Kapittel 3

Hvor lenge vil denne ordning bestå?

1. Hvilke spørsmål har mange stilt med hensyn til Bibelens løfter?

DET er naturlig at folk gjerne vil vite hvor lenge det er til de begivenhetene som blir så levende beskrevet i Bibelen, og som kulminerer i Harmageddon, vil finne sted. Når kommer denne onde ordning til å bli tilintetgjort? Kommer vi til å få oppleve at jorden blir et sted hvor de som elsker rett og rettferdighet, fullt ut kan få leve i fred og sikkerhet?

2. a) Hvilket lignende spørsmål stilte Jesu apostler? b) Vet vi nøyaktig når denne onde ordning vil ende? c) Men hvilke nyttige opplysninger kom Jesus med?

² Jesus Kristus kom med bemerkelsesverdig detaljerte opplysninger som besvarer disse spørsmålene. Han gjorde det da apostlene spurte: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3, NW) Når det gjaldt selve ødeleggelsen av denne onde ordning, sa Jesus rett ut: «Den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» (Matteus 24: 36) Men han beskrev nokså detaljert den slekt eller generasjon (NW) som skulle oppleve «avslutningen [gresk: syntéleia] på tingenes ordning», den tidsperioden som skulle føre fram til «enden [gresk: télos]». Les selv hva Jesus sa, i Matteus 24: 3 til 25: 46 og i de parallelle beretningene i Markus 13: 4—37 og Lukas 21: 7—36.

3. Hvordan vet vi at Jesu svar ikke bare var en beskrivelse av begivenheter som inntraff i det første århundre?

³ Når du leser disse beretningene, vil du legge merke til at Jesus bare delvis beskrev begivenheter som inntraff forut for ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr., og selve ødeleggelsen av byen og dens tempel. Det er tydelig at han også hadde noe mer omfattende i tankene. Hvordan det? Jo, for i Matteus 24: 21 taler han om «en nød [trengsel, EN] så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli». En slik trengsel måtte omfatte mye mer enn ødeleggelsen av en by og de menneskene som var innesperret i den. Og i Lukas 21: 31 står det at de omtalte begivenhetene peker fram til ’Guds rikes’ lenge ventede komme. Hva er det betydningsfulle «tegnet» som Jesus sa at vi skulle være på utkikk etter?

ET SAMMENSATT TEGN

4. Hvilket ’tegn’ kom Jesus med?

⁴ Jesus forutsa at det skulle bli kriger, matmangel, omfattende pest og store jordskjelv, og at en kjærlighetsløs ånd skulle gjøre seg gjeldende i en tid da lovløsheten tiltok, men ingen av disse trekkene utgjør i seg selv «tegnet». Alle de forutsagte trekkene måtte kunne ses innenfor én generasjon for at bildet skulle være fullstendig. Jesus forutsa også: «På jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse . . . Mennesker skal forgå av redsel og gru» på grunn av begivenheter som finner sted i himmelrommet over dem og i havet omkring dem. (Lukas 21: 10, 11, 25—32; Matteus 24: 12; jevnfør 2. Timoteus 3: 1—5.) Som en kontrast til alt dette, men som en del av tegnet, forutsa Jesus at det gode budskap om Guds rike skulle forkynnes over hele jorden trass i at hans etterfølgere skulle bli forfulgt i mange land. (Markus 13: 9—13) Passer denne beskrivelsen spesielt på den tiden vi lever i?

5. Hva er det som viser at disse begivenhetene betyr noe spesielt?

⁵ Mange vil kanskje spotte en slik tanke og si at det har vært kriger, hungersnød, jordskjelv og så videre gjentatte ganger i historien. Men slike begivenheter får en spesiell betydning når de inntreffer samtidig, ikke bare på noen få, isolerte steder, men i verdensomfattende målestokk i en lengre tidsperiode som begynner med et år som oppmerksomheten er blitt rettet mot lang tid i forveien.

6, 7. Hvilke begivenheter og forhold i det 20. århundre svarer til det sammensatte tegnet? (Bruk Bibelen når du svarer, og vis hvilke deler av Jesu profeti du redegjør for.)

