«Det gode budskap må først forkynnes blant alle folkeslag»

«Dere skal . . . bli ført som vitner for landshøvdinger og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem. Og det gode budskap må først forkynnes blant alle folkeslag.» — Mark. 13: 9, 10, NW.

 1. Hvordan ville tilstandene ha vært blant menneskene hvis det «gode budskap» ikke var blitt forkynt, og hvorfor?

INGEN nasjon nå i det 20. århundre har kunnet forhindre at det «gode budskap» er blitt forkynt innenfor dens grenser. Alle jordens nasjoner går nå en forferdelig ende i møte, og det gode budskap har måttet bli forkynt blant alle folkeslag og i alle land før enden kommer. Det gode budskap har gitt mennesker av alle raser og nasjonaliteter den trøst de så sårt trenger. Hvis det gode budskap ikke var blitt forkynt, ville alle mennesker ha vært uten håp og ute av stand til å se en løsning på verdens problemer, som nå nærmer seg sin klimaks. Den pålitelige profet som forutsa at det gode budskap først måtte forkynnes blant alle folkeslag, må ha forutsett at det ville bli stort behov for et godt budskap i dette århundre, som har vært mer preget av vold enn noen annen tid i menneskenes historie.

 2. Hvorfor er det gode budskap som Jesus Kristus kom med, blitt bevart helt fram til nå?

² Han som uttalte denne profetien, kom også med det gode budskap som skulle forkynnes. Han visste hvilket budskap som ville være det eneste gode budskap som ville være verdt å bli bekjentgjort i den kritiske tiden han pekte fram mot, 1900 år inn i framtiden. Det at hans profeti har vist seg å være sann, sier oss at han ikke var noen alminnelig mann. Han var ikke utgiver eller eier av noen avis. Han var ikke redaktør for en dagsavis som hadde større opplag enn noen av de store hovedstadsavisene. Han skrev aldri en bok, brosjyre eller traktat. Han skrev ikke engang et kapittel i den boken som er den mest utbredte og mest oversatte bok på jorden, nemlig Bibelen. Det gode budskap som han kom med for så lang tid siden, er ikke desto mindre blitt bevart, og det blir i dag forkynt blant alle folkeslag. Dette høres nesten utrolig ut, men det er all grunn til å tro det, for denne ualminnelige mannen var Jesus Kristus, og hans nærmeste etterfølgere beviste at han var «Guds Sønn».

 3. Hvorfor hadde Peter, Andreas, Jakob og Johannes et spørsmål å stille Jesus da de var sammen med ham på Oljeberget?

³ En gang talte han om en by som særlig siden juni 1967 har vært mye omtalt i nyhetene, byen Jerusalem. Øst for Jerusalem ligger det fjellet hvor han kom med sin profeti om det «gode budskap», nemlig Oljeberget. Det praktfulle tempel som kong Herodes den store bygde i Jerusalem, finnes ikke lenger, men det er bare et av bevisene for at denne profetien er pålitelig. Fire av Jesu nærmeste etterfølgere, apostlene Peter, Andreas, Jakob og Johannes, var sammen med Jesus på Oljeberget, hvor det var fin utsikt over den vakre byen Jerusalem og dens tempel. Hvis du hadde hørt Jesus si det de hadde hørt ham si tidligere den dagen, ville du i likhet med dem ha hatt et spørsmål å stille ham.

 4, 5. a) Hva sa en av apostlene til Jesus idet de forlot templet? b) Hvilket overraskende svar ga Jesus?

⁴ Turister på sightseeing kommer fremdeles til det sted hvor templet sto helt til år 70 e. Kr. Det var imidlertid tidlig om våren i år 33 at Jesus Kristus og hans apostler besøkte det kostbare templet som kong Herodes hadde latt bygge i Jerusalem. Idet de forlot templet, sa en av apostlene til Jesus: «Mester! se, hvilke steiner og hvilke bygninger!»

