Én verden, én regjering under Guds overherredømme

 1. Hvordan blir «suverenitet» definert, og hvordan har dette begrepet berørt jorden?

I MANGE hundre år er det blitt hevdet at den viktigste kilden til en regjerings suverenitet er det folk som blir styrt.a På det statsvitenskapelige område blir «suverenitet» definert som «den øverste makt i en stat hvorved regjeringen blir ledet».b I den senere tid har flere og flere land antatt den oppfatning at suvereniteten ligger hos folket.c Men i noen land er det fremdeles en overherre, for eksempel den regjerende konge eller keiser, som innehar den øverste makt i staten. Hvordan det enn forholder seg, finnes det ikke noe menneske eller noen nasjonal folkegruppe som har suverenitet eller overherredømme over hele jorden. Det finnes fremdeles mange uavhengige riker. Dette er en vesentlig årsak til stridigheter og konflikter. Det er ikke fred overalt på jorden.

 2. Hvordan blir vi alle berørt av de forskjellige styreformer rundt om på jorden, og hvilken patriotisk holdning inntar mange?

² Vi er alle berørt av de forskjellige styreformer rundt om på jorden. Det er forholdsvis få mennesker som er statsløse. De fleste tilhører en nasjon og har borgerskap i et land. Det ventes at de skal ha en viss nasjonalstolthet. Folk er svært nærtagende når det gjelder deres nasjonalitet, og blir såret eller forarget hvis noen kommer med nedsettende bemerkninger om det landet de representerer. Under internasjonale stridigheter er det mange som inntar den patriotiske holdning som kommer til uttrykk i ordene: «Rett eller urett får være det samme — det gjelder mitt land!»

 3. Hvordan utøver de forskjellige landene sin suverenitet innad og utad?

³ I dag er det flere nasjoner enn noen gang tidligere i historien som krever lojalitet av sine borgere. Den verdensorganisasjonen som er kjent som De forente nasjoner, har nå 138 medlemsland, som representerer mange forskjellige politiske retninger. Det finnes også land som ikke er medlemmer av denne organisasjonen. Alle land, enten de befinner seg i eller utenfor De forente nasjoner, verner nidkjært om sin suverenitet innad og utad. Når det gjelder statens suverenitet innad, gjør hvert land krav på og verner om den myndighet det har over sine borgere og over utlendinger som bor i landet, og over borgernes skip som seiler på havet. Når det gjelder statens suverenitet utad, gjør hvert land krav på retten til å handle overfor enhver annen politisk stat, enten ved å avslutte en fredstraktat eller ved å erklære krig. Fra et menneskelig synspunkt ser alt dette riktig og naturlig ut. Det er patriotisk!

 4. Hva har grepet om seg som den rene farsott i vårt århundre, og hvilke spørsmål oppstår med hensyn til brorskap mellom nasjoner og enkeltpersoner?

⁴ Vår tids historie viser at nasjonalismen har kommet sterkt i forgrunnen i det 20. århundre, i tiden etter den første verdenskrig. Ifølge den seirende part ble denne krigen utkjempet for å trygge verden for demokratiet. En lang rekke folk har siden kjempet for å oppnå nasjonal uavhengighet, og stadig nye politiske stater er blitt dannet. Nasjonalismen ble den rene farsott. I stedet for å skape roligere forhold i verden som følge av at lokale befolkningsgrupper fikk tilfredsstilt sitt ønske om uavhengighet, skapte den mange flere problemer, både nasjonalt og internasjonalt. Folkeforbundet virket i 19 år, og De forente nasjoner har nå virket i 30 år. Likevel er det ikke noe brorskap mellom nasjonene. Men er ikke alle mennesker brødre når det kommer til stykket? Og er ikke alle folk broderfolk, folk som består av enkeltpersoner som alle er brødre? Hvorfor er det så ikke noen brorskapsånd i verden, en ånd som ville få alle til å opptre som kjærlige brødre i en eneste stor familie?

 5. Utgjør menneskeheten i var tid «én verden» under «én regjering»? For hvem ville dette være høyst ønskverdig?

⁵ Vi må innrømme at menneskeheten i vår tid ikke utgjør «én verden», og at den trass i De forente nasjoners eksistens ikke er underlagt «én regjering». Ville vi like at alle mennesker utgjorde «én verden» under «én regjering»? I betraktning av det menneskene har erfart i de siste 6000 år, ville dette være høyst ønskverdig for alle dem av oss som lengter etter enhet, fred rettferdighet, sikkerhet og menneskelig fellesskap, og som gjerne vil glede seg over livet.

6, 7. a) Hvorfor er jordens folk mer avhengige av hverandre enn noen gang? b) Hvor mange vilje bli berørt av en ny verdenskrig, og hvorfor?

⁶ Alle vi mennesker, uansett hvor på jorden vi bor, er bundet til jorden. Mennesker har riktignok foretatt seks månelandinger, men for å kunne fortsette å leve har de måttet vende tilbake til jorden. De har vært glad for å komme tilbake til jorden. Det er her det er meningen at vi skal leve, og det er bare her mennesker kan leve evig. Uansett hvor menneskene befinner seg, er de naboer, for de bor på den samme jord. De må ha de samme livsfornødenheter. Og nå har moderne kommunikasjoner — telefon, telegraf, radio og fjernsyn og de forskjellige framkomstmidler på land, på sjøen og i luften — ført alle mennesker nærmere hverandre enn noen gang. Aldri før har jordens folk vært så avhengige av hverandre.

