Driv bort klagingens ånd
1. Prøver Jehovas vitner å finne feil hos menneskene? Hva viser om de gjør det eller ikke?
DE SOM har innvigd seg til å tjene Gud, må ta seg av Guds rikes interesser og opphøyelsen av hans navn. De bør aldri bli oppblåst eller hovmodige fordi de har sannheten eller fordi de kjenner veien til livet. Det at de har denne kunnskapen, gjør dem ikke bedre enn andre. Men de er forstandige nok til å ta til seg denne kunnskap om sannheten, å få den forståelse som er tilgjengelig for dem, og å arbeide i Jehovas interesse. De er takknemlige mot Jehova. Jehovas vitner prøver ikke å finne feil hos de mennesker som ber dem å besøke seg i sine hjem. De er tvert imot lykkelige over å få anledning til det, og spør de velvillige mennesker om de ønsker at de skal komme og studere med dem. De er ivrige etter å dele med menneskene det de har fått. De har sannheten, og de ønsker å gi den til alle som har et hørende øre, enten det er om morgenen, ettermiddagen eller aftenen, — når som helst det passer for vedkommende. Jehova sier at hans folk skal synge hans pris dag og natt i hans tempel, og dette betyr at Jehovas vitner må utføre sann tilbedelse dag og natt, og tjene ham ved å forkynne det gode budskap.
2. Hva var grunnen til israelittenes vanskeligheter i ørkenen, og hvordan kan vi vise tro og oppnå lykke i dag?
2 Når vi ser tilbake på israelittenes sørgelige erfaringer i ørkenen, finner vi at vanskelighetene skyldtes slike som klaget og fant feil. Men hvor lykkelige kunne de ikke ha vært hvis de hadde fulgt Guds foranstaltninger! Alt de behøvde, var tro; det var så enkelt. Og det er det samme i dag. Hvis vi slutter opp om de foranstaltninger Gud gjør for oss, viser vi vår tro. Vi kan gi sannheten til andre ved å vitne fra hus til hus, og ved å gjøre det kan vi oppnå lykke. Det finnes ingen grunn til at vi ikke skulle være lykkelige i vårt liv.
3. Hvordan kan vanskeligheter i et misjonærhjem ordnes?
3 La oss se på noen praktiske spørsmål. Det uteksamineres studenter fra Vakttårnets bibelskole Gilead, og de flytter ut i et misjonærhjem. Det finnes ingen grunn til at de ikke skulle komme godt overens og være lykkelige der, for de har hele tiden anledning til å gi sannheten til andre i sitt nye distrikt. Hvis det oppstår små vanskeligheter og prøvelser i hjemmet mellom brødrene der, da kan vi være sikker på at det er feil hos minst en av partene — men hos hvem? Det er ingen tvil om at vanskeligheten er å finne hos dem som tretter, så det beste er å få dem sammen og finne ut hva som ligger til grunn for striden. Hvis hver av partene jenker seg litt, kan striden sannsynligvis bilegges, og det vil ikke bli sagt mer om det.
4. Hva trenger man for å gjøre samlivet med andre vellykket, og hvorfor bør man gjøre dette?
4 Hvis striden er bilagt, men begge parter fremdeles bærer nag til hverandre, kan det fremdeles ikke være noen lykke. I et misjonærhjem må du ønske å komme godt ut av det med dine brødre og søstre. Dette gjelder forresten i et hvilket som helst hjem; man må ønske å komme godt ut av det med hverandre. Husk at alle sammen er Guds tjenere, akkurat som du selv. Dere har alle sammen så meget å leve for på grunn av deres kunnskap om sannheten i Guds Ord. Dere ønsker alle sammen mer kunnskap. Dere har allerede fått mange kunnskaper, og dere kjenner ganske sikkert Guds Ord på grunn av deres flittige studier. Men dere ønsker fremdeles å studere; dere er fremdeles glad i å lese hans Ord, og dere ønsker å vise deres tro ved å bringe ut dette gode budskap til andre. Hvis dere nå alle sammen har denne samme sinnsinnstilling og forkynner Guds Ord på feltet, hvorfor kan dere så ikke være forlikt om andre ting? Hvorfor kan vi ikke leve slik som Gud vil at vi skal leve i lykke, uten å beklage oss til hverandre? Alt vi behøver å gjøre for å gjøre livet vellykket, er å jenke oss litt. Alle i Jehovas organisasjon må gi ham sin sanne tilbedelse. De må også elske sin neste, og strebe etter å oppnå tilfredshet i sitt liv.
