Forent med Skaperen av den universelle organisasjon
«Se, hvor godt og hvor velbehagelig det er at brødre bor sammen i enhet!» — SALME 133: 1, NW.
1, 2. a) Hvilken forstyrrende faktor framkom for cirka 6000 år siden? b) Hva kaller Bibelen denne opprøreren, og hvordan forsøkte han å gjøre seg lik den Høyeste?
SKAPEREN av den universelle organisasjon ønsker å holde organisasjonen ren, rettferdig og forent. Men kort tid etter menneskehetens begynnelse for cirka 6000 år siden framkom det en forstyrrende faktor på den universelle skueplass. Det skjedde da en overmenneskelig motstander brøt med Skaperens organisasjon og satte seg fore å danne sin egen, uavhengige organisasjon.
2 Fordi denne opprøreren satte seg opp mot sin Skaper, kaller Bibelen ham Satan, som betyr «Motstander». Han er Jehovas erkemotstander, for det er Jehova som er universets rettmessige Overherre. (Job 1: 6, 7) Motstanderen hadde ambisjoner om å gjøre seg lik den Høyeste ved å ha sin egen organisasjon og ville derfor ikke slutte å forsøke å opptre som en rivaliserende organisator og gud. Satan gjorde seg derfor tiltrekkende. Hans holdning gjenspeilte seg i ’Babels konges’ dynasti og den strålende, verdslige posisjon denne kongen hadde. «Babels konge» ble treffende omtalt som ’morgenstjernen’ og «Lucifer». (Jesaja 14: 4, 12—14, den engelske autoriserte oversettelsen King James Version; An American Translation) Satan er fremdeles «denne verdens gud», men bare fordi Jehova tillater det. — 2. Korinter 4: 4.
3. a) Hvilken del av Jehovas organisasjon angrep denne motstanderen først? b) Hvordan gikk det til at Djevelen ble demonenes hersker?
3 Satan hadde sannsynligvis til hensikt å undergrave Jehovas organisasjon da han først angrep den laveste delen av den, Adam, menneskehetens utnevnte overhode. (1. Mosebok 3: 1—24; Salme 8: 4—6, vers 6 fra NW; Romerne 5: 12) Senere ble mange engler ulydige og forlot sin «opprinnelige stilling» eller sitt rette bosted i himmelen. De materialiserte seg for å gifte seg med de vakre, men ufullkomne kvinnene og leve sammen med dem. (Judas 6, NW) Deres bastardavkom, som var abnormt stort og sterkt, ble kalt nefilim. Denne benevnelsen, som antas å bety «fellere», var passende, ettersom de tydeligvis fikk vanlige mennesker til å falle ved å øve vold. Da vannflommen kom, dematerialiserte de ulydige englene seg og vendte tilbake til åndeverdenen. (1. Mosebok 6: 1 til 7: 23) Ved å forlate Jehovas organisasjon gjorde de seg selv til onde ånder eller demoner, og Satan Djevelen ble deres hersker. — 5. Mosebok 32: 17; Salme 106: 37; Matteus 12: 24; Lukas 11: 15—19.
4. Hva gjorde de menneskene som overlevde vannflommen, men hva gikk Satan inn for å gjøre, og med hvilket motiv?
4 På den måten opprettet Satan sin usynlige, overmenneskelige organisasjon av åndeskapninger. De som overlevde vannflommen, Noah og hans familie, var fremdeles forent med Jehovas usynlige, himmelske organisasjon. (1. Mosebok 6: 9; 8: 18—21) Men Satan gikk inn for å forstyrre enheten blant Noahs trofaste etterkommere. Hva var Djevelens motiv? Det var å frembringe en synlig del av sin onde organisasjon.
5. Hvordan viste Vagttaarnet for juni 1921 at Satan har en organisasjon?
5 Det tok en tid før de internasjonale bibelstudenter forstod at Satan har en organisasjon. Men i Vagttaarnet for juni 1921 stod det: «Da Satan ikke var tilfreds med hva han allerede hadde gjort, forførte han også disse, som tilhørte den himmelske hærskare, og forårsaket at de forlokket menneskeslekten og fylte jorden med vold. Han organiserte et system som er usynlig for menneskelige øyne, så vel som et system på jorden, som er synlig for menneskelige øyne, og har søkt å etterligne hver del av Guds åpenbarte plan.»
6. Hva sa Vagttaarnet for juni 1923 om Satans hensikt?
6 Under underoverskriften «Satans formål», som stod i Vagttaarnet for juli 1923, het det: «Vi lever nå på den onde dag. Kampen foregår mellom Satans organisasjon og Guds organisasjon. Det er en fortvilt kamp. Satan forsøker å tilintetgjøre Herrens organisasjons moralske styrke og om mulig ødelegge medlemmene av sønnenes hus. For å nå dette mål tar han sin tilflukt til ethvert mulig middel.»
