Gi akt på «Guds underfulle gjerninger»!
«Vend ditt øre til dette . . .; stå stille og gi akt på Guds underfulle gjerninger.» — Job 37: 14, NW.
1. Hvorfor burde alle lovprise Jehova for hans skaperverk?
ALLE verdens nasjoner burde lovprise Jehova, den store Gud, for hans underfulle skaperverk. Alle burde hylle ham som Skaperen av det majestetiske univers og på grunn av den mangfoldighet og harmoni som preger hans skaperverk. (Sl. 104: 24; 150: 1—6) Er ikke skaperverket betagende i sin veldige utstrekning og sin fullendte skjønnhet? Alle Jehovas gjerninger gir et overveldende vitnesbyrd om hans intelligens og orden — helt fra de veldige melkeveisystemer i himmelrommet og til de ørsmå blomster og de minste organismer menneskene kjenner til, ja, helt ned til selve atomets kompliserte struktur. For en overdådig variasjon! For en enhet og likevekt! Ja, det kan i sannhet sies om Jehova at «alt har han gjort skjønt i sin tid». — Pred. 3: 11.
2. Hvordan uttalte salmisten seg om Jehova og hans gjerninger?
2 Gjennom alle tider har de som elsker Gud og rettferdigheten, lovprist Jehova for hans uforlignelige gjerninger. Hør for eksempel på salmistens lovsang: «Lovet være Gud [Jehova], Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger! Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet!» (Sl. 72: 18, 19) I Salme 136 blir Jehova på lignende måte hyllet som «gudenes Gud» og «herrenes Herre», som ham «som alene gjør store undergjerninger», «som gjorde himmelen med forstand», og «som strakte jorden over vannene». Alle hans gjerninger blir gjort i miskunnhet og «hans miskunnhet varer evinnelig». (Sl. 136: 1—6) Alt han har skapt, vitner om miskunnhet, visdom og forstand. — Ordspr. 3: 19.
3. Hvordan har vitenskapsmenn vært nødt til å anerkjenne Guds verk?
3 Berømte vitenskapsmenn har ofte vært nødt til å anerkjenne Jehovas gjerninger, selv om de ikke priser ham. Sir Isaac Newton, som formulerte tyngdeloven, har for eksempel sagt følgende om vårt solsystem: «Dette skjønne system med solen, planetene og kometene kan bare ha framstått som en følge av et intelligent og mektig Vesens forsett og makt.» Albert Einstein tilskrev en høyeste «intelligens» æren for «universets vidunderlige struktur». Så sent som den 11. februar 1961 offentliggjorde en gruppe britiske vitenskapsmenn som benytter seg av verdens største radioteleskop, sin «konklusjon som går ut på at universet har hatt en begynnelse slik Bibelen sier».
4. Nevn noen av de Guds gjerninger som stiller bedriftene til romfartsalderens vitenskapsmenn helt i skyggen.
4 Sovjetrusserne skrøt høylytt av sin bedrift da de hadde klart å sende den første kosmonaut ut i verdensrommet, og de erklærte ham «udødelig» — opphøyde ham til gud. Men hvilken vitenskapsmann nå i romalderen kan vel bygge et romskip på størrelse med vår jord og sende det ut i sin bane, skape det mirakel som livet er, på selve romskipet, og pryde det med vakre planter, fugler, fisker og landdyr som alle formerer seg så de fortsetter å være til i årtusener? Hvem av dem kunne vel tenke ut noe så underfullt som et fullkomment menneske? (Sl. 100: 3; 139: 14) De er i sannhet uforlignelige alle de undergjerninger vår Skaper og Gud har gjort, han som har ’hengt jorden på intet’, og som har til hensikt å fylle den med milliarder av fullkomne mennesker som lever under lykkelige forhold i evig glede. — Job 26: 7; Es. 45: 18.
5, 6. a) I hvilken utstrekning har vitenskapsmennene kunnet utforske Guds verk? b) Hva bør de som elsker rettferdighet, gi akt på i dag?