⁷ Det som skjer med én del av den menneskelige familie, berører hele det menneskelige samfunn, som er som et stort, menneskelig legeme. En ny verdenskrig, en krig utkjempet med interkontinentale ballistiske raketter med atomladninger, ville få katastrofale følger for alle skapninger på jorden, både mennesker og dyr.

8, 9. a) Hvilken fare står hele menneskeheten overfor og hva må alle nasjoner gjøre for å avverge en slik katastrofe? b) Hvilket advarende budskap kom fra Det fjerne østen i januar, og hvem må ifølge det samarbeide?

⁸ Hele menneskeheten står nå i fare for å bli utryddet. Det er alminnelig erkjent at menneskene må gjøre seg forente anstrengelser for å avverge en slik verdenskatastrofe. Dette er i deres egen interesse. Men hvor blant vår tids selviske folk finner vi noen som innser at det er absolutt nødvendig å samarbeide for å forhindre en katastrofe? En oppfordring til samarbeid kommer fra Det fjerne østen:

⁹ Under overskriften «Miki: Menneskeheten er fortapt uten samarbeid» skrev Singapore-avisen Times 26. januar 1975: «TOKYO, lørdag. — Statsminister Tako Miki hevdet i går at verden er fortapt hvis de enkelte land fortsetter å fremme sine egne interesser ’på en snever, kortsynt måte’. Miki sa i en programtale som han holdt i Diet (nasjonalforsamlingen): ’Verden blir mindre og mindre, og hele menneskeheten befinner seg om bord på samme båt og deler skjebne.’ Han understreket behovet for internasjonalt samarbeid og samhørighet blant nasjonene. . . . ’Verden har dessverre ennå ikke nådd det stadium da denne samhørigheten er en realitet. Hvis denne situasjonen fortsetter, er det tydelig at vi kommer til å være fortapt i en ikke altfor fjern framtid. I vår tidsalder kan ingen enkelt nasjon og ingen enkelt person klare seg alene. Det endelige mål for ethvert lands diplomatiske bestrebelser er naturligvis å sikre landets interesser. Denne uttalelsen bør imidlertid ikke fortolkes på en snever, kortsynt måte.’»

Hva som mangler ved det internasjonale samarbeid

10. Hva ville svekke det internasjonale samarbeid?

¹⁰ Det var virkelig en alvorlig advarsel Japans statsminister her kom med. Han er overbevist om at menneskeheten nå må velge mellom fullt internasjonalt samarbeid eller utslettelse! Han mener imidlertid ikke at den enkelte politiske stats nasjonale suverenitet skal ofres for at et slikt samarbeid skal komme i stand. Med uttalelsen: «Det endelige mål for ethvert lands diplomatiske bestrebelser er naturligvis å sikre landets interesser» mener han følgelig at målet er å sikre hvert enkelt lands nasjonale interesser. På denne måten ville de nasjonale grupper overalt holde fast ved sin nasjonale suverenitet. Nasjonalstoltheten med dens splittende virkninger ville fortsette å gjøre seg gjeldende. Virkelig enhet mellom forskjellige nasjonale grupper ville bli motarbeidet. Det internasjonale samarbeid ville bli svekket. Dette ville aldri føre til at det ble opprettet «én regjering». Det ville ikke føre til at det ble «én verden»!

11. Hva ville mangle, selv om nasjonene gikk inn for å samarbeide?

¹¹ Er det så bare et samarbeid mellom suverene politiske stater som må til for å redde menneskeheten? Nei, det er tydeligvis behov for noe mer, noe som er av største betydning. Folkeforbundet dekket ikke dette behovet. De forente nasjoner gjør det heller ikke. De som studerer statsvitenskap, spør kanskje: Hva er det som trengs, og som slike organisasjoner til fremme av internasjonalt samarbeid mangler? Jo, det som mangler, er uselvisk samarbeid med ham som mange nasjoner hevder at de tilber. Hvem han er, kan vi bringe på det rene ved hjelp av en sang som er blitt brukt som nasjonalhymne i et land i Nord-Amerika. Den har tittelen «America». Folk reiser seg når denne sangen blir spilt. Det siste verset lyder slik:

«Du, våre fedres Gud,

som brakte frihets bud, hør sangens ord!

La frihet lyse få i landet lenge nå.

Du oss beskytte må,

vår Konge stor.»

12. a) Hvordan hevder amerikanerne at Gud er deres himmelske Overherre? b) Hvordan viser de hvorvidt de mener dette?

¹² Denne hymnen blir sunget til samme melodi som den norske kongesangen: «Gud, sign vår konge god.» I samsvar med det som sies i det siste verset i «America», har De forente staters høyesterett slått fast at USA er et kristent land. Og her i landet er jo kirke og stat forent. Den norske kirke er statskirke. Det er Bibelens Gud folk synger om i disse sangene. Alle landene i kristenheten hevder at de tilber Bibelens Gud. Når amerikanerne synger sin patriotiske sang og tiltaler Gud med ordene «vår Konge stor», anerkjenner de Gud, ’sine fedres Gud’, som Overherre, som en hersker som er høyere enn landets president. Men mener de det de synger? Lar de ham virkelig være Overherre i deres eget land og i resten av universet? Hvorvidt de mener at han er deres egentlige Overherre, viser de ved at de samarbeider med ham eller unnlater å gjøre det.