7, 8. a) Hvorfor var det nyttig å kunne skjelne mellom de to organisasjonene, som står i opposisjon til hverandre? b) Hva var imot det billedlige ’guttebarnet’, ifølge Vagttaarnet for mai 1925?
7 Da bibelstudentene lærte å skjelne mellom disse to organisasjonene, som står i opposisjon til hverandre, fikk de klarhet i mange bibelske læresetninger og profetier. De hadde for eksempel ikke den rette forståelse av Åpenbaringen, kapittel 12, før artikkelen «Den nye nasjons fødsel» kom i Vagttaarnet for mai 1925. Temaskriftstedet (Åpenbaringen 12: 5) var: «Da fødte hun et guttebarn, som engang skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet ble rykket opp til Gud, til hans trone.»
8 På side 75 stod det i denne artikkelen:
«Hva har vært det mest fremtredende trekk i Guds plan i alle tidsaldre? . . . Opprettelsen av det rike som Jesus lærte oss å be om. Det vil si den nye nasjons fødsel, den nasjon som skal herske over og velsigne alle jordens slekter. . . . Hva har vært den motstandsmakt som har holdt folket i uvitenhet om denne herlige nye nasjon og de velsignelser den vil bringe dem? . . . Satan, Djevelen, og hans organisasjon. . . . den virkelige kamp er Gud imot Djevelen, rettferdsriket, som fordriver ondskapens og mørkets rike, mens sannhetens rike innføres i stedet. . . . Djevelens organisasjon, den finansielle, politiske og geistlige del av den, og særlig den siste, forkastet etter 1918 åpenlyst Herren og hans rike; og der og da begynte Guds vrede mot nasjonene å gi seg utslag. Fra det tidspunkt og frametter foregikk kampen på jorden. Tidligere hadde kampen funnet sted i himmelen.»
9. Hvordan ble det i 1925 forklart hva ’kvinnen’ i Åpenbaringen, kapittel 12, symboliserer?
9 Den gangen hadde man den feilaktige oppfatning at Jesaja 66: 7 og Åpenbaringen 12: 5 forutsa fødselen til det samme «guttebarn». I det ovennevnte Vagttaarnet stod det derfor også:
«Det synes klart at ’kvinnen’ symboliserer den del av Sion, Guds organisasjon, som føder den nye regjering eller nasjon som skal styre jordens folk og nasjoner med en jernstav og med rettferdighet. . . . (Galaterne 4: 26) Med andre ord, Sion eller Jerusalem, Guds organisasjon, er den mor som føder den nye nasjon eller de nye regjerende faktorer. De salvede på jorden er en del av ’kvinnen’ og representerer henne sikkert. Kvinnen ’ikledd solen’ er Sion i himmelen og de godkjente på jorden som tilhører Guds organisasjon på den tid da Herren kommer til sitt tempel. . . . Han er nå i sitt tempel og omslutter eller pryder tempelklassen med sin rettferdighets kappe; og hans organisasjon, som frembringer den nye nasjon, som også kalles Sion, stråler nå som solen.»
10. Hva har skjedd med dem som utgjør den åndelige delen av Satans organisasjon, og hvilken krig utkjempes nå?
10 «Draken», som vi nå forstår er Satan Djevelen selv, greide ikke å sluke «guttebarnet», det messianske rike, som ble opprettet i himmelen da hedningenes tider endte i 1914. (Lukas 21: 24) I den krigen som så ble utkjempet i himmelen, ble åndeskapningene i Satans organisasjon kastet ned til jordens nærhet for aldri igjen å komme inn i himmelen og øve en splittende innflytelse der. Denne degraderte organisasjonen er nå ute etter den synlige delen av Jehovas universelle organisasjon og fører en ubarmhjertig krig «mot de andre av hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus». — Åpenbaringen 12: 17.
Forent tjeneste
11. a) Hvem kan Paulus’ ord om «det Jerusalem som er der oppe», anvendes på i dag? b) Hva sa David om det jordiske Jerusalem, hvor Jehovas hus for tilbedelse lå?
11 Guds symbolske «kvinne» blir sammenlignet med den utvalgte byen Jerusalem, som poetisk blir kalt Sion. Paulus’ ord om «det Jerusalem som er der oppe», som er «fritt», kan derfor nå anvendes på «de andre av hennes ætt», som «Draken», Satan Djevelen, fortsetter å «føre krig» mot. (Galaterne 4: 26) Det jordiske Jerusalem var solid bygd og godt sammenføyd på Davids tid. Han sa: «Jeg er glad når de sier til meg: ’Vi vil gå til [Jehovas] hus.’ Nå har vi satt vår fot i dine porter, Jerusalem. Jerusalem, du velbygde by, sammenføyd til et hele! Dit drar stammene opp, stammene som hører [Jehova] til. Det er en lov for Israel at de der skal prise [Jehovas] navn.» — Salme 122: 1—4.
