Sions hjørnesten

«For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.» — 1 Pet. 2: 6.

 1. Hva er Sion, hva slags stener blir brukt i denne bygningen, og hva finner sted når den er blitt bygd?

JEHOVAS hensikt er å bygge opp en himmelsk organisasjon som skal være en helligdom. Den blir kalt Sion. Den er hans egen bolig, og han skal bo i den til evig tid. Han har selv valgt ut alle dens «stener», han lager dem til og prøver dem, og han vil være ansvarlig for å legge dem på plass. Den viktigste av disse er grunn-hjørnestenen. Hele byggverket må bygges etter denne hovedhjørnestenen, for den er av fundamental betydning forat hele bygningen kan komme i lodd. Og hver sten i bygningen må tilpasses hovedhjørnestenen. Disse «stener» er i virkeligheten Guds trofaste slaver, som er blitt godkjent etterat hoved-«stenen» Kristus Jesus ble formet til etter mesterbyggerens krav. Nesten 2000 år er gått siden den første «stenen» ble lagd, men endelig er tiden kommet til å bygge opp denne Guds helligdom. Når bygningen blir ferdig, vil det bringe stor glede og frelse til de trofaste troende, men dom og ødeleggelse vil komme over dem som ikke tror.

 2. Er det nødvendig å ha kjennskap til bakgrunnen for profetien? Hvorfor?

² De ordene som er brukt av apostelen Peter i skriftstedet ovenfor, er sitert fra profetien i Esaias 28: 16. For å få en forståelse av oppfyllelsen, bør vi ha litt kjennskap til ham som uttalte ordene, til dem de er rettet til og til tiden og omstendighetene slik de framgår av sammenhengen. Bakgrunnen for dette skriftstedet er viktig, for det hjelper oss til å få greie på grunnen til at Jehova la grunnstenen i Sion, og til å bli kjent med hva slags mennesker han snakket til, hans løfte om beskyttelse og frelse for sine egne og hvorfor han ødelegger andre. Derfor vil vi nå gi en kort utredning om de lokale forhold.

PROFETIEN OG DENS INNHOLD

 3. Hva er i korthet bakgrunnen for profetien i Esaias 28: 16?

³ Profetien som er nedtegneti Esaias 28, var rettet mot «Efraims drukne». Den er et fordømmelsesbudskap. «Efraims hode er Samaria», og Samaria hadde ikke blitt ødelagt enda på den tiden. (Es. 7: 9) Mange av israelittene ønsket å ryste assyrernes åk av seg, men de satte sin lit til hjelp fra Egypt istedenfor å ha tillit til Jehovas styrke. I Esekias’ sjette regjeringsår ble Samaria beleiret og inntatt. (2 Kong. 18: 9, 10) Disse «Efraims drukne» som hadde sammensverget seg mot kongen av Juda, ble feid bort. Den hadde vært et praktfullt syn der den lå på en nydelig, sirkelrund høyde øverst i dalene, som var så oppskrytt på grunn av sin vidunderlige fruktbarhet. Folk der levde da også et liv i luksus og overdådighet. — Amos 6: 4—6.

 4. Hva var det Jehovas hensikt å gjøre med Samaria?

⁴ Jehova er fylt av harme over disse skrytende, bombastiske, arrogante efraimitter og vil føre straff over. dem. Derfor advarer han dem. Han skal slå Samaria til jorden, så dens stolte krone kan bli trampet under føtter. Han skal bli lik en fryktelig storm og ødeleggende haglskur for disse spottere og drankere. Ja, de skal være lik en tidlig fiken som er moden før innhøstingen i august, slik en fin delikatesse som knapt kommer i hånden før den er slukt. Dette er et bilde på Samarias prakt og glans som er dømt til uunngåelig tilintetgjørelse. Skjønt Jehova er fylt av harme over disse menn, er han likevel en fager krone og en herlig krans for sitt folk.

 5. a) Hvordan beskriver profeten disse efraimittene, og hvordan handler Jehova med dem? b) Når «stenen» blir lagt i Sion, hva hender da med de «drukne»?