5. Hvorfor tror de hovmodige en løgn, og hvorfor er de ikke lykkelige?
5 Salmisten sa: «Hvor lykkelig er den mann som har satt sin lit til Jahve [eller Jehova], som ikke har vendt seg til den hovmodige eller bøyd av til løgn.» (Sl. 40: 5, Ro) Et stolt menneske er aldri lykkelig. Han tenker bare på seg selv, ikke på sin neste, og i særdeleshet glemmer han Jehova, sin Gud. Da Mirjam og Aron, ble hovmodige overfor sin bror Moses, ble de ydmyket, og i dag kan vi aldri bli hovmodige hvis vi forstår vår stilling overfor Jehova, den Overordnede. Vi er de underordnede, så det er ingen grunn for oss til å bli stolte eller oppblåste. Så snart vi det gjør, tror vi en løgn; vi tror at vi er betydningsfulle. Vi glemmer at det saken gjelder, er opphøyelsen av Jehovas navn og forkynnelsen av hans budskap i hele verden. La oss ved vår daglige tjeneste vise at vi ikke har en slik innstilling, og la oss leve på en måte som vil ære Jehovas navn og hensikt.
Finn ikke feil på grunn av motstand og forfølgelse
6. Hvorfor bør vi ikke være ulykkelige over undertrykkelsen av vitnene i enkelte land? Hva burde vi heller gjøre?
6 Jehovas vitner blir ikke motløse i denne tiden på grunn av det som hender i verden. Vi er midt i en ond organisasjon, ’Djevelens verden’, som Bibelen kaller den. Den er full av sorg og smerte og er i en ynkelig tilstand, men det er ingen grunn til at Jehovas vitner skulle være ulykkelige selv om de lever i den. Selv om vi er i den, behøver vi ikke å være en del av den. Når vi ser på Jehovas organisasjon, undrer vi oss over dens velstand og vekst trass i hele det press som er lagt på den av dem som motstår det gode budskap. Jehovas vitner har opplevd at deres arbeid er blitt stanset eller hindret i mange land, men det gjør dem ikke motløse. Skal vi nå klage til Gud og fortelle ham at han ikke vet hvordan han skal stelle med sine egne saker? Skal vi se på Russland og si: «Gud, hvorfor har du latt være å sende Jehovas vitners misjonærer til å forkynne i det landet?» Vi kan ikke si til Gud hva han skal gjøre på grunn av prøvelser som Jehovas vitner må gjennomgå bak jernteppet. De Jehovas vitner som er der, har det samme Guds Ord, og de fortsetter trofast å forkynne det gode budskap. Jehovas vitner i de land hvor det er større frihet, bør gå av sted og forkynne budskapet om Guds rike i enda større utstrekning, og være takknemlige fordi de har anledning til det. Forsøm ikke å bruke den frihet du har til å tale i ditt distrikt. Våre brødre i demokratiske land der det er talefrihet, viser undertiden ikke så stor iver i å gå fra hus til hus som forkynnere som lever i land hvor det er stadig motstand.
7. Hvilke spørsmål bør vi stille og svare på angående det å tjene under slike forhold som i disse landene?
7 Stans nå litt og tenk deg om. Hva ville du gjøre hvis din regjering sa at du ikke kunne tilbe Jehova Gud lenger, og at du ikke kunne sette din Gud høyere enn staten? Hva ville du gjøre under slike omstendigheter? Hvor ville du finne lykke? Ville det være ved å skifte sinn og gå over til å tilbe i samsvar med statens påbud? Eller ville du bare oppnå lykke ved å tilbe Jehova Gud slik han befaler i sitt Ord? Ville du holde opp å forkynne for andre hvis du møtte motstand? Eller ville du stå fast og forkynne evangeliet etter som du hadde anledning? Ville du beklage deg slik som noen gjør, og si: «Gud, hvorfor har du latt dette komme over meg?» Kanskje du ville tenke: «Hvorfor kunne jeg ikke blitt født i et annet land hvor det ikke er så mange vanskeligheter? Hvorfor flytter ikke Selskapet Vakttårnet meg fra dette landet til et annet land og lar meg forkynne der?» En sann kristen tjener for den Høyeste kan ikke oppgi sin forkynnelse av det gode budskap om Guds rike. Det er nok mange ting vi kunne klage over, men hvis vi har den rette hjertetilstand, vil vi være takknemlige mot Gud for anledningen til å tjene, hvor som helst han sender oss eller hvor som helst vi måtte være, for vi vet at dette evangelium om Riket må forkynnes overalt. Mennesker er mennesker uansett hvor vi finner dem, og det er både gode og onde blant dem. Hvis det er noen «får» der, ønsker vi å finne dem.
