Verdsett den gaven som kalles «arbeid»

«Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre!» — Pred. 9: 10.

 1. Hvordan betrakter noen mennesker det å arbeide, og hvorfor? Hvilke spørsmål kan en derfor stille?

NÅ I denne tiden da folk har kortere arbeidstid enn de hadde før, og forlanger å få høyere lønn for sitt arbeid, vil det være forstandig av alle som ønsker å finne glede i det de gjør, og som også ønsker å oppnå Guds godkjennelse, å tenke nøye over hvilken innstilling de har til det å arbeide. Mye av den utilfredshet som rår i verden i dag, kan spores tilbake til det at folk ikke er fornøyd med sitt arbeid. Et økende antall arbeidere, særlig blant ungdommen, er tilbøyelig til å se på det å arbeide som en forbannelse eller en straff som en bør unngå hvis det er mulig. De klager over at arbeidet tapper dem for alle krefter og gjør dem for trette til at de kan glede seg over livet. De sier: ’Hvorfor arbeide hvis det ødelegger gleden ved livet?’ ’Altfor mange mennesker arbeider uten å leve.’ For å understreke hvor lite ønskverdig arbeid er, peker arbeiderne ofte på alle protestene og streikene blant industriarbeidere, funksjonærer og sosialarbeidere, som er utilfredse, ikke bare med sine lønninger, men også med sin arbeidstid og sine arbeidsforhold. Noen mener at den mest ideelle form for tilværelse ville være ikke å utføre noe arbeid i det hele tatt. Det er bare få som betrakter arbeid som en velsignelse eller en gave fra Gud. Hvilken innstilling har du til det å arbeide? Betrakter du det som en velsignelse fra Gud eller bare som et nødvendig onde? Hvordan bør en betrakte sitt arbeid?

 2. a) Hva sier Bibelen om det å arbeide? b) Hva sier Bibelen om dovne mennesker? c) Hvorfor bør vi ikke ha noe fellesskap med dovne mennesker?

² Bibelen oppfordrer menneskene til å arbeide. Den sier at et menneske bør spise og drikke og «se noe godt i alt sitt harde arbeid». Det er Guds vilje at et menneske skal ’glede seg ved sitt arbeid’. (Pred. 5: 18, NW; 3: 13, 22) Bibelen oppmuntrer ikke på noen steder menneskene til å være late, dorske og dovne. Den oppmuntrer dem tvert imot til å ’anstrenge seg på det kraftigste’. Det som blir rost, er arbeidsomhet. Et menneske bør gjøre ’alt det dets hånd er i stand til å gjøre med sin kraft’. (Luk. 13: 24, NW; Pred. 9: 10; Heb. 6: 10, 11) Den som er doven, blir oppfordret til å «gå til mauren, . . . se dens ferd og bli vis». (Ordspr. 6: 6) Slapphet blir satt i forbindelse med dårene. Det er deres ’trygghet [slapphet, NW] som vil ødelegge dem’. (Ordspr. 1: 32) Den som arbeider med «lat hånd», vil snart bli fattig. De som elsker å sove og blunde og folde sine hender, vil ikke bli lykkelige, men fattige. (Ordspr. 10: 4; 18: 9; 24: 33, 34) De som utøver den sanne religion, Bibelens religion, kan derfor ikke ha noe fellesskap med dovne mennesker. Guds folk er ikke blitt kalt til å være uvirksomme og føre en doven tilværelse, men til å leve et virksomt og travelt liv, idet de etterligner sin Gud, Jehova. Dette aktive og produktive liv er en gave fra Gud som fører til sann lykke. — Joh. 5: 17.