5 Ateistiske vitenskapsmenn kan nok for en stund glemme sine kjernefysiske våpen og gå sammen om forskjellige undersøkelser slik de for eksempel nylig gjorde i det geofysiske år, men de kan i høyden finne løsningen på en ørliten del av universets hemmeligheter. Ingen av dem kan kunsten å binde vannene sammen i skyer; og få skyene til å holde på vannet og avgi forfriskende regn til jordens overflate. Ingen av dem kan fatte den kraft Jehova gjør bruk av når han ’opprører havet’ og frambringer vind som gjør «himmelen klar». De gransker utkantene av hans skaperverk, men de ignorerer Skaperen selv. Det er som den ulastelige Job utbrøt: «Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører [om ham, NW]!» — Job 26: 8, 12—14.
6 Selv om Gud knapt nok nevnes med en ’svak lyd’ blant de intellektuelle nå i romfartens tidsalder, er det ikke så at Gud ikke har noen til å vitne om sin makt og herlighet nå i det materialistiske 20. århundre. Job var selv et profetisk forbilde på disse vår tids vitner for Jehova. Både de og alle rundt omkring på jorden som elsker rettferdighet, gjør klokt i å gi akt på Jobs eksempel med hensyn til å bevare sin ulastelighet i frykt for Jehova. — Job 28: 28.
«Vend ditt øre til dette»
7. Hvilken utfordring kom Satan med angående menneskene, og hvem var Job et forbilde på i sin første reaksjon på utfordringen? Hvordan det?
7 Det var Satan, han som stolt og brautende kom med en utfordring angående Jehovas overhøyhet, som påsto at Gud ikke ville kunne sette et menneske på jorden som ville holde fast på sin ulastelighet under prøve. Ved å bestå de prøver som det berettes om i første kapittel i Jobs bok, var den trofaste Guds tjener Job et forbilde på Guds Sønn som ble «mennesket Kristus Jesus», og som gjorde Guds vilje her på jorden trass i alle de prøvelser og lidelser som Satan førte over ham. — Heb. 5: 7—9.
8, 9. a) Hvordan ble Job ytterligere prøvd, og hva er dette et bilde på? b) Hvilken feil begikk Job, og hva var dette et bilde på?
8 Liksom Jehova tillot at Job ble utsatt for ytterligere prøvelser (kapittel 2), har han også tillatt Satan å føre hån og lidelser over Kristi etterfølgere. (1 Pet. 2: 19—23) Trass i harde prøvelser og bitter forfølgelse og trass i stor motstand fra falske hyrder og kristenhetens «trøstere» kan disse kristne vitner for Jehova i likhet med Job erklære: «Inntil jeg oppgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra meg.» — Job 27: 5.
9 Job stolte tillitsfullt på Jehova og holdt fast ved sin brødefrihet eller ulastelighet. Men fordi han ikke fullt ut kjente til det rådende stridsspørsmål, begikk han den feil å rettferdiggjøre seg selv i stedet for å gi Jehovas navn all den ære som tilkommer det. I dette var Job et bilde på vår tids vitner for Jehova som i 1918 i en prøvelsens tid en kort stund var usikre og holdt seg tilbake fra å vitne uredd og kompromissløst til ære for Jehovas store navn. I begge tilfelle ga Jehova en irettesettelse.
10. a) Hvem benyttet Jehova til å irettesette Job, og hvorfor var han inntrengende i sin irettesettelse? b) Hvori består den profetiske oppfyllelse av dette?
10 Den Gud benyttet til å irettesette Job, var den unge mannen Elihu. Hans navn betyr «Gud er ham», og i samsvar med dette talte han inntrengende til Guds herliggjørelse. «Se! Jeg må åpne min munn; min tunge og min gane må tale. Mine ord er mitt hjertes redelighet, og det mine lepper ytrer i oppriktighet, er kunnskap.» (Job 32: 6; 33: 2, 3, NW) I den profetiske oppfyllelsen er Elihu et bilde på det styrende organ innen Jehovas nye verdens samfunn på jorden i dag. Gjennom denne nidkjære talsmann har Jehova irettesatt og formant sine vitner på jorden og bygd dem opp i den rette lære, renset dem for skinnhellige religiøse skikker og klargjort deres forpliktelse til å forkynne hans herlige rike ved Kristus. — Job 36: 1—6, 11, 12; Sl. 145: 10—13.
