Kan du elske din neste og røke?
Folk som røker, skader ikke bare sin egen helse, men de forpester også den luften andre må puste i. De ville selv bli friskere hvis de sluttet å røke. De ville også spare mange penger ved ikke å forurense luften på den måten — over 5000 kroner i året, hvis de pleier å røke omkring 20 om dagen av de billigste sigarettene. Det eneste fornuftige en som røker, kan gjøre, er å slutte med det.
Tenk på den forurensningen som den røken som stiger opp fra den glødende enden av en sigarett, forårsaker. Denne røken er mye giftigere enn den som røkeren inhalerer. Røken fra en glødende sigarett inneholder dobbelt så mye tjære og nikotin, fem ganger så mye karbonmonoksyd og 50 ganger så mye ammoniakk som den røken som inhaleres, for ikke å nevne andre giftige stoffer!
Røken fra ti glødende sigaretter i en lukket bil vil øke innholdet av karbonmonoksyd til 100 deler pr. million, det vil si langt over den konsentrasjon som er tillatt ifølge De forente staters normer for luftkvalitet. «Under en typisk sammenkomst av studenter på et universitet,» sa New York Times, «er innholdet av partikler i luften som følge av sigarettrøk 40 ganger høyere enn den amerikanske normen for luftkvalitet.» Og som tidligere nevnt er det alminnelig anerkjent at de som blir tvunget til regelmessig å puste inn sigarettrøk fra andre, blir påført skade.
I SAMSVAR MED NESTEKJÆRLIGHET?
Bibelen sier at påbudet om at «du skal elske din neste som deg selv», er en ’kongelig lov’. Dette understreker betydningen av denne loven. (Jak. 2: 8) Kan en si at en elsker sin neste hvis en med vitende og vilje kaster søppel inn på eiendommen hans eller spytter ham i ansiktet? «Nei, naturligvis ikke!» sier du kanskje. Ville det være en synd å gjøre slike ting mot sin neste?
Bibelens definisjon av synd vil hjelpe oss til å besvare dette spørsmålet. «Den som synder, bryter loven» — Guds lov — «for synd er lovbrudd,» sier Bibelen. (1. Joh. 3: 4) Å gjøre noe så forkastelig mot sin neste som å spytte ham i ansiktet eller kaste søppel på eiendommen hans ville derfor være en synd. Det ville være en overtredelse av «den kongelige lov», som sier: «Du skal elske din neste som deg selv.»
Men hvilken tilknytning har dette til røkning? I en lederartikkel i Cancer News understreker dr. Isaac Asimov dette på en meget drastisk måte. «Når noen røker i mitt nærvær,» sa han, «er hans last ingen privatsak. Hans illeluktende utdunstninger finner veien til mine lunger og mitt blodomløp. Hans stank blir min stank og henger ved meg. Og han øker muligheten for at jeg skal pådra meg lungekreft og en hjertesykdom.»
Som svar til røkere som kanskje gjør krav på friheten til å røke i andres nærvær, sa dr. Asimov: «Hvis han mener at han må røke, og at jeg ved å protestere berøver ham hans frihet, vil jeg spørre ham om han vil finne seg i at jeg sparker ham i skrittet, med den begrunnelse at jeg føler at jeg må gjøre det, og at han ved å protestere berøver meg min frihet. La oss si det slik: Din frihet til å røke slutter der hvor mine lunger begynner.»
Det er ingen tvil om at å sparke noen i skrittet, spytte ham i ansiktet eller kaste søppel på eiendommen hans ikke er å vise nestekjærlighet. Å røke er det heller ikke. Det er å krenke andres rettigheter — å skade dem i stedet for å elske dem. Ja, røkning er en synd.
Men en som røker, sier kanskje: «Jeg er klar over at røkning kan være skadelig. Det er derfor jeg aldri røker i andres nærvær.» Hvis en bare røker når en er alene, er det da synd? Ingen andre blir påført skade.
ER DET EN SYND Å RØKE ALENE?
