Praktisk visdom i romalderen
«Å få visdommen til å føre fram, er gagnlig.» — Pred. 10: 10, NW.
1. Hvorfor må det være noe i veien med menneskenes visdom selv om de nylig har kommet inn i «romalderen»?
MENNESKENES visdom førte nylig til at de plutselig befant seg idet de kaller «romalderen». Men menneskenes visdom har ikke åpnet veien til himmelen for dem. Ved hjelp av sine instrumenter har de trengt hundretusenvis av kilometer ut i verdensrommet og lært noen av dets hemmeligheter å kjenne. Men til tross for all denne visdom har de ikke vunnet adgang til himmelen, til Guds bolig. Menneskene er ikke engang interessert i å lære mer om Gud, Skaperen, der de på vitenskapelig vis søker å utforske verdensrommets bunnløse dyp. Er det ikke derfor noe i veien med deres «romalder»visdom? Er den praktisk?
2, 3. a) Hvordan kan det sies at vitenskapsmenn som utforsker verdensrommet, er lik en ku uten forstand b) Hvilke ord av Salomo gir de ikke akt på?
2 Jo lenger ut i det umåtelige rom vitebegjærlige mennesker når med sine raketter og satellitter og deres måleinstrumenter, desto sterkere beviser får de for at det finnes en Gud for hele skaperverket, at Gud er til, at hele universets intelligente Skaper eksisterer. Menneskene er nødt til å se og erkjenne den visdom, forstand, kunnskap og innsikt som ligger bak hele universets tilblivelse. Men fordi de stoler på sin egen visdom og praler av sine egne bedrifter, blir de uforstandige som umælende dyr. En ku ute på marken ser på jordens og himmelhvelvingens vidundere, men den er ikke i stand til å forstå at det er en suverén, allmektig og allvis Skaper som har dannet alle disse herlige tingene og ordnet dem i all deres skjønnhet og harmoni. Slik er også romalderens stolte «vitenskapelig» innstilte mennesker blitt. De ser, men de resonnerer ikke og forstår ikke. De ønsker ikke å innrømme at det finnes en Gud som de er ansvarlig overfor, og hvis vilje de bør lære og rette seg etter. Følgelig gjør de ikke selv bruk av de egenskaper som de ser gjenspeile seg i hele skaperverket, og de beviser derved at deres materialistiske visdom er upraktisk. De gir ikke akt på følgende ord, som en berømt konge som hadde praktisk visdom, nedskrev mange tusen år før romalderen:
3 «Jehova selv grunnfestet jorden med visdom. Han gjorde fast himmelen med innsikt. Ved hans kunnskap ble de brusende vann skilt, og himmelens skyer lar stadig lett regn dryppe ned. Min sønn, måtte de [det vil si, den visdom, innsikt og kunnskap som gjenspeiles i Guds skaperverk] aldri vike fra dine øyne. Vern om praktisk visdom og tankekraft.» — Ordspr. 3: 19—21, NW.
4, 5. a) Hvilke grunner oppga kong Salomo for at han rådet oss til å bevare slike egenskaper? b) Hvorfor passer de grunnene Salomo oppga, særlig godt for vår tid?
4 Men hvorfor bør vi for vårt indre øye se denne visdom, innsikt og kunnskap som er forbundet med Skaperen, Jehova Gud? Hvorfor bør vi verne om den visdom som er praktisk, og hvorfor bør vi holde fast ved vår tankekraft og ikke la oss ensrette av tyranniske, egoistiske mennesker? Den kongen som hadde praktisk visdom, forklarte dette ved å skrive videre: «Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals. Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot. Når du legger deg, skal du ikke frykte, og når du har lagt deg, skal din søvn være søt. Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige! For [Jehova] skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.» — Ordspr. 3: 22—26.