11. Hvilken inntrengende oppfordring blir nå gitt til alle som elsker livet?
11 Nå i vår tid når Jehovas rike er opprettet, burde alle som elsker livet, gi akt på de krav han stiller til dem som skal få overleve. Samtidig med at romfartsalderens problemer og truselen om utslettelse ved kjernefysiske våpen presser seg inn på menneskeheten, kommer Guds talsmann med viktig veiledning angående Jehovas vilje i denne tiden: «Kom i hu at du opphøyer hans gjerning, den som menneskene har sunget om! Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke [Gud er mer opphøyd enn vi kan forstå, NW].» (Job 36: 24, 26) Tiden er nå inne til å vitne som aldri før til opphøyelse av Jehovas navn og gjerninger. Fra gammel tid av har Guds tjenere sunget profetisk om Jehovas store dag, den dag da han skal herliggjøres. Denne dagen er nå kommet! Gi derfor akt på Elihus ord til Job: «Vend ditt øre til dette . . .! stå stille og gi akt på Guds underfulle gjerninger.» — Job 37: 14, NW.
12. Hvilken underfull Guds gjerning er forestående, og hva bør vi derfor gjøre?
12 Disse underfulle gjerninger omfatter nå langt mer enn Guds skaperverk i det materielle univers. De omfatter ganske særlig Jehovas ’uhørte arbeid’ i forbindelse med opphøyelsen av seg selv, nemlig utslettelsen av de onde i Harmageddon, som ifølge hans beslutning skal komme i vår generasjon. (Es. 28: 21, 22; Åpb. 16: 14—16) Ingen bør nå handle uavhengig av Guds nye verdens samfunn eller søke å ære eller rettferdiggjøre seg selv. Det er nå på tide å grunne på Jehovas veldige gjerninger og ’arbeide og stride’, ettersom «vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, først og fremst deres som tror». — 1 Tim. 4: 10, UO.
13. Hvorfor bør menneskene frykte Gud, og hva vil det føre til?
13 Gi akt på Jehovas overveldende herlighet når han trer fram for å utføre sin herliggjørende gjerning! «Fra Norden kommer gull; om Gud er det en forferdende herlighet. Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke. Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke noen selvklok mann.» (Job 37: 22—24) De som frykter Gud og ærer hans navn, vil få leve videre og nyte hans gunst i all evighet. — Sl. 84: 12, 13.
Andre gjerninger Gud har gjort
14. Gjennom hvilken skapning vil Jehova styre universet, og hva sa Paulus da han tenkte på dette?
14 Jehova har til hensikt å opprette likevekt og orden i hele sitt veldige univers, både i dets synlige og dets usynlige del. Når hans navn er blitt herliggjort, kommer denne harmoni til å vare evig og aldri bli forstyrret ved noen satanisk utfordring. Som et middel til å nå dette mål har Jehova frambrakt en «ny skapning» i forening med Kristus Jesus, og av denne danner han en himmelsk regjering som skal styre universet i rettferdighet. Det er noe storslagent at 144 000 av menneskene, «de kalte og utvalgte og trofaste», blir kjøpt fra jorden for å delta i dette styre med Lammet, Kristus Jesus! (Ef. 2: 10; Åpb. 17: 14; 14: 1, 3) Det er underfullt at Kristus allerede hersker som konge i denne regjering og har gjort det siden 1914 e. Kr.! Etter å ha tenkt nøye over dette himmelske skaperverk følte Paulus trang til å utbryte: «o dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» — Rom. 11: 33.
15. Hvilken annen underfull gjerning blir utført i dag, og hva fører det til?
15 Levningen av denne åndelige klasse som tar vare på sin ulastelighet, utgjør nå bare en liten gruppe mennesker på jorden, men gjennom dem har Jehova utført enda en underfull gjerning til opphøyelse av sitt navn, nemlig et vitnearbeid som ryster verden, og som får mennesker av alle folkeslag til å gi akt på Guds underfulle gjerninger. «Og jeg vil ryste alle folkene, og alle folkenes kostelige skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» (Hag. 2: 7) Når de saktmodige på jorden hører budskapet om Guds rike, blir de rystet løs fra Satans dødsdømte verden, slik at de i glede kan komme over i den harmoni som preger Jehovas tilbedelses hus. De tjener Gud dag og natt i hans tempel, og skal derfor få bli det himmelske Rikets jordiske undersåtter og få bo i en evig enhet og fred. — Es. 2: 2—4; Åpb. 7: 15—17.