⁶ Tenk over dette: Den krigen som brøt ut i 1914, hadde et slikt omfang at den ble kjent som den første verdenskrig. Siden det året har freden aldri riktig vendt tilbake til jorden. Etter den første verdenskrig kom en av de største hungerkatastrofer menneskeheten har opplevd, og selv i dag dør cirka 40 millioner årlig på grunn av matmangel. Spanskesyken i 1918 krevde sine offer i et antall som savner sidestykke i sykdommenes historie, og trass i den vitenskapelige forskning er det nå millioner som lider av kreft, hjertesykdommer, avskyelige kjønnssykdommer, malaria, schistosomiasis og elveblindhet. Gjennomsnittlig har store jordskjelv inntruffet omkring 20 ganger så hyppig etter 1914 som i de 2000 årene som gikk forut for 1914. Mennesker i alle aldersgrupper overalt på jorden er grepet av frykt og fortvilelse. Noen av grunnene til det er økonomiske omveltninger, voldsforbrytelser og truselen om utslettelse i en atomkrig med raketter som blir skutt opp fra ubåter, eller bomber som blir sloppet ned fra himmelen — noe som aldri har vært mulig før i det 20. århundre.

⁷ Midt oppe i alt dette blir det gode budskap om Guds rike forkynt over hele jorden, slik Jesus forutsa. Jehovas vitner i over 200 land og øysamfunn bruker hvert år hundrevis av millioner timer til å hjelpe mennesker av alle samfunnslag til å forstå betydningen av disse verdensbegivenhetene i lys av Guds Ord, og de tar ingen betaling for det. De gjør folk oppmerksom på hva de må gjøre for å få overleve den ’store trengsel’ som Guds rikes undersåtter. Og dette gjør de trass i at de, som det stod i et kanadisk blad, «antagelig [utsettes] for mer forfølgelse for mindre forseelser enn noen annen religiøs gruppe i verden».

8. Hvilken tidsperiode er nevnt i denne profetien?

⁸ Vi må også ta i betraktning at Jesus som en del av sin profeti gjorde oppmerksom på at en bestemt tidsperiode skulle utløpe. Han sa: «Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid [hedningefolkenes tider, LB] er forbi.» (Lukas 21: 24) Har «hedningefolkenes tider» utløpt?

«HEDNINGEFOLKENES TIDER»

9. a) Hva er det «Jerusalem» som skulle bli «trådt under fot» av andre folk? b) Når begynte denne ’nedtråkkingen’?

⁹ For å finne svaret på dette spørsmålet må vi forstå hvilken betydning Jerusalem har. Byen med dens kongebolig på Sion-fjellet ble omtalt som «den store konges by . . . byen til [Jehova]». (Salme 48: 3, 9; Matteus 5: 34, 35) Det ble sagt at kongene i Davids slektslinje satt «på [Jehovas] trone». Jerusalem var derfor et synlig symbol på at Jehova utøvde sitt herredømme på jorden. (1. Krønikebok 29: 23) Da Gud tillot de babylonske hærer å ødelegge Jerusalem, ta kongen til fange og legge landet øde, trådte de derfor Guds rike, representert ved en kongelig etterkommer av kong David, under fot. Dette skjedde i 607 f.Kr., og det markerte begynnelsen på «hedningefolkenes tider». Ingen etterkommer av David har siden da hersket som konge i Jerusalem.

10. a) Hva skulle det at ’nedtråkkingen’ opphørte, bety? b) Fra hvilket «Jerusalem» skulle Jesus da herske, og hvorfor?

¹⁰ Hva ville det så bety at den tid da Jerusalem skulle bli «trådt under fot», utløp? Jo, at Jehova igjen hadde innsatt en konge som han selv hadde valgt, en etterkommer av David, på tronen. Denne kongen skulle ikke bare utøve sin myndighet blant jødene, men over hele menneskeheten. Denne kongen er Herren Jesus Kristus. (Lukas 1: 30—33) Men hvor skulle han herske fra? Fra den jordiske byen Jerusalem? Jesus viste klart og tydelig at privilegiene i forbindelse med Guds rike skulle bli tatt fra det kjødelige Israel. (Matteus 21: 43; se også 23: 37, 38.) De som tilbad den sanne Gud, skulle deretter se hen til «det Jerusalem som er der oppe», Guds himmelske organisasjon av lojale åndeskapninger, som sin mor. (Galaterne 4: 26) Det var i dette himmelske Jerusalem Jesus skulle innsettes på tronen for å utøve sin herskermakt med tanke på jorden. (Salme 110: 1, 2) Dette skulle skje når «hedningefolkenes tider» utløp. Og når skulle de utløpe?

11 og oversikten på side 27. a) Hvordan kan vi regne ut når «hedningefolkenes tider» endte? b) Hva begynte da disse ’tidene’ endte? c) Hvordan betrakter historikerne 1914? (Se side 29.)

