«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 24. bok — Jeremias

Skribent: Jeremias

Sted skrevet: Jerusalem og Egypt

Fullført: ca. 580 f. Kr.

Omspenner: 647—ca. 580 f. Kr.

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

 1. Når og av hvem fikk Jeremias sitt oppdrag?

PROFETEN Jeremias levde i en farefull og urolig tid. Han fikk sitt oppdrag av Jehova i 647 f. Kr., det 13. regjeringsåret til den gudfryktige kong Josias i Juda. Mens kongen holdt på å sette Jehovas hus i stand, hadde han funnet boken med Jehovas lov. Han gjorde seg store anstrengelser for å handle i samsvar med det som sto i den, men klarte i beste fall bare midlertidig å hindre at folket gjorde seg skyldig i avgudsdyrkelse. Josias’ farfar, Manasse, som hadde regjert i 55 år, og hans far, Amon, som var blitt snikmyrdet etter å ha regjert i bare to år, hadde begge fulgt en ond handlemåte. De hadde tilskyndt folket til å gi seg av med avskyelige orgier og ritualer, slik at de var blitt vant til å ofre røkelse til «himmelens dronning» og frambære menneskeoffer til demonguder. Manasse hadde fylt Jerusalem med uskyldig blod. — Jer. 1: 2; 44: 19; 2 Kong. 21: 6, 16, 19—23; 23: 26, 27.

 2. Hva var hans oppgave, og hvilke begivenhetsrike år strakte hans profetiske virksomhet seg over?

² Jeremias hadde ingen lett oppgave. Han måtte tjene som Jehovas profet ved å forutsi at Juda og Jerusalem skulle legges øde, at Jehovas praktfulle tempel skulle bli brent ned, og at hans folk skulle bli ført i fangenskap — katastrofer som en så å si betraktet som utrolige. Han måtte profetere i Jerusalem i 40 år, i løpet av regjeringstiden til de onde kongene Joakas, Jojakim, Jojakin (Konja) og Sedekias. (Jer. 1: 2, 3) Senere, mens han var i Egypt, måtte han profetere angående den avgudsdyrkelse som de fangne jøder der gjorde seg skyldige i. Jeremias’ bok ble fullført omkring år 580 f. Kr. og omspenner således en begivenhetsrik tidsperiode på om lag 67 år. — Jer. 52: 31.

 3. a) Hvordan ble det fastslått av fortidens hebreere at boken var kanonisk og autentisk? b) Hvordan blir dette ytterligere bekreftet i de kristne greske skrifter?

³ Det hebraiske navnet på profeten og hans bok er Jir·m^eiah’ eller Jir·m^eia’hu, som muligens betyr «Jah åpner [morslivet]». Boken forekommer i alle fortegnelser over de hebraiske skrifter, og det er aldri blitt dratt i tvil at den er kanonisk. Den dramatiske oppfyllelsen av mange av profetiene på Jeremias’ egen tid viser fullt ut at den er autentisk. Jeremias’ navn er dessuten nevnt flere ganger i de kristne greske skrifter. (Matt. 2: 17, 18; 16: 14; 27: 9) Det er tydelig at Jesus hadde studert Jeremias’ bok, for da han renset templet, kombinerte han uttalelsen i Jeremias 7: 11 med uttalelsen i Esaias 56: 7. (Mark. 11: 17; Luk. 19: 46) På grunn av den frimodighet og det mot Jesus la for dagen, trodde noen til og med at han var Jeremias. (Matt. 16: 13, 14) Jeremias’ profeti om en ny pakt (31: 31—34) blir omtalt av Jesus i Lukas 22: 20 og av Paulus i Hebreerne 8: 8—12 og 10: 16, 17. Paulus siterer Jeremias 9: 24 når han sier: «Den som roser seg, han rose seg i Herren!» (1 Kor. 1: 31) I Åpenbaringen 18: 21 finner vi den samme illustrasjon av Babylons fall som den Jeremias brukte (51: 63, 64), men uttrykt på en enda mer kraftfull måte.