12. a) Hvilken enhet får ordene i Salme 122: 1—4 sin anvendelse på i dag? b) Hvilken betydning hadde Jerusalem og det hellige tabernaklet der for enheten blant Israels stammer?
12 For et vakkert bilde av enheten innen Jehovas universelle organisasjon! Enheten kom spesielt til uttrykk under de nasjonale høytidene, da Israels 12 stammer i forening tilbad Jehova ved det hellige tabernaklet i Jerusalem. Og stammene forble forent under hyrden og kongen Davids styre. Det skyldtes ikke bare de kjødelige bånd, men det var hovedsakelig på grunn av den organiserte tilbedelsen av deres Gud. Ja, Jerusalem var det senter Gud hadde godkjent for den forente, organiserte tilbedelse under det ene presteskap. Dette presteskapet bestod av prester fra Levi stamme, familien til Israels første øversteprest, Aron, som var profeten Moses’ eldre bror. Alle de 12 stammene var dessuten tatt med i den ene lovpakten, som skilte dem ut fra alle de nasjonene som tilbad demoner.
13. Hva sa David om den enhet som hersket blant israelittene i gammel tid?
13 For en forenende virkning alt dette hadde! Det holdt Guds folk forent som én nasjonal organisasjon, noe som medførte trygghet og velsignelser. David uttrykte det slik: «Se, hvor godt og hvor velbehagelig det er at brødre bor sammen i enhet! Det er som når kostbar olje på hodet renner ned i skjegget, renner ned i Arons skjegg og over sømmen på hans kjortel. Det er som når dugg fra Hermon faller på Sion-fjellet. For der skjenker [Jehova] velsignelse og liv for alle tider.» — Salme 133: 1—3, vers 1 fra NW.
14. a) Hvem har i dag en slik enhet som Israels folk hadde? b) Hvor står de åndelige israelittene ifølge Åpenbaringsboken, og hvilken ’sang’ synger de?
14 I dag finnes det også et folk hvor det hersker en enhet som inspirerer til slike inderlige uttalelser. Hvilket folk er det? Det er «Guds Israel», som består av åndelige israelitter. Paulus sa om deres ene mor: «Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.» (Galaterne 6: 16; 4: 26) Hun binder ikke sine åndsavlede barn i trelldom under lovpakten. Selv om det står at «Guds Israel» består av 12 stammer, har alle de 144 000 medlemmene fått det samme segl, «den levende Guds segl», og det sies at de alle står på det ene himmelske «Sions berg». (Åpenbaringen 7: 1—8; 14: 1—4) For et kor de utgjør når de forent synger «den lovsang som Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for Lammet», Jesus Kristus! (Åpenbaringen 15: 3, 4; Johannes 1: 29, 36) Denne «sangen» gleder Gud og vitner om seier!
15. a) Hva er de 144 000 organisert med tanke på? b) Hvordan kan vi si at selve ordet «organisasjon» sikter til enhet?
15 De 144 000 og deres korleder, «Lammet», er ikke bare organisert for å la sin sang lyde i himmelen. De tilhører en kongelig organisasjon som skal herske i 1000 år for å opphøye og herliggjøre Jehovas universelle overherredømme og velsigne alle velvillige mennesker. (Åpenbaringen 20: 4—6) Ordet «organisasjon» sikter til en ordning hvor hver enkelt del blir satt på sin rette plass og får sin arbeidsoppgave, slik at de alle samarbeider for å oppnå et felles resultat. Organisasjon bidrar til enhet, samarbeid, god orden og harmoni — ikke gnisninger.
16. Hvilket mål ble satt for over 1900 år siden, ifølge Efeserne 4: 8, 11—16, og hva er blitt oppnådd blant Jehovas vitner?
16 Målet for den kristne enhet ble satt for over 1900 år siden, da Gud gav «gaver» i form av apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Da bladet Vakttårnet begynte å komme ut på engelsk i 1879, gav Gud også åndelige «hyrder og lærere». Denne foranstaltningen har gjort at Jehovas vitner nå har nådd fram til «enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham». (Efeserne 4: 8, 11—16) Så takknemlige vi er for at Jehova har gjort dette etter at det har vært religiøs forvirring og uorden verden over i så mange hundre år!