5 I denne tiden da verden frykter for overraskende angrep, for dødbringende nedfall fra himmelen og for at det skal komme en voldsom død over menneskene ute fra verdensrommet eller fra dyptgående ubåter i verdenshavene, har vi virkelig behov for disse fordeler som praktisk visdom, innsikt, kunnskap og tankekraft i forbindelse med Jehova Gud gir oss. Foruten disse truende tingene som menneskene selv står bak, har vi den universelle Harmageddon-krigen som kommer som en storm over alle som er onde i Guds øyne. Militære eksperter innrømmer villig at det ikke finnes noe forsvarsmiddel mot rakettvåpen. Deres muligheter for å forsvare seg mot Harmageddon er enda mindre.
6, 7. a) Hvordan viste en student ved Columbia universitet nylig at det ikke nytter å se hen til mennesker for å få undervisning i praktisk visdom? b) Hvordan viste en overrettsdommer at det ikke gikk an å se hen til mennesker for å få visdom, da han avviste denne saken?
6 I betraktning av den åpenbare mangel på innsikt og forstand som romalderens vitenskapsmenn røper, tjener det ikke til noe å se hen til mennesker for å få tak i den praktiske visdom som vil føre til et trygt liv i fred og lykke. Det følgende illustrerer dette. En ung mann fra den amerikanske staten New Jersey studerte ved Columbia universitet i New York. Senere anla han sak mot universitetet for å få tilbake de pengene han hadde betalt i studieavgift, og for å få erstatning for den tiden han hadde tilbrakt som student ved Columbia universitet. Hva var grunnen? New York-avisen World Telegram and Sun forteller: «Han hevdet at Columbia hadde oppholdt ham ved feilaktig å gi seg ut for å opplære i visdom.»
7 Overrettsdommer Gerald Foley avviste saken den 13. juni 1958. Han sa: «Hvis det er noe et menneske med vanlig intelligens er klar over, så er det at visdom ikke er noe som kan læres bort, hvis det i det hele tatt kan defineres.» Deretter viste dommeren hvor sørgelig menneskene kommer til kort, idet han avsluttet med disse ord: «Ikke noe fornuftig menneske ville tro på et menneske eller en institusjon som påsto at det var mulig å undervise i visdom, og ikke noe fornuftig menneske ville forstå dette materiale [som er lagt fram i rettssaken] dithen at Columbia har gitt inntrykk av å kunne eller ville gi opplæring i visdom.» New York World Telegram and Sun kunne imidlertid berette at den tidligere studenten ved Columbia universitet ikke er tilfreds, og at han sier at «han vil appellere sin avviste sak der han anklager institusjonen for at den ikke har lært ham visdom». — 14. juni 1958.
8, 9. a) Hva var det overrettsdommeren ikke hadde kompetanse til å uttale seg om vedrørende den eneste kilde som menneskene kan få visdom fra? b) Hvor innrømte Salomo at han hadde fått sin visdom fra, og hva sa han om de goder den gir?
8 Vi har all grunn til å tro at ankedomstolen vil bekrefte denne overrettsdommerens forstandige kjennelse om at ingen verdslig, menneskelig institusjon kan gi opplæring i visdom. Han satt som dommer ved en ikke-religiøs domstol, og det lå derfor utenfor hans kompetanse å si at visdom bare kommer fra en himmelsk kilde, nemlig fra Jehova Gud, hvis fire viktigste personlige egenskaper er visdom, rettferdighet, makt og kjærlighet. Det var Gud som til å begynne med nedla i menneskene den visdom de i det hele tatt er i besittelse av, og på den måten ble de skapt i sin Gud og Skapers bilde og likhet på et kjødelig plan. Derfor burde menneskene legge for dagen mer fornuft enn en ku, spesielt nå i «romalderen». Menneskene burde tilegne seg en del av den forstand og innsikt som den vise kong Salomo hadde, og som er nedskrevet og bevart for oss i Ordspråksboken i Bibelen. Kong Salomo visste hvor han hadde fått sin visdom fra, og han var ydmyk og takknemlig nok til å innrømme det. I Ordspråkene 2: 6—22 skrev han:
9 «For [Jehova] er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand, og han gjemmer frelse for de oppriktige [for de oppriktige skal han samle praktisk visdom, NW], et skjold for dem som lever ustraffelig, han vokter rettens stier og bevarer sine frommes vei. Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei. For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel; ettertanke [tankekraft, NW] skal holde vakt over deg, forstand [innsikt, NW] skal verne deg, for å fri deg fra onde veier, fra menn som fører forvendt tale, fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier, som gleder seg ved å gjøre ondt og jubler over onde, forvendte gjerninger, som går på krokete stier og følger vrange veier. Visdommen skal fri deg fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne, som taler glatte ord, som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt; . . . de ugudelige skal utryddes av landet, og de troløse skal rykkes bort fra det.»