16, 17. a) Hvilken skjønnhet fører «folkeslagene» med seg inn i Jehovas hus? b) Hva må de være omhyggelige med å rense seg for? c) Hvordan er de aktpågivende?
16 Disse mennesker som er kostelige eller ønskverdige i Jehovas øyne, står nå sammen med Job-klassen i en organisasjon som er likevektig og harmonisk i likhet med alle andre deler av Jehovas universelle skaperverk. Det er noe skjønt ved den variasjon som følger av at de kommer fra mange forskjellige folkeslag, og denne skjønnhet fører de med seg inn i den nye verdens samfunn. Men de er også omhyggelige med å rense seg og frigjøre seg fra de skadelige skikker som de var vant til blant folkeslagene. Akkurat som de salvede kristne forstår de at «det er nok at I i den fremfarne livstid har gjort hedningenes vilje, idet I ferdedes i skamløshet, lyster, fyll, svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse». — 1 Pet. 4: 3.
17 Jehovas ønskverdige mennesker fra alle folkeslag skyr avgudsdyrkelse i enhver form, enten den skjer innen familien eller i en større gruppe mennesker, og enten den består i å gjøre menneskelige diktatorer til avguder, i overdreven patriotisme eller i å opphøye et falskt «fredsorgan» som for eksempel FN. De avlegger den griskhetens og trettesykens ånd som preger Satans verden, og framelsker Guds ånds frukt, som er «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet [selvkontroll, NW]». (Gal. 5: 22, 23) De gleder seg ved kunnskapen om Jehova og bestreber seg på å bli mer og mer fylt av hans opplysende, styrkende ånd, den samme ånd som sørger for og opprettholder den vidunderlige harmoni og enhet man kan se i alt han har skapt. De er aktpågivende med hensyn til det privilegium å komme til den store Forener, Jehova, og innvie seg til ham. — Ap. gj. 10: 34, 35.
Vær aktpågivende i hengivelse til Gud
18, 19. a) Hvordan bør man betrakte innvielsen? b) På hvilken storslagen måte styrer Jehova universet? c) Hvordan er menneskene de mest priviligerte av alle materielle skapninger?
18 For et privilegium å kunne innvie seg til ham! Dette er et skritt man må ta frivillig og ut fra et hjerte som er fylt av kjærlighet til Jehova og verdsettelse av ham og all hans godhet. (Sl. 34: 9) Tenk over hvordan Jehova styrer det univers vi lever i. De veldige himler beveger seg i fullkommen orden og harmoni, helt etter de lover Jehova fastsatte for dem den gang han skapte dem. På samme måte blir også årstidene og livets kretsløp her på jorden styrt av guddommelige lover. Videre kan vi i dyreriket legge merke til gudgitte instinkter som gjør at ufornuftige dyr i sin levetid kan forsørge seg på en bemerkelsesverdig måte. — Sl. 145: 16; 147: 9.
19 I mennesket finner vi imidlertid en skapning som er noe helt enestående i hele det materielle univers. Bare mennesket er skapt i Guds bilde og lignelse. (1 Mos. 1: 26) Bare mennesket har evnen til å resonnere og er i stand til å tilegne seg nøyaktig kunnskap om Jehova og hans underfulle gjerninger. Bare mennesket kan innvie seg til Gud gjennom Kristus og derved få delaktighet i Jehovas organisasjons likevekt, harmoni og enhet. Ved å bevare denne likevekt kan menneskene vandre på stien til evig liv og glede. — Ordspr. 20: 7; 28: 26.
20. a) Hvordan ser de forstandige på innvielsen? b) Hvordan lønner Jehova dem som innvier seg til ham? c) I hvilken henseende må vi følge i Jesu fotspor?