 4. Hva bekrefter historieskriverne?

⁴ Fortidens historieskrivere bekrefter at de begivenheter som er omtalt i profetien, ikke bare fant sted, men at de også fant sted nøyaktig til de tider som ble forutsagt av Jeremias. Josephus skrev for eksempel i forbindelse med Jerusalems fall: «Så ble byen inntatt på den niende dag i den fjerde måned, i det 11. år av Sedekias’ regjeringstid.»a — Se til sammenligning Jeremias 52: 5—7.

 5. Hvordan blir beretningen underbygd av arkeologiske funn?

⁵ Jeremias’ beretning blir også kraftig underbygd av arkeologiske funn. «[De brøt] inn i byen [og] Judas konge Sedekias og alle krigsmennene . . . flyktet . . . og dro om natten ut av byen på veien til kongens hage gjennom porten mellom begge murene.» (Jer. 39: 2, 4) Detaljene i forbindelse med denne flukten kan nå rekonstrueres på grunn av utgravninger som er blitt foretatt i dette området. Utgravninger som er blitt foretatt siden 1926, har dessuten vist at mange byer og festninger i Juda ble ødelagt da babylonierne invaderte landet, og at de ikke ble gjenoppbygd. — Jer. 34: 22.b

 6. a) Hva vet vi om Jeremias? b) Hva kan sies om stilen i hans bok?

⁶ Vi har en mer fullstendig biografi av Jeremias enn av noen av de andre av fortidens profeter med unntagelse av Moses. Jeremias forteller mye om seg selv og sine følelser som viser at han var uforferdet og modig, men samtidig ydmyk og medfølende. Han var ikke bare profet, men også prest, en som samlet skrifter, og en nøyaktig historieskriver. Han var sønn av presten Hilkias i Anatot, en presteby i landområdet nord for Jerusalem, «i Benjamins land». (1: 1) Stilen i Jeremias’ bok er klar, direkte og lett å forstå. Boken er full av illustrasjoner og billedlige uttrykk, og den består av både prosa og poesi.

Innholdet av Jeremias’ bok

 7. Hvordan er dette profetiske stoff ordnet?

⁷ Stoffet er ikke ordnet i kronologisk rekkefølge, men snarere etter de emner som blir behandlet. Beretningen hopper derfor fram og tilbake hva de forskjellige begivenheter angår. Det at Jerusalem og Juda land ble lagt øde, blir til slutt detaljert beskrevet i kapittel 52, noe som ikke bare viser hvordan mange av profetiene fikk sin oppfyllelse, men også gir den rette bakgrunn for Klagesangene, som følger etter Jeremias’ bok.

 8. Hvordan ble Jeremias profet, og hvilken forsikring gir Jehova ham?

⁸ Jehova gir Jeremias hans oppdrag (1: 1—19). Var det fordi Jeremias ønsket å være profet, eller fordi han kom fra en prestefamilie, at han fikk sitt oppdrag? Jehova selv gir følgende forklaring: «Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg; jeg satte deg til en profet for folkene.» Det er et oppdrag fra Jehova. Er Jeremias villig til å påta seg det? I ydmykhet unnskylder han seg ved å si: «Jeg er ung.» Jehova gir ham denne forsikring: «Se, jeg legger mine ord i din munn. Se, jeg setter deg i dag over folkene og over rikene til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante.» Jeremias skal ikke frykte. «De skal stride mot deg, men ikke få overhånd over deg; for jeg er med deg, sier [Jehova], og vil redde deg.» — 1: 5, 6, 9, 10, 19.

 9. a) I hvilken henseende har Jerusalem vært troløst? b)Hvordan vil Jehova la ulykke komme over det?

⁹ Jerusalem, en troløs hustru (2: 1—6: 30). Hvilket budskap inneholder så Jehovas ord til Jeremias? Jerusalem er som en kvinne som har glemt sin første kjærlighet. Hun har forlatt Jehova, Kilden med det levende vann, og drevet utukt med fremmede guder. Hun var en edel ranke, men er blitt til «ville skudd av et fremmed vintre». (2: 21) Hennes kjortelfliker er blitt tilsølt av blod av uskyldige fattigfolk. Til og med det utuktige Israel har vist seg rettferdigere enn Juda. Gud oppfordrer disse frafalne barn til å vende om, for han er deres ekteherre. Men de har vært som en troløs hustru. De kan vende om dersom de vil fjerne sine vederstyggeligheter og omskjære sitt hjerte. «Løft opp banner bortimot Sion,» for Jehova vil la en ulykke komme fra nord. (4: 6) Ødeleggelse på ødeleggelse! Jehovas domsfullbyrdere skal komme som en løve som stiger opp fra sitt kratt, som en brennende vind som blåser gjennom ørkenen, og som vogner som er som en stormvind.

