Frykt Jehova — aldri mennesker
«Å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom.» — Sl. 111: 10.
1. Hvorfor er Jehovas vitner i vår tid forent slik at de utgjør én menneskelig familie?
JEHOVA Gud er den store Lovgiver, og hans lover er fullkomne og sanne. (Es. 33: 22; Sl. 19: 8; 119: 142) Uansett hvor på jorden et kristent menneske bor, gjelder Jehovas lov for ham. Det eksisterer ingen grenser eller jerntepper for Jehovas lov. Fordi Jehovas vitner i alle nasjoner, uansett rase og språk, sosial posisjon og utdannelse, har anerkjent denne lov som den høyeste og setter den høyt over alle menneskelagde lover, er de nå forent slik at de utgjør én menneskelig familie, en ny verdens samfunn, med Jehova Gud som Lovgiver.
2. Hvorfor har ikke nasjonene fred?
2 Denne verdens nasjoner har på den annen side ikke respektert Jehovas lov som den høyeste. De har satt sine egne, menneskelagde lover, meninger og tradisjoner over Guds lov. Dette er meget uforstandig, for kjensgjerningene viser at jordens nasjoner er oppe i store vanskeligheter. Menneskene lengter etter fred, men deres politiske og religiøse ledere er ute av stand til å stifte fred. Hvorfor? Fordi det bare er de som elsker Jehovas lov og respekterer den som den høyeste, som har fred. «Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem.» — Sl. 119: 165.
3. Hvorfor er lykke noe man bare oppnår ved å holde Jehovas lov?
3 Alle nasjonene er i vår tid i en meget ulykkelig tilstand, og de kjenner ikke veien til lykke. Fordi de ikke har noen åpenbaring av Jehovas hensikt slik den kommer til uttrykk i hans lov og Ord, blir de tøylesløse, og dette gjør livet tungt og vondt for de enkelte mennesker innen nasjonene. Lykkelig blir man bare ved å holde Jehovas lov, den høyeste lov. «Uten åpenbaring blir folket tøylesløst; men lykkelig er den som holder loven.» (Ordspr. 29: 18) Gjennom sitt ord og sin lov lærer Jehova oss de prinsipper og krav man må rette seg etter forat livet skal bli lykkelig. Man blir ulykkelig hvis man ignorerer dem. «Salig [lykkelig, NW] er den mann som du . . . gir lærdom av din lov.» Guds lov kunne vise nasjonene veien ut av mørket, for «budet er en lykte og læren [loven, NW] et lys». I Guds lov kunne de sørgende nasjoners politiske og religiøse ledere lære veien til lykke og visdom, men de måtte da anerkjenne denne lov som den høyeste og sette den over sine egne lover. Josva, som var leder for et folk, fikk følgende befaling av Jehova: «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, . . . da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig fram.» I motsetning til vår tids ledere adlød Josva klokelig denne befaling, og han hadde lykke på sine veier. — Sl. 94: 12; Ordspr. 6: 23; Jos. 1: 8.
4. Hvorfor bør et kristent menneske hver dag lese i og rådføre seg med Guds lov og meditere over den?
4 Fordi denne gamle og dårlige verdens herskere ikke leser i og grunner på Jehovas lov dag og natt, men får i stand lover etter sin egen forstand, har de ingen virkelig lykke på sine veier. Mennesker av god vilje ser dette, og derfor søker de nå til Guds lov. «Lytt, mitt folk, til min lære [min lov, NW], bøy eders ører til min munns ord!» (Sl. 78: 1) Den forstandige har «sin lyst i [Jehovas] lov og grunner på hans lov dag og natt». (Sl. 1: 2) Det bør ikke gå en dag uten at alle kristne leser i og rådfører seg med Guds lov og mediterer over den. «Mine bud må I ikke forlate.» — Ordspr. 4: 2.
5, 6. Hvorfor står Guds lov over menneskenes lover? Hva sier en engelsk dommer om dette?