10. Hvordan blir det vist at menneskenes visdom er upraktisk, og hvordan vises det at den visdom som vi får fra Gud og bruker, er praktisk?
10 Nå i «romalderen» har menneskenes visdom ført til at flere og større farer enn noensinne truer dem og selve deres eksistens midt blant alle de materielle fordelene de nyter. Deres visdom er derfor en upraktisk visdom. Slik er det ikke med den visdom Jehova Gud gir, og heller ikke med den kunnskap, innsikt og forstand som han også gir. Disse tingene hjelper oss til å være rettskafne og til å vandre i ulastelighet i samsvar med normer som er høyere enn menneskenes, nemlig i samsvar med Guds normer. Når vi vandrer i ulastelighet på denne måten, vil den allmektige Jehova Gud være et skjold for oss. Og hvis vi er oppriktige og rettskafne, vil Gud samle og gjemme på noe for oss, nemlig «praktisk visdom» eller i virkeligheten fruktene av praktisk visdom, som er vedvarende hell og lykke, effektive handlinger og gode resultater av vår virksomhet. På denne måten kommer vi aldri til å stå fullstendig opprådd; vi kommer aldri til å spille våre krefter eller sløse med dem, men vi samler oss skatter hos Gud. Og dette er skatter som har med evigheten å gjøre, for Jehova Gud er evig. Profeten Moses priste ham og sa: «Fra evighet til evighet er du, Gud.» (Sl. 90: 2) Det er en forsikring om at vår skatt skal vare evig, på ubestemt tid inn i framtiden, liksom Jehova var Gud fra ubestemt tid i fortiden, altså uten ende. Den visdom som fører til slikt vedvarende hell og slik vedvarende lykke, er i sannhet «praktisk visdom», sunn og gagnlig visdom. Praktisk visdom er altså noe langt mer enn den visdom menneskene nå sitter inne med.
11. Hva skrev en annen mann til efeserne om visdom for nitten hundre år siden?
11 Tusen år etterat den vise kong Salomo levde, var det en annen mann som skrev om visdom, en mann hvis skrifter i dag har en større utbredelse enn noen nålevende forfatters skrifter. Denne mannen, apostelen Paulus, som levde for nitten hundre år siden, skrev følgende til sine medkristne i brevet til efeserne, som finnes i Bibelen: «Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i, himmelen i Kristus, . . . den elskede, i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom, som han rikelig ga oss i og med all visdom [sophía, gresk] og forstand [phrónesis], idet han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, [hellige hemmelighet, NW] etter sitt frie råd, som han fattet hos seg selv.» — Ef. 1: 3—9.