Gud og hans Sønn arbeider

 3. Hva kan sies angående Guds gjerninger og den virkning de har på menneskene?

³ Løft hodet og se deg omkring. Ved første øyekast vil du bli klar over at du er omgitt av utallige gjerninger, som er uforlignelige i skjønnhet. Disse gjerninger er en del av ’Guds undergjerninger’. (Salme 145: 4, 5; 148: 3—10) Vi har himlene som «forteller Guds ære», og hvelvingen som «forkynner hans henders gjerning». Også jorden, med dens store variasjon av dyr, fisk og planter, bør få en til å prise Gud. Salmisten, som verdsatte alt dette, sa: «Hvor mange dine gjerninger er, [Jehova]! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.» (Sl. 19: 2—5; 104: 24) Hele universet vrimler bokstavelig talt av Guds gjerninger. Deres overveldende antall får Guds skapninger til å lovprise Gud. Deres skjønnhet er ærefryktinngytende. Deres størrelse og visdom tilskynder til lovprisning og takknemlighet. De gjør menneskene ydmyke. Salmisten sa: «Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort, hva er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!» (Sl. 8: 4, 5; 92: 6; 150: 2) Gud vier til stadighet hele dette skaperverket oppmerksomhet, og han drar omsorg for det.

 4. Hvem var Guds første skapning, og hvilket bevis har vi for at han arbeider?

⁴ Alle Guds gjerninger er uforlignelige, trofaste og sanne. De er alle utført i visdom. I Ordspråksboken blir den personifiserte visdom framstilt som Jehova Guds «verksmester», som var sammen med Jehova under frambringelsen av skaperverket. (Ordspr. 8: 12, 22—31) Apostelen Johannes åpenbarer under inspirasjon at denne Verksmester er «Ordet», Guds første skapning, hans enbårne Sønn, som senere kom til jorden og ble Jesus Kristus. Johannes sa: «Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.» (Joh. 1: 1—3; Kol. 1: 17) Denne vise Guds Sønn arbeidet også flittig da han var på jorden. Det har ikke levd noe menneske før eller etter ham som har utrettet så mye, eller som har hatt en slik innvirkning på menneskenes historie. Metusalah, som ble 969 år gammel, etterlot seg ikke et eneste stykke arbeid som var verdt å bli husket. Hans lange liv kan betraktes som fullstendig bortkastet. Men om Jesu jordiske virksomhet skrev Johannes etter at han hadde gjennomgått evangelieberetningene: «Men det er også meget annet som Jesus har gjort; skulle det skrives, hver ting for seg, da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives.» (Joh. 21: 25) Hvem levde det lykkeligste liv? Jesus eller Metusalah? Jesus levde bare 33 og et halvt år på jorden, men han arbeidet tydeligvis flittig.

 5. Hvis eksempel fulgte Jesus med hensyn til det å arbeide? Begrunn svaret.

⁵ Da noen forsøkte å hindre Jesus i å gjøre gode gjerninger på sabbatsdagen, svarte han med å henvise til at Jehova arbeider alle dager i uken. Han sa: «Min Fader arbeider inntil nå; også jeg arbeider.» (Joh. 5: 17) Hvorfor skulle en ikke kunne gjøre gode gjerninger på sabbaten? Slutter solen å skinne fordi det er sabbat? Slutter vannet å renne i elvene? Slutter gresset å vokse? Blir ikke frukten moden? Og slutter fuglene å synge? Er ikke Gud alltid travelt opptatt med å dekke sine skapningers behov? Hvorfor skulle da hans Salvede unnlate å gjøre kjærlighetsgjerninger bare fordi det var sabbat? I sitt arbeid fulgte Jesus sin himmelske Fars eksempel. «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg,» sa han, «og å fullføre hans gjerning.» (Joh. 4: 34) Hvilket eksempel viser dine arbeidsvaner at du følger? Hvilken innstilling har du til det å arbeide?