13 a) Hvem er ifølge den engelske autoriserte oversettelsen av Bibelen universets Overherre? b) Hva må til for at det skal kunne bli «én verden» under «én regjering»?

¹³ Den oversettelsen av Bibelen til engelsk som ble autorisert av kong Jakob I i 1611 for at det skulle leses fra den i kirkene i Storbritannia, henleder oppmerksomheten på denne Guds overhøyhet. I Salme 83: 19 leser vi, ifølge denne oversettelsen: «For at menneskene kan vite at du, som alene har navnet JEHOVA, er den Høyeste over all jorden.» Som en oppfyllelse av den bønnen som står i denne salmen, vil alle mennesker, alle som bor på jorden, i sin tid erkjenne at den Gud hvis navn er Jehova, er den suverene Overherre over alt og alle og følgelig også Overherre over jorden. Det store flertall av de politiske nasjoner i vår tid tilber ikke den Gud hvis navn ifølge Bibelen er Jehova, slik kristenhetens nasjoner hevder at de gjør. Men selv om de såkalte «kristne» nasjoner hevder at de tilber Bibelens Gud, samarbeider de ikke med ham. I virkeligheten er det ikke et eneste av medlemslandene i FN som samarbeider med den høyeste Gud, Jehova. Det er først når alle som lever, i lydighet samarbeider med universets Overherre, at det kan bli «én verden» under «én regjering».

Hvilket overherredømme bør vi ta standpunkt for?

14 Hvorfor er det nå nødvendig at hver enkelt av oss tar standpunkt i det stridsspørsmål som om kort tid må bli avgjort over hele jorden?

¹⁴ Er det dette vi ønsker av hele vårt hjerte? Ettersom de politiske stater ikke ønsker at dette skal skje på Guds måte, og ettersom de nekter å samarbeide med ham, må hver enkelt av oss ta standpunkt i det stridsspørsmål som om kort tid må bli avgjort over hele jorden. Skal vi vise den rette respekt for Jehovas universelle overherredømme og leve i harmoni med det? Det er bare hvis vi gjør det, at vi vil få oppleve «én verden, én regjering under Guds overherredømme».

15. Hva er forklaringen på at nasjonenes internasjonale bestrebelser ikke har lykkes?

¹⁵ Når vi samarbeider og handler som en forent gruppe, kan vi som oftest få tingene gjort. Når vi samarbeider med den suverene Herre, Jehova Gud, kan vi være sikre på å oppnå gode resultater. Dette hjelper oss til å forstå hvorfor nasjonenes internasjonale bestrebelser ikke har lykkes. Det er sant at nasjonene i den fortvilte situasjon de nå er i, prøver å forene verden under en enkelt verdensordning. Det er til og med tale om å la De forente nasjoner få verdensherredømme. Men er den ’ene verden’ under «én regjering» som nasjonene ønsker å innføre for å oppnå fred og sikkerhet i verden, den ’ene verden’ under «én regjering» som den suverene Herre har til hensikt å innføre? Er det dette han har forutsagt i sitt ufeilbarlige, skrevne Ord, Bibelen?

16, 17. a) Hvordan samarbeidet nasjonene for 1900 år siden i Jerusalem? b) Hvordan ble dette samarbeid nevnt i en bønn til Gud, og hva ble Gud bedt om å gjøre?

¹⁶ Vi vet at folk og nasjoner kan samarbeide om både dårlige og gode prosjekter. For mindre enn 2000 år siden inngikk nasjonene en overenskomst om å samarbeide. Men de samarbeidet ikke med den høyeste Gud i himmelen. Dette ble på en meget høytidelig måte påpekt i Jerusalem etter at noen menn var blitt arrestert fordi de hadde forkynt i templet, og deretter var blitt forhørt av byens Høye råd og løslatt under trusler. Den historiske beretning forteller om det sammenstøt mellom overherredømmer som da fant sted:

¹⁷ «Da de nå var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem. Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre [Allhersker, LB]! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er, du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grunnet folkene på det som fåfengt er? Jordens konger steg fram, og høvdingene samlet seg sammen mot Herren og mot hans salvede — ja i sannhet, i denne by samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk, for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje. Og nå, Herre! hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet.» — Ap. gj. 4: 23—29.

18. Hva ba disse kristne tjenerne for Gud ham om å hjelpe dem til å gjøre, og hva førte det til at deres bønn ble besvart?

¹⁸ Disse Jesu disipler traff sin egen avgjørelse og tok standpunkt for det universelle overherredømme som blir utøvd av himmelens og jordens Skaper. Det var derfor de ba til ham om hjelp til å ignorere Det høye råds avgjørelse og trusler og fortsette å forkynne Guds budskap om hans salvede Tjener, Jesus, Messias, trass i at det var blitt forbudt. De avslørte den politiske sammensvergelse mellom kong Herodes Antipas, som representerte den nasjonale gruppen idumeerne, og landshøvdingen Pontius Pilatus, som representerte Romerriket og keiser Tiberius, og de ikke-kristne jøder. Deres bønn ble besvart, og de som støttet Jehova Guds overherredømme, fortsatte å forkynne det gode budskap blant jødene og senere også blant hedningefolkene. Som følge av dette var det tusener av troende som stilte seg på den suverene Herres, Jehovas, side for å samarbeide med ham om å fremme hans messianske hensikt.