’Hans viljes hellige hemmelighet’
12. Hvorfor har ikke «romalderens» vitenskapsmenn fått de velsignelser som finnes «i himmelen»?
12 «Romalderens» vitenskapsmenn har fått kjernefysiske våpen til å eksplodere i høyder på opptil 480 km over jorden, de har sendt opp menneskelagde satellitter og fått dem til å gå i bane rundt solen, og de har oppfanget radarsignaler som er blitt kastet tilbake til jorden fra planeten Venus. De har imidlertid ikke klart å trenge inn i himmelen der Kristus er. Derfor har de ikke fått erfare «all åndelig velsignelse» som finnes i denne himmel. Dette viser at det ikke er ved hjelp av den materialistiske vitenskap vi kan oppnå de åndelige velsignelser i himmelen. Det kan vi bare ved hjelp av den foranstaltning Gud har truffet, bare gjennom hans elskede, Jesus Kristus. Guds foranstaltning har forbindelse med hans Sønns blod, det vil si, med det at Jesu Kristi fullkomne menneskeliv ble gitt som et gjenløsningsoffer for oss. Vitenskapsmenn som ikke anerkjenner Guds Sønns, Jesu Kristi, gjenløsningsoffer, kan ikke forstå Guds ufortjente godhet, og de kan heller ikke oppnå de livsviktige fordeler av Jesu offer. De får ikke nyte den velsignelse å bli fridd fra den fordømmelse som hviler over dem på grunn av at de er født som syndere. De oppnår ikke den velsignelse at Gud, som de til stadighet synder mot, tilgir dem deres overtredelser. Det er bare etter sin nådes rikdom overfor angrende syndere at Gud gir oss en slik velsignelse gjennom Jesus Kristus, en velsignelse som fører til at vi vinner livet.
13. Hvordan er det «i og med all visdom og forstand» at Gud har gitt oss troende sin nådes rikdom?
13 Denne sin nåde eller ufortjente godhet har Gud rikelig gitt oss som tror på ham, «i og med all visdom og forstand, idet han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet». Han har ikke gjort dette i og med all visdom og forstand som han selv er i besittelse av, men det betyr at han har gjort det ved å gi oss som tror, «all visdom og forstand». Ved å komme med en slik uttalelse legger apostelen Paulus vekt på at Gud, Jesu Kristi Far, er kilden til all visdom og god forstand. Det mål av disse egenskaper som vi har, har vi følgelig fått av Gud. Foruten visdom fra ham har vi forstand, klokskap og innsikt. Kombinert med forstand er denne visdom praktisk visdom, for den er en visdom som virker i samsvar med Guds åpenbarte vilje.
14. a) Hvordan forklarte Paulus at Gud ikke hadde gitt sin «visdom i en hellig hemmelighet» til sine fiender? b) Hva er det derfor et uttrykk for når han åpenbarer sin hellige hemmelighet for oss?
14 Trass i all den visdom som verdens vitenskapsmenn har ervervet seg i århundrenes løp, har de ikke vært i stand til å løse eller skue inn i Guds viljes «hellige hemmelighet», for ikke å snakke om hemmeligheten om hva livet er, hvordan det blir frambrakt, eller hvordan man kan vinne det. Guds vilje er en hemmelighet som han har holdt hellig for seg selv inntil hans tid har vært inne til å åpenbare den eller en bestemt del av den. Selv når Gud har åpenbart sin vilje, har han ikke åpenbart den for alle og enhver, for venn og fiende. Apostelen Paulus sier: «Vi taler Guds visdom i en hellig hemmelighet, den skjulte visdom, som Gud forutbestemte til vår herlighet før tingenes ordninger. Denne visdom fikk ingen av herskerne i denne tingenes ordning kjenne, for hadde de kjent den, da hadde de ikke pelfestet den herlige Herre. Men akkurat som det er skrevet: ’Øye har ikke sett og øre har ikke hørt og heller ikke er det uttenkt i noe menneskes hjerte de ting som Gud har beredt for dem som elsker ham.’ For det er for oss Gud har åpenbart dem ved sin ånd, for ånden gransker alle ting, selv Guds dype ting.» (1 Kor. 2: 7—10, NW) David, kong Salomos far, var inne på dette da han sa: «[Jehova] har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.» (Sl. 25: 14) Derfor er det at Jehova åpenbarer oss sin viljes hellige hemmelighet, et uttrykk for hans nådes rikdom overfor oss. Hvor begunstiget vi er!
