er innstilt på å følge det guddommelige prinsipp, ikke verdens prinsipp.
7 Apostelen Peter, som selv var en gift mann, skrev under inspirasjon av Guds hellige ånd angående hustruer: «I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, for at eders bønner ikke skal hindres.» (1 Pet. 3: 7) Kristne ektemenn er derfor blitt pålagt av Gud forpliktelsen til å vise det svakere kar tilbørlig ære. I noen land og områder blir kvinnene ikke holdt i ære, men blir ignorert. De blir behandlet som mindreverdige, som om de var en eiendel, og i noen tilfelle blir de til og med behandlet som slaver. Mennene tenker: «Jeg er mannen, hun er bare en kvinne,» eller: «Jeg er ektemannen, overhodet, og min hustru må adlyde meg. Hennes oppgave er å tjene meg.» Hun blir ikke regnet som en personlighet, som et individ. Men dette er ikke den kristne innstilling, Det er ikke å ’vise dem ære som det svakere kar’, som i Guds øyne har samme rett til frelse. De som vil vinne Jehovas godkjennelse, må vandre på hans veier.
8. På hvilken måte behandler Jehova Gud menn og kvinner likt?
8 Det blir krevd den samme kristne oppførsel av begge kjønn. Det er ikke bare hustruen som har rett til frelse, men også moren, søsteren, datteren og andre kvinner i husstanden, Apostelen Paulus viser oss hva som er det rette standpunktet: «Her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus.» (Gal. 3: 28) Jehovas ufortjente godhet, basert på vår Herre Jesu Kristi offer, virker til beste for menn og kvinner uten forskjell. Han utøser sin ånd både over menn og kvinner. Jehova gir dem de samme befalinger. Det samme håp om evig liv blir holdt fram.
9. Hvilket alvorlig spørsmål bør hvert familieoverhode stille seg selv, og hva vil resultatet bli av forsømmelighet fra hans side?
9 Med tanke på disse prinsippene bør hvert familieoverhode spørre seg selv: «Er kvinnene i min husstand så bebyrdet med huslige plikter at de er arbeidstreller som er berøvet åndelig næring?» Hvis dette er tilfelle, vil de komme til å bli åndelig svake og stå i fare for å miste sin arv. Dette er meget alvorlig for ektemennene, for det er dem som må bære ansvaret for de farer dette kan medføre. Sett at en hustru, mor, søster eller datter ikke fikk føde til kroppen sin på grunn av forsømmelse fra mannens side og ble svak og sykelig, mens han var frisk og i beste velgående. Det ville være en skam. Mannen kunne til og med bli straffet etter landets lov! Hvor meget mer vil da ikke Jehova Guds lov gjøre en ektemann ansvarlig hvis han ved forsømmelighet er blitt årsak til at noen som er under hans varetekt, blir syk eller dør åndelig sett. Paulus viste at den rette kristne handlemåte er å sørge like godt for sin hustru som for seg selv i alle ting: «Også I skal elske, enhver sin hustru som seg selv.» — Ef. 5: 33.
10. Hvordan er det gjensidige forhold mellom mann og hustru blitt beskrevet, og hvordan oppnår man de beste resultater?
10 En av de forpliktelser som hviler på faren, er å sørge for at alle tar del i det nødvendige husarbeid. Når alle i familien hjelper til, deler man byrden. Et familieoverhode som treffer en slik ordning, velger en bedre handlemåte enn en som sier: «La kvinnene ta seg av disse huslige gjøremålene. Det er kvinnfolkenes arbeid.» Herren Jesus sier om mann og hustru at de er sammenføyd, eller som New World-oversettelsen sier, at de går i spann sammen. Et spann okser trekker sammen, og det er grunnen til at de får utrettet noe. Kristne ektemenn og hustruer som er sammenføyd eller går i spann sammen, må i forening trekke sin bør av huslige plikter og tjenesteplikter. Dette tillater ikke mannen å løpe foran hustruen i forbindelse med studium, forkynnelsesarbeid eller møter. Han må la sin trofaste hustru ha en teokratisk framgang som er parallell med hans egen, for de går i samme spann og trekker side om side. Ektemenn, går deres hustruer fram mot teokratisk modenhet i samme tempo som dere selv? Hvis ikke, skyldes det da forsømmelighet fra deres, ektemennenes, side? Husk at den sterke må hjelpe den svake. Som apostelen Peter sier: «Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære.» — 1 Pet. 3: 7.
Hvordan faren kan lede sin husstand på beste måte
11. a) På hvilken måte bør familiens overhode undervise? b) Hvordan kan en familie være som en liten menighet?