Mennesket skapt til å arbeide

 6. Hva er det som viser at mennesket ble skapt til å arbeide, og hvorfor kan en si at arbeid er «en Guds gave»?

⁶ Mennesket ble skapt av Gud for å arbeide. Dette er ikke noe som bare framgår av Bibelen. Hele menneskets muskulatur og hendenes og føttenes form viser at det er absolutt nødvendig for et menneske å utføre en eller annen form for arbeid hvis det skal kunne være i god form. All vekst er avhengig av virksomhet. En kan ikke utvikle seg fysisk eller mentalt uten at en gjør seg anstrengelser, og dette betyr arbeid. Arbeid gir livet innhold og mening. Det et menneske utretter, er et uttrykk for hva som bor i dette mennesket. Et arbeid som legger beslag på et menneskes krefter og gir det tilfredshet og anledning til å bruke sine evner, er et vern mot utsvevelser og sanselighet. De mennesker som arbeider hardt, er vanligvis de lykkeligste. Men de som arbeider fordi de er glad i penger, eller fordi de har en annen selvisk hensikt med det, og ikke fordi de liker selve arbeidet, oppnår vanligvis ikke så stor lykke i livet. Hardt arbeid gjør en mann sulten, slik at han kan spise og glede seg over det han spiser. Det gjør ham tørst, slik at han kan drikke. Det gjør ham trett og får ham til å sove godt. Bibelen sier: «Når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.» «Er det ikke et gode for mennesket at han kan ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for sitt strev? Men jeg så at også dette kommer fra Guds hånd.» (Pred. 3: 13; 2: 24) Betrakter du ditt arbeid som en velsignelse fra Gud? Det er viktig at du gjør det hvis ditt arbeid skal kunne gi deg varig lykke og tilfredshet.

 7. a) Vil et liv i fullkommenhet bety at mennesket ikke skal arbeide? b) Hva er det som gjør et arbeid meningsfylt?

⁷ Alt som omga det første menneske, Adam, var fullkomment, men selv under disse paradisiske forhold skulle han arbeide. Han skulle ikke bare ta det med ro og fordrive tiden i lediggang. Gud ga Adam i oppdrag å dyrke og stelle Edens hage. (1 Mos. 2: 15) Dette betydde arbeid. Det krevde initiativ, fantasi og oppfinnsomhet. Ettersom Adam skulle stelle Edens hage, kunne han betrakte seg selv som en Guds medarbeider som skulle fullføre Skaperens vilje og hensikt på jorden. Det var hans oppgave å gjøre hele jorden til et paradis og befolke den med fullkomne mennesker. (1 Mos. 1: 28) Dette var ikke noen liten oppgave; det krevde mot og flid å fullføre den. Men det var dette arbeid som gjorde hans liv meningsfylt. Det bringer tilfredshet og glede å vite at en samarbeider med Gud. Hvis en ikke har den følelsen, er det til og med i dag slik at det arbeid en utfører, mister sin hensikt og betydning. Det blir snart byrdefullt og kjedelig og føles som et ork, en plage, som ikke tjener noen hensikt.

 8. Hva valgte Adam å gjøre, og hva har hele menneskeheten siden hans tid gjort, og hva har det ført til?

⁸ Adam valgte imidlertid å følge en handlemåte som var i strid med Guds vilje. Han arbeidet for å tilfredsstille sine egne ønsker og fulgte derved en handlemåte som kom til å få katastrofale følger både for ham og for hele menneskeslekten etter ham. (Rom. 5: 12) De fleste mennesker har like siden Adams tid fulgt hans dårlige eksempel. De arbeider utelukkende i en selvisk hensikt. De har ikke Gud i sine tanker. (Sl. 10: 4; 14: 1) I de fleste tilfelle har deres arbeid ikke noen tilknytning til det som er Guds vilje med menneskene, og de er heller ikke i stand til å betrakte seg selv som Guds medarbeidere. Deres arbeid har ingen konstruktiv betydning. De har derfor en følelse av tomhet og er misfornøyd med det de gjør. (Pred. 2: 22, 23) Hvor vakker ville ikke jorden ha vært etter disse tusener av år hvis menneskene hadde vært villige til å arbeide i samsvar med Guds hensikt som går ut på å gjøre jorden til et paradis! Og hvor mange tårer og blodsutgytelser og hvor mye elendighet og sorg ville ikke menneskene overalt på jorden da ha vært spart for!

Kalt til å utføre et spesielt arbeid

9, 10. Hvorfor fikk Noah en spesiell arbeidsoppgave, og hva besto den i?

