sju bøker i seks hus. Alle tok imot litteratur. En mann ble så begeistret over budskapet at han ville være med på å bekjentgjøre foredraget. Han hadde også med seg mange til foredraget. Det kunne startes dusinvis med studier innover her. Det bor tusenvis innover disse fjordene som aldri eller sjelden har hørt om Jehovas vitner og den nye verdens samfunn. Jeg får vondt i maven når jeg tenker på alle disse menneskene og deres skrikende behov for å få høre sannheten. Det er plass til femti pionerer i dette området, men hvor skal vi ta dem fra? Jeg forsøker av alle krefter å få noen flere pionerer. Jeg er meget glad for at vi fikk to til Brønnøysund. Der vil det snart bli resultater. Takk for denne gang.»

Spørsmål fra leserne

• Hvorfor blir de ordene som er sitert i Matteus 27: 9 om de tretti sølvpenger som ble gitt for Jesu forrådelse, tillagt profeten Jeremias når det i virkeligheten var Sakarias som nedtegnet dem i kapitel 11, vers 12, i sin profeti? — N. F., U.S.A.

Navnet Jeremias er utelatt i enkelte senere manuskripter. Noen sier at det skyldes en feil som ble begått av en avskriver. Andre sier at det var en lapsus fra Matteus’ side, og at han skrev Jeremias mens han mente Sakarias. Det ser ikke ut til at noen av disse forklaringene er helt tilfredsstillende. Vi kan gå ut fra at vår alminnelige oversettelse gjengir Matteus 27: 9, 10 korrekt: «Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot, verdsette, og de ga dem for pottemakerens aker, således som Herren bød meg.»

Følgende forklaring lyder mer sannsynlig: Den rekkefølge de profetiske bøker ble nevnt i av jødene på Matteus’ tid, var Jeremias, Esekiel, Esaias og de tolv små profeter. Slik finner man det i den babyloniske Talmud og likeså de danske og tyske jøders manuskripter i våre dager. Det jødiske oppslagsverk The Jewish Encyclopedia viser under oppslagsordet «Bibelens kanon» at Jeremias engang kom foran Esekiel og Esaias i listen over profetene, og at det først var senere at Esaias kom foran Jeremias. På Matteus’ tid var det derfor Jeremias som sto først oppført av profetene, og etter som det på den tiden var vanlig å nevne en hel gruppe bøker i Bibelen med navnet på den første boken i vedkommende gruppe, kunne Matteus si Jeremias da han mente den gruppe bøker Jeremias’ bok innledet, og som omfattet Sakarias’ bok.

Jesus viste at det var vanlig å betegne en hel gruppe bøker med navnet på den første boken i gruppen da han sa følgende i Lukas 24: 44: «Alt det måtte oppfylles som er skrevet i Moselov og profetene og salmene om meg.» Med salmene mente han ikke bare den ene boken med det navn, men hagiografene eller hele den samling av skrifter som ble innledet av Salmene. Og da Jesus sa profetene, mente han hele den delen av Bibelen, men de brukte av og til bare navnet på den første boken i den delen som betegnelse på hele delen, og den ble da ganske enkelt kalt Jeremias. På denne måten kunne Matteus henvise til Jeremias selv om han siterte Sakarias’ ord, etter som Sakarias’ profeti sto i den delen som åpnet med Jeremias’ bok.

• Hvorfor blir Jesus kalt «Menneskesønnen» i de greske skrifter når han i virkeligheten er «Guds Sønn»? — W. H., U.S.A.

De greske skrifter omtaler Jesus som «Menneskesønnen» fordi de hebraiske skrifter benytter dette uttrykket om Messias i Daniel 7: 13, 14: «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham, hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.»

Da Jesus sto for Sanhedrinet eller den jødiske Høyesterett i en sak som gjaldt hans liv, sa ypperstepresten til ham: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.» Jesus svarte: «Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nå av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme i himmelens skyer.» Da sønderrev ypperstepresten sine klær og ropte: «Han har spottet Gud; hva skal vi mer med vitner?» (Matt. 26: 63—65) Jesus anvendte her Daniels profeti på seg selv, og det var det samme som å si at han var Messias, Menneskesønnen, som til fastsatt tid skulle motta riket fra Jehova og komme med dets makt. Det var dette tegnet på Messias’ nærvær jødene ønsket å se, men Jesus sa til dem at deres onde og utro slekt bare skulle få profeten Jonas’ tegn, nemlig at liksom han var i fiskens buk tre dager og tre netter, skulle Menneskesønnen være i graven tre dager. Tiden var ikke inne til at det tegnet Daniel