5 Menneskelagde lover og planer har ikke klart å gjøre menneskene lykkelige og gi dem fred og sikkerhet. Bare Jehovas lov, den høyeste lov, kan forene mennesker over hele den bebodde jord og føre dem sammen i en menneskelig familie. Bare Jehovas lov viser veien til fred, lykke, framgang og visdom. Bare Jehovas lov er det lys som viser veien ut av den dødbringende blindgate nasjonene har forvillet seg inn i fordi de har ignorert Jehova i hans stilling som Lovgiver. Måtte alle mennesker av god vilje få øynene opp for alt det storslagne Jehovas lov lærer, og ha samme ønske som salmisten: «Lat opp mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!» (Sl. 119: 18) Jehova vil snart i sitt Harmageddon-slag demonstrere at Hans lov er den høyeste, og at ingen myndighet i himmel eller på jord står over Hans lov. Det er meget farlig å forsøke å sette menneskelagde lover over Guds lov. Derfor holder Jehovas vitner fast ved sin lojalitet overfor Jehovas lov, og ingen makt kan med rette tvinge dem til å bryte denne enestående lov eller få dem til å la ufullkomne og dårlige menneskelagde lover komme foran Guds lov. For dem er apostelen Peters uttalelse juridisk bindende: «Vi må adlyde Gud som hersker mer enn mennesker.» (Ap. gj. 5: 29, NW) Det gis ikke rom for noe kompromiss.
6 At Guds lover den høyeste og ikke må underordnes menneskers lover, støttes av den store engelske dommer Blackstone. Han hevder at Guds lov «naturligvis er mer forpliktende enn noen annen. Den er bindende over hele jorden, i alle land og til alle tider. Ingen menneskelige lover har noen gyldighet hvis de strider mot den, og de av dem som er gyldige, henter hele sin kraft og hele sin autoritet direkte eller indirekte fra denne opprinnelige lov». — Blackstone’s Commentaries on the Laws of England, Chase, New York, Baker, Voorhis and Company, 1938, sidene 5—6.
Kompromiss aldri tillatt
7. Hvorfor kan ikke de kristne gå med på noe kompromiss?
7 Denne høyeste lov, Jehovas lov, fortjener å bli gjort kjent for alle mennesker av god vilje og bli overholdt framfor alle andre lover. Guds lov og ord er sannhet, og sannheten kan det ikke fires på. (Joh. 17: 17) Sannhet er sannhet, og kan ikke på noen måte forenes med noe som er galt, for da ville det ikke lenger være sannhet. Folk som går med på kompromiss, innrømmer at de enten ikke har sannheten, eller at de forlater den. De kristne har ikke lov til noen av delene. — 2 Kor. 6: 14—18.
8. Forklar hva kompromiss vil si.
8 Hva er et kompromiss? Det kan følgende eksempel belyse. To mennesker er oppe i en rettstvist. Den fornærmede, eller saksøkeren, vil ha full skadeserstatning. Den som har gjort ham urett, eller den saksøkte, nekter å betale. Han påstår at han ikke skylder noe. Den saksøkte tilbyr seg så å gjøre opp for halvparten av den skaden som er forvoldt. For å spare seg for vanskeligheter firer saksøkeren på noe han vet er rett. Han slår av på sitt krav. Til slutt blir de enige om en pris. De kommer til et kompromiss!
9. Hva er straffen for å inngå kompromiss, og hvorfor? Forklar Matteus 16: 25.
9 Denne skikken å gå med på et kompromiss eller komme til en løsning ved å fire på noe som er rett, i den hensikt å spare seg for vanskeligheter, er ikke tillatt ved Jehovas høye domstol, men er forbudt og forbundet med dødsstraff. Ingen som er feige og går med på kompromiss, vil få overleve Jehovas dom i Harmageddon. Jehovas lov er utvetydig på dette punkt: «Men de feige og troløse . . . de skal få sin lodd i sjøen som brenner med ild og svovl. Det er den annen død,» evig ødeleggelse. (Åpb. 21: 8, LB) De kristne bør aldri gå på akkord bare for å unngå vanskeligheter. De må alltid være lojale mot sin Guds høye lov uansett hvilke følger det kan få. Husk Jesu ord: «For den som vil berge sitt liv [for eksempel ved å gå med på kompromiss], skal miste det; men den som mister sitt liv [fordi han er lojal] for min skyld, skal finne det.» — Matt. 16: 25.