11 Som familiens overhode må faren sørge for at alle får samme anledning med hensyn til åndelige ting. Dette krever god organisering, en godt ledet og velordnet husstand. Det aller viktigste er å sørge for at familien blir undervist i sannheten. Det er bare på den måten de kan gå på frelsens vei. Den form for undervisning som Guds Ord utpeker som den beste til å holde familien på den rette vei, er å «innprente». (5 Mos. 6: 7) Det hebraiske ordet for «innprente» betyr å repetere, å si om og om igjen, å undervise ved stadig gjentagelse. Det kommer fra et rotord som betyr å «gjøre igjen», i den hensikt å gjøre et dypt inntrykk. I egenskap av lærer må faren undervise ved stadig å gjenta og ivrig og alvorlig legge fram kunnskapen om Jehova Gud og Kristus for sin familie. Det vil kreve tid, tålmodighet og omtanke. En far som er dypt interessert i sin families velferd og frelse, vil sørge omhyggelig for alle detaljene i forbindelse med en god, teokratisk organisering i hjemmet, akkurat som tjeneren i en menighet sørger for alle detaljer som er nødvendige for menighetens sunnhet. I en menighet blir det ordnet med studier, opplesning, bønn, møter, tjeneste på feltet, besøk hos syke og gamle, og lignende. Slik bør det også være i hjemmet. Ansvaret for dette hviler på familiens overhode. Gode familier skaper gode menigheter. Et velstyrt hjem er grunnlaget for sunn kristen virksomhet. Alle familiens medlemmer må ha tid disponibel til å studere, lese, komme på møter og til å be. En god og klok far vil sørge for dette, og på den måten kunne lede sin husstand på beste måte.
12. Hvordan vil en timeplan kunne være til hjelp?
12 For å kunne gjennomføre dette må familien ha en timeplan. Faren bør være den første til å overholde den. Hans selvdisiplin vil være et godt eksempel for resten av familien. Denne timeplanen må være satt opp slik at den gir familien full anledning til å delta i en allsidig teokratisk virksomhet. Den må omfatte familiestudium og høytlesning, møtedeltagelse, felttjeneste, personlig studium og ikke minst samvær med felles bønn. Det familieoverhode som sørger for en timeplan for alt dette, hjelper virkelig sin familie til å bli frelst.
13. Hvilke spørsmål bør et familieoverhode stille seg selv? Hva kreves? I hvilken hensikt?
13 Ethvert kristent familieoverhode bør stoppe opp et øyeblikk og spørre seg selv: «Har jeg en teokratisk timeplan for min familie? Når samlet jeg som familiefar sist min familie til bibelstudium? Leser min familie regelmessig Bibelen høyt her i vårt hjem? Samles vi regelmessig for å benytte oss av den dyrebare forrett å komme fram for nådens trone og be om visdom og styrke til å utføre teokratisk tjeneste, til å arbeide sammen på vår frelse?» Kristne familier som allerede har en timeplan som tilrettelegger alt dette, vet hvor store velsignelser det bringer. De som ikke har sørget for det, gjør vel i å ofre oppmerksomhet på disse gudfryktige leveregler. De familieoverhoder som leder sin husstand på beste måte, vet at det er en ønskverdig tilstand å ha en fast plan for familiens forskjellige virksomheter, men de vet også at det kreves disiplin både fra hans egen og familiens side for å få den til å virke effektivt. Jehova Gud underviser og tukter sine barn til deres eget beste. En jordisk far må likeledes undervise og tukte sine barn: «For hvem er den sønn som hans far ikke tukter? Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner. . . . All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.» (Heb. 12: 7, 8, 11) Jehova holder sine barn på frelsens vei ved hjelp av undervisning og tukt fordi han elsker dem, og på samme måte underviser og tukter menneskelige foreldre sine barn for å holde dem på frelsens vei.
14, 15. a) Når bør undervisningen begynne, og hvem har en viktig del i den? b) Hva er den rette og hva er den gale måten å utøve tukt på?
14 Undervisningen og opplæringen av barnet bør begynne mens det er ganske lite. Husk at morens undervisning er en viktig del av det opplæringsprogrammet som må følges for å bringe barnet inn på livets vei. Hun innpoder gradvis rette prinsipper i barnets sinn. Barndommen er opplæringens tid, så lær derfor barn å ha ærbødighet for Jehova Gud og hans Ord fra de er små. Dette krever at moren og faren samarbeider fullt ut om å oppdra barnet til å følge rettferdighetens vei. — 2 Tim. 1: 5.
