Middelaldrende kvinner
’GJETT hvem som er mest lykkelige,’ sa bladet Redbook. Den undersøkelsen det foretok blant 52 000 kvinner, viste at de lykkeligste kvinnene er middelaldrende.
Dette burde ikke overraske deg. En ung kvinnes forventninger til livet er ofte så naive at hun ikke er forberedt på de vanskeligheter hun kan komme til å møte. Men en eldre kvinne vet allerede hva det vil si å bli skuffet — og hvordan en kan komme over det. Hun har stor erfaring og kan derfor følge en handlemåte som hjelper henne til å unngå de snarer som hører ungdomstiden til.
Likevel ’kan det være skremmende å bli 40’, innrømmer en kvinne. «Du er ennå ung, men du vet at du er i ferd med å bli middelaldrende.» I den vestlige verden blir det lagt så stor vekt på ungdommelighet at mange naturlig nok er redde for å eldes.
Mange blir for eksempel nedtrykt fordi de kommer i overgangsalderen. For det fører ikke bare til visse fysiske ubehag, men betyr også at en ikke lenger kan få barn. Bør en bli nedtrykt på grunn av det?
Å få barn kan virkelig være en stor glede. (Salme 127: 3) Så det er bare naturlig at noen synes det er trist når denne delen av livet er over. Men mange middelaldrende kvinner sier at de ærlig talt ikke kunne tenke seg å få enda et barn, i betraktning av hvor sterkt deres følelser ville bli engasjert, og av hva det ville kreve i form av tid og anstrengelser. Som boken After Forty sier: «Denne overgangen, som gjør noen nedtrykt, får ofte andre til å føle seg fornyet.»
Men hva med dem som synes det er leit at de ikke lenger kan få barn — som føler seg tomme og ensomme? Hvis livet deres bare har dreid seg om å oppdra barn, kan tiden rundt de 40—50 nok være vanskelig. Men Jesus Kristus viste at det er en større mening med livet. En gang var det en kvinne som utbrøt: «Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.» — Lukas 11: 27, 28.
De som lar livet dreie seg om å tjene Gud og har ’sådd’ verdsettelse av åndelige verdier og bibelske prinsipper, vil ikke synes at livet er tomt når de ikke lenger kan få barn. Jehovas vitner betrakter for eksempel de årene de har til rådighet, årene midtveis i livet innbefattet, som en anledning til stadig å utvide sin hellige tjeneste for Gud. De vet at det finnes noe som er «bedre enn sønner og døtre» — et godt forhold til Gud og løftet om hans velsignelse. — Jesaja 56: 3—5.
’Jeg er ikke ung lenger!’
En kvinne innrømmet: «Når du begynner å få noen rynker, blir du i høy grad klar over dem. Du begynner å føle at du ikke er ung lenger.»
Ja, «skjønnhet forgår». (Ordspråkene 31: 30) Men din selvaktelse burde ikke bare være avhengig av utseendet, som jo forandrer seg. Din egentlige sjarm er ikke avhengig av ditt utseende. Det som er av størst betydning, er «det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud». (1. Peter 3: 3, 4) Hvis du er i besittelse av denne indre skjønnhet — hvis du har tilegnet deg slike egenskaper som mildhet, medlidenhet, gjestfrihet og gavmildhet — da forblir du vakker, uansett hvor gammel du er!
Du bør likevel ikke forsømme ditt utseende. En har jo for eksempel lett for å legge på seg i denne alderen, men det kan en ofte unngå — i hvert fall til en viss grad — ved riktig kosthold og mosjon. Og «med beskjedenhet og et sunt sinn» kan du kle deg smakfullt. (1. Timoteus 2: 9, NW) Boken Prime Time sier rett ut: «En ungpikeaktig klesdrakt og frisyre får bare ansiktet og figuren til en middelaldrende kvinne til å se eldre ut, men en mer voksen klesdrakt og frisyre får fram hennes modne vesen.»
Men en kvinne i 50-årene minner oss om dette: «En kjole, en hatt eller en bluse vil ikke få en kvinne til å føle seg bedre hvis hun har liten selvaktelse. Du må føle deg vakker i det indre!» Så bli ikke bekymret når du får flere furer eller rynker i ansiktet. For som en mann sa det: «Et ansikt som er preget av strev, erfaring, modning og forandring og i tillegg viser muligheter for ytterligere forandring og utvikling, er et vakkert ansikt, et virkelig ungdommelig ansikt.»
Kvinner som er alene
Men hva med de kvinner som må igjennom disse årene alene? Hvis en kvinne ikke har noen sanne venner eller noen meningsfylt måte å tilbringe tiden på, kan hun komme til å føle seg svært ensom. Rose derimot er en enslig kvinne som har lært en av hemmelighetene ved å bekjempe ensomhet. «Gi av deg selv,» sier hun. «Hvis du vil få, må du begynne å gi. Prøv å bli kjent med folk. Du kommer til å bli overrasket; med tiden vil de reagere.» En annen kvinne foreslår på lignende måte: «Inviter folk hjem til deg. Ha et lite selskap, selv om det bare er på kaffe og kaker.» «Den som sprer velsignelse,» blir ofte velsignet med varige vennskapsforhold! — Ordspråkene 11: 25.
Mye mer kunne sies, men det er tydelig at dine tidligere år i høy grad former årene midtveis i livet. Du kan med hell greie både overgangsalderen, ensomheten og tapet av fysisk skjønnhet. Og hvis du nå skulle finne ut at du burde forandre dine verdier, er det aldri for sent — det er aldri for sent å begynne å ’så’ riktig.
[Bilder på side 5]
Fysisk skjønnhet forsvinner . . .
. . . men indre skjønnhet gir varig sjarm