⁵ En skulle tro at en slik praktfull, solid bygning ville ha blitt stående i flere tusen år i likhet med Atenes tempel, Parthenon, på toppen av Akropolis i Aten i Hellas og templet i Karnak ved Thebe i det gamle Egypt. Men som svar sa Jesus Kristus følgende ord, som uten tvil overrasket apostelen: «Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes stein på stein som ikke skal brytes ned.» Historieskriveren Johannes Markus skrev ned denne bemerkelsesverdige profetien som Jesus Kristus kom med, da han befant seg i Roma noen år før profetien ble oppfylt ved de romerske hærer i år 70 e. Kr. (Mark. 13: 1, 2) Ødeleggelsen av dette kostbare templet medførte selvfølgelig en stor forandring for jødene.

 6. a) Hvilket spørsmål stilte de fire apostlene Jesus ifølge Johannes Markus? b) I hvilket tilfelle ville Jesu svar ha vært uten særlig interesse for oss?

⁶ Hvilken stor forandring hadde ikke ødeleggelsen av kong Salomos tempel på samme sted i år 607 f. Kr. medført for den jødiske nasjon! Apostlene Peter, Andreas, Jakob og Johannes husket dette, og de stilte derfor Jesus Kristus noen spørsmål da han satt på Oljeberget rett imot det vakre templet. I Markus 13: 3, 4 forteller Johannes Markus hva de spurte om: «Si oss: Når skal dette skje? og hva er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?» Hvis Jesus Kristus hadde ment at hans beskrivelse av «tegnet» utelukkende skulle gjelde ødeleggelsen av byen Jerusalem på hans tid, ville hans ord bare fortelle oss hva som skjedde for snart 1900 år siden, og være uten særlig interesse for oss som lever i denne vanskelige tiden.

 7. a) Hva omfattet imidlertid Jesu profetiske svar? b) Hva var ødeleggelsen av Jerusalem og dets tempel et profetisk skyggebilde av?

⁷ Jesu profetiske svar omfattet imidlertid noe langt mer enn Jerusalems ødeleggelse i år 70, ja, det omfattet også det som ødeleggelsen av Jerusalem og dets tempel var et profetisk skyggebilde av. Vi bør derfor være interessert i det Jesus sa. Hva var så Jerusalems ødeleggelse et skyggebilde av? Det skulle være lett å forstå det, for et bokstavelig skyggebilde gir oss alltid konturene av noe som står i veien for lysstrålen. Mener vi så at ødeleggelsen av Jerusalem og dets tempel var et skyggebilde som gir oss et begrep om hvilken ødeleggelse som kommer over et religiøst system som nå hevder at det skriver seg fra Jerusalems Gud? Ja, og utviklingen i verden viser at denne ødeleggelsen vil finne sted i vår tid. Menneskene i kristenheten har grunn til å tro at det er deres religiøse organisasjon og «bygning» som kommer til å bli ødelagt. Men nå blir du kanskje forferdet og sier: ’Hvis kristenheten ble ødelagt, ville det være det samme som verdens ende!’ Ja, det har du rett i hvis du med uttrykket «verdens ende» mener «avslutningen på tingenes ordning». — Matt. 24: 3, NW.

 8. Hvilken slutning må vi ikke trekke av Jesu ord: «Enden er ikke enda»?

⁸ Ettersom dette angår oss, er det noe som vi bør være alvorlig interessert i. Vi trenger virkelig det gode budskap som Jesus talte om. La oss derfor se litt nærmere på hans profeti. Millioner av mennesker i vår tid tviler på at Jesus Kristus noen gang har vært til, at han virkelig har levd, og at han døde ved Jerusalem, og de synes selvfølgelig ikke at de behøver å bry seg om at han advarte mot falske kristus’er. (Mark. 13: 5, 6) Men hvis de er så gamle at de levde før 1914, synes de kanskje at det Jesus videre sa, var meget betimelig: «Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.» (Mark. 13: 7) Av ordene «ikke enda» må vi imidlertid ikke trekke den slutning at «enden» aldri vil komme, og at ødeleggelsen av kristenheten, som ødeleggelsen av Jerusalem og dets hellige tempel var et skyggebilde av, aldri vil finne sted.