20 Det er av livsviktig betydning for hvert menneske på jorden i dag å innvie seg på denne måten og bevare sin plass i Jehovas nye verdens samfunn. Det er forstandig å gi akt på følgende inspirerte råd: «Velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! Elsk [Jehova] din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv, og da skal du nå en høy alder.» (5 Mos. 30: 19, 20) Hvis vi viser kjærlighet til Jehova ved å innvie oss til ham og lyde ham, vil han på sin side vise oss sin store kjærlighet. Han vil veilede oss i kjærlighet, liksom han styrer hele sitt veldige univers med kjærlighet. Guds egen Sønn, Jesus, hadde sin lyst i å innvie seg til Jehova og gjøre Hans guddommelige vilje i trofasthet. Han er vårt «eksempel», og vi bør «følge etter i hans fotspor». — Sl. 40: 8—10; 1 Pet. 2: 21.
Gi akt på Guds undervisning
21. a) Hvordan bør vi stille oss til tukt? b) Hvordan kan de kristne unngå fallgruver og bevare sin åndelige styrke?
21 Liksom en gudfryktig far tukter sine sønner, tukter og oppdrar også den himmelske Far, Jehova, dem som har innvigd seg til ham og tjener ham. (Heb. 12: 5—11) Ta imot hans tukt med takknemlighet: «Hør, mine barn, på en fars tilrettevisning og gi akt, så I kan lære klokskap! For en god lærdom gir jeg eder; mine bud må I ikke forlate.» (Ordspr. 4: 1, 2) Denne gode opplæring omfatter Jehovas Ords rette prinsipper. Ved å gi akt på denne undervisning kan de kristne i vår tid unngå fallgruvene i denne forvirrede verden, og de kan derved trygge sin moralske ulastelighet og oppnå liv i Guds nye verden. «Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord.» (Sl. 119: 9) Hvis man ønsker å bevare sin åndelige styrke, er det nødvendig stadig å studere Bibelens prinsipper, å repetere og å gi uttrykk for sin tro på menighetsmøtene. — Heb. 2: 1—4; 10: 23—25.
22, 23. a) Hva må vi sette all kraft inn på, og hvorfor? b) Hvordan bør vi betrakte profetiene, og hva er å si om deres nøyaktighet?
22 Peter sier at vi må ’sette all kraft inn på’ å utvikle egenskaper som harmonerer med gudsfrykten, slik at vi kan bære frukt «når det gjelder kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus». (2 Pet. 1: 5—8, UO) Han tilføyer så: «Jeg vil derfor alltid komme til å minne dere om disse ting, enda dere kjenner til dem og er grunnfestet i den sannhet som er kommet til dere.» (2 Pet. 1: 12, UO) Denne nøyaktige kunnskap omfatter ikke bare rette prinsipper og rett lære, men også kunnskap om de kraftige profetiske ord. Da forklarelsen på berget fant sted, fikk Peter et betydningsfullt syn av den storhet Herren Jesus Kristus skulle være i besittelse av ved tiden for sitt nærvær, på den tid han skulle ha makten i Guds rike. (Matt. 17: 1—9) Derfor kunne han med full overbevisning si: «Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som et lys som skinner på et mørkt sted.» — 2 Pet. 1: 19.
23 Liksom Guds veldige synlige skaperverk er preget av orden og skjønnhet, er også åpenbarelsen av Jehovas profetiske Ord preget av orden og harmoni foruten at den virker til oppbyggelse for dem som studerer dette Ord. «Alt har sin tid, og en tid er det satt for hvert foretagende under himmelen.» (Pred. 3: 1) Oppfyllelsen av Bibelens profetier vitner på en overbevisende måte om dette. Flere hundre år på forhånd og med en hårfin nøyaktighet forutsa Daniels profeti at Messias’ eller Kristi første komme skulle finne sted i år 29 e. Kr., og at hans annet komme i himmelsk herlighet skulle finne sted i 1914 e. Kr., foruten at den inneholder mange andre punkter som angår tiden omkring disse viktige begivenheter. — Daniel, kapitlene 4, 9, 11 og 12.
24, 25. a) Hvilken mektig profeti kom Jesus med, og hvordan skulle dens oppfyllelse angå oss? b) Hva bør vi ellers være aktpågivende overfor i betraktning av tiden?
24 Helt enestående er Kristi egen profeti angående det «tegn» som skulle vise at han var nærværende som Rikets konge, og at verdens ende var nær. For en slående oppfyllelse disse kapitlene i Bibelen, nemlig Matteus 24 og 25, Markus 13 og Lukas 21, har hatt nå i det 20. århundre! Nå i romfartsalderen ’engstes folkene i fortvilelse’ mer og mer «mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike». Men de som forstår profetien, løfter sitt hode i et sikkert håp om befrielse. (Luk. 21: 25—28) Jehovas underfulle gjerning til opphøyelse av ham selv og til frelse for mennesker er nær forestående!
