Daniel

7 I det første året Belsạsar+ var konge i Babylon, fikk Daniel en drøm, og syner gikk gjennom hodet hans mens han lå på sengen.+ Etterpå skrev han ned drømmen+ og ga en fullstendig redegjørelse for alt sammen. 2 Daniel fortalte:

«I de synene jeg fikk om natten, så jeg at himmelens fire vinder rørte opp det store havet.+ 3 Og fire store dyr+ kom opp av havet – ingen av dem var like.

4 Det første dyret lignet en løve+ og hadde ørnevinger.+ Mens jeg så på, ble vingene revet av. Dyret ble løftet opp fra jorden og reist opp på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.

5 Jeg så et dyr til, det andre, og det lignet en bjørn.+ Det ble reist opp på den ene siden, og det hadde tre ribben i gapet, mellom tennene, og det ble sagt til det: ‘Reis deg, spis mye kjøtt.’+

6 Etter dette så jeg enda et dyr, og det lignet en leopard,+ men det hadde fire fuglevinger på ryggen. Dyret hadde fire hoder,+ og det fikk makt til å herske.

7 Etter dette så jeg et fjerde dyr i synene om natten, et dyr som var fryktelig og skremmende og uvanlig sterkt, og det hadde store jerntenner. Det spiste og knuste, og det som ble igjen, trampet det ned med føttene.+ Det var annerledes enn alle de dyrene som var før det, og det hadde ti horn. 8 Mens jeg betraktet hornene, vokste det opp enda et horn mellom dem, et lite et,+ og tre av de første hornene ble rykket opp foran det. Dette hornet hadde øyne som et menneske og en munn som talte arrogant.*+

9 Jeg fortsatte å se, og nå ble det satt fram troner, og Den Gamle av Dager+ satte seg.+ Klærne hans var hvite som snø,+ og håret på hodet var som ren ull. Hans trone var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.+ 10 En strøm av ild fløt fram foran ham.+ Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham.+ Retten+ ble satt, og bøker ble åpnet.

11 Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de arrogante* ordene som hornet talte.+ Og mens jeg så på, ble dyret drept og kroppen ødelagt og kastet på ilden for å brennes. 12 Men når det gjelder de andre dyrene,+ så ble deres herredømme tatt fra dem, og livet deres ble forlenget med en tid og en tidsperiode.

13 Videre i synene om natten så jeg dette: Med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn.+ Han fikk lov til å tre fram for Den Gamle av Dager,+ og han ble ført fram for ham. 14 Det ble gitt ham herredømme+ og ære+ og et rike, for at alle folk, nasjoner og språkgrupper skulle tjene ham.+ Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forsvinne, og hans rike skal ikke bli ødelagt.+

15 Jeg, Daniel, ble urolig i min ånd og skremt på grunn av de synene som gikk gjennom hodet mitt.+ 16 Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om en forklaring på alt dette. Han svarte meg og fortalte hva det betydde.

17 ‘Disse store dyrene, fire i alt,+ er fire konger som skal stå fram på* jorden.+ 18 Men Den Aller Høyestes hellige+ skal motta riket,+ og de skal beholde riket+ til evig tid, ja for evig og alltid.’

19 Da ønsket jeg å få vite mer om det fjerde dyret, som var annerledes enn alle de andre – et uvanlig skremmende dyr med jerntenner og kobberklør, et som spiste og knuste, og som med føttene trampet ned det som ble igjen.+ 20 Jeg ønsket også å få vite mer om de ti hornene+ det hadde på hodet, og om det nye hornet som vokste opp og fikk tre horn til å falle av,+ ja det hornet som hadde øyne og en munn som talte arrogant,* det som så større ut enn de andre.

21 Mens jeg så på, førte dette hornet krig mot de hellige, og det fikk overtaket over dem,+ 22 helt til Den Gamle av Dager+ kom og det ble avsagt dom til fordel for Den Aller Høyestes hellige+ og den fastsatte tiden kom da de hellige skulle få riket i eie.+

23 Dette er hva han sa: ‘Det fjerde dyret betyr at det skal komme et fjerde rike på jorden. Det skal være annerledes enn alle de andre rikene, og det skal sluke hele jorden, trampe den ned og knuse den.+ 24 De ti hornene betyr at det skal stå fram ti konger av dette riket, og etter dem skal det stå fram enda en konge. Han skal være annerledes enn de første, og han skal ydmyke tre konger.+ 25 Han skal tale imot Den Høyeste,+ og han skal hele tiden plage Den Aller Høyestes hellige. Han skal gå inn for å forandre tider og lov, og de skal bli gitt i hans hånd i én tid, tider og en halv tid.*+ 26 Men Retten ble satt, og hans herredømme ble tatt fra ham, og han ble ødelagt og fullstendig utslettet.+

27 Riket og herredømmet og all storheten hos rikene under hele himmelen ble gitt til det folket som er Den Aller Høyestes hellige.+ Deres rike er et evig rike,+ og alle herredømmer skal tjene og adlyde dem.’

28 Her slutter beretningen. Jeg, Daniel, ble svært skremt av tankene mine, og jeg ble helt blek.* Men jeg bevarte alt dette i mitt hjerte.»