15. Hva er denne Guds viljes hellige hemmelighet slik Paulus kort forklarer det for efeserne?
15 Hva er det denne Guds hellige hemmelighet går ut på? Jo, at det er Guds hensikt at det skal være en bestemt tingenes ordning. I samsvar med denne ordning gjør han sin Sønn Jesus Kristus til hode eller den øverste i sin universelle organisasjon, slik at alle ting i himmel og på jord må bli samlet under hans herliggjorte Sønn som hodet. Dette er den forvaltning Gud fastsetter for sin universelle organisasjon gjennom sin trofaste, opphøyde Sønn Jesus Kristus. Det er et teokratisk arrangement, for det er et arrangement som Gud har truffet, og det er også Gud som styrer det hele, noe han gjør gjennom sin herliggjorte Sønn, som han gjorde til hode. Hans hensikt som nå er blitt åpenbart, dreier seg altså «om en forvaltning ved den ytterste grense for de fastsatte tider, nemlig å samle alle ting sammen igjen i Kristus, de ting som er i himlene og de ting som er på jorden. Ja, i ham, i forening med hvem vi også ble utnevnt til arvinger ved at vi forut var bestemt til det i samsvar med hans hensikt som virker alle ting etter sin viljes råd». — Ef. 1: 10—12, NW.
16. Hvordan kan vi handle med visdom og forstand fordi vi kjenner denne hellige hemmelighet?
16 Etter som vi sitter inne med denne spesielle kunnskap om hans hensikt og ser at den dreier seg om hans Sønn Jesus Kristus, kan vi handle med all visdom og god forstand. Etter som vi vet at Gud «virker alle ting etter sin viljes råd», kan vi være forstandige og leve i harmoni med hans vilje, slik at vi slipper å bli skuffet og nedslått over å se våre selviske planer og tiltak falle i grus fordi de er i motstrid med Guds vilje. Vi vil ikke la oss narre til å tro at vi utretter noe, at vi gjør noe stort, at vi oppnår noe, hvis vi i virkeligheten ignorerer Gud og ikke handler i samsvar med hans urokkelige hensikt og den ordning han har truffet forat vi kan vinne evig liv og være med og glede oss under hans teokratiske forvaltning som Jesus Kristus er hode for.
17, 18. a) Hvordan viser vi praktisk visdom, når vi tar i betraktning den hellige hemmelighet om Kristus? b) Når det gjelder spørsmålet om hvilken skapning som har den høyeste stilling, hva sier da Paulus om hvem som har den Allmektiges sterke støtte?
17 Men etter som vi er blitt opplyst om den hellige hemmelighet angående Guds vilje med Kristus, kan vi handle med den visdom og forstand som Gud gir i tillegg til denne opplysning. Vi kan unngå det som ikke er vist, det som ikke er forstandig, slikt som viser at vi mangler klokskap og innsikt når det blir betraktet på bakgrunn av Guds vilje i Kristus. Vi legger derfor praktisk visdom for dagen når vi underkaster oss Jesus Kristus som den som Gud har høyt opphøyet, og følger ham og retter oss etter hans lære og bud. La bare vitenskapsmennene sende en mann ut i verdensrommet i en rakett om de kan. Likevel kan ikke noe menneske eller noen skapning i himmelen eller på jorden komme høyere enn Guds Sønn, Jesus Kristus. Ikke noe menneske kan legge alle folk og riker under seg og bevare en slik suveren stilling for alltid. Det er ikke Guds vilje at syndige mennesker skal gjøre det. Det er ingen annen skapning som passer inn i Guds viljes hellige hemmelighet, og som derfor er skikket til å bli salvet som hersker i Guds rike. Bare Jesus Kristus gjør det. Derfor er det bare han som har den allmektige Guds sterke støtte. Det er grunnen til at Paulus’ sa følgende til de troende:
18 «Jeg kommer eder i hu i mine bønner, at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg [i den nøyaktige kunnskap om seg, NW], og gi eders hjerte opplyste øyne, så I kan forstå . . . hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft, som han viste på Kristus da han oppvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende, og han la alt under hans føtter og ga ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme.» — Ef. 1: 16—23.