«Tegnet» går forut for enden

 9. 10. a) Hvordan viste Jesus at han gikk over til å snakke om noe nytt? b) Hva skulle være «begynnelsen til veene», og hva må «begynnelsen» gå forut for?

⁹ Hva kan vi så vente skal skje før den forferdelige «enden» kommer, og hva er det «tegnet» som går forut for den? La oss høre hva Jesus deretter sier, etter at han har gått over til å snakke om noe nytt ved å nevne «enden». La oss prøve om vi kan finne ut når det han nå sier, har fått sin oppfyllelse.

¹⁰ «For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og opprør. Dette er begynnelsen til veene.» (Mark. 13: 8) Når det er en ’begynnelse’, må det også være en ’ende’, og denne «begynnelsen til veene» må komme forut for «enden», da det skal skje som ødeleggelsen av det gamle Jerusalem og dets tempel var et skyggebilde av. Har det så kommet noen slike veer over menneskeheten som Jesus beskrev, og som han sa skulle avmerke «begynnelsen», som går forut for «enden»? La oss svare oppriktig på dette spørsmålet.

11. a) Hvilke begivenheter vil enhver oppriktig person identifisere med «begynnelsen til veene»? b) Hva er det derfor stort behov for i denne tiden?

¹¹ Enhver oppriktig person vil svare at slike veer virkelig har kommet over menneskene. Den første verdenskrig, som begynte i 1914, var større enn alle de andre kriger til sammen som inntil da var blitt utkjempet i menneskenes historie. Under og etter den første verdenskrig kom det perioder med alvorlig matmangel, da millioner av mennesker døde. Det fant også sted kraftige jordskjelv på det ene stedet etter det andre. Verden er dessuten blitt hjemsøkt av fryktelige farsotter, for eksempel spanskesyken, som begynte ved den første verdenskrigs slutt i 1918, og som krevde 20 millioner offer. Johannes Markus’ personlige venn, legen Lukas, nevner pest eller sott i sin historiske beretning om Jesu profeti angående den samme perioden. Millioner av eldre mennesker husker disse tingene godt, for de levde på den tiden de fant sted. (Luk. 21: 10, 11) Disse veene, som fulgte i den første verdenskrigs kjølvann, har fortsatt fram til våre dager uten å avta i styrke. Hvor stort behov er det ikke derfor i denne tiden for det gode budskap som Jesus Kristus forkynte!

12. Hvordan skulle Jesu trofaste etterfølgere ha det?

¹² Ifølge det Jesus deretter sa i sin profeti, skulle hans trofaste etterfølgere ikke ha en rolig, makelig tilværelse fra apostlenes tid og framover. Han sa: «Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem. Og det gode budskap må først forkynnes blant alle folkeslag. Og når de fører eder fram og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hva I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd. Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død. Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» — Mark. 13: 9—13, vers 10 fra NW.

13. a) Trass i hva måtte det «gode budskap» forkynnes? b) Hvem er den viktigste person i budskapet?

¹³ Trass i at de sanne, apostoliske kristne skulle bli forfulgt på grunn av sin tro, og trass i at det skulle være internasjonale kriger, matmangel, jordskjelv og pest, måtte det «gode budskap» først forkynnes blant alle folkeslag. De aktive, sanne kristne ville tydeligvis ikke bli populære blant folkeslagene når de forkynte det gode budskap. Men nå kan vi spørre: Hva er «det gode budskap»? Både hedninger, jøder, muhammedanere og såkalte kristne har oversett den viktigste personen i dette budskapet og satt ham ut av betraktning som menneskenes siste håp, men det finnes ikke noe virkelig ’godt budskap’ i dag hvor Jesus Kristus ikke er tatt i betraktning. Det er grunnen til at historieskriveren Johannes Markus begynner beretningen om hans liv med ordene: «Begynnelsen til det gode budskap om Jesus Kristus.» — Mark. 1: 1, NW.