25 Samtidig med at vi gir akt på det profetiske Ord, må vi også til stadighet granske vår egen ferd, slik at vi kan holde fast på vår ulastelighet overfor Jehova. Etter at Jesus hadde beskrevet de mange trekkene ved det «tegnet» som skulle avmerke enden på denne sataniske verden, tilføyde han denne advarsel: «Men vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» (Luk. 21: 34—36) Nå bør man mer enn noensinne holde seg våken!
26. Hvordan kan vi etterligne Jehovas vekter i å være aktpågivende?
26 Bli stående i den nye verdens samfunn nå når Guds krig — Harmageddon — nærmer seg! Vær våken for alle anledninger til å studere, til å tjene Gud og til å være sammen med hans folk. Vær standhaftig. Følg oppmerksomt ledelsen til den trofaste vekterklasse innen Jehovas vitner på jorden i dag når den fryktløst forkynner hva den ser som en oppfyllelse av Jehovas profetiske Ord: «Da skal han gi akt, gi nøye akt. Da ropte han som en løve: [Jehova], på vakt står jeg alltid om dagen, og på min post er jeg stilt hver en natt.» Jehova belønner sin våkne vekter med et forhåndssyn av kampen og dens virkning på Satans babyloniske verden: «Og han tok til orde og sa: Falt, falt er Babel, og alle dets guders bilder har han knust og kastet til jorden.» — Es. 21: 7—9.
27. Hvilken ærefryktinngytende gjerning nærmer seg, og hvordan bør de som ønsker å være ulastelige, handle?
27 Ja, vær klar over at den mest underfulle, den mest ærefryktinngytende av alle Jehovas gjerninger nå nærmer seg med raske skritt og vil finne sted i vår generasjon. Nå i denne tiden før Jehova slipper løs ødeleggelsens stormvind, henvender han seg til dem som søker å bevare sin ulastelighet i hans nye verdens samfunn, og sier: «Omgjord dine lender som en mann!» Fortsett å vitne fryktløst, til ære for Jehovas navn. Når Harmageddon bryter løs, vil Gud selv ’tordne underfullt med sin røst og gjøre storverk som vi ikke forstår’. Hans himmelske våpen vil bli tatt i bruk og ramme med større nøyaktighet enn noen raketter menneskene kjenner til. Hvem vet hvilke kosmiske eller andre krefter Jehova vil benytte seg av til å tilintetgjøre de onde? «Er du kommet til forrådskammerne for snøen, og har du sett forrådshusene for haglet, som jeg har oppspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?» (Job 37: 5; 38: 1, 3, 22, 23) Måtte vi alle bevare vår stilling som innvigde mennesker innen Jehovas nye verdens samfunn helt fram til Harmageddon og videre igjennom denne mektige kampens tid! — 1 Kor. 16: 13; Sl. 46: 2, 3.
28. a) Hva er det at Gud belønnet Job, et bilde på? b) Hvordan synger nå aktpågivende lovprisere av Jehova?
28 Liksom Job ble rikt belønnet fordi han ga akt på Guds underfulle gjerninger og spesielt ga akt på Elihus budskap angående Jehovas herliggjørelse, har også den åndelige levning av Jehovas vitner i vår tid oppnådd en storartet velstand. De er blitt velsignet med en mengde «barn» som venter å få leve evig her på jorden, og som i sannhet er vakre der de tjener Gud over hele jorden. (Job 42: 12—15) Alle priser Jehova i harmonisk enhet og fryder seg sammen over utsikten til å få leve videre i hans nye verden. De synger lykkelig: «[Jehova] er stor og høylovet, og hans storhet er uransakelig. En slekt skal lovprise for den annen dine gjerninger, og dine veldige gjerninger skal de forkynne. På din majestets herlighet og ære og på dine undergjerninger vil jeg grunne.» (Sl. 145: 3—5) Alle sammen bevarer de sin ulastelighet idet de gir akt på Guds underfulle gjerninger.