17. Hvordan vet vi at det ikke bare var enheten blant de salvede kristne Gud hadde i tankene, og hva forutsa Jesus i den forbindelse?
17 Det var ikke bare enheten blant de salvede kristne Gud hadde i tankene. Det er i samsvar med «hans gode hensikt, den beslutning han fattet hos seg selv om en administrasjon ved den ytterste grense for de fastsatte tider, nemlig å samle alt sammen igjen i Kristus, det som er i himlene, og det som er på jorden». (Efeserne 1: 9, 10, NW) I den forbindelse forutsa Jesus: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken [kve, NW]. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» — Johannes 10: 16.
18. a) Hvem er blant «det som er på jorden» som må samles sammen? b) Hvordan ble de «andre sauer» viet spesiell oppmerksomhet i 1935?
18 Disse «andre sauer» er blant «det som er på jorden» som må samles sammen. Under Guds ånds innflytelse begynte de «andre sauer» å bli viet spesiell oppmerksomhet cirka 21 år etter at Jesus Kristus hadde begynt å herske i 1914. Under et stevne som Jehovas vitner holdt i Washington, D.C., i 1935, forklarte Selskapet Vakttårnets daværende president at ’den store skare’ var de «andre sauer», som etter hvert skulle samles inn av den gode hyrde, Jesus Kristus. (Åpenbaringen 7: 9—17) Samlet Jesus inn noen «andre sauer» under dette epokegjørende stevnet? Ja, for 840 stevnedeltagere forstod at de ble samlet inn av den gode hyrde og ble døpt som et symbol på sin innvielse til Jehova Gud.
19. a) Hvor stor er den ’store skare’ foreløpig blitt? b) Hvem er de som utgjør den ’store skare’, blitt forent med ved å bli forent med Jehovas synlige organisasjon, og hva er de fast bestemt på å gjøre?
19 Dette var bare begynnelsen på innsamlingen av den ’store skare’ av «andre sauer», som allerede teller over 2,8 millioner. Når de forener seg med den synlige delen av Jehovas organisasjon — det vil si med resten av den «lille hjord» i den gode hyrdes «kve» — blir de forent med den store Skaper av den universelle organisasjon. Og de er fast bestemt på å bevare denne enheten gjennom hele livet, som vil vare evig på den paradisiske jord som den øverste Hyrde, Jehova, vil gjøre i stand for dem. — Lukas 12: 32; 23: 43, NW.
20. Hvilke uttalelser blir den salvede rest og den ’store skare’ ansporet til å komme med når de tenker over hva den øverste Hyrde har gjort siden 1914?
20 Når den salvede rest og den voksende ’store skare’ tenker over alt det den øverste Hyrde har gjort siden hedningenes tider endte i 1914, blir de fylt av en slik inderlig takknemlighet at de sammen synger den store lovsangen: «Halleluja! Lovsyng Gud i hans helligdom, lovsyng ham i hans himmelborg! Lov ham for hans mektige verk, lov ham for hans store velde! Lov ham til gjallende horn, lov ham med harpe og lyre! Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengespill og fløyte! Lov ham med tonende cymbler, lov ham med klingende cymbler! Alt som har ånde, skal love [Jah]. Halleluja!» — Salme 150: 1—6.
21. a) Når skal «alt som har ånde» lovprise Jehova? b) Sammen med hvem og for hva vil alle medlemmene av den universelle organisasjon da arbeide?
21 Snart skal de nåværende «himler» og den nåværende «jord» gå i oppløsning i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag», og den lenge etterlengtede ’nye himmel og nye jord’ vil bli opprettet. (2. Peter 3: 7—13; Åpenbaringen 16: 14, 16) Da vil virkelig «alt som har ånde» og som overlever og kommer inn på den rensede jord, lovprise Jah, den store Skaper av den rettferdige universelle organisasjon. Alle medlemmene av denne organisasjonen i himmelen og på jorden vil jublende lovprise Jehova og lojalt og kjærlig samarbeide med ham om å fremme den evige opphøyelsen av hans universelle overherredømme og helliggjørelsen av hans navn. For en enestående enhet alt dette bærer bud om!
Hvordan vil du svare?
◻ Hvordan gikk det til at Satan ble demonenes hersker?
◻ Hvorfor var det nyttig å kunne skjelne mellom de to store organisasjonene?
◻ Hvilken enhet får Salme 122: 1—4 sin anvendelse på i dag?
◻ Hvorfor kan vi si at Jehova ikke bare hadde enheten blant Jesu salvede etterfølgere i tankene?
◻ Når skal «alt som har ånde» lovprise Jehova Gud?
[Bilde på sidene 16 og 17]
De som tilhører Jehovas folk, har alltid vært forent med hverandre og med Skaperen av den universelle organisasjon