14. Hva sa Jesus for å vise at han var uatskillelig knyttet til det «gode budskap»?

¹⁴ Jesus var selv klar over at han var uatskillelig knyttet til det «gode budskap». Han sa: «Den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets [det gode budskaps, NW] skyld, han skal berge det.» «Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets [det gode budskaps, NW] skyld, uten at han skal få hundrefold igjen, nå her i tiden . . . og i den kommende verden evig liv.» «Hvor som helst evangeliet [det gode budskap, NW] forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde [for meg] omtales til minne om henne.» — Mark. 8: 35; 10: 28—30; 14: 9.

15. Hvilken innstilling hadde Jesus til det å forkynne det «gode budskap»?

¹⁵ Jesus Kristus forkynte med rette det «gode budskap», for ingen kunne forkynne det bedre enn han. (Joh. 7: 46) Johannes Markus sier: «Men etter at [døperen] Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium [gode budskap, NW], og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet [det gode budskap, NW]!» — Mark. 1: 14, 15.

16. Hva gikk det gode budskap ut på den gang, og hvorfor var det virkelig et godt budskap?

¹⁶ Det gode budskap dreide seg den gang om Guds rike og spesielt om at det hadde kommet nær. Guds rike er hele menneskehetens beste og eneste håp, og budskapet om at det har kommet nær, er virkelig et godt budskap, et budskap av aller største betydning. Det hadde kommet nær for 1900 år siden i og med at Jesus Kristus, som Gud hadde salvet til å være den messianske konge i den himmelske regjering, hadde kommet til jorden som menneske for å dø som en martyr fordi han forkynte og underviste om Guds rike, og samtidig dø som et gjenløsningsoffer til gagn for hele den syndige menneskehet. (Joh. 18: 36, 37; Matt. 20: 28) Men hva slags regjering kommer Guds rike, hvor Jesus Kristus, Guds Sønn, skal være konge, til å bli?

«Riket»

17, 18. a) Hvordan viste Jesus at det rike som skulle forkynnes som et godt budskap, var det samme som det rike Daniel omtalte i sin profeti? b) Hva måtte Guds rikes komme ifølge Daniel ledsages av noe Jesus også forutsa?

¹⁷ Dette riket må være det rike som profeten Daniel omtalte i Babylon i det sjuende og sjette århundre før vår tidsregning, for Jesus Kristus knyttet den profeti han kom med da han var sammen med sine fire apostler, sammen med Daniels profeti idet han videre sa: «Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør — den som leser det, han se til å skjønne det! — da må de som er i Judea, fly til fjells, . . . Men be at det ikke må skje om vinteren! for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli. Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.» — Mark. 13: 14—20.

¹⁸ «Ødeleggelsens vederstyggelighet» er den som blir omtalt i Daniel 11: 31 og 12: 11. (Se Matteus 24: 15; Lukas 21: 20, 21.) Etter at profeten Daniel har forutsagt at denne «ødeleggelsens vederstyggelighet» skulle stilles opp, forutsier han i likhet med Jesus Kristus at det skulle komme en «trengselstid» som skulle være uten sidestykke i historien. (Dan. 12: 1) Det Guds rike som Jesus sa måtte forkynnes som et godt budskap, må derfor være det samme Guds rike som Daniel tidligere hadde profetert om. Daniel forutsa at dette riket skulle komme samtidig med at verdens nasjoner opplevde en trengselstid som de aldri hadde opplevd maken til. Daniel kan ikke ha ment noe annet da han talte om denne onde verdens siste politiske herskere og sa:

19, 20. Hvordan forutsa Daniel at nasjonene skulle få erfare store vanskeligheter, a) i kapittel 2? b) i kapittel 7?