⁹ Fra Adams skapelse og inntil Noah var 600 år gammel, en periode på 1656 år, fulgte menneskene nesten utelukkende en fullstendig materialistisk og selvisk handlemåte, noe som fikk katastrofale følger. Den bibelske beretning lyder: «Jorden ble fordervet for Guds åsyn, og jorden ble full av urett. Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.» (1 Mos. 6: 11, 12) Denne beskrivelsen får en til å tenke på forholdene på jorden i dag. I sin profeti angående avslutningen på denne tingenes ordning forutsa Jesus at det ville komme til å bli slike forhold på jorden. Han sa: «Som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme [nærvær, NW] være.» (Matt. 24: 37—39) I en slik kritisk tid på jorden oppfordrer Gud mennesker til å utføre et spesielt arbeid for ham. Noah fikk et slikt oppdrag.

¹⁰ Denne Guds mann, Noah, fikk befaling om å bygge en ark som skulle tjene til å frelse ham og hans familie og bevare alle dyrearter på jorden. Dette krevde hardt arbeid og besluttsomhet, for det betydde at det skulle samles sammen mye tømmer og andre materialer. Også innsamlingen av alle dyrene som senere ble ført inn i arken, krevde planlegging og god orden. Dette arbeidet krevde at han måtte ha kjennskap til råmaterialer, dyrenes atferd, fôr, arkitektur, tømmermannsarbeid og impregnering. Noahs oppdrag innbefattet også det å forkynne og følge en rettferdig handlemåte. Og denne arbeideren, Noah, var over 500 år gammel da han begynte å bygge arken. — 1 Mos. 6: 9—22; 7: 6; 2 Pet. 2: 5.

11. Hvorfor kan vi si at Noahs arbeid betydde frelse for ham og ikke bare var en tilkjennegivelse av hans tro?

¹¹ Etter at Noah hadde utført alt det forberedende arbeid, gikk han i år 2370 f. Kr. inn i arken sammen med et organisert samfunn som han var overhodet for. I det måneår og ti dager han var i arken, arbeidet han. Han ledet uten tvil drøftelser som hadde med familiens tilbedelse å gjøre, ba takkebønner, fôret dyrene, fjernet gjødselen og holdt regnskap med tiden. Dette var et meningsfylt arbeid. Det betydde frelse for ham. Disippelen Jakob sa: «I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene.» (Jak. 2: 24) Noahs gjerninger var et vitnesbyrd om hans tro. Hva vitner dine gjerninger om? Eksemplet med Noah viser oss at det er Gud som avgjør hvilke gjerninger som er rette, og hvilke gjerninger som er urette. Gud advarer nå om at «hver gjerning vil [han] føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt». (Pred. 12: 13, 14) Noah tok imot den utfordringen han i sin tid fikk. Kan det samme sies om deg? Hvordan reagerer du på oppfordringen til å ta del i arbeidet for Gud?

Et folk som samarbeidet med Gud

12. Hvordan ble Israel et folk som arbeidet med Gud?

¹² I forbindelse med Guds hensikt som gikk ut på å frambringe et folk, fikk slike menn som Abraham, Isak og Jakob og andre bestemte oppdrag av Jehova. Hebreerne, kapittel 11, beskriver de gjerninger de utførte i tro. Ved Sinai berg dannet Jehova i år 1513 f. Kr. Israels folk for at det skulle tjene hans spesielle hensikt, idet han sa: «Dersom I nå lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom framfor alle folk; for hele jorden hører meg til. Og I skal være meg et kongerike av prester og et hellig folk.» Til dette svarte folket, alle som en: «Alt det [Jehova] har sagt, vil vi gjøre.» (2 Mos. 19: 5, 6, 8) Apostelen Paulus sa at hensikten med denne lovpakten var å lede jødene til Kristus, «for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro». — Gal. 3: 23—25.

13. a) Hva kan sies angående prestenes arbeidsoppgaver og hvordan de ble dyktige i sitt arbeid? b) Hva understreker dette?