Tenk over følgende: Røkerens eget liv blir utsatt for skade. Hvem er det egentlig som er livets kilde? «Hos deg [Jehova Gud] er livets kilde,» sier Bibelen. «Det er jo han som gir alle liv og ånde.» (Sal. 36: 10; Apg. 17: 25) Ja, livet er virkelig en enestående gave fra Gud.
Hvordan viser vi verdsettelse av denne livets gave fra Gud? Ved å gjøre hva vi kan for å ødelegge den? Nei, naturligvis ikke! Det er innlysende at det ville være galt å gjøre det med vitende og vilje. I denne sammenheng bør en merke seg hva den tidligere amerikanske helsedirektøren Josef Califano sa: «I dag kan det ikke være noen tvil om at å røke er det samme som å begå selvmord, sakte, men sikkert.»
Å ødelegge et menneskeliv med overlegg er galt — det er en synd. Et av Bibelens påbud til de kristne er at de ikke må forurense sin kropp. «La oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel,» sier den. (2. Kor. 7: 1) Hvis en som røker, skal kunne følge dette påbudet, må han avlegge sin tobakksvane, for den er i høy grad forurensende. Den forurenser røkerens fingrer, tenner, pust, klær, ja, praktisk talt alt han kommer i berøring med.
Men sett at en som røker, ønsker å slutte, men er blitt så avhengig av tobakken at han ikke greier det. Vil Gud i sin barmhjertighet forstå dette, ettersom Jesus Kristus sa: «Ånden er villig, men menneskenaturen er svak»? — Matt. 26: 41.
UNNSKYLDT PÅ GRUNN AV SVAKHET?
Det er ingen tvil om at det kan være svært vanskelig å slutte å røke. «Det var mye lettere å slutte med heroin enn med sigaretter,» har noen som har vært henfalne til tobakk, sagt. Abstinenssymptomene varer mye lenger når det gjelder tobakk. «For de flestes vedkommende holder trangen seg i minst en måned,» sier bladet Science 80, «og når det gjelder omkring en femtedel, gjør den seg gjeldende i fra fem til ni år etter at de har sluttet.»
Dette forklarer hvorfor mange slutter å røke en stund, men så begynner igjen. Ni av ti røkere ønsker å slutte. Men å holde seg borte fra tobakk er en stadig kamp, dag ut og dag inn, en kamp som under tiden varer i flere år. Millioner har vunnet denne kampen. Millioner av andre har kjempet og tapt. Hvis en person har forsøkt å slutte og ikke har greid det, er det da forstandig å trekke den slutning at Gud vil forstå dette og tilgi denne feilen?
En kilde til problemet er at en person kanskje liker å røke. Men det er ingen unnskyldning for at han fortsetter å røke, når Gud fordømmer det. Bibelen sier om Moses at han var så forstandig at han valgte å tjene Gud framfor å «leve en kort tid i syndig nytelse». (Hebr. 11: 24—26) Gud venter at hans tjenere skal kjempe imot vaner som er i strid med hans lover, og med hans hjelp avlegge slike vaner.
Tenk for eksempel på utukt. Det kan tilsynelatende være gledebringende en tid. En som praktiserer utukt, kan utvikle en trang til å ha kjønnslig omgang med forskjellige partnere som kan bli like sterk som trangen til å røke. Men de som begår utukt, bryter Guds lov, og hvis de ikke angrer og slutter med sin urette handlemåte, vil de ikke oppnå Guds gave, evig liv. Det vil heller ikke de som fortsetter å røke. — Hebr. 13: 4; Rom. 6: 23.
Det krever virkelig anstrengelser å adlyde Guds lover. Det gjaldt også Guds Sønn, Jesus Kristus. Han gjennomgikk store lidelser og led til slutt en forferdelig død. Likevel forble han trofast mot Gud. For noen mennesker kan kanskje de lidelser de gjennomgår når de forsøker å slutte å røke, virke like vanskelige å utholde som de lidelser som Kristus gjennomgikk. Men tobakksvanen kan avlegges. Hvordan?