⁵ Fordømmelsen kommer over både prest og profet. De er berusede drukkenbolter. Urettferdighetene blant de korrupte blant dem var en himmelskrikende ondskap, og andre skulle overta deres plass. Disse vanærende tjenere sjangler til tjenesten, og uttaler profetier som ikke er sanne. Det vemmeligste trekk ved all drukkenskap blir dem til del — alle ting svømmer i spy, hvert bord er fylt med det, og det finnes ikke en ren flekk. De håner og spotter Herrens profet, og som drukne menn flest brøler de ut dåraktige viser. De som er fulle av hån, lærer aldri, skjønt regelen blir lagt fram for dem om og om igjen. De håner og spotter de stadige gjentagelser av de samme grunnprinsipper, det samme budskapet. Men uansett deres hån, spott og uvitenhet snakker Jehova meget alvorlig, og svarer ved å si at det skal bli regel på regel for dem, bud på bud, forskrift på forskrift. Vil de aldri høre og ta notis av det? Alt det resulterer i, er litt her og litt der. Disse drankere hadde en falsk følelse av sikkerhet, for alliansen med Egypt, som de beilet til, var full av løgn og bedrag. Jehova ville nå skylle både dem og deres urenheter fullstendig bort. Med disse fakta i tankene forstår vi at følgende profetiske uttalelse betyr overhengende dom: «Derfor sier [Jehova], Israels Gud, så: Se, jeg har lagt i Sion en grunnsten, en prøvet sten, en kostelig, fast hjørnesten; den som tror, haster ikke. Og jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til lodd, og hagl skal rive bort løgnens tilflukt, og skjulet skal vannene skylle bort.» (Es. 28: 16, 17) Det at stenen blir lagt i Sion, blir gjort som en dom over disse Efraims drukne. Disse spottere og onde mennesker hadde ikke Guds gunst, men det hadde derimot Sion, den elskede kong Davids hovedstad. En ting er sikkert: Jehova hadde knyttet sine løfter til «Davids rike nåde, den visse», og derfor også til den lovte etterkommer på Davids trone. Han vil la sin vidunderlige gjerning og sitt uhørte arbeid skje, og gjennomføre nøyaktig det som er hans hensikt.

EN OPPFYLLELSE I MINIATYR

 6. Har profetier mer enn én oppfyllelse? Forklar.

⁶ Beretningene om det som hendte Israel, skulle være til gagn for dem som kom til å leve da enden på tingenes ordning skulle komme, både den som var da Kristus Jesus var på jorden, og også den som er nå i tiden for Rikets herredømme. Profetiene ville få en dobbelt oppfyllelse, en miniatyr-oppfyllelse og en større eller fullstendig oppfyllelse. Vi vil her behandle miniatyr-oppfyllelsen først, og vi begynner derfor å granske skriftstedene i forbindelse med ’Sionssten’ ved Kristi første advent.

 7. Beskriv tilstanden blant dem på Jesu tid som ble forbilledlig vist ved «Efraims drukne».

⁷ Israels tilstand på den tiden var beklagelig, vanærende og fortjente virkelig Jehovas vrede og mishag. Om de religiøse ledere som oppfyller den delen som forbilledlig ble vist ved «Efraims drukne», er det skrevet: «Da [Johannes] så mange av fariseerne og sadduseerne komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig.» «Da Herodes (den religiøs-politiske herskeren) nå så at han var blitt narret av vismennene, ble han meget vred, og han sendte bud og lot drepe alle de guttebarn som var i Betlehem og alt landet deromkring, fra to år og derunder, etter den tid han nøye hadde utspurt av vismennene.» Jesus sa: «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet! Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.» (Matt. 3: 7, 8; 2: 16; 23: 27, 28; se også Matt. 3: 11, 12; 12: 33, 34; 23: 3, 13, 25; Joh. 12: 9—11) Det foregående viser at disse herskere var likså daddelverdige som de typiske «drankere» før i tiden. De er i ferd med å få dommen. Etter som de gir seg ut for å være Guds folk og står framfor folkeslagene som det, behandler han dem i samsvar med det. Simeon hadde også profetert: «Se, denne [Kristus] er satt til fall .... for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.» — Luk. 2: 34, 35.