8. Hvorfor forkynner Jehovas vitner uansett hvor de er og under ugunstige forhold?
8 Husk at Gud leder sin organisasjon, og han vil la dette gode budskap om Riket bli forkynt i hele verden til et vitnesbyrd. Uten hensyn til hvor vi befinner oss, og uten hensyn til hva vi har å gjøre, må vi altså stå fast og fortsette i dette forkynnelsesarbeidet. Det er et arbeid som må bli utført. Vi ønsker ikke å bli slike som klager, for da har vi lett for å holde opp å forkynne sannheten, og så snart vi slutter med å gi sannheten ut til andre, mister vi vår lykke. Mange trofaste vitner er lykkelige i denne tiden til og med i fengsler og konsentrasjonsleirer, og selv på slike steder er de travelt opptatt med å forkynne evangeliet for sine medfanger. Jehovas vitner er lykkelige i land hvor det er forbudt å kunngjøre Rikets budskap. De fortsetter å snakke om sannheten, selv om de har en hard tid med motstand og forfølgelse. De husker at Peter sa: «Ja, hvem er det som vil skade dere hvis dere blir nidkjære for det som er godt? Men selv om dere skulle lide for rettferdighetens skyld, er dere lykkelige. Men bli ikke redde for det som de er redde for, og bli ikke oppskaket. Men helliggjør Kristus som Herre i deres hjerter, og vær alltid rede til å forsvare dere for enhver som krever av dere en grunn for det håp dere har, men gjør det samtidig med et mildt sinn og dyp respekt.» — 1 Pet. 3: 13—15, NW.
9. Hvordan er den som er oppmerksom mot den fattige, lykkelig i dag?
9 Jehova finner stort behag i dem som er interessert i de fattige i denne verden, for det er den klasse mennesker som lytter til Rikets budskap. Salmisten sa: «Hvor lykkelig er den som er oppmerksom mot den fattige, på ulykkens dag vil. Jahve frelse ham. Jahve vil bevare ham og holde ’ham i live, og han skal bli erklært lykkelig i landet, og du skal ikke overgi ham på hans fienders forlangende!» (Sl. 41: 2, 3, Ro) Vi kan selvfølgelig ikke slutte med å forkynne dette evangelium om Riket bare fordi våre fiender forlanger det. Nei, tvert imot, Jehovas vitner blir erklært lykkelige hvis de framholder disse sannheter om Jehovas rike for de fattige i verden, de som sukker og jamrer på grunn av vederstyggelighetene i dette gamle system. Når vi tenker på våre brødre og søstre i andre land og på hvordan fienden stadig har angrepet dem, burde vi være meget takknemlige overfor Gud for den frihet vi har, og vi burde vise vår takknemlighet ved å forkynne evangeliet i enda større utstrekning mens vi ennå har anledning til det. Alle burde vise sin modenhet ved å sette et rett eksempel ved å vitne fra hus til hus, ved å lede hjemmebibelstudier og ved å hjelpe de umodne til å bli mer regelmessige i sin tjeneste på feltet.