19. Hvilken tid har vi kommet fram til, og hvorfor må vi tenke oss nøye om før vi tar vårt standpunkt?

¹⁹ I dag har vi nådd klimaks i denne guddommelig styrte utvikling som fører fram til «én verden» under «én regjering» som Gud er den universelle Overherre over. Davids profetiske ord, som Messias’ disipler tok med i sin bønn i Jerusalem for 1900 år siden, fikk den gangen bare en første oppfyllelse, en oppfyllelse i liten målestokk. Den berørte kong Herodes og landshøvdingen Pontius Pilatus og jødefolket og de romerske soldatene som de brukte til å nagle Jesus, Messias, til torturpelen. De begivenheter som har funnet sted i verden siden den første verdenskrig brøt ut i 1914, utgjør et bevis for at vi har kommet fram til den tid da disse ordene av David, som vi finner i Salme 2, får sin endelige og fullstendige oppfyllelse. Stridsspørsmålet vedrørende Guds overherredømme vil da bli avgjort én gang for alle. Det standpunkt vi selv tar i dette spørsmålet, vil være av største betydning for hver enkelt av oss.

20, 21. a) Hvem kan vi vende oss til for å få hjelp til å treffe den rette avgjørelse? b) Hvem vendte salmisten seg til, ifølge det han selv sier?

²⁰ For å kunne treffe den avgjørelse som vil føre til at vi får oppleve «én verden, én regjering under Guds overherredømme», trenger vi veiledning. Kan vi vende oss til de verdslige nasjoner for å få denne veiledning? Nei, for de har kommet helt på avveie. De synker dypere og dypere i sin rådvillhet og makter ikke å løse sine tiltagende problemer. Vi kan ikke få noen hjelp ved å vende oss til nasjonenes religiøse institusjoner, for det er den veiledning de har gitt de politiske herskere, som har ført nasjonene inn i den blindgaten de nå befinner seg i. For å få den tidsmessige, realistiske, praktiske veiledning vi trenger for å kunne gå på den rette vei, må vi vende oss til det skrevne Ord som vi har fått av ham som for lang tid siden forutsa den nåværende verdenssituasjon. Det var denne forstandige handlemåte salmisten i gammel tid fulgte. Han sa til den guddommelige forfatter av dette profetiske Ord:

²¹ «Du leder meg ved ditt råd, og deretter opptar du meg i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden. Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud; jeg setter min lit til Herren [den suverene Herre, NW], [Jehova], for å fortelle alle dine gjerninger.» — Sl. 73: 24, 25, 28.

22. Hva kan vi være forvisset om hvis vi setter vår lit til Jehova?

²² Hvis vi nå setter vår lit til universets Overherre, kan vi også være forvisset om at han vil lede oss ved sitt råd og deretter bringe oss uvisnelig herlighet.

Én regjering for én verden under Guds overherredømme

23. Hvilken slutning blir verdens rådgivere tvunget til å trekke?

²³ Denne verdens rådgivere blir stadig skuffet. Enten de liker det eller ikke, blir de tvunget til å trekke den slutning at menneskeslekten, som nå er 6000 år gammel, ikke er i stand til å styre seg selv. Den har ikke maktet å frambringe den regjeringsform som kan forene hele menneskeheten.

24. Hvorfor er det ikke Guds skyld at menneskene ikke er forent, i betraktning av den start han ga dem?

²⁴ Hvem har skylden for dette? Det er ikke menneskenes Skaper, deres himmelske Far. Hele menneskeheten stammer fra det første menneske som den suverene Herre, Jehova Gud, satte på jorden. Med en del av denne mannens fullkomne legeme som grunnlag dannet så Skaperen den første kvinne, for at hele menneskeheten skulle være ett kjød, etterkommere av dette første menneskepar. Dette er en kjensgjerning som ble framholdt for filosofene i den greske høyesterett på Areopagos i Athen for 1900 år siden. Den kristne apostelen Paulus sa til disse framstående dommerne: «Han [Gud] lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellom deres bosteder, for at de skulle lete etter Gud.», — Ap. gj. 17: 22—27; 1 Mos. 2: 7—25; 1: 26—31.

25, 26. a) Hva var Guds opprinnelige hensikt med menneskeheten? b) Hvordan ble Adam gjort oppmerksom på at han måtte underordne seg under Guds overherredømme for å oppnå evig liv?

²⁵ Guds hensikt var at menneskeslekten skulle utgjøre «én verden» av mennesker av samme bein, kjøtt og blod, ett menneskelig samfunn. Dette forente menneskelige samfunn skulle bebo hele jorden, og jorden skulle gjøres om til en parklignende hage eller et paradis og være menneskenes hjem i all evighet. De skulle råde over fiskene, fuglene og landdyrene, men selv skulle de være underlagt det overherredømme som ble utøvd av universets Hersker og Skaper, den Høyeste, som «alene har navnet [Jehova]». (Sl. 83: 19) Som menneskenes Overherre ga Jehova Gud det første, fullkomne menneske sin lov, og hvis mennesket adlød den, kunne det leve evig på jorden.

²⁶ Denne lov krevde fullkommen lydighet mot universets Overherre. Gud sa til Adam: «Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 2: 16, 17) En tid holdt Adam og hans hustru, Eva, denne guddommelige befalingen om lydighet. Menneskeslekten fikk en fullkommen start. Ved å adlyde universets Overherre, Jehova Gud, kunne de oppnå evig liv. Det prinsipp som ble framholdt den gangen, gjelder også oss som lever i dag. Skal vi følge det?