15 Tukt må utøves med kjærlighet. Å være hard og tyrannisk, opptre som diktator og rope og være utålmodig og tung på hånden er noe som ikke er på sin plass i forbindelse med den tukt som utøves i en gudfryktig familie. Bruk heller fornuft, vennlighet, tålmodighet, forståelse, glede, fasthet og kjærlighet. Husk at Jehova har brukt verdifull tid til å undervise oss og forklare oss tingene på grunn av sin kjærlighet. Familien bør derfor også behandles med kjærlighet.
16. Hvorfor er det ikke nok å være født i et kristent hjem? Hva mer må til?
16 Det er noen som ikke er klar over hvor nødvendig det er å gi barna omhyggelig bibelsk undervisning. Det later til at de mener det er nok å være født i et kristent hjem, for man kan undertiden høre dem si: «Min sønn er født i sannheten.» Ingen er blitt født i sannheten, for et nyfødt barns sinn er et ubeskrevet blad. Selv kong David sa: «Min mor har unnfanget meg i synd.» (Sl. 51: 7) Det er ikke bare nødvendig å bli født i et kristent hjem, men det må opplæring til, for de innvigde kristnes små barn blir betraktet som «hellige». (1 Kor. 7: 14) Den vellykte opplæring av den unge Ordets tjener Timoteus begynte i hans barndom. «Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.» (2 Tim. 3: 14, 15) Det er bare ved hjelp av oppdragelse, tukt og opplæring i rettferdighet at et barns sinn kan ledes slik at det kommer i et personlig forhold til Jehova Gud.
17. Hvem er de beste omgangsfeller for familien, og hvordan kan gode vaner forderves?
17 Alle slike gagnlige vaner som kan føre til din families frelse, kan imidlertid forderves ved dårlig omgang. «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) Unngå dårlig omgang ved å sørge for god og sunn omgang for familien. Foreldre, ta dere tid til å være deres egen families kamerater og omgangsfeller. Ektemenn, husk at dere er den rette omgangsfelle for deres egen hustru og for deres barn. Det må også sørges for sunn atspredelse for familien, ellers kan den komme bort i dårlige former for fornøyelser.
18. Hvilket mål i livet bør kristne foreldre holde fram for barna for at de skal bli frelst?
18 Er det livsmønster dere foreldre tilrettelegger for deres barn, slik at det vil lede til deres frelse? Hvilket håp eller ønske innprenter dere i deres barns sinn? Blir de inngitt den tanken at det er en fortreffelig ting å ha en betydningsfull stilling i denne gamle verden, eller blir de inngitt det langt bedre håp som går ut på å utføre en betydningsfull oppgave i den nye verden? Lærer dere dem å gå helt opp i arbeidet for det bankerotte system som den gamle verden er, eller blir de opplært til å leve for sannhet og rettferdighet som takknemlige lovprisere av den store Skaper av himmel og jord? Hva er viktigst for barna i dag, å ha en stor konto i banken, regnet i sparte kroner, eller en god konto hos Jehova, regnet i sparte eller reddede liv? Hva er det deres barn blir opplært til? Blir heltidstjenesten som misjonær holdt fram for dem som et stort privilegium, en gave fra den høyeste Gud selv? Blir det innprentet i deres sinn at man oppnår frelse ved å forkynne for andre? Barn som blir opplært på den måten, vil bli livreddere, til velsignelse for seg selv og andre. Foreldre som har den rette omsorg og omtanke for disse punktene, vil komme til å frelse sin familie så vel som andre mennesker.
Hjem hvor bare en av ektefellene er en kristen
19. Hvilken veiledning gir Guds Ord en hustru når mannen hennes er en motstander? Hvordan virker denne framgangsmåten og hva kan den føre til?
19 Det er mange familier hvor den ene ektefellen er innvigd til Jehova for å gjøre hans vilje, men ikke den andre. Den innvigde går i ulikt spann med den vantro. Den innvigde tjener vil være dypt interessert i sin ektefelles frelse. Den troende hustru vil gjøre hva hun kan for å frelse sin mann. Det kan komme til å bli en tung oppgave. I sin voldsomme motstand kan han til og med forby henne å snakke til ham eller barna om Guds Ord. Hva skal hun da gjøre? Apostelen Peter ga direkte veiledning angående dette. Han sa til hustruene: «Også de som ikke er lydige mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, fordi de har vært øyenvitner til deres rene ferd sammen med dyp respekt.» (1 Pet. 3: 1, 2, NW) Når en hustru ikke kan vinne mannen med sine ord, kan hun gjøre det ved sin ferd, og den kan ha en kraftig virkning. Mist aldri håpet. Husk hva apostelen Paulus skrev: «For hva vet du, hustru, om du kan frelse din mann?» — 1 Kor. 7: 16.