10. a) Hvilket ord har Jeremias fått i oppdrag å overbringe til det gjenstridige Jerusalem? b) Til hvilken nytte er deres rop om «Fred!»?

¹⁰ Gå omkring i Jerusalem. Hva er det du ser? Jo, bare overtredelser og troløshet! Folket har fornektet Jehova, og hans ord i Jeremias’ munn må bli til en ild som fortærer dem som ved. Fordi de har forlatt Jehova for å tjene en fremmed gud, skal Jehova la dem få tjene fremmede herrer i et fremmed land. For et gjenstridig folk! De har øyne, men kan ikke se, og de har ører, men kan ikke høre. Hvor forferdelig er ikke dette! Profeter og prester profeterer i virkeligheten løgn, «og mitt folk vil gjerne ha det således», sier Jehova. (5: 31) Ulykke truer fra nord, men «både små og store søker alle sammen urettferdig vinning». De sier: «Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.» (6: 13, 14) Men brått kommer ødeleggeren over dem. Jehova har satt Jeremias til en prøver blant dem, men de er ikke annet enn slagg og vraket sølv. De er helt igjennom fordervet.

11. Hvorfor må det gå med Jerusalem som det gikk med Silo og Efra’im?

¹¹ Advarsel om at templet ikke gir noen beskyttelse (7: 1—10: 25). Jehovas ord kommer til Jeremias, og han skal rope ut sin kunngjøring i templets port. Hør hvordan han roper til dem som går inn i templet: Dere skryter av Jehovas tempel, men hva er det dere holder på med? Dere undertrykker den farløse og enken, utøser uskyldig blod, følger andre guder, stjeler, slår i hjel, driver hor, sverger falsk og brenner røkelse for Ba’al! Dere hyklere! Dere har gjort Jehovas hus til «en røverhule». (7: 11) Glem ikke hva Jehova gjorde med Silo. (1 Sam. 2: 12—14; 3: 11—14; 4: 12—22) Han vil gjøre det samme med deres hus, Juda, og han vil kaste dere bort, liksom han kastet bort Efra’im (Israel) i nord.

12. Hvorfor nytter det ikke å be for Juda?

¹² Det nytter ikke å be for dette folket. De lager til og med kaker som de ofrer til «himmelens dronning»! Ja, «dette er det folk som ikke har hørt på [Jehovas], sin Guds røst og ikke tatt imot tukt; redeligheten er gått til grunne». (Jer. 7: 18, 28) Juda har satt vederstyggeligheter i Jehovas hus og har oppbrent sine sønner og sine døtre på Tofet-haugene i Hinnoms dal. Se, den skal bli kalt «Drapsdalen», og deres døde kropper skal bli til føde for fugler og dyr! Fryd og glede skal bli borte i Juda og Jerusalem.

13. Hva vil Juda og dets guder få oppleve i stedet for fred?

¹³ De venter på fred og legedom, men se det kommer forferdelse! Atspredelse, utryddelse og klagesang vil bli resultatet av deres hårdnakkethet. ’Jehova er en levende Gud og en evig konge.’ Hva angår de guder som ikke har gjort himmelen og jorden, så er det ingen ånd i dem. De er tomhet, et verk som vekker spott, og de skal gå til grunne. (10: 10—15) Jehova skal slynge landets innbyggere bort. Hør! Et stort bulder fra landet i nord som skal legge Judas byer øde. Profeten erkjenner: ’Det står ikke til et menneske å styre sin gang,’ og han ber om å bli tuktet for at han ikke skal bli gjort liten og arm. — 10: 23.