19. a) Hvordan er den nøyaktige kunnskap om hvem som har og utøver verdensherredømmet, blitt åpenbart for oss? b) Hvorfor kommer ikke denne saken til å bli avgjort av et verdslig politisk møte eller av en mektig «romaldernasjon»?
19 Hvor vidunderlig det er å vite hvem den suverene, allmektige Gud har utnevnt til å ha og utøve verdensherredømmet! I denne henseende har vi nøyaktig kunnskap, og den er blitt åpenbart oss, ikke gjennom denne verdens diplomatiske kanaler og ikke ved hjelp av møter som har vært holdt mellom denne verdens regjeringssjefer eller utenriksministre, men gjennom Guds Ord og ved hjelp av hans ånds opplysende kraft. Jesus Kristus, vår Herre, er den som herlighetens Far har innsatt i den lenge lovte nye verdens rike for å herske i himmelen og over jorden og alle som får lov til å bo på den. Dette er ikke noe som kommer til å bli bestemt på et toppmøte eller ved en sesjon i Sikkerhetsrådet eller Hovedforsamlingen i De Forente Nasjoner. Det er heller ikke den nasjon eller den militære blokk av nasjoner som har størst lager av raketter, eller som har nådd lengst med hensyn til å beherske verdensrommet, som skal bestemme dette. Det er allerede blitt bestemt for lenge siden, for hele nitten hundre år siden. Og siden 1914 e. Kr. har det forutsagte rike, hvis salvede Konge oppfyller Guds hellige hemmelighet, utøvet makten og herredømmet i himmelen — langt utenfor rekkevidden av menneskenes romraketter og satellitter.
20. Hvilket annet trekk ved Guds hellige hemmelighet kan ikke forhindres av noen forsamling av politikere?
20 Det er også et annet trekk ved Guds hellige hemmelighet, og det er, at sammen med Kongen Jesus Kristus i det himmelske rike skal det også være en menighet av 144 000 trofaste etterfølgere som Gud har valgt ut blant menneskene nå i den kristne tidsalder. Og om mektige politikere kommer sammen for å avgjøre hvordan de skal dele herredømmet over jorden mellom seg, vil de heller ikke kunne forhindre dette trekk ved Guds hemmelighet.
21, 22. a) Hvilket av Daniels syner ble oppfylt i 1914? b) Hvilken annen del av dette synet, som gjelder herredømmet over verden, kommer snart til å bli oppfylt?
21 Når vi sammenligner Bibelens profetier med de begivenheter som har funnet sted på jorden, forstår vi at i 1914, det store omveltningens år, ble det til virkelighet som profeten Daniel hadde sett i et syn: «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.»
22 Nå skal snart resten av synet, som gjelder menigheten av Jesu Kristi hellige etterfølgere, også bli til virkelighet: «Den gamle av dager kom, og den Høyestes hellige fikk sin rett, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.» Guds engel forklarte dette for Daniel, og sa: «Riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høyestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det.» — Dan. 7: 13, 14, 22, 27.
23. Hvorfor vil nasjonene handle med upraktisk visdom når de bekjemper Guds bestemmelse og ordning?
23 La bare de rakett-rustede, romforskende nasjoner utkjempe en varm eller en kald krig om verdensherredømmet. Hvis de bare anerkjente den bestemmelse Jehova Gud har truffet, og de skritt han har tatt, ville de absolutt ikke hatt noen grunn til å slåss. De handler nok i samsvar med all den militære visdom menneskene har ervervet seg i tidenes løp, når de ignorerer og uten å vite om det kjemper mot Guds bestemmelse og ordning, men det, er like fullt upraktisk visdom. Den krig de fører, kommer til å være en eneste stor feilberegning, for på grunn av at Jehova Guds vitner på jorden, Lammet Jesu Kristi sanne etterfølgere, tilsynelatende er svake og forsvarsløse, danner de seg et helt feilaktig bilde av Gud selv. Derfor er det skrevet følgende om de nasjoner som mangler praktisk visdom og ikke legger for dagen større forstand enn et umælende dyr: «Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste.» — Åpb. 17: 12—14.