20. Hvilken holdning må en ektemann ha overfor en vantro hustru? Har det at han har tatt imot sannheten, brakt noen forandring i det ekteskapelige forhold?
20 De samme synspunkter gjør seg gjeldende når forholdet er omvendt, når mannen er troende og hustruen vantro. Apostelen fortsetter med å si: «Eller hva vet du, mann, om du kan frelse din hustru?» (1 Kor. 7: 16) Dette krever takt og stor kjærlighet. Mannen må være tålmodig, vennlig og tolerant. Det at han er blitt en tilbeder av Jehova, befrir ham ikke for hans forpliktelser som ektemann, men gjør dem snarere større. Hustruen har ikke bare rett til de nødvendige materielle ting, men også til selskap og samvær med mannen. De kristne leveregler tillater ikke en mann å bli så opp slukt av sin gudsdyrkelse at han faktisk forsømmer sin hustru.
21. Hvordan kan en ektemann anvende overfor sin hustru det prinsippet som apostelen Paulus fulgte og hva vil han ikke gjøre hvis han håper å vinne sin hustru? Hvilket spørsmål vil han stille seg selv?
21 En ektemann som håper å kunne vinne sin hustru for sann tilbedelse, gjør vel i å gi akt på det prinsippet apostelen Paulus fulgte overfor dem han prøvde å frelse: «Jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder . . . for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen.» (1 Kor. 9: 20, 22) Han satte seg inn i deres forhold. Han viste dem sympati og tok hensyn til deres problemer. Han var ikke dum eller svak, men viste respekt for deres meninger, selv om han visste at de var gale. Han hadde selv gått bort fra den jødiske religion, men han hånte og foraktet ikke de jødene han prøvde å frelse, eller opptrådte intolerant overfor dem. Han visste at det bare var ved å lede deres forståelse i en bedre retning at han kunne ha håp om å frelse deres liv. Av samme grunn vil ektemenn gjøre vel i ikke å håne eller være intolerante, for hvis de opptrer slik, vil de bare komme til å drive sin hustru lenger bort. Ektemannen bør spørre seg selv: «Hvordan ville jeg ønske å bli behandlet om jeg var i samme stilling?» Når han har funnet ut det, bør han behandle henne på den måten. Kjærligheten må gjøre seg gjeldende. Som Paulus sier: «Kjærligheten er langmodig, er velvillig . . . blir ikke bitter . . . den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort.» — 1 Kor. 13: 4—8.
22. Hvilke problemer kan tjenerne i menighetene bli stilt overfor, og hva må de gjøre?
22 Ingen ønsker å komme til kort med hensyn til kjærlighet til familien, men det er noen som er tjenere i en menighet og som er så travelt opptatt med menighetens virksomheter, komitémøter og tjeneste på feltet at de ikke får noen tid til å være sammen med familien. De sier kanskje: «Jeg er klar over at jeg burde vise min familie stor omsorg for å sikre dens frelse. Jeg elsker min hustru og min familie og ønsker at de må bli frelst, like meget som jeg ønsker at andre mennesker må bli frelst, men jeg har det så travelt med mine plikter i menigheten at jeg nesten ikke har tid til å være sammen med dem. Men de er i sannheten, og klager ikke over at jeg ikke kan være sammen med dem.» Er ikke dette i virkeligheten et spørsmål om å bringe likevekt i alle disse krav som legger beslag på vår tid? For å oppnå en slik likevekt må vi tillegge vår families interesser den rette vekt. Jehova Gud vil selvfølgelig ikke vente at en mann skal bruke all sin tid til menighetens virksomhet, til å hjelpe sine brødre og andre mennesker til å bli frelst, men ikke sin egen familie. Det er en manns første plikt å ha omsorg for sin hustru og sin familie, slik som apostelen Paulus sier: ’Hvis noen ikke har omsorg for sin egen familie, da er han verre enn en vantro.’ — 1 Tim. 5: 8.
23. Hva må en bror først og fremst ha omsorg for, og hva bør han ha som mål?
23 Det er derfor meget, meget bedre at en bror først og fremst har omsorg for sine egne familiemedlemmers frelse. Det er ikke nok bare med materiell omsorg. For å kunne sørge for det som er nødvendig, må vi først ha omsorg for den åndelige velferd som vil føre til vår families frelse. Vi ønsker alle å få leve i Guds nye verden. Knytt familien tettere sammen. Alle medlemmer av familien må i frykt for Jehova hjelpe hverandre til å være på den rette siden. Det store Harmageddon-slag nærmer seg. Ha som mål at hele familien må få overleve! Når du gjør dette, vil stor lykke og fred bli din familie til del.