14. Hvorfor skal ikke Jeremias be for Juda, og hvordan styrker Jehova sin profet i en kritisk situasjon?

¹⁴ Paktsbryterne blir fordømt (11: 1—12: 17). Judas innbyggere har ikke adlydt ordene i den pakt som de inngikk med Jehova. Forgjeves skal de rope om hjelp. Jeremias skal ikke be for Juda, for ’Jehova tenner ild på’ dette en gang så grønne oljetre. (11: 16) Da Jeremias’ landsmenn i Anatot sammensverger seg mot ham for å ødelegge ham, vender profeten seg til Jehova og ber ham om styrke og hjelp. Jehova lover å hevne seg på Anatot. Jeremias spør: Hvorfor går det den ugudelige vel? Jehova forsikrer ham: ’Jeg vil rykke opp og tilintetgjøre dette ulydige folk.’ — 12: 17.

15. a) Ved hjelp av hvilke illustrasjoner viser Jehova at Jerusalem ikke kan forandre seg, og at dommen over det ikke kan omstøtes? b) Hva fører det til for Jeremias at han eter Jehovas ord?

¹⁵ Jerusalem er uforbederlig og dømt til ødeleggelse (13: 1—15: 21). Jeremias forteller om hvordan Jehova befalte ham å legge et lerretsbelte om sine lender og deretter skjule det i en bergkløft ved Eufrat. Da Jeremias kom for å grave det opp, var det blitt ødelagt. «Det dugde ikke til noe.» På den måten illustrerte Jehova sin beslutning om å gjøre ende på «Judas og Jerusalems store overmot». (13: 7, 9) Han vil knuse dem mot hverandre i deres drukne tilstand, som vinkrukker som er fylt med vin. «Kan en morian [kusitt, NW] omskifte sin hud, eller en leopard sine flekker?» (13: 23) På lignende måte kan heller ikke Jerusalem forandre seg. Jeremias må ikke be for dette folk. Selv om Moses og Samuel sto for Jehovas åsyn for å be for dem, ville han ikke høre, for han har besluttet å ødelegge dem. Jehova gir Jeremias styrke til å stå imot sine forfølgere. Han finner og eter Jehovas ord, noe som blir til ’fryd og glede for hjertet’. (15: 16) Dette er ikke tiden til å sitte i de lystiges lag, men til å stole på Jehova, som har lovt å gjøre ham til en fast kobbermur mot folket.

16. a) Hvor kritisk er tiden, og ved hvilken befaling understreker Jehova dette? b) Hvordan vil de få vite at hans navn er Jehova, og hvorfor kan de ikke føre ham bak lyset?

¹⁶ Jehova vil sende fiskere og jegere (16: 1—17: 27). Med tanke på den forestående ødeleggelse gir Jehova Jeremias følgende befaling: «Du skal ikke ta deg en hustru, og du skal ikke ha sønner og døtre på dette sted.» (16: 2) Dette er ikke tiden til å sørge eller til å ha gjestebud med folket, for Jehova vil kaste dem ut av landet. Jehova lover dem deretter at han skal ’sende bud etter fiskere som skal fiske dem, og etter jegere som skal jage dem’, og ved at han gjør alt dette, ’skal de vite at hans navn er Jehova’. (16: 16, 21) Judas synd er inngravd på deres hjerte med en jerngriffel, ja, med en diamantspiss. «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det,» men Jehova kan ransake det. Ingen kan føre ham bak lyset. De som viker fra Jehova, «har forlatt kilden med det levende vann, [Jehova]». (17: 9, 13) Hvis Judas innbyggere ikke vil holde sabbatsdagen, vil Jehova tenne ild på og fortære deres porter og palasser.

17. Hva illustrerer Jehova ved å tale om pottemakeren og hans leirkar?

¹⁷ Pottemakeren og leiret (18: 1—19: 15). Jehova gir Jeremias befaling om å gå ned til pottemakerens hus. Der legger Jeremias merke til hvordan pottemakeren gjør om et mislykket leirkar til et kar som er slik han vil ha det. Jehova erklærer så at han for Israels hus er som en pottemaker som har makt til å rive ned og til å bygge opp. Han sier deretter til Jeremias at han skal ta en pottemakerkrukke og gå til Hinnoms dal og kunngjøre at det skal komme en ulykke fra Jehova, for folket har fylt stedet med uskyldiges blod ved å brenne sine sønner i ilden til brennoffer for Ba’al. Jeremias skal så knuse krukken som et symbol på hvordan Jehova vil knuse Jerusalem og Judas folk.