Frykt — en stor fiende
10. Hva er det som i første rekke ligger bak et kompromiss? Hvordan det?
10 Hva er det som først og fremst får folk til å gå med på et kompromiss? Det er den veldige faktor som skjuler seg i det store lille ordet FRYKT, frykt. Er ikke menneskefrykt en av våre største fiender? Frykt mennesker, og du faller i snare. Ja, frykten gjør deg stiv. Den lammer hele din sjel. Salomo skrev: «Menneskefrykt fører i snare.» (Ordspr. 29: 25) Men «å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom», erklærte salmisten. (Sl. 111: 10) De som frykter mennesker, har ingen kjærlighet til Gud. Johannes skrev at vi må elske Gud «så vi kan ha frimodighet til å tale på dommens dag . . . Det er ingen frykt i kjærligheten, men fullkommen kjærlighet kaster ut frykten, for frykt utgjør en hindring». (1 Joh. 4: 17, 18, NW) Menneskefrykt driver en til å inngå kompromiss, men kjærligheten til Jehova beskytter en mot å være feig og frykte mennesker og ty til kompromisser.
11. Hva er det som skaper en slik frykt som fører til kompromiss?
11 Hva ligger bak en slik frykt som fører til kompromiss? Det er mangt og meget! Det kan være stolthet, og det kan være den omstendighet at man elsker sin hustru, sin far eller mor, sin bror eller søster eller kanskje sin egen popularitet mer enn man elsker Gud. Det kan være frykt for å lide hån og ydmykelse, frykt for å innrømme sine feilgrep, anstrengelser for å redde ansiktet, frykt for å bli kalt en tigger eller kremmer når man følger det høye kall å gå fra hus til hus og forkynner det gode budskap om Guds rike og om den straff som skal ramme den gamle verden i Harmageddon, og frykt for at den gamle verden skal forstå at en er knyttet til den nye verdens samfunn. Det kan være frykt for å skille seg ut fra folk flest. Det kan være frykt for å gå glipp av folks smiger og for at man ikke lenger skal bli betraktet som en «grei kar».
12. Hvorfor er det farlig å behage mennesker?
12 I vår tid har menneskefrykten grepet sterkt om seg. Mennesker kryper for andre mennesker, og de er ivrige etter å behage og inngå kompromisser med mennesker for å oppnå et godt ry blant mennesker. Har de ikke også ordtaket: «Man får tute med de ulver som er ute»? En påtagelig ensrettethet i tanker og en utbredt kompromissets ånd knuger i dag menneskeheten liksom en mørk og truende tordensky som henger lavt over jorden. Det blir færre og færre som har sine meningers mot. Menneskene frykter for hva resten av familien og hva deres sjefer, deres herskere og deres naboer mener. De frykter for kritikk. «Hva ville fru Hansen tenke hvis jeg begynte å forkynne om Riket fra hus til hus sammen med Jehovas vitner?» For et skremmende spørsmål dette er for slike som går inn for å behage mennesker! Hvorfor ikke spørre: Hva vil Jehova tenke? Overalt kan man i vår tid se at folk søker å tekkes mennesker, men man ser få som søker å tekkes Gud, den høyeste Dommer. Men man kan ikke gå inn for å behage mennesker og samtidig være en kristen. Dette gir apostelen Paulus klar beskjed om: «Søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennå å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.» — Gal. 1: 10.
13, 14. a) Hvilken tragisk erfaring hadde Peter etter at Jesus ble arrestert? b) Hvilken aktuell lærdom kan vi trekke av den?
13 Faren ved å søke å tekkes mennesker og ved å følge en kompromissets vei og være feig kan ikke fremheves for sterkt. Alle kristne bør ta seg vel i akt så de ikke blir fanget i denne djevelske snare. La oss høste lærdom av Peters erfaring. Han var en meget nær venn av Jesus og var overbevist om at ingenting kunne skille dem. Sa han ikke selv: «Om alle tar anstøt av deg, så vil jeg aldri ta anstøt»? Jesus sa til ham at Peter i samme natt skulle fornekte ham tre ganger. Men noe slikt kunne aldri hende, det var Peter viss på: «Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Alle vet hva som skjedde den natten. Jesus ble arrestert og ført for retten, anklaget og dømt som en foraktet forbryter. Det var både farlig og ydmykende å være knyttet til denne mannen akkurat da. Noen mennesker gjenkjente Peter som en følgesvenn av den dømte Jesus og de pekte ham ut. Hva gjorde Peter da? «Han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hva du mener.» Da han ble utpekt for annen gang, nektet han med en ed, og den tredje gangen begynte han å forbanne og sverge: «Jeg kjenner ikke det menneske.» (Matt. 26: 33—35, 70—74) Han fornektet sin herre og fulgte kompromissets vei for å unngå vanskeligheter eller ydmykelse.
