Hvordan en kan gi råd som virkelig hjelper

«FRA begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett.» Med disse ordene viste Jesus Kristus hvordan Skaperen førte det første menneskepar sammen i ekteskap og dermed dannet kjernen i det menneskelige samfunn. Og det var meningen at ekteskapet skulle være en varig ordning. Jesus sa videre: «Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» — Markus 10: 6—9.

I betraktning av dette kan vi se at John og Jane hadde en annen mulighet. Som vi allerede har nevnt, er mange profesjonelle rådgivere oppriktige, velmenende og velutdannede mennesker som vil kunne hjelpe ektepar som har problemer. Vi håper virkelig at John og Jane møtte en rådgiver av denne typen. Men som kristne kunne de også ha tenkt på den hjelp han som har innstiftet ekteskapet, Jehova Gud, gir gjennom sitt Ord, Bibelen.

Bibelen ble inspirert av ham som innstiftet ekteskapet. Hvis du finner fram alt det den sier om ekteskapet, vil du ha en håndbok, et sett fullkomne prinsipper, som Gud har gitt for at mennesker skal kunne oppnå et fullkomment ekteskap. På bakgrunn av dette lurer du kanskje på hvorfor det i det hele tatt kan oppstå problemer i et kristent ekteskap. For de kristne er jo Bibelen som ’en lykt for deres fot og et lys på deres sti’. Hvorfor skulle da et kristent ektepar som John og Jane noen gang få behov for hjelp fra utenforstående i sitt ekteskap? — Salme 119: 105.

Svaret er, som Bibelen så realistisk viser, at selv om Guds prinsipper er fullkomne, er vi som skal følge dem, fremdeles ufullkomne. (5. Mosebok 32: 4; Romerne 5: 12) Hvor mye hjelp vi trenger, avhenger av i hvilken grad vi unnlater å følge Guds fullkomne prinsipper.

Noe som bidrar til å gjøre problemene verre, er at vi lever i «vanskelige tider». (2. Timoteus 3: 1) «Dagens konflikter er så komplisert at de ikke lar seg løse ved at en forsøker å være objektiv overfor seg selv,» sier psykologen Allen S. Bernsten. Vi trenger ofte hjelp fra en annen til å takle problemer som oppstår: «Bær hverandres byrder»; «sett mot i de motløse, ta dere av de svake, og vær overbærende mot alle». — Galaterne 6: 2; 1. Tessaloniker 5: 14.

Den ’underfulle rådgiver’

I Jesaja 9: 6 forutsier Bibelen forskjellige oppgaver som Kristus skulle ha. Han blir blant annet omtalt som «Underfull Rådgiver». En av de foranstaltninger han benytter for å gi oss de råd vi trenger, er menigheten. Noen av de eldre, modne, ansvarsbevisste mennene i menigheten blir utnevnt til eldste eller hyrder som skal hjelpe menighetens medlemmer, også ektepar, når de har problemer. Det er dem Gud omtalte da han sa: «Så vil jeg gi deg . . . rådgivere som i den første tid.» — Jesaja 1: 26; 1. Timoteus 3: 1—7; 1. Peter 5: 1—4; Jeremia 3: 15; Jesaja 32: 1, 2.

Ville det ha vært klokt av John og Jane å søke hjelp hos slike rådgivere før de henvendte seg til utenforstående? Vi må se i øynene at de eldste ikke er utdannet som rådgivere, og at de ikke er i stand til å forstå eller behandle alle slags mentale problemer. Deres område er det åndelige. Men når det gjelder noe slikt som familierådgivning, er det ikke alltid noe klart skille mellom åndelige, følelsesmessige og mentale problemer. Og sannheten er at de fleste profesjonelle rådgivere ikke er kvalifisert til å behandle åndelige problemer. Kvalifiserte kristne eldste har følgelig noe verdifullt å bidra med.

Kunsten å gi råd

Det å gi råd er imidlertid i likhet med det å undervise en kunst som må studeres og læres. (Titus 1: 9) Det kan være at noen eldste trenger hjelp på visse områder for å kunne gi så effektive råd som mulig. Her kan også Bibelen være til stor hjelp, for den viser ikke bare hva vi kan si, men også hvordan vi kan si det. Det er interessant å se at mange av de forslagene Bibelen gir oss, er de samme som de forslagene de mest suksessfulle profesjonelle rådgivere benytter seg av. La oss se på noen av disse.

Holdning til klientene. Paulus, som opptrådte som rådgiver for mange i det første århundre, skrev til en menighet: «Vi [var] milde mot dere, som når en mor steller med sine barn. Vi var blitt inderlig glad i dere.» (1. Tessaloniker 2: 7, 8) For en god ånd dette var! De som gir råd, må behandle sine klienter som personer som trenger hjelp, ikke som syndere som trenger å bli dømt. Dette er ikke en anledning da en først og fremst bør kritisere, fordømme eller irettesette, men snarere en anledning da en bør vise forståelse og forsikre klientene om at problemene lar seg løse, og at livet er verdt å leve.