18. Hva bestemmer Jeremias seg for, men kan han forholde seg taus?

¹⁸ Jeremias gir ikke opp på grunn av forfølgelse (20: 1—18). Overtilsynsmannen i templet, Pashur, som er irritert på grunn av Jeremias’ frimodige forkynnelse, setter Jeremias i stokken, og der må han være natten over. Da Jeremias blir løslatt, forutsier han at Pashur skal bli tatt til fange og ført til Babylon og dø der. Jeremias blir nedslått på grunn av all den hån og spott han blir utsatt for, og overveier å gi opp det hele. Han klarer imidlertid ikke å forholde seg taus. Jehovas ord ’blir i hans hjerte som en brennende ild, innestengt i hans bein’, og han må derfor tale. Selv om han forbanner den dag han ble født, må han utbryte: «Syng for [Jehova], lov [Jehova]! For han har fridd den fattiges sjel ut av ugjerningsmenns hånd.» — 20: 9, 13.

19. Hva kunngjør Jeremias for Sedekias?

¹⁹ Jehova er vred på herskerne (21: 1—22: 30). Som svar på et spørsmål fra Sedekias kunngjør Jeremias at Jehova vil stride mot byen og utøse sin vrede over den: Babylons konge skal kringsette den, og den skal bli ødelagt ved pest, sverd, hunger og ild. Sallum (Joakas) skal dø i fangenskap, Jojakim skal bli begravd på samme måte som et asen, og hans sønn Konja (Jojakin) skal bli kastet ut av Juda og dø i Babylon.

20. Hva profeterer Jeremias angående en «rettferdig spire», og hva blir vist ved de to kurver med fikener?

²⁰ Håpet om en «rettferdig spire» (23: 1—24: 10). Jehova gir det løfte at sanne hyrder skal tre i stedet for de falske hyrder, og at det skal framstå en «rettferdig spire» av Davids ætt, en konge som «skal regjere . . . og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet». Hva er hans navn? «Han skal kalles . . . [Jehova], vår rettferdighet.» Han skal samle den atspredte levning. (23: 5, 6) Hvis profetene hadde stått i Jehovas fortrolige råd, ville de ha fått folket til å høre og vende om fra sin onde handlemåte. I stedet, sier Jehova, fører de «mitt folk vill ved sine løgner». (23: 22, 32) Deretter får Jeremias se «to kurver med fikener». Han bruker de gode og de dårlige fikener til å vise hvordan en trofast levning skal gjenvinne Guds gunst og vende tilbake til sitt land, og hvordan en annen klasse skal omkomme i fangenskapet. — 24: 1, 5, 8.

21. Hvordan bruker Jehova Babylon som sin tjener, men hva skal i sin tid skje med Babylon?

²¹ Jehovas strid med folkene (25: 1—38). I dette kapitlet finner vi en kortfattet kunngjøring som blir mer utførlig beskrevet i kapitlene 45 til 49. Ved hjelp av tre parallelle profetier erklærer nå Jeremias at alle folk på jorden skal bli rammet av en ulykke. Først blir Nebukadnesar omtalt som Jehovas tjener som skal ødelegge Juda og de omkringboende folkene, «og disse folkeslag skal tjene Babels konge i sytti år». Deretter kommer turen til Babylon, som skal bli «til evige ørkener». — 25: 1—14.

22. Hvem skal drikke av begeret med Jehovas vrede? Med hvilket resultat?

²² Den andre profetien er synet av ’begeret med Jehovas vredes-vin’. Jeremias må la folkene drikke av dette beger, og «de skal drikke og rave og te seg som rasende» på grunn av den ødeleggelse Jehova sender over dem. Først skal han gi det til Jerusalem og Juda, deretter til Egypt, så skal han vende tilbake for å gi det til filistrenes land, deretter til Edom i en helt annen ende av landet, så til Tyrus langt nord og videre til nære og fjerne land, til «alle verdens riker utover hele jorden; og Sesaks konge skal drikke etter dem». De skal drikke og spy og falle. Ingen skal bli spart. — 25: 15—29.