10. Ved hvilken holdning og handling i forbindelse med Jehovas organisasjon kan vi være lykkelige?
10 Tillat aldri deg selv å begynne å klage over den stilling du har i Guds organisasjon. Vær i stedet lykkelig med organisasjonen, og bli i den. «Hvor lykkelig er det folket som kjenner den frydefulle lyd! O Jahve! i ditt åsyns lys skal de marsjere støtt framover; i ditt Navn skal de juble hele dagen, og i din rettferdighet skal de bli opphøyd.» (Sl. 89: 16, 17, Ro) Jehovas folk er meget lykkelige når de marsjerer fram i hellig slagorden og holder seg urokkelige. Rundt om på hele jorden hører vi Guds tjenere frambringe en frydefull lyd, deres tilbedelse av Jehova i hellig formasjon. Hver enkelt må holde seg på sin post og prøve å forbedre sin dyktighet i tjenesten. Det er ingen grunn til å ha noen tvil med hensyn til sakens utfall. Guds Ord har åpenbart hans hensikter for oss, og derfor vet hans trofaste tjenere på jorden hva han kommer til å gjøre, og de bør marsjere skulder ved skulder og aldri bryte rekkene. Vi er klar over at noen vil gjøre feil, men det er ingen grunn til å klage. Det som bør gjøres, er å rette på feilen.
Lykkelige gjennom refselse
11. Hvordan kan det menneske som Jehova refser, likevel være lykkelig?
11 «Hvor lykkelig er den mann som du refser, o Jah! og som du underviser ut fra din lov!» (Sl. 94: 12, RO) Hvis vi ikke ble refset og vi fortsatte å gå på vår gale vei, ville vi snart befinne oss i Djevelens organisasjon igjen. Den eneste måten vi kan være lykkelige på, er ved å bli refset og ved å holde oss i harmoni med den nye tingenes ordning i Jehovas organisasjon. Himlenes Gud kommer ikke til å dra ned til jorden eller sende en engel som vil sette seg ned og forklare tingene for oss. Nei, det kan være at vår bror vil snakke til oss. Det kan være vår mor eller far. Det kan være en kretstjener eller en områdetjener som gir oss den refsende meddelelsen. Den kan komme gjennom bladet Vakttårnet. Den kommer fra noe eller noen innen Jehovas organisasjon, og den er til gagn for dem som er i organisasjonen. Refselsen kan komme til å gjøre vondt; den kan komme til å ramme hardt, men hvis du ikke kan ta imot refselsen, kommer du til å miste din lykke. Man føler naturligvis ingen glede i det øyeblikk refselsen blir gitt, men etterpå, når vi ser at vi var på feil vei og når vi kommer tilbake til harmoni med Guds ordning igjen, da kan vi glede oss og verdsette betydningen av refselsen. «Det er til tuktelse at dere holder ut. Gud behandler dere som sønner . . . Ingen tukt synes vel i øyeblikket å være til glede, men til sorg; men etterpå gir den dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet.» (Heb. 12: 7, 11, NW) En virkelig Jehovas tjener vil være glad for refselsen; derfor er det sant at den som blir refset av Jehova, er lykkelig.
12. Hvordan bør vi ikke avvise en refselse, og hvorfor ikke?
12 Avvis ikke refselsen. Hvis det kommer en til deg og begynner å snakke om at du har gjort noe urett, så hør på ham. Bli ikke straks opphisset og si: «Nei, nå får du jamen gi deg!» Nei, det du bør gjøre, er å høre på ham når han har noe på hjerte som han mener han bør si til deg. Tenk som så at det kanskje er noe galt med deg, og det er det sannsynligvis også, for vi er alle unnfanget i synd og født i misgjerning. Det er en ting vi vet, og det er at vi ønsker å bli i Jehovas organisasjon. Og om vi nå skulle få en refselse selv om vi ikke har gjort noe galt, så kommer refselsen ikke til å gjøre oss noe vondt. Men hvis vi har gjort noe galt, da vil det rådet vi får, være til stort gagn for oss, og vi unngår å gli tilbake til Djevelens organisasjon. Hvis vi noen gang kommer til å befinne oss utenfor Jehovas organisasjon fordi vi har gjort noe galt, kan vi være sikker på at vi aldri kommer til å ha den samme glede i verden som vi hadde i hans organisasjon. Derfor må vi alltid holde vårt sinn festet på de ting som hører Gud til. Vi må fornye vårt sinn og forsette med å forbedre oss.