En psykolog sa noe lignende: «Det de trenger, er ikke at vi straffer eller tukter dem; de ønsker bare å få hjelp.»

En tid til å lytte. «At noen svarer før han har hørt, er dumt og til skam for ham.» (Ordspråkene 18: 13) Det er sanne ord. En god rådgiver som står overfor et alvorlig problem, vil ikke komme med et oppskriftsmessig svar eller si det første som faller ham inn. Det er ikke rådgivning. I likhet med en lege eller en advokat treffer han en avtale, slik at saken kan bli nøye gransket.

En som har familierådgivning som yrke, er blitt opplært til å lytte. Uansett hvor lang tid det tar, og uansett hvor mange samtaler han må ha med partene, prøver han å forstå situasjonen. Bør ikke også en kristen rådgiver gjøre det? Tenk på den unge mannen Elihu, som gav Job og hans tre «venner» gode råd. Før han kom med sine råd, ’ventet han på at de skulle tale’ og «lyttet etter forstandige ord». — Job 32: 11.

Når rådgiveren lytter, må han bruke sin skjelneevne og på en taktfull måte gå i dybden for å finne fram til klientens innerste motiver. En kristen rådgiver har et ypperlig hjelpemiddel hva dette angår. Hvilket hjelpemiddel er det? Det er Bibelen. Den er levende og virkekraftig og «dømmer hjertets tanker og planer». — Hebreerne 4: 12.

Tar individuelle hensyn. En forstandig rådgiver er klar over at ikke to personer eller to situasjoner er helt like, og at det ikke finnes noe fikst og ferdig svar som kan gis omgående, som når en lege gir en pasient piller. Han setter seg derfor grundig inn i saken, slik at det han sier, alltid kan ha ’salt og kraft, så han vet hvordan han skal svare hver enkelt’. — Kolosserne 4: 6.

En psykolog forteller at noen pasienter er blitt så fortvilt at de sier: «Jeg er ikke noe verdt. Jeg fortjener ikke at andre viser meg kjærlighet eller godhet.» Hvordan kan en kristen rådgiver hjelpe slike? Han kan si noe sånt som dette: ’Jesus sa at vi skal elske vår neste som oss selv.’ Han kan så hjelpe dem til å resonnere: ’Hvordan er det hvis vi ikke har noen selvrespekt eller ikke føler at vi er noe verdt? Hva har vi da igjen til vår neste? Når Jesus døde for oss, må vårt liv være dyrebart, uansett hvordan vi har stelt oss. Vi er skapt i Guds bilde. Det betyr at vi kan gjenspeile Guds egenskaper. Det vi må gjøre, er å bestrebe oss på å ikle oss en ny personlighet. Det innebærer at vi må sette pris på oss selv.’ — Matteus 22: 37—39; Markus 10: 45; Kolosserne 3: 9, 10, NW.

Oppriktig omsorg

Jesus var alltid ydmyk og aldri hovmodig, selvopptatt eller egoistisk når han hadde med andre å gjøre. (Matteus 11: 28, 29; Filipperne 2: 7, 8) Apostelen Paulus oppfordret de kristne til å ha den samme innstilling. Han sa at de måtte vise medfølelse og barmhjertighet og ’ikke gjøre noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men være ydmyke’. (Filipperne 2: 1—3) Gode rådgivere erkjenner at de selv trenger å være ydmyke og vise oppriktig omsorg for dem som kommer til dem med sine problemer.

Den kjente psykologen Carl Rogers sier også at en god rådgiver er «en som er tvers igjennom oppriktig, medfølende». En annen psykolog sier at han må ta «positive hensyn». «Det betyr at han vurderer sin klient som en person, med omtrent den samme innstilling som en far eller mor har til sitt barn.» Men her er det en fare som rådgiveren må være på vakt mot. Hvis han snakker med et ektepar, så er det vel og bra, men hvis han snakker med bare hustruen, må han passe på at hun ikke blir altfor avhengig av ham for å få medfølelse og omsorg, slik at mannen blir skjøvet helt til side.

Kommunikasjon

Som vi har vært inne på, vil en god rådgiver legge vekt på kommunikasjon. Skikkelig kommunikasjon innebærer mer enn bare å gi og få opplysninger. Først sier du hva du mener. Så hører den annen part hva du sier.

Trekk ikke en forhastet slutning av det du hører. Still et spørsmål eller flere spørsmål for å forvisse deg om at du har oppfattet situasjonen riktig. Be den annen part om å forklare det hele litt nærmere. Forviss deg om at det han sier, er det han virkelig mener. Forviss deg også om at det han mener, er det han sier. «Er det dette du mener?» «La meg forvisse meg om at jeg har forstått deg riktig.»