27. Hva forstår vi må ha skjedd, når vi ser på den manglende enhet i verden i dag, og hvilken innflytelse gjorde seg gjeldende?

²⁷ Alle må være enige i at menneskeheten ikke utgjør «en verden» i vår tid, at den ikke er ett forent samfunn, trass i at alle mennesker er av samme kjøtt og blod. Det finnes mange selvbestaltede, menneskelige herredømmer på jorden, og de skaper splittelse blant menneskene. En gang i en fjern fortid, før Adam og Eva fikk noen sønn, må menneskene ha revet seg løs fra den høyeste Guds, Skaperens, universelle overherredømme. Hva var det som forårsaket dette? Det er bare Bibelen, Guds skrevne Ord, som gir oss et pålitelig svar. En urett innflytelse kom fra det usynlige, fra åndeverdenen. En av Jehovas undersåtter i åndeverdenen så en anledning til å opprette sitt eget, uavhengige overherredømme.

28. Hvilke navn fikk denne opprøreren med rette?

²⁸ Satan ble et passende navn på denne opprøreren, for det betyr «motstander», og han ble en motstander av Jehova Gud. Djevelen ble en passende benevnelse på ham, for dette navnet betyr «bakvasker», og Satan bakvasket sin suverene Herre for å bedra og forføre. For Eva framstilte Djevelen hennes himmelske Far som en selvisk løgner som ikke hadde krav på absolutt lydighet. Eva trodde på denne løgnen og spiste av den forbudte frukt. Derved gjorde hun opprør mot sin himmelske Fars overherredømme. I samsvar med Djevelens plan gikk hun enda lenger: Hun fikk sin mann, Adam, til å slutte seg til henne i opprøret mot deres Guds og Fars rettmessige overherredømme. Det har gått akkurat slik som Satan Djevelen tenkte: Fram til denne dag er menneskene blitt født i synd, og menneskeheten har ikke underordnet seg under den høyeste Guds, Jehovas, overherredømme. — 1 Mos. 3: 1 til 4: 16; Rom. 5: 12.

29, 30. a) Hvordan har menneskeheten vært splittet siden dette opprøret? b) Hvordan har Gud handlet overfor den fiendtlige overherren?

²⁹ Siden opprøret i Edens hage har Adams og Evas etterkommere vært splittet. Noen har underkastet seg Jehova Guds universelle overherredømme, og noen har underkastet seg det overherredømme som blir utøvd av Satan Djevelen, som Jesus kalte «denne verdens fyrste». (Joh. 12: 31; 14: 30; 16: 11) Jehova Gud inngikk ikke noen pakt med dette nyopprettede overherredømmet, som var ringere enn hans. Han utøvde sin makt som den rettmessige Overherre og erklærte den fiendtlige overherre krig. Jehova Gud viste sin suverene forakt for den sataniske overherre ved å sammenligne ham med en slange som kryper på jorden, og sa til ham, som om han talte til den slangen Djevelen hadde benyttet da han bedro Eva:

³⁰ «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode [som om den skulle trå på slangens hode og knuse dens hjerne], men du [som en slange som lå på lur] skal knuse dens hæl.» — 1 Mos. 3: 1—15.

31. For hvor lang tid erklærte Gud denne fiendtlige overherren krig, og hvordan framgår dette av Paulus’ ord i Romerne 16: 20?

³¹ Denne listige opprøreren, som helt fra begynnelsen av prøvde å skjule sin identitet for menneskene, og alle som støttet hans overherredømme, ble derved erklært uopphørlig krig av Jehova Gud. Jehova Gud har ikke glemt at han har erklært sin og menneskehetens store fiende krig. Over 4000 år etter at Jehova Guds store Fiende opprettet sitt eget overherredømme i Eden, ble den kristne apostelen Paulus inspirert til å skrive følgende til den menigheten som befant seg i det romerske verdensrikes hovedstad: «Fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder!» — Rom. 16: 20. Jevnfør 2 Mosebok 17: 14; Esaias 45: 7.

32. a) Hvem vil bli brukt til å knuse den store Slange, og når vil det skje? b) Hvordan fikk Guds lovte Ætt sin «hæl» knust, men hva skjedde så med Ætten?

³² Den tid da den store Slange, Satan Djevelen, og hans «ætt» «i hast» skal knuses, skulle være nær nå, etter at det har gått over 1900 år. Det fremste medlem av Guds ’kvinnes’ lovte «ætt», Jesus Kristus, har nå fått makt til å knuse Satan, opphavsmannen til alle jordiske herredømmer som står i opposisjon til Jehova Gud, den eneste Gud som kan skape fred. I det første århundre av vår tidsregning fikk denne Guds kvinnes Ætt sin hæl knust. Dette skjedde som et resultat av at «Israels folk» og kong Herodes Antipas og den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus sammensverget seg. ’Hælen’ ble knust ved at Jesus Kristus døde på påskedagen i år 33, men dette var bare en fysisk død. I samsvar med Guds hensikt måtte Jesus i alle tilfelle dø en offerdød. Men han ble belønnet for sin selvoppofrende handlemåte. På den tredje dag oppreiste den allmektige Gud ham fra de døde til liv i himmelen som en udødelig ånd. Gud satte ham ved sin egen høyre hånd for at han der skulle vente til tiden var inne til at den store Slange skulle få sitt hode knust. — Heb. 10: 12, 13; 12: 2; Luk. 12: 4, 5.

