Hvem er det som gjør disipler?
MANGE trossamfunn hevder at de er kristne. Er de det alle sammen? Hvordan kan vi avgjøre det? Vi kan for eksempel undersøke om de gjør disipler.
En kristen er en etterfølger av Jesus Kristus. Å etterfølge ham betyr ikke bare å tro på ham, men også å etterligne ham. Fra det tidspunkt Jesus ble døpt, og til han døde, brukte han en stor del av sin tid til å forkynne og lære om evangeliet eller det gode budskap om Guds rike. Han ble av den grunn tiltalt som «mester», det vil si «lærer». (Joh. 13: 13; Matt. 23: 8) Han blir også kalt «det troverdige og sanndrue vitne», for han vitnet trofast om sin Fars vilje og hensikter. — Åpb. 3: 14; Joh. 18: 37; 1 Tim. 6: 13.
Jesus påla sine disipler å gjøre det samme som han gjorde. Før han fór opp til himmelen, sa han til dem: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder.» Han sa også: «I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» — Matt. 28: 19, 20; Ap. gj. 1: 8.
Uten slik forkynnelse finnes det i virkeligheten ingen frelse for de kristne. Apostelen Paulus viser dette tydelig når han sier: «Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.» Jesus understreket det samme da han sa at han overfor sin Far i himmelen bare ville kjennes ved dem som hadde villet kjennes ved ham for menneskene på jorden. — Rom. 10: 10; Matt. 10: 32, 33.
Kirkesamfunnenes ledere er i alminnelighet klar over at de kristne har plikt til å forkynne og gjøre disipler. Den kjente baptistpredikanten Billy Graham innrømmer: «Vi burde alle være vitner for Kristus.» Religiøse ledere innenfor andre trossamfunn har ofte gitt uttrykk for det samme. Men hvordan forholder det seg egentlig med kirkesamfunnenes medlemmer?
Forkynner de fleste av dem om Gud og hans Sønn, og gjør de disipler ved å undervise andre, slik Jesus sa at hans etterfølgere skulle gjøre? Hvordan er det med deg? Er du blitt oppfordret til å gjøre dette? Har noen i det kirkesamfunnet du tilhører, undervist deg og hjulpet deg til å forkynne og undervise, slik du har fått i oppdrag å gjøre?
Hva ville du si til folk hvis du skulle forkynne for dem? Hvordan ville du gå fram for å gjøre dem til Kristi disipler? Forsøker du å forkynne det gode budskap for dine naboer eller arbeidskamerater? Det er i virkeligheten svært få av dem som kaller seg kristne, som gjør det. Det er utvilsomt derfor boken What Americans Believe and How They Worship (1962) sier: «Stanley Jones var foruroligende nær sannheten da han uttalte at dagens kirke snarere er et felt for evangelisering enn en drivkraft til evangelisering.» Hva kan grunnen til dette være?
Mange av kirkesamfunnenes medlemmer innrømmer åpent at de ikke føler seg skikket til å gjøre disipler. Mange andre har aldri hatt følelsen av at kirken venter dette av dem. Den befalingen Jesus Kristus ga sine etterfølgere, er imidlertid så klar at den ikke kan misforstås. Det finnes mennesker i dag som gjør nettopp det han påbød, og som står sammen om å gjøre det. Legg merke til hvordan det forskjellige religiøse ledere har sagt, viser at dette er tilfelle.
En av Danmarks største dagsaviser, Berlingske Tidende, uttalte på lederplass den 9. august 1969: «Man kunne så menn godt ønske at folkekirken ville arbeide bare halvparten så nidkjært med å spre opplysning om hva kristendom er, som vitnene [Jehovas vitner] propaganderer» for sin tro. Og en framstående protestantisk prest i Brooklyn sa til sin menighet: «Jeg beundrer vitnene for at de snakker om sin religion. . . . Vi har inngått en avtale om å tie om vår tro. Religion er det eneste vi aldri snakker om. . . . Vitnene avlegger hver dag et vitnesbyrd, et muntlig vitnesbyrd, om sin tro. De tier ikke.»