Det noen sier, kan av og til gi deg et hint om noe som stikker svært dypt eller går svært langt tilbake. En god rådgiver er flink til å få fram slike ting ved å stille spørsmål.

Spørsmål som kan få fram opplysninger: «Hvor lenge har dere hatt problemer i ekteskapet?» «På hvilke områder er dere uenige?» «Hvor lenge har dere vært gift?» «Hvilke plikter har du (mannen eller hustruen) i hjemmet?» Dette er bare eksempler.

Spørsmål som får fram følelser, synspunkter, holdninger: «Hva synes du om ekteskapet deres?» «Elsker dere hverandre?» «Hvordan betrakter du din rolle som ektemann (eller hustru)?»

Spørsmål som hjelper vedkommende til å resonnere eller trekke slutninger: «Hvorfor mener du det er viktig å følge Guds prinsipper i ekteskapet?» «Hvorfor bringer uselvisk kjærlighet velsignelser i ekteskapet?» «Hvorfor tror du din ektefelle mener at du ikke er glad i ham (eller henne)?» «Hvordan bør du betrakte din ektefelles ufullkommenheter, når du tenker på at Gud har tilgitt deg?»

Det er viktig at den som gir veiledning, etterligner Jehova og er upartisk. (1. Peter 1: 17) Han bør ikke trekke forhastede slutninger eller la sitt syn bli farget av forutfattede meninger. Hvis hustruen har lett for å komme med følelsesutbrudd, kan rådgiveren lett trekke den slutning at hun er opprørsk, og ta parti for mannen helt fra begynnelsen av. Eller noe ved mannens personlighet kan gjøre at rådgiveren umiddelbart føler større sympati for hustruen. Dette er snarer som han må prøve å unngå.

Hvis du tar parti, sier en psykolog, «er det nesten garantert at du ikke vil lykkes . . . da hjelper du ikke — du . . . dømmer. . . . Den historien som du får høre [av den ene parten], er ikke nødvendigvis helt riktig». Dette er i overensstemmelse med det Bibelen sier: «Den som taler først i en sak, har rett inntil motparten kommer og gransker hans ord.» — Ordspråkene 18: 17; 25: 8—10.

Betydningen av å være rimelig og fornuftig

Når et ektepar tretter, hender det ofte at de lar all fornuft fare og prøver å overbevise hverandre om at deres egen mening er riktig.

Hun mener kanskje at det er rotete når et klesplagg ligger framme. Han mener at det fremdeles ser rent og ryddig ut, selv om et klesplagg ligger framme og det ligger noen aviser på bordet. Hvordan går en kristen rådgiver fram når han står overfor slike sterke personlige oppfatninger? Han kan benytte seg av slike gode bibelske påminnelser som: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker» og: ’Kjærligheten er tålmodig og velvillig og søker ikke sitt eget.’ — Filipperne 4: 5, NW; 1. Korinter 13: 4, 5.

Det kan lett oppstå vanskeligheter hvis partene har bestemte oppfatninger og en sterk vilje. Hustruen føler seg kanskje forsømt eller uønsket, mens mannen føler at hun krever altfor mye av hans oppmerksomhet og ikke gir ham nok handlefrihet. De har kanskje aldri kommet til noen felles forståelse av hva kjærlighet egentlig er, og hvordan den bør komme til uttrykk og bli mottatt.

I et slikt tilfelle kan det være nødvendig å gi taktfulle råd om de mest intime sider ved ekteskapet for å hjelpe partene til å få et likevektig syn. Noe som kan hjelpe, er å overtale dem til å forklare med egne ord hvordan Bibelen beskriver kjærligheten. (1. Korinter 13: 4—8) Noen ganger vil partene ha lettere for å forandre seg hvis de blir forsikret om at de svakhetene de har, er svakheter som vi alle har å kjempe med. «Hvem kan merke sine feiltrinn?» «Alle er kommet på avveier.» — Salme 19: 13; Romerne 3: 12; Salme 130: 3.

Generelle uttalelser er verdiløse

Jesus satte fingeren på stridsspørsmålene når han gav råd og veiledning. (Matteus 22: 15—46) En familierådgiver bør også sette fingeren på selve stridsspørsmålene. Vage uttalelser om kjærlighet, vennlighet og gavmildhet er som oftest ikke til noen hjelp. I noen tilfelle kan det være nok med et klapp på skulderen og forsikringen: «Stol på Gud, så ordner det seg til det beste.» Men i andre tilfelle kan slike generelle uttalelser vitne om at den som opptrer som rådgiver, i virkeligheten ikke har noen praktiske råd å gi. — Se Jakob 2: 15, 16.