33. Hvilken regjering forkynte Jesus om, og etter hvilken hendelse gjorde han det?

³³ Da Jesus var et fullkomment menneske på jorden, forkynte han uten opphør om den regjering som under Guds overherredømme skal herske over hele menneskeheten og gjøre sine lydige undersåtter til «én verden». Han fortsatte der hvor hans forløper, døperen Johannes, slapp. Beretningen sier: «Da han fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, dro han bort til [provinsen] Galilea. . . . Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» — Matt. 4: 12—17.

34. På grunn av hvilken avgjørelse som Jesus tidligere hadde truffet, viste han seg verdig til å forkynne Rikets budskap?

³⁴ Jesus ville aldri ha vært verdig til å ta opp forkynnelsen av dette budskapet hvis han ikke hadde truffet den rette avgjørelse noen måneder tidligere. Jesus var da ute i Judeas ørken, hvor han hadde fastet i ensomhet i 40 dager. Den usynlige opprøreren kom da til ham for å friste ham til å forlate sin messianske kurs. Om den tredje og siste fristelsen leser vi: «Atter tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg hvis du vil falle ned og tilbe meg.» Det Djevelen her tilbød Jesus, var ikke den ’ene regjering’ som skulle gjøre hele den lydige menneskehet til «én verden». Det var ikke en verdensregjering under Guds overherredømme, men en regjering under Djevelens overherredømme. Beretningen forteller videre hvilket overherredømme Jesus tok et fast standpunkt for: «Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan [Motstander]! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» — Matt. 4: 1—10.

35, 36. Hvorfor ville ikke Jesus la folket gjøre ham til konge etter at han på mirakuløst vis hadde mettet en stor menneskemengde, men hvordan oppfylte han Sakarias 9: 9?

³⁵ I og med at Jesus tok standpunkt for sin Guds, Jehovas, overherredømme, satte han et fullkomment eksempel for alle oss som lever nå. Men vi må stå fast for Guds overherredømme, slik Jesus gjorde. Da Jesus ved en senere anledning hadde mettet 5000 menn og deres familier på mirakuløst vis, var det mange som ønsket å gjøre ham til sin jordiske konge. Men Jesus gikk fra dem. Han visste at tiden ennå ikke var inne til at han formelt skulle framstille seg for jødene som deres messianske konge som en oppfyllelse av profetiene. (Joh. 6: 1—15) Til Guds fastsatte tid, søndag 9. nisan i år 33, red Jesus som en oppfyllelse av Sakarias 9: 9 inn i Jerusalem og dro til templet, hvor landets yppersteprest tjente. Jesus stanset ikke den store skare som fulgte ham og høylytt anbefalte ham som konge ved å rope:

³⁶ «Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!» — Mark. 11: 1—11.

37. Når tilkjennega «Israels folk» hvilket overherredømme de valgte, og hvilken handlemåte fulgte Pilatus?

³⁷ Tiden var nå inne til at «Israels folk» representert ved sine religiøse ledere, skulle avgjøre og vise hvilket overherredømme de var tilhengere av. Fem dager senere tilkjennega de offentlig hvilket overherredømme de valgte. Da de jøder som hadde kommet sammen for å feire påske, anført av sine prester høylytt krevde at den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus skulle la Jesus bli henrettet på en pel, ba Pilatus dem om å tenke over saken en gang til. Han sa: «Skal jeg pelfeste deres konge?» «Israels folk» måtte nå ta standpunkt i stridsspørsmålet vedrørende overherredømmet. Hvis overherredømme skulle de velge? Bibelen viser hvilket valg de traff, når den sier: «Yppersteprestene svarte: ’Vi har ingen annen konge enn keiseren.’» Keiserens representant, Pilatus, handlet i samsvar med deres avgjørelse, for beretningen sier: «Da overga han ham derfor til dem til å bli pelfestet.» — Joh. 19: 12—16, NW.

38. Av hvem kommer den store Slange om kort tid til å bli knust, og hva sier Salme 2: 8, 9 om hvordan Slangens synlige «ætt» på jorden vil bli knust?

³⁸ Derved ble kong Davids profetiske ord i Salme 2: 1, 2 oppfylt i liten målestokk. (Ap. gj. 4: 24—28) Denne oppfyllelsen var et forbilde på den større oppfyllelse, som finner sted i vår tid, da stridsspørsmålet vedrørende verdensherredømmet og det universelle overherredømme må bli avgjort en gang for alle. Opprøreren Satan, som har opprettet sitt eget herredømme, har knust Guds kvinnes lovte Ætts hæl. Nå må han som den store Slange få sitt hode knust, og det berører også hele hans «ætt». Salme 2 viser også hvordan den store Slanges synlige «ætt» vil bli knust. I versene 8 og 9 sier Jehova til sin salvede Sønn, Jesus Kristus: «Begjær av meg! Så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.»

39. Hvilket redskap vil Gud ifølge Åpenbaringen bruke til å knuse jordens nasjoner med, og hvilken rolle spiller Jesus Kristus i denne forbindelse?

³⁹ I den siste boken i Bibelen (i Åpenbaringen 12: 5) blir Guds rike ved hans Messias omtalt som det guddommelige redskap som skal «styre alle hedningene med jernstav». I det 19. kapittel blir den kommende Harmageddon-krig med jordens nasjoner beskrevet. Det sies der at Guds Sønn, Jesus Kristus, «skal styre dem med jernstav», og at han «trår vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin». (Åpb. 19: 15; 16: 14, 16) Profetien i Daniel, kapittel 2, beskriver på en levende måte hvordan nasjonene, som gjør krav på nasjonal suverenitet, vil bli tilintetgjort.