13. Hvorfor bør ikke noen mene at de ikke trenger noen tilrettevisning?
13 Vi har allerede fått en god del tilrettevisning, særlig i den tiden da vi kom i sannheten. Vi ble tilrettevist i vår forståelse av Guds Ord ved bibelstudier. All denne tilrettevisning ble gitt oss på en meget vennlig måte, og det er ingen grunn til at kretsens tjenere eller eldre brødre ikke fremdeles skulle formane oss på en vennlig måte. Det kan hende at noen som har vært i sannheten i ti eller tjue år, mener at de ikke behøver noen tilrettevisning. Men husk at Israels barn var i ørkenen i førti år, og de trengte tilrettevisning hele tiden. Irettesettelse og undervisning er veien til livet; ta derfor imot irettesettelsen, og ha gagn av den. Du vil få større lykke på den måten.
Barn og ungdommer
14. Hvordan bør den rettferdiges barn hjelpes til å bli lykkelige?
14 «En vennlig mann kan man kalle en stor mann, men hvem kan finne en trofast mann? Og med hensyn til en rettferdig mann som vandrer i ustraffelighet, hvor lykkelige er ikke hans barn etter ham?» (Ordspr. 20: 6, 7, Ro) Jehovas vitner innser fullt ut at det er nødvendig å ha Guds ånd for å kunne vandre i ustraffelighet og være trofast overfor Gud. Vi ønsker også å se Jehovas vitners barn vokse opp i sannheten og stå urokkelige. Det er ikke hyggelig å se barn opptre uregjerlig. Det ser undertiden ut til at foreldrene ikke bryr seg om hvordan deres barn oppfører seg. Når vi ser på den yngre generasjon selv blant dem som er misfornøyd med forholdene og som har vendt seg til sannheten, ser vi undertiden at de har en uforskammet, likeglad holdning. Det er jo slik verden lærer opp sine barn, til å være hensynsløse og harde. Men når et menneske begynner å studere Guds Ord og fornye sitt sinn, burde han ’forstå at menneskene kan komme mye bedre ut av det med hverandre ved å følge kjærlighetens prinsipper, men ikke ved å prøve å gjøre seg harde. I disse siste dager for Djevelens organisasjon da det finnes så stor misnøye i hjemmene og blant verdens mennesker, er det ikke overraskende at de nye som kommer inn i organisasjonen, undertiden bringer med seg noe av denne gamle verdens holdning. Men våre veier er ikke Guds veier, og hans tanker er meget høyere enn våre tanker. Derfor må vi forandre oss.
15. Hvordan opptrer noen unge uforskammet overfor Jehovas organisasjon, og hva er botemidlet mot dette for de unge?
15 Av og til kan vi høre en ung atten-nitten år gammel bror som har vært i sannheten en fire, fem år, begynne å fortelle noen av sine eldre brødre hva som bør gjøres, og hvordan det skal gjøres. Han tror at selv om han er ung, vet han meget bedre hvordan Jehovas organisasjon skal drives enn de som har vært i den i femten eller tjue år. En slik ung gutt som ikke er blitt rett opplært av sine foreldre, synes han er fullt kvalifisert og prøver å gjøre tingene på sin egen måte. Men disse unge menneskene har ennå igjen å lære noe som de eldre i sannheten lærte for mange år siden. De må lære lydighet og tålmodighet, og framfor alt må de lære sannheten fra Guds Ord. De må fornye sitt sinn og begynne å ta til seg kunnskap før de kan formane andre. Man kan også ofte legge merke til at når det blir lagt plikter på unge mennesker som synes at de er dyktige, så passer de ikke sine plikter. De liker ikke å ta på seg besværet, og så mister de interessen for dem. De unge bør derfor ta imot visdom fra dem som er eldre, og på den måten skaffe seg kunnskap. Titel eller stilling har ingen verdi, men det som har betydning, er å gi herlighet og ære til Jehovas navn.
16. Hvorfor bør disse ifølge apostelen Paulus ikke bli betrodd en stilling med stort ansvar?
16 Modenhet er nødvendig i Jehovas organisasjon, fordi det alltid følger ansvar med en stilling som tilsynsmann. Husk at apostelen Paulus sa: «Hvis en mann trakter etter et embete som tilsynsmann, da ønsker han seg rette slags arbeid . . . ikke en nyomvendt mann, av frykt for at han kan bli oppblåst av stolthet og falle i den dom som kom over Djevelen.» (1 Tim. 3: 1—6, NW) Det er altså bra å søke det rette slags arbeid, men bli ved med å studere og øve deg slik at du er godt kvalifisert for det, så vil du få Guds velsignelse.