¹⁹ «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» — Dan. 2: 44.

²⁰ «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges. . . . Det fjerde dyr betyr at det på jorden skal komme et fjerde rike, som skal være annerledes enn alle de andre riker, og det skal sluke hele jorden og søndertre og knuse den. . . . Så blir retten satt, og herredømmet skal fratas ham, så han blir ødelagt og tilintetgjort for all tid. Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høyestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det.» — Dan. 7: 13, 14, 23—27.

21. a) Trodde de kristne at Guds rike var blitt opprettet i Midt-Østen i år 70 e. Kr.? b) Hvordan ble det nåværende Jerusalem til?

²¹ Dette er Guds rike, og budskapet om at det er blitt opprettet, er det beste budskap som noen gang er blitt forkynt for menneskene. Dette himmelske riket ble imidlertid ikke opprettet i år 70 av vår tidsregning. Den profetien som ble oppfylt det året, var Jesu profeti om at Jerusalem og dets tempel skulle bli ødelagt, og at det ikke skulle levnes stein på stein som ikke skulle brytes ned. De jødiske kristne ble ikke ødelagt sammen med byen og templet, for de hadde fulgt Jesu råd og flyktet til fjellene utenfor Judea og Jerusalem. De fortsatte å forkynne om Guds rikes komme andre steder, for de visste at riket ikke hadde kommet i og med Jerusalems ødeleggelse. Guds messianske rike under den herliggjorte Messias, Jesus Kristus, ble ikke opprettet i Jerusalem. Romerne, som erobret og ødela byen, bygde en hedensk by der 61 år senere (år 131 e. Kr.). De ga den status som romersk koloni og kalte den Aelia Capitolina. Det er den samme byen som ligger der den dag i dag, selv om den har undergått forskjellige forandringer.

22. a) Svarte ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 til den ’store trengsel’ som Jesus beskrev i sin profeti? b) Sammenlignet med hvilke trengsler i vår tid er Jerusalems ødeleggelse for ingenting å regne?

²² Det var en forferdelig tid da Jerusalem ble ødelagt og provinsen Judea ble lagt øde, slik Jesus Kristus hadde forutsagt, og slik det er blitt beskrevet av den jødiske historikeren Flavius Josephus. Men denne forferdelige tiden svarte ikke til den tiden Jesus beskrev da han talte om «så stor en trengsel som ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli,» og sa at «dersom ikke Herren forkortet de dager, da ble intet kjød frelst». (Mark. 13: 19, 20) Men hva kan vi si når vi sammenligner den forferdelige ødeleggelse som fant sted i Midt-Østen i år 70 e. Kr., med den første verdenskrig, som ble utkjempet i årene 1914—1918 e. Kr.? Og hva kan vi si når vi sammenligner den med den annen verdenskrig, som ble utkjempet i årene 1939—1945, og som kulminerte med at to atombomber eksploderte? Hva kan vi si om all den trengsel, ødeleggelse og gru som kan følge med en eventuell tredje verdenskrig, en krig hvor det kan bli brukt kjernefysiske bomber og fjernstyrte rakettvåpen, en krig som kan bli ledsaget av den største hungersnød verden har opplevd, en krig hvor epidemier kan bli spredt ved hjelp av bakteriologiske stridsmidler, og hvor atmosfæren kan bli forurenset av radiologiske våpen? Sammenlignet med disse forferdelige tingene er Jerusalems ødeleggelse i år 70 for ingenting å regne.

23. Hvordan viste Jesus at hedningenes styre over jorden ikke skulle ende i år 70, og at Guds rike følgelig ikke skulle opprettes det året?