40. Hvordan beskriver Daniels tydning av Nebukadnesars drøm ødeleggelsen av den tingenes ordning som har frambrakt verdensmaktene, og hvordan vet vi at enden for denne ordning er nær?

⁴⁰ I dette kapitlet tyder Daniel den profetiske drømmen som himmelens Gud sendte Nebukadnesar, herskeren i den babyloniske verdensmakt, i det annet år etter at han hadde ødelagt byen Jerusalem og det tempel som Davids sønn kong Salomo hadde bygd. En rekke verdensmakter som skulle følge etter hverandre — Babylon, Medo-Persia, Hellas, Romerriket og det angloamerikanske verdensrike — ble symbolisert ved et stort, overmåte glansfullt bilde av forskjellige materialer og med føtter av jern og leire. Så ble en stein revet løs fra et fjell, men ikke med hender, og den rammet bildet på føttene og knuste hele bildet til støv som en sterk vind blåste bort. Knusingen av dette symbolske bildet symboliserte om ikke annet ødeleggelsen av en tingenes ordning ved et overnaturlig redskap som ikke er frambrakt av menneskehender, og som det ikke står noen menneskelig hjerne bak. Oppfyllelsen av den profeti Jesus Kristus kom med om «avslutningen på tingenes ordning», viser at denne ordning om kort tid vil bli ødelagt! — Matt. 24: 3—22, NW.

41. Hva vil ifølge Daniel 2: 44 skje med de nasjoner som har sluttet seg sammen i De forente nasjoner, men hvordan vil det gå med Guds messianske rike?

⁴¹ Ettersom verdens herskere i vår tid har sluttet seg til den ukristne organisasjonen De forente nasjoner, har de tydelig vist hvor de står i stridsspørsmålet vedrørende overherredømmet. Det er derfor disse politiske herskere, både kommunistiske og ikke-kommunistiske, profeten Daniels forklarende ord gjelder: «I disse kongers dager vil himmelens Gud [ikke noe menneske] opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» — Dan. 2: 1—44.

42, 43. a) Hvem vil få del med Messias i det himmelske rike? b) Hvilket folk viser Daniel 7: 26, 27 at herredømmet over jorden vil bli gitt til?

⁴² Dette er det himmelske messianske rike som Jehovas kristne vitner har forkynt om verden over siden det ble opprettet i himmelen i 1914, da hedningenes tid utløp. (Luk. 21: 24; Matt. 24: 14) Messias’ etterfølgere, som i likhet med ham er salvet med Guds ånd, får del med Messias i dette himmelske rike. Dette ble profetisk forutsagt i en drøm som Daniel fikk. I denne profetiske drømmen ble rekken av hedenske verdensmakter fra og med den babyloniske symbolisert ved fire dyr. Daniel 7: 26, 27 sier om den guddommelige dom som blir fullbyrdet over det fjerde symbolske dyr av universets høyeste domstol:

⁴³ «Så blir retten satt, og herredømmet skal fratas ham, så han blir ødelagt og tilintetgjort for all tid. Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høyestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det.»

«Én verden» under det

44. Hvem vil herredømmet over menneskeverdenen bli gitt til, slik at det vil bli «én regjering»?

⁴⁴ Tiden er nå inne til at denne profetien skal få sin oppfyllelse. Alle de nåværende herredømmer på jorden vil om kort tid måtte bøye seg for det messianske rike med Guds himmelske Sønn som Konge. (Dan. 7: 1—12) Deretter vil hele menneskeheten ha bare «én regjering». Som Daniel 7: 14 sier: «Det ble gitt ham [den messianske Menneskesønnen] herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.»

45. a) Hva vil det bety for vår generasjon at denne profetien blir oppfylt? b) Hvilken anledning står åpen for oss?

⁴⁵ Hva vil oppfyllelsen av denne profetien bety for vår generasjon? Dette: De nåværende, nasjonale herredømmer og deres patriotiske tilhengere vil om kort tid bli tilintetgjort i den største trengselstid i historien, men de som støtter Jehovas universelle overherredømme, vil på mirakuløst vis bli bevart og komme levende gjennom denne «store trengsel». (Matt. 24: 21, 22; Mark. 13: 19, 20; Åpb. 7: 14, 15) Kommer vi til å være blant disse begunstigede menneskene som får overleve «avslutningen på tingenes ordning»? Guds skrevne Ord viser at anledningen står åpen. Det som nå kreves av oss, er at vi tar standpunkt for Guds overherredømme og hans messianske rike og urokkelig holder fast ved det, trass i alle de forsøk på å få oss til å oppgi det som kan bli gjort fra politisk, religiøst og sosialt hold.

46. Hvor lenge vil vi måtte lide fordi vi støtter Jehovas overherredømme?

⁴⁶ Dette kan føre til lidelser for oss i den tiden våre forfølgere får lov til å eksistere. Under slike vanskeligheter kan vi huske det rop tidligere vitner for Herren Gud, Jehova, kom med, vitner som led like til døden: «Herre, du hellige og sanndrue! hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?» De ble forsikret om at det bare skulle gå «en liten stund» før dette skjedde. — Åpb. 6: 10, 11.