17. Hvorfor bør de som bærer byrden av et ansvar, ikke ønske å komme bort fra det slik som Moses engang gjorde? Kan det føre til lykke?
17 Moses var i Jehovas organisasjon i lang tid, og han klarte å bære ansvaret og utføre sine plikter godt. Men da Israels folk kom til ham og gråt og klaget, sa han: ’La meg dø.’ Israelittene var ikke til stor hjelp for denne store leder som var et bilde på en større som skulle komme, Kristus Jesus, som nå er vår Leder. Men det som det legges vekt på her, er følgende ansvar bringer med seg store byrder, og man må være moden for å kunne bære dem. Men vi ønsker aldri å føle det slik som Moses, at vi ønsker å komme bort fra alt sammen. Det er ingen grunn til at vi skulle føle det på den måten, for Jehovas organisasjon er i dag fredelig, framgangsrik og lykkelig. Tjenerne samarbeider og ønsker på alle måter å hjelpe til å sørge for at dette store arbeid blir utført til pris, ære og opphøyelse for Jehovas navn. Det er et arbeid som skal gjøres nå ved enden på denne tingenes ordning. Evangeliet om Riket må forkynnes før den fullbyrdede ende kommer, og enten den kommer om fem år, ti år eller mange år innenfor denne generasjon, skulle det ikke gjøre noen forskjell for Jehovas vitner. De er Guds tjenere, og de ønsker å være trofaste mot sin oppgave. Gud har gitt dem det arbeid de skal gjøre, og hans tjenere er lykkelige over å bære hele ansvarets byrde. De har tatt på seg arbeidet, og ved hans ufortjente godhet kommer de til å fortsette å gjøre det til det er fullført. Dere som har begynt i dette arbeidet, hold ved med det, og gi alltid det gode budskap dere har, til dem som ønsker å høre. Så lenge dere fortsetter å gi fritt av sannheten, vil dere ha et stort mål av glede.
18. Hvorfor bør de som med urette blir anklaget og forfulgt, være lykkelige, og hvordan bør de gi uttrykk for det?
18 Det store framstøt for å hindre vårt forkynnelsesarbeid vil ikke bli gjort innenfra Guds organisasjon, men det vil, som Jesus viste, komme ved press fra Djevelens organisasjon utenfra. Jesus sa til sine disipler: «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld. Fryd dere og spring av glede, for deres lønn er stor i himlene; for på den måten forfulgte de profetene før dere.» (Matt. 5: 11, 12, NW) Ja, Jehovas vitner kan være lykkelige under forhånelser og forfølgelse. De er så lykkelige at de springer av glede. Det er et uttrykk for lykke! Det kommer av at Guds tjenere vet at de er på den rette siden og at de har sannheten. De kan være lykkelige selv om folk lyver om dem, og selv om forfølgelsen er stor, vil de fortsette å snakke til de andre, ikke til forfølgerne, men til tilskuere og også til dem som kan være fengslet sammen med dem. Når du først har lært at det er større lykke ved å gi sannheten videre til andre enn ved bare å motta den, da vil du fortsette med å gi den videre selv om du blir utsatt for alle slags onde angrep. Du vet at når du gjør det, bringer det ære til Jehova og hans Sønn Kristus Jesus.
19, 20. Er det hvem man er eller hvem man kjenner som bringer fullkommen lykke, eller hva er det?
19 Det er nødvendig å holde seg i Guds organisasjon. Og det er det du gjør med det du vet, som bringer deg lykke. Det er ikke hvem du er eller hvem du kjenner, som avgjør om du vil oppnå tilfredshet i livet. Husk: «[Jehova] er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.» (Ordspr. 2: 6) Hvert enkelt menneske må stå på egne ben for å bli lykkelig. For Marias vedkommende var det ikke bare det å være Jesu mor som gjorde henne lykkelig, men det var den sannhet hun kjente til om sin Sønn som gjorde henne særlig lykkelig. Du har lest om den kvinnen som ropte ut fra folkemassen og sa: «Lykkelig er det liv som bar deg og de bryster som du diet!» Men Jesus sa: «Nei, lykkelige er heller de som hører Guds ord og holder det!» (Luk. 11: 27, 28, NW) Det var ikke det å kjenne Jesu mor som hadde betydning, og selve det at hun fødte Frelseren, brakte henne heller ikke fullkommen lykke. Det som har virkelig betydning er, som Jesus pekte på, å høre Guds ord og holde det, å være Jehova Guds sanne tjener og tilbeder. Det er dette som bringer lykke.