Forstandig å beregne omkostningene
24, 25. a) Hvilken holdning inntar de som ønsker å være på den seirende side i den universelle kampen? b) Hvilket råd fra Lammet følger vi?
24 De som ønsker å være på den seirende side i den universelle kampen om verdensherredømmet, følger ikke etter verdens nasjoner i uvitenhet om Guds hellige hemmelighet. De ønsker ikke å bli trukket inn i en fullstendig feilberegnet krig mot Gud og hans Lam, Jesus Kristus. I harmoni med «Guds visdom i en hellig hemmelighet, den skjulte visdom» følger disse menneskene som elsker liv og lykke, det råd som Lammet Jesus Kristus ga engang da en stor skare fulgte ham. Spørsmålet var om de alle ville fortsette å følge ham like til enden. Var de helt på det rene med hva det krevde av dem? Vi leser angående dette:
25 «Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte seg og sa til dem: Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, han kan ikke være min disippel. For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det? Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter seg ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen? Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennå er langt borte, og tinger om fred. Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier. Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!» — Luk. 14: 25—35.
26. Hva ville være praktisk visdom når det gjelder byggingen av et vakttårn eller spørsmålet om en skal gå til krig mot en overmektig fiende?
26 For å kunne nyte den sikkerhet eller beskyttelse man kan oppnå ved hjelp av et vakttårn, må man ha tilstrekkelige midler til å bygge tårnet ferdig i den nødvendige høyde. Forat man ikke skal bli spottet og ledd ut, må man legge praktisk visdom for dagen og først regne etter om man har penger nok til å fullføre det planlagte tårnet, før man i det hele tatt begynner å bygge og kanskje spiller tid, materialer, energi og penger, og røper uforstand. Forat en konge ikke skal lide et katastrofalt nederlag når han er i krig, forat ikke både hans hær og han selv skal bli utslettet, er han nødt til å være forstandig og foreta visse beregninger. Kan han vinne over en konge som kommer mot ham med en hær som er dobbelt så stor som hans egen, og som kanskje er bedre utrustet? Eller ville det være bedre å tinge om fred og ikke risikere noen kamp? Hvis det er tilrådelig ikke å risikere kamp, legger den svakeste kongen praktisk visdom for dagen ved å tinge om fred.
27. Hvordan ble det vist verdslig visdom ved behandlingen av Berlin-krisen i 1959, men hvordan handler ikke nasjonene med praktisk visdom når det gjelder den forestående universelle krigen?
27 Det er ikke noe annerledes nå i romalderen. Selv i forbindelse med Berlin-krisen i 1959 forsto man at det var bedre å forhandle enn å risikere en krig med kjernefysiske våpen og alle de ødeleggelser den ville føre til for begge parter. Men hva så når det gjelder den universelle krigen mellom den allmektige Gud og hele denne onde tingenes ordning, en krig som nå raskt nærmer seg? I dette tilfelle, som er mer alvorlig enn noe annet, synes ikke nasjonene det er nødvendig med noen forhandling, og de synes ikke det er nødvendig å sende bud for å tinge om fred med den allmektige Gud før Harmageddon kommer over dem som et overraskende angrep. Likevel har de ikke noen mulighet for å vinne over ham. Hvis denne verdens nasjoner fortsetter å ignorere de advarsler Jehova gir gjennom sine vitner, helt til Harmageddon-slaget begynner, vil det føre til tilintetgjørelse for dem. De legger ingen praktisk visdom for dagen.