En katolsk prest og redaktør, J. B. Sheerin, skrev en gang at Jehovas vitner «representerer en utfordring til oss katolikker». Hvorfor det? Fordi «de tar visse trekk ved sann religion og praktiserer dem fullt ut, mens vi katolikker neglisjerer disse sidene ved vår religion». Etter å ha fortalt om vitnenes iver spurte han: «Har dere noen gang hørt om at deltagerne ved en katolsk kongress har stått opp tidlig om morgenen for å dele ut katolske småskrifter på gatehjørnene i kongressbyen?»
Når vi sier at det finnes over én og en halv million Jehovas vitner i verden, tenker vi ikke på mennesker som bare kommer på Jehovas vitners møter. Nei, vi tenker på dem som i løpet av «tjenesteåret» 1971—1972 hver måned deltok i forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike og var med på å gjøre disipler. Jehovas vitner teller bare dem som virkelig er med og forkynner eller «vitner»!
Det er selvsagt ikke lett å forkynne om Gud og Kristus og deres rike i en gudløs og ond verden. En møter spottere, som overhodet ikke vil høre om Gud og Bibelen. Andre lukker sine ører og sitt sinn for ethvert annet religiøst budskap enn det de hører i sitt eget kirkesamfunn. De har uten videre overtatt sine foreldres religion og ønsker ikke å bli forstyrret av noen som ber dem om å tenke over hva de tror, og hvorfor de tror det. Det er derfor en prøve på ens tro å være en sann etterfølger av Jesus og forkynne slik som han gjorde.
Hva er det som gjør Jehovas kristne vitner i stand til å utføre denne krevende gjerning, som andre viker tilbake for? Forklaringen er at de forstår Guds Ord og er dyktiggjort til tjenesten for Gud. De har lært Jehova Gud å kjenne og elsker ham av alt sitt hjerte og av all sin sjel, hu og makt, og de elsker sin neste som seg selv. I takknemlighet til sin himmelske Far og ut fra et uselvisk ønske om å hjelpe sine medmennesker tar de del i det arbeid som går ut på å gjøre disipler. — Mark. 12: 29—31.
For at Jehovas kristne vitner skal kunne være i stand til å forkynne om Gud og Kristus på rette måte og med visdom, utholdenhet og mot, kommer de sammen på møter tre ganger i uken. På disse møtene studerer de Bibelens sannheter og hvordan Bibelens profetier blir oppfylt, og de lærer hvordan de skal anvende de bibelske prinsipper i sitt liv, og hvordan de skal gå fram når de forkynner for andre.
De går ut for å forkynne om søndagene og ellers i uken når de har anledning til det. De som er nye i denne gjerningen, får hjelp av dem som har større erfaring. De henvender seg til folk med et vennlig smil og forsøker å få i gang en samtale ved å henvise til verdensforholdene og menneskehetens behov for et bedre styre. De påpeker at Guds rike, som Jesus talte om og lærte sine etterfølgere å be om, vil utgjøre løsningen på menneskenes problemer. Når noen viser interesse, får de bibelsk litteratur og blir besøkt igjen. Hensikten med de neste besøkene er å starte et bibelstudium i de interessertes hjem. Gamle og unge, menn og kvinner, ja, til og med barn, er med på å gjøre disipler.
Apostelen Paulus sa til de kristne i Korint: «Bli mine etterfølgere, liksom jeg etterfølger Kristus!» Paulus var meget aktiv med hensyn til det å gjøre disipler; han forkynte og underviste offentlig og lærte de interesserte i hjemmene. Ettersom apostelen Paulus var en fremragende forkynner og lærer, må alle som ønsker å følge hans oppfordring, også være forkynnere og lærere. Ønsker du å etterligne Jesus og Paulus? — 1 Kor. 11: 1; Ap. gj. 20: 20.
Hvis det ikke er noen i den menigheten du går i, som lærer deg opp til å forkynne og undervise, og hvis det kirkesamfunnet du tilhører, ikke forteller deg hvordan du kan vitne for Gud og Kristus, hvorfor da ikke begynne å gå på Jehovas kristne vitners møter, hvor du kan få slik hjelp og få se hvordan andre går fram? Du er hjertelig velkommen!