En uerfaren eller umoden rådgiver vil kanskje prøve å unngå pinlige eller «delikate» emner. Men Jesus, den ’underfulle rådgiver’, vek ikke tilbake for å drøfte slike spørsmål som seksualliv, økonomi og personlige vaner på en taktfull måte. — Matteus 5: 23, 24, 27, 28; 6: 25—34.

Nå hjertet

Den veiledningen som blir gitt, bør alltid være basert på Bibelen. Men det at rådgiveren siterer skriftsteder, utgjør ikke noen garanti for at de som søker råd, vil forstå saken ordentlig. En god rådgiver følger også hva dette angår, Jesu eksempel og er forberedt på å resonnere med dem. Hvordan? — Matteus 17: 24—27.

Ta for eksempel et ektepar som ikke kan bli enige i spørsmålet om lederskap. Mannen mener at han tar ledelsen på en god måte. Hans kone mener at han er urimelig og diktatorisk. For å fastslå hvilke prinsipper det dreier seg om, skulle det være nok å lese det apostelen Paulus sier om lederskap i Efeserne 5: 21—27. Men vil ektefellene dermed fullt ut forstå og godta disse prinsippene? Ikke med mindre de forstår hvordan Paulus’ ord gjelder dem personlig.

Det kan være nødvendig å stille en rekke ransakende spørsmål: «Hvordan utøvde Jesus lederskap over menigheten?» «Hvorfor står det: ’Underordne dere under hverandre’?» «Hvordan er mannen underordnet under sin kone?» «Hvordan skal menigheten underordne seg under Jesus?» «Hva forteller dette oss om hustruens forhold til mannen?» og så videre.

Når Jesus benyttet seg av denne formen for veiledning, besvarte han ikke spørsmålene selv. Det vil heller ikke en god rådgiver i vår tid gjøre. Han vil få begge parter til å uttale seg — ikke slik at de føler seg tvunget til det, men han vil gjøre det på en tålmodig og vennlig måte. «Som dypt vann er tankene i mannens hjerte; den som er forstandig, kan øse av dem.» (Ordspråkene 20: 5) Dette kan være gjort på noen minutter. Det kan også ta timer. Men det kan få et menneskes tanker inn i det rette spor. Og det bidrar i høy grad til å bekjempe en negativ holdning.

Eksemplets makt

En dyktig familierådgiver i USA forteller hvor viktig det er at rådgiveren foregår med et godt eksempel. «En mann hadde vanskelig for å vise sin kone at han var glad i henne. En eldste gikk derfor inn for å vise sin kone at han var glad i henne, når denne ektemannen var til stede. Han lærte snart hva han burde gjøre.»

I noen land sies det at mannsidealet er en solbrun, tøff atlet som setter pris på drinker og andre «mandige» nytelser. Han omgås helst menn og synes det er pinlig og feminint å vise sin kone hengivenhet når de er ute blant folk. Dette er en situasjon da det særlig vil være virkningsfullt å gi råd ved å foregå med et godt eksempel.

Prøv ikke å forsere tempoet

De gode egenskaper og opplevelser som fra først av knyttet to mennesker sammen, kan komme helt i bakgrunnen hvis de stadig finner feil ved hverandre. Påminnelser basert på den bibelske boken Høysangen, som forteller om piken Sulammits urokkelige kjærlighet til hyrdegutten, kan vekke til live sterke følelser som et par en gang hadde for hverandre, da deres kjærlighet var ny.

Rådgiveren må imidlertid tilpasse tempoet etter behovet til dem som trenger hjelp. En profesjonell rådgiver sier at det ikke alltid er forstandig å prøve å rette på alle feilene, som om en prøver å oppnå fullkommenhet. Han prøver i stedet å få ektefellene til å bli enige om hva de største problemene består i. I de fleste tilfelle får han dem til å føre opp disse på en liste etter betydning, med de vanskeligste problemene øverst. Ved så å begynne nederst på listen får han dem til å arbeide med de letteste problemene først. På denne måten blir det lettere for dem å løse de større problemene senere.

Ingen fremgangsmåte vil noen gang kunne erstatte visdom. Den dyktigste profesjonelle rådgiver kommer til kort hvis han benytter sin dyktighet til å fremme menneskelige teorier som er i strid med Bibelens prinsipper. Men en familierådgiver som har god kjennskap til Guds tanker, slik de kommer til uttrykk i Bibelen, er på den annen side en gudgitt kilde til hjelp i den vanskelige tiden vi lever i. — Jesaja 32: 1, 2

[Uthevet tekst på side 10]

Det finnes ikke noe fikst og ferdig svar som kan gis omgående

[Uthevet tekst på side 11]

Gode rådgivere erkjenner at de selv må være ydmyke