20 Vi ser altså at ens stilling i Jehovas organisasjon, enten man er uteksaminert fra Vakttårnets bibelskole Gilead og er blitt misjonær, eller man er kretstjener eller områdetjener eller tilhører familien på et avdelingskontor, ikke nødvendigvis gjør en lykkelig. Det er ikke stillingen som gir et menneske lykke, men det han gjør i denne stillingen. Har han hørt Guds ord, og holder han det? Hvis han gjør det, og hvis han tjener sine brødre vel og gir av det han har for å hjelpe sine brødre og mennesker med god vilje, da vil han være lykkelig. Det er sannheten som har betydning, ikke stillingen. Selv om mange i Jehovas organisasjon har forskjellige stillinger, er det altså ikke disse stillinger som skal forherliges eller tilbes eller æres, men det er det arbeid som blir gjort, som behager Jehova. Og enhver som behager Jehova Gud, vil naturligvis også behage sine brødre i sannheten. Hvis sannheten er i deg og du lever i samsvar med sannheten, da er du et lykkelig menneske.
21. Er det en glemsom hører som er lykkelig, eller hvem er det, uansett stilling?
21 Hør hva Jakob sier: «Den som speider inn i den fullkomne lov som hører friheten til, og som holder ved med det, han vil, fordi han ikke er blitt en glemsom hører, men en gjerningens gjører, bli lykkelig ved å gjøre den.» (Jak. 1: 25, NW) Det er det eneste som kommer til å bringe lykke: å gi, tale om og forkynne det gode budskap om Riket til andre mennesker. Det å få et eksamensvitnesbyrd eller å ha en stilling kan gjøre et menneske til en glemsom hører, hvis han begynner å tro at han nå vet alt sammen. Av den som har meget, vil det kreves mer; derfor bør hver og en i Guds organisasjon være mer ivrige og flittige til å utføre det arbeid som Gud har betrodd i hans varetekt. La oss fortsette å fornye vårt sinn i hans nye tingenes ordning, så vi tenker som Gud tenker, og så oppnå lykke ved å gi.
Kilder til lykke
22. Hvorfor er Jehova den «lykkelige Gud», og hva bør da vi også ønske å være?
22 Jehovas tjenere er lykkelige i dag fordi de tror på Guds Ord og på Jehova selv. De venter ikke at det skal gjøres noen mirakler for dem i denne tiden eller skje noe ytre tegn for å hjelpe dem til å holde seg i Jehovas organisasjon. Det er tilstrekkelig for Jehovas folk å følge hans Ord. Det har gjort oss fri fra Djevelens organisasjon, og vi har i sinne å fortsette å værde fri. Paulus var lykkelig i sitt arbeid fordi han hadde ’den lykkelige Guds herlige gode budskap, som var ham betrodd’. (1 Tim. 1: 11, NW) Vår Gud er en lykkelig Gud, og da vi er gjort i hans bilde og lignelse, finnes det ingen grunn til at ikke vi også skulle være lykkelige. Hans lykke kom gjennom å gi, og han har gitt oss så meget at vi har rikelig å gi til andre. Alle normale skapninger ønsker å leve. Vi elsker livet, og vi ønsker å få så mye som mulig ut av det. Det vi ønsker mest av livet, er lykke, for liv uten lykke ville være kjedelig og uinteressant.
23. Hvordan søker noen lykken, men hva skaffer oss den største lykke?
23 I dag søker menneskene etter lykken på mange måter. Noen får den gjennom sin familie eller nære venner, andre ved å dra til stranden eller ut i skogen eller ved å leke med barna sine. Men den største lykken kommer heller ved å gi til andre enn bare ved å ha det behagelig og morsomt. Vi har stor glede av å få noe fra våre jordiske venner og av å gi til dem vi er glad i, men våre beste venner er Jehova Gud og Kristus Jesus. De har gitt oss så meget av kunnskap og forståelse at vi kan gi i overflod av dette til andre. «Dette betyr evig liv [for disse andre], at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.