 8. Hvordan tllbød Jesus Israel anledninger til å, få del i Riket?

⁸ Kristus Jesus forkynte Riket og lærte andre at han var Riket. «Men da han ble spurt av fariseerne når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: ’Guds rike kommer ikke på en slående, iøynefallende måte, heller ikke kommer folk il å si: «Se her!» eller «Der!» For se! Guds rike er midt iblant dere’» «Men hvis det er ved hjelp av Guds ånd jeg driver ut demonene, da er jo Guds rike virkelig kommet til dere.» «Fra døperen Johannes’ dager og inntil nå er himlenes rike det mål som menneskene trenger seg fram mot, og de som trenger på, griper det.» (Luk. 17: 20, 21; Matt. 12: 28; 11: 12, NW) Disse skriftstedene viser klart at det var mange i Israel som hadde anledning til å få en del i dette riket. Han framstilte seg for Israel som deres konge, men de nektet å motta ham, og forkastet ham derved som sin konge. Dommen ble så uttalt over Israel, og han renset templet. — Matt. 21: 5; Luk. 19: 37—40, 42—46.

 9. Da jødene prøvde å drepe Jesus, hvordan viste han hva deres handling betydde?

⁹ Deretter forsøkte herskerne i Israel å drepe ham: «Han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blant folket søkte å få ryddet ham av veien.» (Vers 47) Like etterpå mens han talte i templet, fortalte han en lignelse. Den handlet om en vingård som ble plantet. De som ble satt til å passe vingården, slo eierens slaver, som ble sendt dit for å få litt frukt. Til slutt drepte de eierens sønn og arving, og tenkte at nå kunne de bli arvinger til vingården. Jesus spurte da: ’Hva kommer eieren derfor til å gjøre?’ Følgende svar ble gitt: «Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.» (Matt. 21: 41) Da dette svaret var gitt, siterte Jesus fra Salme 118: 22, Esaias 8: 14 og Daniel 2: 34, og anvendte disse skriftstedene på seg selv som «sønnen» og «arvingen», og viste at herskerne i Israel var «vingårdsmennene» og morderne.

10. Hvor alvorlig var den bestemmelsen herskerne i Israel tok om å forkaste sin konge?

¹⁰ Legg nå merke til hva Jesus sa til de religiøse drankere: «Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.» Han viste at de forkastet sin lovte konge, ’Sions sten’. I vantro og ulydighet fulgte de menneskers tradisjoner, så de ikke kunne finne noen plass for Sions hovedhjørnesten i sin organisasjon. De ble forvirret og gjort til skamme. Nå var det forberedelsen til påsken; det var omkring den sjette time. Og [Pilatus] sa til jødene: ’Se! deres konge!’ Men de ropte: ’Ta ham vekk! Ta ham vekk! Pelfest ham!’ Pilatus sa til dem: ’Skal jeg pelfeste deres konge?’ Yppersteprestene svarte: ’Vi har ingen annen konge enn keiseren.’ Da overga han ham til dem til å pelfestes.» På den måten snublet de over Jesus som den lovte Messias, Israels konge. «De støtte an mot snublestenen, som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.» — Rom. 9: 32, 33; Joh. 19: 14—16, 19—22, NW.

11. Forklar med skriftsteder hvordan Jesus Kristus var en «prøvd» hjørnesten.

¹¹ ’Sions hjørnesten’ er en prøvd sten når den blir framstilt som konge. Hvordan kunne det ha seg? Det var fordi Kristus Jesus, Guds utvalgte «sten» skulle være grunnvollen i hans by, og det behaget Faderen først å prøve sin Sønn til det ytterste. I tre og et halvt år var han gjenstand for alle slags prøvelser, fristelser og forfølgelser, og under hele sin virksomhet var han trofast, han gikk aldri imot sin Fars vilje, men elsket ham fullt og helt. Hvor vakre er ikke de skriftsteder som er nedtegnet om ham: «For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.» «Han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt, og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led.» «Så sier han som er Amen, det troverdige og sanndrue vitne, Guds skapnings begynnelse.» «Kristus Jesus, som vitnet for Pontius Pilatus den gode bekjennelse.» Jesus Kristus motsto ethvert forsøk på å nedbryte hans ustraffelighet, han utholdt alle prøvelser og fortsatte trofast uansett syndernes motstand mot ham. Jehova kunne betro ham hva ansvar, privilegium eller verdighet det enn kunne være, for denne «stenen» var trofast og prøvd i enhver henseende, derfor var han en ’fast grunnvoll’. Han tilhørte helt og holdent Jehova Gud, byggeren av Sion. — Hebr. 2: 18; 4: 15; 5: 7, 8; Åpb. 3: 14, LB; 1 Tim. 6: 13.