²³ Det var ikke meningen at hedningenes (ikke-jødenes) styre over jorden skulle ende i år 70, og at Guds messianske rike det året skulle opprettes i himmelen. Jesus Kristus sa selv at det ikke var meningen. I den profeti han ga sine apostler, forutsa han det jordiske Jerusalems ødeleggelse og sa, ifølge historieskriveren Lukas, som tar med noen detaljer som Johannes Markus ikke nevner: «Stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.» — Luk. 21: 23, 24.

24. Når begynte «hedningenes tid», og når endte den?

²⁴ «Hedningenes tid», som begynte i år 607 f. Kr., da Jerusalem og dets tempel ble ødelagt første gang, skulle fortsette etter at Jerusalem og dets tempel i år 70 e. Kr. var blitt ødelagt for annen gang. Hvor lenge skulle den fortsette? Daniels profeti kommer oss igjen til hjelp. I kapittel 4 viser den at denne tiden, da hedningene skulle få utøve sitt herredømme over jorden uten at Guds messianske rike grep inn, skulle vare i 2520 år, helt fram til 1914 e. Kr.

Når skulle det gode budskap forkynnes?

25. Hva skrev Paulus til kolossenserne om den utbredelse det gode budskap hadde fått på hans tid?

²⁵ Det faktum at arbeidet med å forkynne det gode budskap om Guds rike «først» og «blant alle folkeslag» ikke var fullført i år 70, taler til støtte for dette. Budskapet var riktignok blitt utbredt over hele Romerriket. Apostelen Paulus forkynte dette budskap i Roma, trass i at han ble holdt som fange der i flere år. (Ap. gj. 28: 16—31) Mens han var fange i Roma, skrev han til den kristne menighet i Kolossæ og sa: «Sannhetens ord i evangeliet [det gode budskap, NW], som er kommet til eder, liksom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser som hos eder . . . I blir ved i troen, . . . og [lar eder ikke] rokke fra det håp evangeliet [det gode budskap, NW] gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen.» (Kol. 1: 5, 6, 23) Apostelen Peter kom til det gamle Babylon i Mesopotamia, som den gang lå utenfor Romerriket. (1 Pet. 5: 13) Dette var flere år før Judea og Jerusalem ble lagt øde i år 70 e. Kr.

26. a) Hvordan ble det i det syn apostelen Johannes fikk, vist at forkynnelsesarbeidet likevel ikke var fullført i år 70? b) Hvilket budskap om Guds rike ble forkynt fra keiser Konstantins tid og framover?

²⁶ Trass i at det «gode budskap» fikk en slik utbredelse allerede før år 70, ble følgende ord sagt til apostelen Johannes i et syn som han sannsynligvis fikk 26 år etter at Jerusalem og templet var blitt ødelagt: «Du skal atter spå om mange folk og ætter ’og tunger og konger.» (Åpb. 10: 11) I sin beskrivelse av synet talte apostelen Johannes om den ’store trengsel’, ødeleggelsen av Babylon den store og «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», som skal utkjempes på det sted som kalles Harmageddon, som noe som på hans tid fremdeles hørte framtiden til. (Åpb. 16: 13 til 19: 21) Jesu profeti om at det «gode budskap» først skulle forkynnes blant alle folkeslag, ble derfor på ingen måte oppfylt i det første århundre. Forkynnelsen av budskapet om Riket måtte fortsette. Fra den romerske keiser Konstantins tid, i det fjerde århundre, ble det forkynt at Guds rike var blitt opprettet, for keiseren gjorde den uekte kristendom på hans tid til statsreligion. En forsto det slik at Kristi tusenårige styre hadde begynt.

27. a) Hva gikk det budskap som ble forkynt før 1914, ut på? b) Var det at denne forkynnelsen pågikk i så lang tid, et bevis for at Guds rike hadde kommet?