24. Hvorfor bør vi aldri komme til det punkt at vi ikke ønsker å gi sannheten til andre?
24 La det aldri hende at vi kommer til det punkt at vi ikke lenger ønsker å gi til andre den sannhet vi har fått. Hvis vi noen gang kommer i en slik sinnstilstand at vi ikke ønsker å fortelle andre om de herlige foranstaltninger Jehova Gud har gjort gjennom sin Sønn Kristus Jesus, og vi skammer oss over den sanne religion, da vil Jehova Gud komme til å skamme seg over oss. Det vil ikke være noen plass i Jehovas organisasjon for et slikt menneske. Derfor må vi aldri la oss narre til å tro at nå har vi gjort nok i Jehovas tjeneste. Vi bør ikke tenke at fordi vi har vært i sannheten i førti eller femti år eller kanskje enda lenger, kan vi trekke oss tilbake fra tjenesten. Så lenge vi har ånde, må vi lovprise Jehova. Husk at vi venter å få leve i tusener av år, i millioner av år, ja, i ubegrenset tid i Jehovas organisasjon. Det vil være en ren organisasjon, og hver og én i den vil tilbe Jehova. Hvorfor skulle vi da tenke på å stanse vår tilbedelse og tjeneste nå fordi om vi er seksti eller sytti år gamle?
25. Hvordan kan de unge tidlig oppnå lykke?
25 For en glede det er nå for en ung pike eller gutt å begynne å tjene Jehova, å begynne å fornye sitt sinn i ungdommen, å begynne å tenke slik som Gud tenker, å studere hans Ord og bli fylt av det, å ha disse fine egenskapene som en kristen må ha — kjærlighet, hengivenhet, tålmodighet og vennlighet! Når de har alt dette, og dessuten gavmildhetens ånd, hvilken lykke kan de da ikke ha i all evighet!
26. Hva ønsker vi i stedet for verdens rikdom og fattigdom, og hvordan anstrenger vi oss for å få det?
26 La oss alle være tilfredse med det Jehova Gud har gitt oss, og ta oss omhyggelig av de plikter som er lagt på oss. La oss tjene våre brødre med glede. Det var en av dem som skrev Ordspråksboken som sa: «La falskhet og løgnens ord være langt borte fra meg! Gi meg ikke armod og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød, forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte deg og si: Hvem er [Jehova]? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!» (Ordspr. 30: 8, 9) Jehovas vitner i dag ønsker ikke denne verdens rikdom, og de ønsker heller ikke fattigdom. Vi ber i stedet slik som Jesus lærte sine disipler å be: «Gi oss i dag vårt brød for denne dag.» Alt vi behøver er det som er livsviktig: hus, mat og klær. Når vi har disse ting og gudhengivenhet, bør vi være tilfredse. Gud har lovt alle de ting som er nødvendige for å holde oss i live og virksomme i hans tjeneste, og vi anstrenger oss daglig for å skaffe dette til oss selv og vår familie. Men hva som er enda viktigere — vi lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. — 1 Mos. 8: 3; Matt. 4: 4.
27. Hva ønsker vi derfor å være rike på, og hvordan kan vi fortsette å være det lykkeligste folk på jorden?
27 Det vi altså ønsker å være rike på, er en overflod av kunnskap. Vi ønsker å være langt borte fra falskhet og løgn. Vi ønsker aldri å fornekte Jehova, vår Gud. Jehovas vitner misbruker ikke Jehovas navn, og derfor er de det lykkeligste folk i verden. De har ikke den byrde og det ansvar å skulle prøve å lappe på denne gamle verden og holde den sammen. Men de har svaret på vår tids problemer og det mest trøstefulle, gledelige og optimistiske budskap noen kan høre, og det som har de mest vidtrekkende virkninger. De har budskapet om Guds rike som vil bringe velsignelse til alle dem som elsker rettferdighet og gi dem velstand og lykke. De vil fortsette å gi ut dette budskapet, for de vet at det er mer lykke ved å gi enn ved å ta imot. Enten du er kretsforkynner, pioner, områdetjener, seksjonstjener eller misjonær, enten du arbeider på et avdelingskontor eller på noe annet sted i Jehovas organisasjon, så hold fast på din stilling i trofasthet. Fortsett å gi ut det gode budskap, og tilbe Jehova i hellig prydelse.