12. Vis hvordan Kristus Jesus på andre måter var kvalifisert til å være hjørnestenen.

¹² Kristus Jesus var kvalifisert til å være «hjørnesten» i Sion, for han var ikke bare prøvd, men han var også arvingen til løftene om Riket. Han var «løven av Juda stamme», en direkte naturlig etterkommer av kong David, hvis ætt skulle sitte på tronen for evig. «Davids rike nåde, den visse», var hans. Han var den lovte «ætt», Signalet, gjenløseren, herskeren, Messias, vår tros leder og fullender. Vi må kunne trekke den slutning at miniatyr-oppfyllelsen av at ’stenen ble lagt i Sion’, fant sted da Kristus Jesus som en prøvd sten framstilte seg som konge. Da han red inn i Jerusalem på en aseninnes fole, ble han høylydt erklært som konge av sine disipler og av folket i alminnelighet, men ble forkastet og henrettet av de religiøse ledere. Da trakk Jehova sin gunst tilbake fra Israel, og dette avmerket slutten på det forbilledlige Sion. Vi kan derfor tydelig se at Kristus Jesus, Guds salvede konge, er «stenen» som er lagt i det himmelske Sion.

DET HIMMELSKE SION

13. Hva er en by, og hva symboliserte det bokstavelige Sion?

¹³ Det var en forbilledlig jordisk by, Sion, og det er et himmelsk Sion, og Jehova grunnla dem begge. En by vil si et samfunn som er godt organisert med handel, beboelse og tilbedelse for øye, og som har et klart avmerket område med lokale lover og vedtekter og visse myndigheter som har omsorg for borgernes alminnelige velferd, slik som helsemyndigheter, ordensvesen og myndigheter som må ordne med mat og vannforsyninger. Sion var en slik by med sitt slott og tempel. Den var nasjonens hovedstad. Sion symboliserer Guds organisasjon, særlig den styrende del, hvor tronen ble grunnlagt.

14. Hvordan vet vi at det skal være et himmelsk Sion? Bevis det med skriftsteder.

¹⁴ Alle de løfter som ble gitt det forbilledlige Sion, blir nå anvendelige på det himmelske, for loven har bare «en skygge av de kommende goder». «For disse ting er en skygge av de ting som skal komme, men virkeligheten hører Kristus til.» (Hebr. 10: 1; Kol. 2: 17, NW) Sion ble kalt «Guds stad», Guds bolig. «For [Jehova] har utkåret Sion, har attrådd det til sin bolig: Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.» (Sl. 87: 2, 3; 132: 13, 14) Det billedlige var en skygge av det større. «Men dere er kommet til et Sions berg og en by som tilhører den levende Gud, det himmelske Jerusalem, og til myriader av engler, i stor forsamling, og til menigheten av de førstefødte som er blitt innskrevet i himlene, og til Gud, alles Dommer, og til de åndelige liv til de rettferdige som er gjort fullkomne, og til Jesus, mellommann for en ny pakt, og til oversprengningens blod som taler på en bedre måte enn Abels blod.» «Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.» (Hebr. 12: 22—24, NW; Gal. 4: 26) Disse skriftstedene kan ikke brukes om det jordiske Sion, men om det usynlige, som er bygd opp av de «levende stener» som det snakkes om i 1 Peter 2: 5. De er åndelige, og til slutt blir de alle bygd inn i det himmelske Sion.

15. Hvem utgjør ’det Sion som er der oppe’, og hvordan vet vi det?

¹⁵ Det har behaget Jehova å ha en slik bygning, et åndelig kongehus, et åndelig tempel bygd opp av trofaste slaver, som hver og en er utvalgt av Gud, og prøvd liksom grunn-hjørnestenen var det. Apostelen Paulus er blitt brukt til å åpenbare denne store hemmeligheten for sine brødre i Kristus. «Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, for han har velsignet oss med all åndelig velsignelse i de himmelske steder i forening med Kristus, liksom han utvalgte oss i forening med ham før verdens grunnleggelse, forat vi skulle være hellige og uten plett for ham i kjærlighet.» Det herlige himmelske sted ble først gitt til Kristus Jesus. Så ble denne Guds ufortjente godhet gitt til andre. Det var faktisk en innbydelse til å bli «levende stener» i dette åndelige kongehus. (Ef. 1: 3, 4, 20, 21; 2: 19—22, NW) Apostelen Peter forteller oss det i et språk som ikke er til å ta feil av. Apostelen Johannes uttaler også en profeti som sikter til Sion, mange år etterat det bokstavelige Sion var blitt ødelagt. «Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og fire og firti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner.» — 1 Pet. 2: 4—6; Åpb. 14: 1.