²⁷ Hva kan en så si om det at budskapet om Guds rike ble forkynt helt fra apostlenes tid og fram til 1914, da «hedningenes tid» endte? Hadde Jesu ord: «Det gode budskap må først forkynnes blant alle folkeslag» derved fått sin oppfyllelse? (Mark. 13: 10, NW) En trodde det helt til de første årene av vårt århundre.a Men legg merke til én ting: Det budskap om Guds rike som ble forkynt før «hedningenes tid» endte i 1914, gikk ut på at Guds rike skulle komme ved at hele verden ble omvendt, slik mange av kristenhetens religionsutøvere trodde. Var så det at denne forkynnelsen pågikk i nesten 1900 år, i seg selv et bevis for eller tegn på at Guds rike hadde kommet? Nei! Det er sant at Jesus i sin profeti om at budskapet om riket skulle forkynnes, sa: «Sannelig sier jeg dere at denne generasjon [geneá] skal på ingen måte forgå før alle disse ting skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ikke forgå.» Men hva mente Jesus med uttrykket «denne generasjon»? — Mark. 13: 30, 31, NW.

28. a) Hvorfor kan ikke Jesus ha siktet til hele den kristne menighet med uttrykket «denne generasjon»? b) Hva mente han med dette uttrykket?

²⁸ Med dette uttrykket siktet ikke Jesus til hele menigheten av sine trofaste disipler, fra og med dem som var til stede på pinsedagen i år 33, og til og med det siste medlem av menigheten som blir herliggjort i himmelen. Apostelen Peter skrev riktignok følgende til den kristne menighet: «I er en utvalgt ætt [génos].» (1 Pet. 2: 9) Denne ætt eller generasjon er nå over 1900 år gammel. En slik generasjon ville ikke eksistere bare en kort, begrenset tid da tilstandene skulle være ualminnelig kritiske. Jesus brukte imidlertid uttrykket «denne generasjon» for å avmerke en meget avgrenset tidsperiode, nemlig levetiden til dem som tilhører den generasjon av mennesker som levde på den tiden da disse epokegjørende begivenheter inntraff. Ifølge Salme 90: 10 kan denne levetid være 70—80 år.

29. Hvilket presserende arbeid må utføres i «denne generasjon»?

²⁹ Alle de ting som Jesus forutsa skulle utgjøre «tegnet når alt dette skal fullbyrdes», må derfor finne sted innenfor denne forholdsvis korte tidsperioden. (Mark. 13: 4) Ettersom det at det «gode budskap» først skal forkynnes blant alle folkeslag, er en del av «tegnet», må det være en spesiell forkynnelse som blir fullført i ’denne generasjons’ levetid. Det «gode budskap» må derfor være meget presserende, og det er en av grunnene til at det må forkynnes «først».

30. a) Når begynte forkynnelsen av det budskap om riket som er omtalt i Markus 13: 10? b) Var det det samme riket Jesus og apostlene forkynte om?

³⁰ Ettersom denne spesielle forkynnelsen av det «gode budskap» skulle være en del av det «tegnet» som apostlene ba om i Markus 13: 4, måtte den finne sted etter høsten 1914, da «hedningenes tid» endte. Den måtte finne sted etter «begynnelsen til veene», som tok til det året. Hvor sårt ville ikke mennesker av alle folkeslag trenge et godt budskap under de forhold som da inntraff! Det budskap som skulle forkynnes, ville være et ’godt budskap’ om det samme Guds rike som Jesus og hans apostler forkynte om i det første århundre. Behovet for dette riket er større nå siden 1914 enn noen gang tidligere, for det er bare Guds rike som kan gi menneskene varig fred, trygghet, lykke og frelse. Det «gode budskap» omfatter imidlertid mye mer i vår tid enn det gjorde på Jesu og disiplenes tid. Hvordan det?

31. Hvorfor skulle det «gode budskap» som er omtalt i Markus 13: 10, omfatte noe mer enn det budskap som ble forkynt på Jesu tid?