¹¹ Flere tiår i forveien var det kjent at dette skulle skje i 1914, da de «sju tider» i den større oppfyllelsen av Daniel 4: 10—17 utløp.a Men den hele og fulle forståelse av dette kom litt etter litt i årene som fulgte. Ivrige bibelstudenter så etter hvert hvordan de enkelte trekk ved det sammensatte tegnet som Jesus hadde sagt skulle avmerke hans himmelske nærvær som konge i Riket, kom til syne. Det ble tydelig at de virkelig hadde kommet inn i «avslutningen på tingenes ordning», at Kristus hadde begynt å herske som konge i 1914, og at enden for denne onde verden ville komme innenfor den generasjon som hadde sett begynnelsen til dette.

HVOR FORNUFTIGE ER DINE FORVENTNINGER?

12. Hvilke urette forventninger gjør det vanskelig for noen å godta denne konklusjonen? (Matteus 24: 26, 27; Johannes 14: 3, 19)

¹² Noen som er oppmerksom på disse begivenhetene og ser at de oppfyller Jesu profeti, synes likevel det er vanskelig å trekke den rette konklusjon. Hvorfor? Fordi de venter seg noe annet. De har lært at Kristi annet komme skulle være synlig og resultere i at størsteparten av menneskeheten ble omvendt. Jødene i det første århundre hadde også forventninger som ikke ble innfridd. De hadde håpet at Messias skulle komme som en mektig hersker og befri dem fra romerne. De holdt seg til sine urette forventninger og forkastet Guds egen Sønn. Hvor uforstandig ville det ikke være å begå den samme feilen nå da Kristus er nærværende som konge i Riket! Hvor mye bedre er det ikke å undersøke hva Bibelen virkelig sier!

13. Hvilke begivenheter setter Bibelen i forbindelse med Kristi nærvær?

¹³ Bibelen viser at Kristus skulle begynne å herske blant sine fiender. (Salme 110: 1, 2) Den forteller at Satan og demonene skulle bli kastet ut av himmelen og ned til jordens nærhet etter at Kristus var blitt konge; det skulle følgelig komme en periode med tiltagende trengsler på jorden. (Åpenbaringen 12: 7—12) I den tiden skulle forkynnelsen av Rikets budskap intensiveres for at folk skulle få mulighet til å treffe tiltak for å overleve. (Matteus 24: 14; Åpenbaringen 12: 17) Men skulle det føre til at verden ble omvendt? Nei, tvert imot. Bibelen viser at det deretter skulle komme en ødeleggelse som skulle savne sidestykke i historien. Mennesker kommer aldri til å få se den herliggjorte Jesus Kristus med sine bokstavelige øyne, men alle som ikke har villet godta bevisene for at Kristus er nærværende som konge, vil bli tvunget til å «se» at han, som forutsagt, er den som fører ødeleggelse over dem. — Åpenbaringen 1: 7; Matteus 24: 30; jevnfør 1. Timoteus 6: 15, 16; Johannes 14: 19.

14, 15. Hvorfor gir ikke det at det har gått mange år siden 1914, oss grunn til å tvile på at vi lever i de «siste dager»?

¹⁴ Men nå har det gått 70 år siden 1914. Tyder ikke det på at det ikke er helt sikkert at vi har befunnet oss i de «siste dager» siden det året, og at Kristi komme som domsfullbyrder er nær? Slett ikke! Jesus sa om dem som så «tegnet» fra begynnelsen av, i 1914: «Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [generasjon, NW] skal ikke forgå før alt dette skjer.» (Markus 13: 30) Det er fremdeles en god del tilbake av dem som tilhører den generasjonen, selv om de minker raskt i antall.

¹⁵ Statistikken viser riktignok at menneskenes gjennomsnittlige forventede levetid verden over nå er på bare 60 år, men det er millioner som blir eldre enn det. Ifølge tilgjengelig statistikk var det i 1980 cirka 250 millioner av dem som levde i 1914, som fremdeles var i live. Denne generasjonen har ikke dødd ut. Men det er interessant å se at av dem som var født i 1900 eller tidligere, var det bare cirka 35 316 000 i live i 1980, ifølge tall som er oppgitt av FN. Tallet synker følgelig raskt når folk kommer opp i 70-årene og 80-årene. Når vi tenker på dette sammen med alle detaljene i Jesu profetiske tegn, ser vi tydelig at enden er nær. — Lukas 21: 28.

16. Hvilken holdning bør vi derfor ha?

¹⁶ Dette er ikke en tid da vi kan tillate oss å være likegyldige. Det er en tid da det haster å gå til handling. Som Jesus sa til disiplene: «Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen [Jesus Kristus] kommer i den time dere ikke venter det.» — Matteus 24: 44.