16. Hva er det fullstendige Sion?

¹⁶ Det virkelige, fullstendige Sion er derfor den himmelske by som består av de av Guds trofaste slaver som er åndsavlet, salvet, prøvd og godkjent, bygd på den «faste grunnvoll» Jesus Kristus, hjørnestenen, Guds salvede konge.

JEHOVA HAR BEHAG I SION

17. Beskriv den himmelske bys storslagenhet.

¹⁷ Hvor vakre og velbehagelige og betegnende for Sions renhet er ikke disse dyrebare ord: «Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.» (Sl. 132: 14)Vi vet at det fullstendige Sion vil være en storartet himmelsk bygning, og vi har i barmhjertighet fått lov å få et åndelig glimt av denne vidunderlige Jehovas bolig. Prøv bare for et øyeblikk å mane fram i tankene dine den herlighet og glans som kjennetegner denne boligen. Forsøk om du kan glemme de fryktelige, elendige ting som hører denne onde dag til, og jag vekk fra sinnet de oppskrytte storverk til denne verdens byggmestere. Prøv heller å se for deg den himmelske bys fortreffelighet. Les Åpenbaringen 21: 10—27 og se hvordan dette samfunn får alt sitt lys og all sin herlighet fra universets Skaper, den høyeste Gud, Jehova. Her er fullstendig ro og harmoni, uten noen misforhold som ødelegger dens skjønnhet. Logisk oppbygd er den helt igjennom, vakker i sin symmetri, vidunderlig variert i sin skjønnhet, og dens blendende, ja, strålende, fargerike lys skinner med prakt. Grunnstenene i byens mur er prydet med alle slags kostelige stener. Byens brede gate var av rent gull, som klart glass. Hvis du kan følge synet helt ut, kan du få en liten anelse om hvordan Jehova betrakter sitt hvilested, hvor han vil bo for evig.

18. a) Hvor lenge har denne bygning vært under forberedelse? b) Hvordan ble byggingen av det himmelske tempel passende vist i et forblide ved byggingen av Salomos tempel?

¹⁸ Denne byen har vært under forberedelse i nesten to tusen år. Hver «sten» er dannet i samsvar med Guds hellige hensikt og er så blitt lagt til side inntil den tiden kommer da bygningen skal settes sammen. Det kan hende at disse trofaste slaver er blitt glemt av menneskene og denne onde tingenes ordning, men ikke av Gud. «For dere døde, og deres liv er blitt skjult med Kristus i forening med Gud.» «I elskede! nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.» (Kol. 3: 3, NW; 1 Joh. 3: 2) Byggingen av det himmelske tempel ble vist i et forbilde ved byggingen av Salomos tempel, hvis stener var lagd til på forhånd og så ble satt på plass uten noen støy. «Da huset ble reist, ble det bygd av hele stener fra stenbruddet; en hørte hverken hammer eller øks eller noe slags jernredskap i huset da det ble bygd.» (1 Kong. 6: 7) Da det bokstavelige tempel ble bygd, var det et praktfullt syn, men enda vakrere er det himmelske Sions byggverk.

19. Beskriv hva Jehova tenker om Sion. Hva har han tll hensikt å gjøre for det?

¹⁹ Oppbyggingen av Sion finner sted når Herren kommer i sin herlighet. «Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet. For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv. Og hedningene skal frykte [Jehovas] navn, og alle jordens konger din herlighet. For [Jehova] har bygd Sion, han har åpenbart seg i sin herlighet.» «Hans grunnvoll er på de hellige fjell. Jehova elsker Sions porter mer enn alle Jakobs boliger. Herlige ting er sagt om deg, du Guds stad.» «Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? [Jehova] skal også bo der evindelig.» «Fagert hever det seg, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden, den store konges stad. Liksom vi hadde hørt, så har vi nå sett det i [Jehovas], hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid.» «[Jehova], er i din midte, du skal ikke mere se noe ondt. På den dag skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke dine hender synke! [Jehova] din Gud er i din midte, en kjempe som frelser; han fryder seg over deg med glede,han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop. » (Sl. 102: 14—17; 87: 1—3, AS; 68: 17; 48:3, 9; Sef. 3: 15—17) Universets hovedstad er Sion, en fryd og glede for hele jorden, for hans elskede Sønn er dens grunnvoll og alle i den taler til Jehovas pris.