14 I vår tid er Jehovas vitner like upopulære som Jesus var. Han sa at det skulle bli slik. «I skal hates av alle for mitt navns skyld.» «Når verden hater eder, da skal I vite at den har hatet meg før eder.» (Matt. 10: 22; Joh. 15: 18) Ønsker du å gjøre det samme feilgrep som Peter gjorde? Skammer du deg også ved disse Kristi etterfølgere bare fordi de er mislikt i denne verden og fordi de blir hatet og motsagt? Hvis det er tilfelle, bør du lære av Peter. Hva gjorde han? «Han gikk ut og gråt bitterlig.» (Matt. 26: 75) Han hadde god grunn til å gjøre dette, og det samme har de som i dag gjør som han gjorde for 1900 år siden. Peter nøyde seg imidlertid ikke med å gråte. Han innrømte sin svakhet og sitt feilgrep, og han prøvde ikke å finne på unnskyldninger for sitt kompromiss. Han forandret sin holdning, og Bibelen forteller oss at han ble en av de mest fryktløse tjenere for den foraktede og dødsdømte Jesus Kristus, ja, han døde til og med som martyr. Ved sin død hadde han et godt navn, ikke i menneskers, men i Jehova Guds øyne. Etterlign derfor Peter!
Ha et godt navn i Jehovas øyne
15. I hvis øyne bør de kristne ha et godt navn, og hvorfor?
15 Vil du ikke helst høre til de få som ønsker å frykte og elske og tjene og ære og prise Jehova Gud, Livgiveren — og ikke mennesker — uansett hva andre folk mener? Ønsker du å holde fast ved rettferdige prinsipper slik de kommer til uttrykk i Jehovas lov; om nødvendig til ditt siste åndedrag, for å kunne ha et godt navn i Jehovas øyne? Det betyr evig liv å ha et godt navn i Jehovas øyne. Hvis en har det, blir det slik med en som det står i Predikeren 7: 1, at ens dødsdag vil være bedre enn den dag en ble født. Jesus selv sier jo følgende om dem som har et godt navn i Jehovas øyne: «Gled eder over at eders navn er oppskrevet i himmelen,» slik at det vil bli husket på oppstandelsens dag. (Luk. 10: 20) De kristne håper å få leve og aldri dø. Men hvis noen av dem må dø, bør de være besluttet på å dø i ulastelighet og med et godt navn i Guds øyne, et navn han vil huske, og ikke med et dårlig navn ved at de er fryktsomme og følger kompromissets vei og søker å tekkes mennesker, for et slikt navn vil for alltid bli slettet ut av hans minne.
16. Hvis eksempel bør vi følge? Og hvilket håp er det for disse fryktløse mennesker?
16 Etterlign slike mennesker som har tatt vare på sin ulastelighet. Jakob kommer jo med denne formaning til de kristne: «Mine brødre! ta profetene, som talte i Herrens navn, til eders forbilde i å lide ondt og være tålmodig!» (Jak. 5: 10) Dette var fryktløse og ulastelige mennesker som ikke henfalt til urette handlinger bare fordi det var populært å gjøre det. Det var med dem som med de trofaste kristne, «de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden». (Åpb. 12: 11) De prøvde aldri å være «greie karer» for å tekkes mennesker. Hva gjorde de heller enn å svikte Guds prinsipper ved å innlate seg på noe kompromiss? De led pinsler og død uten å kny. Hebreerne 11: 37, 38 sier: «De ble stenet, gjennomsaget, fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i gjeteskinn, de led mangel, trengsel, hård medferd — verden var dem ikke verd.» De fikk ikke bifall fra dem som hyllet kongen — nei! Og de beilet ikke til de rikes eller de mektiges gunst. De søkte ikke i feighet ære fra mennesker. Selv om de ble drept, gikk de ikke til grunne, for Malakias 3: 16 viser at slike mennesker har fått sitt navn oppskrevet i en «minnebok for dem som frykter [Jehova] og tenker på hans navn». Har vi mot til å etterligne disse menn som den inspirerte disippel Jakob oppfordrer oss til å etterligne?
17. a) Beskriv den kristne oppførsels vei. b) Hvordan kan vi trygt vandre på den smale vei som fører til livet?