³¹ Tenk for eksempel på alle de profetier som er blitt oppfylt i vår tid. I flere år før 1914 så bibelstudenter som var knyttet til bladet The Watch Tower (Vakttårnet) og Selskapet Vakttårnet, fram til at Guds messianske rike skulle ta sin fulle makt i 1914. Hvorfor det? Jo, fordi Bibelens tidsregning viste at «hedningenes tid» skulle ende om høsten det året. Begynnelsen på «hedningenes tid» om høsten i år 607 f. Kr. ble avmerket ved at Guds forbilledlige rike i kong Davids kongelige ættelinje, som hersket over de kjødelige jøder eller israelitter, ble omstyrtet, og enden på «hedningenes tid» 2520 år senere ville derfor bli avmerket ved at det motsatte fant sted. Hva skulle så det innebære? Jo, at Guds messianske rike ble gjenopprettet under den evige arving til kong Davids trone.

32. Hvem er kong Davids evige arving, og hvordan kan han være det i betraktning av at han ofret sitt jordiske liv som en løsepenge for menneskeheten?

³² Hvem er kong Davids evige arving? Alle de 27 bøker i de inspirerte kristne greske skrifter viser at det er Jesus Kristus. (Matt. 1: 1—16; Rom. 1: 1—3; Åpb. 5: 5; 22: 16) Selv om han ofret sitt fullkomne, kjødelige legeme som en løsepenge for den døende menneskehet for 1900 år siden, beholdt han retten til kong Davids trone, for den allmektige Gud oppreiste ham fra de døde som en udødelig åndeperson i himmelsk herlighet og kalte ham tilbake til himmelen. (Sl. 110: 1, 2; Ap. gj. 2: 34—36) Han er nå en usynlig ånd, og han er altfor herlig til at menneskene kan se ham med det blotte øye. — 1 Tim. 6: 14—16.

33. Hvor hersker han nå fra?

³³ Han må derfor herske usynlig. Han kan ikke sitte på en synlig, bokstavelig trone i det gamle Jerusalem i Midt-Østen, hvor kongene i Davids kongelige ættelinje i gammel tid pleide å sitte. Disse jordiske kongene satt på en trone som ble kalt «[Jehovas] trone». (1 Krøn. 29: 23) Jesus Kristus sitter nå på Jehovas virkelige trone, ved Jehovas høyre hånd i himmelen, og hersker derfra midt iblant sine fiender, og han skal herske i 1000 år etter at Harmageddon-krigen er blitt utkjempet og Satan og hans demoner er blitt bundet. (Heb. 1: 1—4; 10: 12, 13; Åpb. 3: 21, 7; 5: 5) Han er mektigere enn alle de tidligere konger i kong Davids ættelinje.

34. a) Hvorfor var det ikke nødvendig for ham å drive sine fiender ut av det gamle Jerusalem i Midt-Østen i 1914? b) Hvorfor kommer det som sies i Lukas 21: 24, aldri mer til å skje?

³⁴ I betraktning av alt dette var det ikke nødvendig for Jesus Kristus ledsaget av sine engler å drive de ikke-kristne tyrkerne ut av Jerusalem og Palestina i 1914 og stille opp en trone i det jordiske Jerusalem for å begynne å herske som den messianske konge midt iblant sine fiender. Han hersker nå i «den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem», på det himmelske Sions berg. (Heb. 12: 22, 23) Riket med en etterkommer av David på tronen er ikke lenger i en omstyrtet tilstand og blir ikke lenger nedtrådt av hedninger, for det er blitt flyttet fra det jordiske Jerusalem til det «himmelske Jerusalem». (Esek. 21: 25—27; Luk. 21: 24) De hedenske verdensmakter vil aldri mer kunne underlegge seg dette riket, for de vil aldri kunne underlegge seg det «himmelske Jerusalem». Dette har vært tilfelle helt siden 1914, da «hedningenes tid» endte og det himmelske rike ble født. — Åpb. 12: 1—5.

[Fotnote]