28. Hvor har åpenbaringens ånd vist oss at jordens konger nå blir samlet, og hvorfor kan vi ikke tillate oss å være lik dem?
28 Vi som rikelig har fått nyte Guds miskunn i all visdom og forstand, kan ikke tillate oss å gjøre som verdensherskerne. Vi må handle med ’visdoms og åpenbarings ånd i den nøyaktige kunnskap om ham, idet vårt hjertes øyne er blitt opplyst’. Med våre opplyste øyne ser vi hva Åpenbaringen har sagt om de «demon-inspirerte uttalelser» (NW) som kommer ut av stortalende munner: «De går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag. Og han samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.» (Åpb. 16: 13, 14, 16) Vi har nøyaktig kunnskap om at kongene blir samlet sammen for å bli tilintetgjort av den allmektige Gud og hans kongenes Konge. Vi, Jehovas vitner, har for vår del handlet med praktisk visdom og nektet å følge samme vei som disse jordens konger.
29. Hvordan har vi handlet på en annen måte enn disse kongene, og hvordan har vi vist hat mot dem som etter kjødet står oss nær?
29 Vi har tinget om fred med Gud gjennom hans Lam, Jesus Kristus, ved hvis blod vi har utløsning fra fordømmelsen og tilgivelse av våre overtredelser mot Gud. Vi har beregnet omkostningene, vi har regnet ut hva det vil koste oss å gå helt og fullt inn for vårt foretagende. Med fast beslutning om selv å dekke alle de personlige utgifter det medfører, og med forvissning om at vi med Guds hjelp skal klare det, har vi sagt farvel til eiendeler vi hadde skaffet oss i rent selvisk øyemed, og innvigd oss til Gud for å bli etterfølgere av Jesus Kristus, Guds Sønn som nå hersker. Dette har betydd at vi har hatet våre kjødelige slektninger, far, mor, hustru, barn, brødre og søstre — det vil si, at vi har elsket dem mindre. Vi har ikke engang råd til å betrakte vårt eget nåværende jordiske liv som noe altfor dyrebart.
30, 31. a) Hvorfor må vi være «jordens salt» hele tiden? b) Hvorfor ville det være upraktisk visdom om vi trakk oss tilbake etterat vi har gått inn for å være disipler?
30 Nå da vi i en tid har holdt på med å følge Kristus som hans disipler, må vi ikke bli svake i vår besluttsomhet. Vi må ikke bli lik salt som mister sin kraft, slik at det ikke lenger er brukbart. Det ville bety at vi ble unyttige, at vi ble gjenstand for denne verdens spott og latter og uskikkede i Guds øyne. Ja, da ville vi være til vanære for Gud. Vi ville være lik kraftløst, urent salt som ikke dugde til annet enn å bli kastet ut og tråkket på. Det ville føre til ødeleggelse.
31 Vi må fortsette å være «jordens salt» hele tiden. (Matt. 5: 13) Vi legger praktisk visdom for dagen hvis vi først setter oss ned og regner etter hva det vil koste oss å bli disipler. Men når vi engang har gått inn for å være det, ville vi handle med upraktisk visdom om vi nektet å betale de videre omkostninger og fortsette som disipler til enden. Ifølge verdslig visdom kan det synes som om det beste er å forlate disippelgjerningen, men slik visdom er ikke praktisk. Det er ikke forstandig å følge denslags visdom, for den oppmuntrer bare til en handlemåte som kan gi selviske fordeler på det nåværende tidspunkt, men som til slutt kommer til å føre til vanære og ødeleggelse. Den praktiske visdom får oss til aldri å nøle med å betale de løpende utgifter helt til alle omkostningene er dekket og vi får den herlige belønning som er beredt Jesu etterfølgere! Vi må følge Guds Lam uansett hvor det går! — Åpb. 14: 4.