¹³ Innenfor det utvalgte folk, Israel, hadde de forskjellige stammene sine spesielle arbeidsoppgaver. Det var for eksempel bare de mannlige medlemmer av Arons familie som skulle gjøre prestetjeneste, mens resten av Levi stamme skulle tjene som deres medhjelpere. (4 Mos. 3: 3, 6—10) De levitter som ikke tjente som prester, hadde således til oppgave å sette opp, demontere og bære tabernaklet. Deres arbeid ble spesielt godt organisert under kong David, som utnevnte forstandere, tilsynsmenn, dommere, dørvoktere og menn som hadde oppsyn med skattene i Guds hus. Senere, etter at Salomos tempel var blitt bygd, var det mange som hjalp prestene i forgårdene og kammerne i forbindelse med frambæringen av offer, rengjøring, veiing og oppmåling, og som hadde forskjellige vakttjenester. Mye av dette arbeid var hardt og lite tiltalende. På ett tidspunkt var det i alt 1760 prester som alle var «dyktige menn i arbeidet ved tjenesten i Guds hus». (1 Krøn. 9: 10—13) Dette var prester som var dyktige i sitt arbeid. Vi kan imidlertid ikke tenke oss at alle disse prestene var høyt kvalifisert eller spesielt begavet fra fødselen av, og at det var usedvanlig lett for dem å bli dyktige i et hvilket som helst arbeid de fikk tildelt. Men ved å utvise stor flid under opplæringen og ved å vie sin tildelte oppgave udelt oppmerksomhet fikk de alle med tiden ord på seg for å være dyktige menn i arbeidet for Jehova. Dette understreker den kjensgjerning at et menneske kan utføre et arbeid enten det liker eller misliker dette arbeidet. Hvis noen virkelig anstrenger seg og gjør seg flid med sitt arbeid, finnes det ikke noe arbeid som er så ringe eller simpelt at han ikke kan opphøye det; det finnes ikke noe arbeid som er så kjedelig eller ensformig at han ikke ved hjelp av sin fantasi kan få det til å bli interessant.

14. Hva betraktet prestene seg selv som, og hvilken uttalelse av apostelen Paulus kan hjelpe oss i vårt arbeid?

¹⁴ Jehovas prester betraktet seg selv som Guds medarbeidere, og dette fikk dem til å se på sine tildelte oppgaver som et privilegium og ikke bare som et vanlig arbeid som måtte gjøres. Uansett hvor ringe deres oppgave var, kunne de bevare en god innstilling til den, en slik innstilling som den apostelen Paulus oppfordret de kristne til å ha da han sa: «Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!» Et annet sted sier han: «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» (1 Kor. 10: 31; Kol. 3: 23) Men selv om menneskene betrakter seg som Guds medarbeidere, må de likevel gjøre seg flid med sitt arbeid. Det er når en som Guds medarbeider gjør dette, at en vil oppnå resultater og sann lykke. Er det en slik innstilling du har til det å arbeide?

15. Hvordan betraktet hebreerne det å arbeide, og hva mente en om flid og dyktighet?

¹⁵ I likhet med prestene tvilte ikke hebreerne i gammel tid på betydningen av å arbeide. Arbeid ble betraktet som noe meget ærefullt, som en hellig plikt, en gave fra Gud. I Talmud står det: «Den som ikke lærer sin sønn et yrke, kan på en måte sies å oppdra ham til å begå ran.» «Arbeid bør prises høyt, for det opphøyer arbeideren og bevarer ham.» Bibelen lovpriser flid og et dyktig utført arbeid. Den sier: «Ser du en mann som er dugelig i sin gjerning — han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.» (Ordspr. 22: 29) Flid var ensbetydende med rikdom. (Ordspr. 10: 4; 12: 27) Den kristne apostelen Paulus sa også: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» — 2 Tess. 3: 10.

16. Hvordan ble de hebraiske kvinners arbeid betraktet, og hva sier Ordspråkene om dette?

¹⁶ Også blant de hebraiske kvinner ble flid lovprist. En kvinne som villig arbeidet med sine hender, ble rost og kalt «en god hustru». «Hennes hender arbeider med lyst.» — Ordspr. 31: 10, 13, 31.