47. Når og hvordan kommer Satan, den store Slange, til å bli knust under Kristi disiplers føtter?

⁴⁷ Det vil nå bare gå en liten stund til før de trofaste forsvarere av Jehovas universelle overherredømme vil bli opphøyd ved at han vinner en avgjørende seier over alle nasjonale herredømmer både innenfor og utenfor De forente nasjoner. Kort tid deretter kommer den første som gjorde opprør mot Jehovas universelle overherredømme, Satan Djevelen, og alle hans demoner til å få den straff de fortjener. De vil bli bundet med lenker og fengslet i avgrunnen, slik at de ikke lenger kan virke på jorden. (Åpb. 20: 1—3) Derved får den store Slange sitt hode knust. Ved sin ’kvinnes’ lojale Ætt vil Gud knuse den store Slange og hans demonætt under Kristi trofaste medarvingers føtter. — Rom. 16: 20.

48. Hvordan vil forholdene være helt fra begynnelsen av i Guds nye ordning?

⁴⁸ De mennesker som får overleve alle disse betydningsfulle begivenhetene, vil være tilhengere av det messianske rike ved Jehovas seierrike Sønn, Jesus Kristus. I Guds rettferdige, nye tingenes ordning vil menneskene følgelig helt fra begynnelsen av utgjøre «én verden» på jorden under «én regjering», uansett hvilken stamme, rase, nasjon, folkegruppe eller språkgruppe de før har tilhørt. De kommer til å utgjøre ett menneskelig samfunn på en renset jord. Alle vil tilbe den eneste levende og sanne Gud, Jehova, og alle vil underkaste seg hans Sønn, Jesus Kristus, som har fått herredømmet lagt på sin skulder. Hvilken forenende virkning vil ikke dette ha!

49. Hva vil dette føre til, og hvilket overherredømme vil hele jorden være underlagt?

⁴⁹ Det vil også føre til at det blir fred verden over. Det vil ikke lenger bli utkjempet religionskriger. Forskjellige nasjoner vil ikke lenger strides om territorialgrenser. Det vil ikke bli utkjempet flere internasjonale kriger. Det vil være slutt på politisk rivalisering og kappestrid. Bibelens profeti sier: «Da skal [Jehova] bli konge over hele landet [jorden, MMM]; på den dag skal [Jehova] være en, og hans navn ett.» (Sak. 14: 9) Samtidig vil den ’ene regjering’ under ham, det messianske rike ved hans Sønn og Konge, Jesus Kristus, være et uttrykk for hans universelle overherredømme. — Es. 9: 6, 7.

50. Hva vil da hele menneskeheten samarbeide om og hvilket løfte som Jesus ga, vil det være en oppfyllelse av?

⁵⁰ «Med ett sinn» vil da hele menneskeheten tjene den suverene Herre, Jehova Gud. (Sef. 3: 8, 9) Som «én verden» vil det nye menneskelige samfunn utføre et godt arbeid. Menneskene vil samarbeide om å bringe vår herjede jord tilbake til den tilstand som det helt fra først av var Skaperens hensikt at den skulle være i, den samme tilstand som den Edens hage, gledens paradis, var i. (1 Mos. 1: 27, 28; 2: 7—15) Da vil den medfølende ugjerningsmannen som døde ved siden av Jesus Kristus på en torturpel, få sin bønn oppfylt: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» Ja, den regjerende Konge vil da oppfylle sitt løfte: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» — Luk. 23: 42, 43, NW.

51. a) Hvordan kan alle mennesker på jorden bli Kristi evige barn? b) Hvordan vil Kristus sette det rette eksempel for dem ved sin holdning til Guds overherredømme?

⁵¹ Dette løftet berører ikke bare denne vennligsinnete forbryteren, men også alle de andre som har dødd opp gjennom historien, alle dem som Jesus Kristus ga sitt liv som et fullkomment menneskelig offer for. De vil høre hans røst og komme fram i oppstandelsen. (Matt. 20: 28; Joh. 5: 28, 29; 1 Tim. 2: 5, 6; Ap. gj. 24: 15) Alle som underordner seg under Guds overherredømme, vil bli innlemmet i denne ’ene verden’. De vil alle være brødre og søstre, for de vil være gjenløste, adopterte barn av den ene evige far, Jesus Kristus, som ofret sitt menneskeliv til gagn for dem. (Es. 9: 6, 7; Heb. 2: 9) Ved å adlyde ham kan de bli hans evige barn. Han vil selv lede dem og hjelpe dem til å underordne seg under hans himmelske Fars, Jehova Guds, universelle overherredømme. Når han har fullført sitt verk og løftet den lydige menneskehet opp til menneskelig fullkommenhet i et jordisk paradis, vil han selv vise at han er underlagt sin Guds overherredømme, ved å overgi riket til ham. Hvorfor? «For at Gud skal være alt i alle.» — 1 Kor. 15: 24—28.

52. Hvilken oppfordring blir følgelig rettet til alle som er blitt skuffet på grunn av splittelsen i verden?

⁵² Til alle dere som er blitt skuffet på grunn av splittelsen i verden, skuffet over alle de nasjonale herredømmer som står i opposisjon til hverandre og til Guds overherredømme, sier vi derfor: Fatt mot! Grip det strålende håp om «én verden, én regjering under Guds overherredømme»! Lev for det fra nå av og til det er blitt en realitet!

[Fotnoter]

[Bilde på side 464]

Jesus tok et fast standpunkt for Guds overherredømme

[Bilde på side 468]

Under Guds himmelske regjering vil menneskene samarbeide og forvandle hele jorden til et gledens paradis