Nøler Gud med å fullbyrde sin dom?

TENK deg at du venter på en besøkende utenbys fra som har fortalt deg hvilken dag han kommer, men ikke klokkeslettet. Etter hvert som tiden går og han ennå ikke er kommet, begynner du å lure på om han er blitt forsinket. Var det egentlig i dag han sa at han skulle komme? Kan det være en misforståelse et sted? Den utålmodigheten du først følte, viker langsomt plassen for noe mer foruroligende, nemlig tvil.

Dette kan være en god beskrivelse av hvordan noen føler det med hensyn til det tidspunkt da Gud har lovt at han skal fullbyrde sin dom over det onde. Når alt kommer til alt, har jo hans tilbedere ventet svært lenge på at dette skal skje. Tenk for eksempel på den trofaste kong David. For over 3000 år siden sa han: «[Jehova] er ved din høyre side, han knuser konger på sin vredes dag. Han dømmer folkeslagene.» Kan noen i dag da lastes for at de lurer på når dette skal skje? — Salme 110: 5, 6.

Mennesker som studerer Bibelen nøye, sammenligner verdensforholdene med Bibelens profetier og tar Bibelens tidsregning i betraktning. Ved å gjøre det er de blitt overbevist om at den dag da Gud fullbyrder sin dom, nå endelig er nær. Men har ikke mange tidligere ment det samme, bare for senere å finne ut at de tok feil? Går det an å fastslå med sikkerhet når Guds dom vil bli fullbyrdet?

Til Guds «fastsatte tid»

Jesus viste at dommen skulle bli fullbyrdet til en bestemt tid. Men da han advarte sine etterfølgere, sa han: «Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden [den fastsatte tid, NW] er inne.» — Markus 13: 33.

Seks hundre år tidligere hadde Habakkuk fått i oppdrag av Gud å skrive om fullbyrdelsen av hans dom. Han sa også at den skulle komme til «en fastsatt tid». (2: 3, MMM) Og som en advarsel mot å bli utålmodig og kanskje begynne å tvile ble han tilskyndt av Gud til å si: «[Det] slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke.» — Habakkuk 2: 2, 3.

Men hvis Guds dom kommer til «en fastsatt tid», og hvis den ’ikke uteblir’, hvorfor sier da Habakkuk «om det dryger»? Tydeligvis for å vise at noen blant Guds folk ville vente at dommen skulle bli fullbyrdet tidligere enn den i virkeligheten ville bli. Hvorfor ville de vente det? Jo, fordi det nøyaktige tidspunktet fortsatt skulle være ukjent for dem.

Ikke engang Jesus kjente det nøyaktige tidspunktet da han var på jorden, for han sa: «Men den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» (Markus 13: 32) Han visste imidlertid hvilken tidsperiode dommen skulle bli fullbyrdet i. På oppfordring fra sine disipler gav han derfor et tegn som ville gjøre det mulig for dem å gjenkjenne denne tidsperioden når den hadde begynt. Jesus sa at de første trekkene ved tegnet skulle være som «begynnelsen på fødselsveene». En gravid kvinne som begynner å få veer, vet naturligvis ikke nøyaktig når hun kommer til å føde. Men hun vet at fødselen er nær forestående. — Matteus 24: 3—8.

«Denne generasjon skal slett ikke forgå»

Jesus visste ikke bare når den tidsperioden kom da Gud skulle fullbyrde sin dom, men han var også i stand til å sette en begrensning for lengden på denne perioden. Han brukte en illustrasjon med et fikentre og sa: «Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette skje, vite at han er nær og står for døren. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå [denne generasjon skal slett ikke forgå, NW] før alt dette skjer.» — Matteus 24: 32—34.

Dommen skulle altså bli fullbyrdet i løpet av levetiden til noen av dem som så de første trekkene ved tegnet på den tidsperioden som Jesus forutsa. Begynnelsen på denne tidsperioden skulle avmerke begynnelsen til slutten for Satans verden. Og det er denne verden Guds nyopprettede rike i himmelen skal fullbyrde Guds dom over. Bibelens tidsregning og oppfyllelsen av Bibelens profetier gir oss rikelig med beviser for at denne tidsperioden begynte i 1914.a

Guds dom må følgelig bli fullbyrdet før 1914-generasjonen dør helt ut. Det er fremdeles ganske mange igjen av denne generasjonen. I 1980 var det for eksempel i Vest-Tyskland enda 1 597 700 mennesker i live som var født i 1900 eller tidligere. Tallet hadde vært enda høyere dersom ikke millioner av landets innbyggere hadde dødd en for tidlig død i de to verdenskrigene.

Da Jesus lovte: «Denne generasjon skal slett ikke forgå», brukte han de greske nektelsene ou og me. The Companion Bible forklarer denne ordbruken slik: «Når disse to nektelsene kombineres, mister de sin individuelle betydning og danner den sterkeste og mest uttrykkelige forsikring.» Det er først nå, på et tidspunkt da det ser ut til at denne generasjon kan forgå før alt er blitt oppfylt, at Jesu ord «slett ikke» virkelig får mening.

En trosprøve

Habakkuks advarende ord viser at Jehovas dom tilsynelatende skulle bli forsinket, og at dette skulle tjene som en trosprøve. Denne prøven kunne logisk nok ikke komme før sent i den generasjonen som Jesus snakket om. Tenk igjen på eksemplet i begynnelsen av artikkelen. Når ville du for alvor begynne å tvile på at gjesten kom? I hvert fall ikke klokken ni om formiddagen, heller ikke ved middagstider og sannsynligvis ikke engang sent på ettermiddagen. Men din tro ville nok bli satt på prøve så snart det var blitt kveld. Husk imidlertid at gjesten selv klokken 23.30 ville ha tilstrekkelig med tid til å komme i overensstemmelse med sitt løfte.

Det er ingen grunn til å være bekymret for at Guds Ord ikke skal bli oppfylt. Det har nemlig aldri slått feil. Det Josva sa til israelittene for over 3000 år siden, er like sant nå som det var den gangen: «Ikke ett av de gode løfter [Jehova] gav dere, har slått feil. Alt har gått i oppfyllelse. Ikke ett ord slo feil.» — Josva 23: 14.

«Hva angår oppfyllelsen av profetiene, ser det ut til å være naturlig for oss og for alle mennesker å være utålmodige og vente at ting skal skje langt raskere enn det som vanligvis er tilfellet.» Det sa The Watch Tower i nummeret for 1. mai 1910. Videre stod det: «Dette er en forsinkelse sett i forhold til våre forventninger, men vi kan være sikre på at ingenting er forsinket sett i forhold til Guds hensikt . . . Vi tviler ikke på at resultatene vil bli oppnådd når tiden er inne — når Guds tid er inne.»

Når trofaste kristne som lever i dag, ser tilbake, ser de at det er gode grunner til at Guds dom ennå ikke er fullbyrdet. De gleder seg i virkeligheten over at så ikke har skjedd. Den neste artikkelen forklarer grunnen til dette.

[Fotnote]

[Bilde på side 4]

Mange av dem som tilhører 1914-generasjonen, håper å få se at «alt dette skjer»