17 Kristen oppførsel er lik en smal, rett sti som ligger høyt og fritt. Ved å unngå menneskefrykt sparer de kristne seg for å falle ned fra stien og havne i kompromissets dødelige avgrunn og miste livet. Jesus byder de kristne: «Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den veier bred som fører til fortapelsen [ødeleggelse, NW], og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt. 7: 13, 14) Liker du å gå på den lette og brede vei som fører til ødeleggelse, bare fordi folk flest ferdes der? Liker du fremdeles å behage mennesker som ferdes på denne brede vei til ødeleggelse? Hvorfor søke å behage og frykte dødelige mennesker som ifølge Bibelen «skal bli lik gress»? (Es. 51: 12) Følg heller ulastelighetens rette og smale vei, og frykt Jehova, den høyeste Overherre. I Harmageddon-slaget skal Jehova rense jorden for alle som er feige og fryktsomme og følger kompromissets vei og søker å tekkes mennesker.
18. Hvem bør de kristne sette sin lit til? Hva må til for at de skal kunne gjøre det, og hvorfor?
18 De kristne bør sette sin lit til Jehova og stole på ham, og aldri frykte mennesker eller søke å tekkes mennesker. Når Jehova er med oss, hvem behøver vi da å frykte? Salmisten sa: «[Jehova] er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?» (Sl. 27: 1) Når det gjelder å overvinne menneskefrykt, er det av stor betydning å ha kunnskap om Jehova. Og for å kunne kjenne Jehova må man studere Hans Ord og lov omhyggelig. Mangel på kunnskap får en til å føle seg avhengig av mennesker og til å frykte mennesker, men kunnskapen om Jehova driver frykten ut. Ved studium lærer man at «[Jehovas] navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget». (Ordspr. 18: 10) Ved studium lærer man om de mektige gjerninger Jehova har gjort for dem som frykter ham og ikke mennesker. «Hør på meg, I som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke menneskers hån, og reddes ikke for deres spottende ord. For møll skal fortære dem som et klesplagg, og makk skal fortære dem som ull; men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt.» Studer derfor, og lær å frykte Jehova, aldri mennesker. — Es. 51: 7, 8.
19, 20. a) Hva venter vi? b) Men hvilken formaning gir Bibelen?
19 Måtte de kristne aldri skjelve og bli veke og tvesinnede eller vankelmodige på grunn av frykt for mennesker eller for Djevelen. Jehova har underrettet sine tjenere om det forestående angrep fra Gog av Magog. Jehovas vitner venter å bli forfulgt av keiseren. De vet at denne gamle verden hater dem. Men de har tillit til Jehovas, sin Guds, makt, i likhet med de mennesker som tjente ham fryktløst i fortiden. Hvilken befaling var det Moses ga Jehovas krigsmenn i den gamle, forbilledlige organisasjon? «Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for dem! For [Jehova] din Gud går selv med deg, han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. . . . [Jehova], han som drar foran deg, han skal være med deg.» (5 Mos. 31: 6, 8) I likhet med salmisten i gammel tid bør alle sanne kristne stålsette sitt sinn og gå besluttsomt inn for å unngå kompromisser og ta vare på sin ulastelighet: «[Jehova] er med meg, jeg frykter ikke; hva skulle et menneske gjøre meg? Det er bedre å ta sin tilflukt til [Jehova] enn å stole på fyrster. Alle hedninger omringer meg. . . . De omgir meg som bier, de slukner som ild i tornebusker; i [Jehovas] navn skal jeg hugge dem ned.» — Sl. 118: 6, 9—12.
20 Og hvilken formaning får vi av Paulus? «Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?» «[Vi fikk] frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid.» «For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts . . . ånd.» — Rom. 8: 31; 1 Tess. 2: 2; 2 Tim 1: 7, NW.
21. Hvilken holdning bør de kristne ha for å unngå faren for å komme til å gå kompromissets vei og søke å behage mennesker?
21 Kristne stridsmenn, vær derfor modige, frykt aldri mennesker, prøv ikke å behage mennesker, og følg aldri en kompromissets vei bare for å unnså vanskeligheter. Hold fast ved Guds høye lov og ord. Tjen Jehova, «ikke med øyentjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men som Kristi tjenere, så I gjør Guds vilje av hjertet». (Ef. 6: 6) Forkynn og forsvar din tro og ditt håp fryktløst og effektivt, og du vil bli belønnet med evig liv i Jehovas nye verden. Måtte Jehova Gud velsigne alle som er hans tjenere, og alle mennesker av god vilje med sin krafts ånd.