«Ditt Ord er sannhet»
Hva med det såkalte Markus-fragmentet?
DEN spanske jesuitten og forskeren José O’Callaghan hevder at ni fragmenter som er blitt funnet sammen med de såkalte Dødehavsrullene, inneholder en del av de greske skrifter. Ett av disse fragmentene, som er noe større enn et tommelfingeravtrykk, blir av ham datert til omkring 50 e. Kr. Hans påstand om at teksten er fra Markus 6: 52, 53, har vakt stor oppmerksomhet.
Kjente aviser og tidsskrifter har på bakgrunn av det O’Callaghan har kommet fram til, talt om «århundrets bibelske oppdagelse» og «det mest sensasjonelle bibelske funn i nyere tid» og sagt at funnet «kan revolusjonere den nytestamentlige forskning». Mer forsiktige forskere og utgivere har imidlertid ikke villet støtte slike sensasjonelle synspunkter før de har fått flere opplysninger. La oss se hva en egentlig vet om det fragment som påstås å inneholde en del av Markus-evangeliet.
Fragmentet (som har betegnelsen 7Q5) — det er avbildet her på siden — inneholder omkring ti forholdsvis lett leselige greske bokstaver. Den delen av Markus 6: 52, 53 som O’Callaghan hevder at fragmentet delvis gjengir, må imidlertid bestå av over 100 greske bokstaver. Vi har delt opp teksten i disse versene i samsvar med hans teori og vist hvordan de blir gjengitt etter de fleste greske tekster. Ordlyden er fra New World Translation.
Som en straks vil se, må det aller meste av teksten føyes til. Hva viser egentlig et studium av fragmentet?
Linje 1 må, slik det framgår av illustrasjonen, i realiteten sies å mangle.
I linje 2 er bare halvparten av de bokstavene som antas å danne ordet «deres», intakte; resten av linjen må i stor utstrekning rekonstrueres.
I linje 3 står det som er tydet til å være fragmentets eneste hele ord, KAI (det fellesgreske ord for «og»). Hvis en går med på at dette fragmentet inneholder den før omtalte del av Markus, vil de to neste bokstavene danne begynnelsen av det greske uttrykket som blir gjengitt med «kom over». Det skulle her egentlig ha stått DI, slik det gjør i alle greske bibelhåndskrifter, men det står TI på dette fragmentet. Resten av linjen er borte.
I linje 4 finner vi bare to hele bokstaver, som etter sigende skal være bokstavene N og E i «Gennesaret». De strekene som synes å utgjøre deler av to andre bokstaver på hver side av disse hele bokstavene, står ifølge O’Callaghan for N og S. De andre bokstavene i linjen er revet bort.
I linje 5 står det en fullstendig E, og vi finner også tilstrekkelig mye av en annen bokstav til at den kan tydes som en S; resten av linjen mangler.
Hvis O’Callaghans tydning av teksten er riktig, vil det uttrykket i linje 3 som er gjengitt med «til land» (og som finnes i nesten alle greske tekster), mangle i det manuskriptet som dette fragmentet er en del av.
Det er også tvilsomt om fragmentet kan dateres til omkring 50 e. Kr. på grunnlag av bokstavenes utforming. Andre forskere daterer fragmentet til 100 eller 150 e. Kr. I betraktning av det som her er nevnt, og andre forhold, er det ikke overraskende at mange forskere ikke støtter O’Callaghans teori.
Pierre Benoit, som er leder for École Biblique et Archéologique Française i Jerusalem, har for eksempel undersøkt originalene (O’Callaghan hadde bare fotokopier). New York Times gjenga hva Benoit hadde uttalt i forbindelse med fragmentene: «Skriften på papyrusbitene er utydelig, sa pater Benoit i et intervju, men selv med sin beste vilje kunne han ikke få de skrifttegnene som er leselige, til å passe sammen med de greske bokstaver som trengs for å bevise at pater O’Callaghans løsning er riktig. En flekk på fotokopiene som ifølge pater O’Callaghan kunne se ut som en mulig del av en gresk bokstav, viste seg ved gransking av originalen bare å være et hull i papyruset.» — 30. juli 1972, side 14.
Det er prisverdig at noen av dem som mener at fragmentet tilhører en meget tidlig kopi av Markus-evangeliet, ønsker å bringe til taushet dem som hevder at evangeliet ble skrevet lenge etter Jesu død. Men kan ikke det gjøres uten at en har et slikt ørlite papyrusstykke? Hva med det Markusevangeliet selv viser?
Kan en for eksempel ikke henvise til at Markus siterer Jesu profetiske uttalelse om Jerusalems fall? Romerne ødela ikke Jerusalem før i år 70 e. Kr., men den måten Markus siterer Jesu ord på, viser at oppfyllelsen fortsatt var framtidig. Hvis Markus’ beretning ble skrevet etter år 70, hvorfor står det da ikke noe om oppfyllelsen? Ville ikke det ha vist at Jesus var en sann profet? Dette er bare ett punkt hvor Markus-evangeliet selv viser at det ble skrevet før disse begivenhetene, som fant sted i år 70 e. Kr. — Mark. 13: 14—20; se til sammenligning Lukas 21: 20—23.
Men selv om fragmentet 7Q5 (eller andre, lignende fragmenter som måtte dukke opp i framtiden) viser seg å være det noen vil ha det til, er det tvilsomt om de som egentlig ikke tror på Bibelen, vil skifte oppfatning. Husk at det var i en hule i nærheten av det sted hvor disse fragmentene kommer fra, at det i 1947 ble funnet en hebraisk bokrull som inneholdt hele Esaias’ bok.
Funnet viste at den tradisjonelle (massoretiske) tekst i alt vesentlig er korrekt. Men kan vi i dag, 25 år senere, si at de fleste mennesker, i hvert fall de fleste i kristenheten, virkelig tror at Gud har stått bak nedskrivningen av Esaias’ bok? Har religiøse forskere bestrebet seg på å gjøre medlemmene av sine kirkesamfunn oppmerksom på denne viktige kjensgjerning?
Nei! De fleste forskere har vært mest opptatt av den måten bokstavene i rullen er skrevet på! Eller de har hengt seg opp i avvikelser fra den tradisjonelle tekst som de selv innrømmer er små! Hvis en hel bokrull ikke kan overbevise folk om at Bibelens tekst er pålitelig, hvordan kan da noen få, ufullstendige fragmenter gjøre det?
Sanne kristne er meget interessert i slike funn, men de vil ikke glemme at deres tro ikke er avhengig av noen papyrusbiter av tvilsom verdi, men bygger på tilliten til Bibelens klare budskap og den levende Gud. — 2 Tim. 3: 16, 17.
[Bilde på side 21]
1) «Meningen med brødene,
2) men deres hjerter fortsatte
3) å være trege til å forstå. Og da de kom over til land,
4) kom de til Gennesaret og
5) ankret opp i nærheten.»