[Fotnote]

[Ramme på side 29]

Hvordan historikerne betrakter 1914

Den krigen som begynte i 1914, er med rette blitt kalt Den store krigen og den første verdenskrig. Det var aldri før blitt utkjempet en så ødeleggende krig. De krigene som siden er blitt utkjempet, har bare vært en fortsettelse av det som begynte i 1914. Legg merke til disse uttalelsene om virkningene av det som skjedde dette betydningsfulle året:

● «Krigen hadde ikke bare endret Europa-kartet og utløst revolusjoner som knuste tre keiserdømmer. Den fikk langt videre virkninger, direkte og indirekte, på nær sagt alle områder. Mange politikere og andre forsøkte etter krigen å vende utviklingen, å komme tilbake til ’normale forhold’, til den verden som hadde eksistert før 1914, men det var umulig. Rystelsene hadde vært så voldsomme og så langvarige at den gamle verden var slått i stykker, så radikalt at ingen egentlig kunne restaurere den, hverken dens samfunnsformer, dens idéliv eller dens moralske normer.

. . . Ikke minst viktig var den omvurderingsprosess som hadde funnet sted og som på mange felter hadde skapt en helt ny verdiskala. . . . det var flere enn frontsoldatene som hadde lært . . . brutalitet under den jungelens lov som hersker i krig. Ikke bare mange gamle illusjoner, fordommer og skinnverdier, men også mange hevdvunne normer for menneskers liv og samkvem var slått i stykker. Verdimålerne ble andre, det var som om allting var kommet på glid, som om intet lenger hadde noen fast forankring, — det kunne gjelde pengesystemene som seksualmoralen, det kunne gjelde politikkens som kunstens lover . . .

Den fundamentale usikkerhet som preget tiden, gjorde seg ikke minst gjeldende på det økonomiske område. Her hadde krigen brutalt slått i stykker et komplisert, smidig og fint avstemt system, med strenge lover og faste verdier. . . . Heller ikke her var det mulig å komme tilbake til ’det normale’.» — Grimbergs Menneskenes liv og historie (1958), bind 21 av Chr. A. R. Christensen, sidene 140, 141.

● «Et halvt århundre er gått, men det merket som Den store krigens tragedie etterlot seg på nasjonenes kropp og sjel, har ikke forsvunnet . . . Denne ildprøven hadde et slikt fysisk og moralsk omfang at ingenting av det som ble tilbake, var det samme som før. Samfunnet i sin helhet: regjeringssystemene, landegrensene, lovene, de væpnede styrker, de mellomstatlige forbindelser og også ideologiene, familielivet, formuene, stillingene, de personlige forhold — alt ble forandret fra øverst til nederst. . . . Menneskeheten mistet til slutt likevekten og har ikke gjenvunnet den fram til denne dag.» — General Charles de Gaulle i en tale i 1968 (Le Monde, 12. november 1968).

● «Helt siden 1914 har alle som har vært oppmerksom på tendensene i verden, vært bekymret på grunn av noe som har sett ut som en skjebnebestemt og forutbestemt marsj mot en ulykke som blir større og større. Mange oppriktige mennesker har fått følelsen av at det ikke kan gjøres noe for å hindre at verden styrter ned i ødeleggelsen. De ser at menneskeheten ligner helten i en gresk tragedie, som drives av gårde av sinte guder, og som ikke lenger er herre over sin egen skjebne.» — Bertrand Russell, Times Magazine, New York, 27. september 1953.

● «Når vi ser oss tilbake fra vårt nåværende gunstige utsiktspunkt, ser vi tydelig at den første verdenskrigs utbrudd innvarslet en ’tid med store uroligheter’ i det 20. århundre, for å bruke den britiske historikeren Arnold Toynbees beskrivende uttrykk — en tid som vår sivilisasjon på ingen måte har kommet ut av. Alle omveltninger i de siste 50 årene kan direkte eller indirekte spores tilbake til 1914.» — The Fall of the Dynasties: The Collapse of the Old Order (New York 1963) av Edmond Taylor, side 16.

Men hva er forklaringen på denne verdensomveltningen? Bare Bibelen kan gi en tilfredsstillende forklaring.

[Oversikt på side 27]

1914 — et merkeår ifølge Bibelens kronologi og verdensbegivenhetene

Kronologien

→ De «sju tider» utløp i 1914 e.Kr.

De siste dager begynte (2. Timoteus 3: 1—5)

Forutsagte begivenheter

Den nåværende onde verden skal bli tilintetgjort av Gud før den generasjon som opplevde 1914, har dødd ut (Matteus 24: 3—34; Lukas 21: 7—32)