17. Hvorfor ble jødene verdsatt som fanger?

¹⁷ I betraktning av at hebreerne verdsatte arbeid så høyt, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor de som folk betraktet hadde framgang. Det er heller ikke vanskelig å forstå at de nasjoner som seiret over dem, verdsatte dem som sine fanger. I likhet med kong Tyrus fant Nebukadnesar uten tvil blant de tusener som han tok til fange, dyktige, jødiske arbeidere av alle slag: Smeder og metallarbeidere, tømmermenn og murere, skipsbyggere og kunstnere, som forsto seg på å spinne og veve både ull og lin, skomakere, skreddere og malere. — 2 Krøn. 2: 13, 14.

Verdien av arbeid og hvile

18, 19. Hva kan sies angående hvile, og hvorfor bør en ikke bruke kvelden på en feilaktig måte?

¹⁸ Livet har en vakker rytme. Det er en tid til å arbeide og en tid til å hvile. Ifølge Guds sabbatslover til Israel skulle menneskene være fri fra sitt arbeid en sjuendedel av arbeidstiden. Hensikten med dette var at kroppen skulle få hvile og sinnet bli stimulert, noe som tjener til å styrke, forfriske og opprettholde mennesket. På sabbatsdagen skulle folket hvile og tilbe Gud. Kroppen hadde behov for hvile, mens sinnet og hjertet hadde behov for å bli styrket ved tilbedelse og ved å bli næret av Guds ord. (Matt. 4: 4) Ettersom menneskene må tilbe Gud for å kunne leve, er det bare rimelig at ikke noe får gripe forstyrrende inn i denne tilbedelsen. Det er viktig å arbeide, men en må også ha tid til å tenke over det en gjør, slik at en kan få anledning til å vurdere sin innsats og derved få følelsen av at en lever og utretter noe. Dette betyr ikke at en arbeider skal drømme bort hele dagen, men at han når arbeidsdagen er slutt, bruker noe tid til stille ettertanke. Det kan være bra å bruke aftenen til dette formål.

¹⁹ En bør under ingen omstendigheter bruke kvelden på en feilaktig måte. Mange tilbringer den med å lytte til pop-musikk, sitte å drikke i nattklubber eller danse i diskoteker, noe som kan gjøre en mann eller kvinne mer utkjørt enn en hel dags arbeid. Gud har gitt oss aftenen og natten til den form for hvile som virkelig gjenoppbygger kroppen og sinnet. Virkelig hvile gir i likhet med et ærlig arbeid velvære og glede.

20. Hvorfor bør en stille seg selv noen spørsmål angående det arbeid en gjør nå, og hvorfor er det ingen grunn til å være fortvilt?

²⁰ Det er ikke noe som bedre viser hva et menneske er verdt, enn det arbeid det utfører fra dag til dag. Gud ga menneskene hender og muskler for at de skulle bruke dem. Det er derfor det et menneske gjør, som viser hva det er verdt. Gud kommer i virkeligheten til å dømme menneskene etter deres gjerninger. (Åpb. 20: 12) Det vil derfor være på sin plass at vi spør oss selv: Hva har jeg gjort med mitt liv? Hvilke gjerninger har jeg utført? Eller kan jeg peke på noe som viser hva jeg er verdt? Hvis du har lite eller intet å henvise til i den tiden du har levd, bør du ikke være fortvilt av den grunn. Det er ennå ikke for sent å forandre på dette. Det er fortsatt anledning til å utføre et gagnlig arbeid til Guds ære, et arbeid som du kan høste evig gagn av. Gud har i denne vanskelige tiden et arbeid som du kan ta del i og derved bli hans medarbeider. Den etterfølgende artikkel vil redegjøre for dette arbeid og vise hvordan du kan ta del i det og oppnå lykke ved å gjøre det.

[Bilde på side 8]

Etter at Noah hadde gått inn i arken, som Gud hadde gitt ham befaling om å bygge, stelte han dyrene og utførte annet arbeid. Hvordan reagerer du på oppfordringen til å ta del i arbeidet for Gud?