23. Ved hvilken stor ulykke vil Jehova gi uttrykk for sin brennende vrede?

²³ I den tredje profetien uttrykker Jeremias seg i et storslagent poetisk språk. «[Jehova] skal brøle fra det høye . . . over alle dem som bor på jorden.» Et bulder, en ulykke, en svær storm! «Og de som [Jehova] har drept, skal på den dag ligge fra jordens ene ende til den andre.» Ingen skal gråte over dem, og ingen skal begrave dem. De skal bli til gjødsel på jorden. De falske hyrder skal slaktes sammen med de gjeveste i sin hjord. De skal ikke slippe unna. Hør på deres hyl! Jehova selv «ødelegger deres beite» på grunn av sin «brennende vrede». — 25: 30—38.

24. a) Hvilken sammensvergelse blir Jeremias utsatt for, hvilket forsvar kommer han med, og hvilke profeter blir det vist til for å få ham frifunnet? b) Hvordan framstiller Jeremias det forestående babyloniske fangenskap, og hvilken profeti angående Hananja får sin oppfyllelse?

²⁴ Jeremias rettferdiggjort overfor falske profeter (26: 1—28: 17). Herskerne og folket legger planer om å ta Jeremias’ liv. Jeremias kommer med sitt forsvar. Det er Jehovas ord han har talt. Hvis de dreper ham, dreper de en uskyldig mann. Dommen lyder: Ikke skyldig. Noen av de eldste minner om det som profetene Mika og Uria gjorde, og sammenligner deres handlemåte med Jeremias’ handlemåte. Jehova gir deretter Jeremias befaling om å gjøre seg bånd og åk, legge dem på sin nakke og så sende dem til folkene rundt omkring som tegn på at de skal tjene Babylons konge i løpet av den tid tre generasjoner av herskere har makten. Hananja, en av de falske profetene, motstår Jeremias. Han erklærer at Babylons åk skal bli brutt innen to år, og illustrerer dette ved å bryte treåket i stykker. Jehova understreker sin profeti ved å få Jeremias til å legge på seg jernåk og ved å forutsi at Hananja skal dø samme år. Og slik går det også med Hananja.

25. a) Hvilket budskap sender Jeremias til dem som er blitt bortført til Babylon? b) Hvem vil Jehova inngå en ny pakt med, og hvordan vil den vise seg å være herligere enn den første pakt?

²⁵ Trøst for de landflyktige i Babylon (29: 1—31: 40). Jeremias skriver til dem som er bortført til Babylon sammen med Jekonja (Jojakin): Slå dere ned der, for det vil gå 70 år før Jehova fører dere tilbake fra landflyktigheten. Jehova byder Jeremias å skrive om deres tilbakekomst i en bok: Jehova skal bryte deres åk, og «de skal tjene [Jehova] sin Gud og David sin konge, som jeg [Jehova] vil oppreise for dem». (30: 9) Rakel må holde opp med sin gråt, for hennes barn «skal vende tilbake fra fiendens land». (31: 16) Og nå kommer Jehova med en trøsterik forsikring! Han vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. Den vil bli langt herligere enn den pakt de har brutt. Jehova skal skrive sin lov i deres indre, på deres hjerte. «Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» Alle, både små og store, skal kjenne Jehova, og han vil forlate deres misgjerning. (31: 31—34) Deres by skal bli gjenoppbygd som noe som er hellig for Jehova.

26. Hvordan blir det understreket at Israel skal bli gjenreist, og hvilket budskap inneholder nå Jehovas ord til Jeremias?

²⁶ Jehovas pakt om riket står fast (32: 1—34: 22). Under Nebukadnesars siste beleiring av Jerusalem sitter Jeremias i fengsel. Som et tegn på at Jehova skal gjenreise Israel, kjøper imidlertid Jeremias en mark i Anatot og legger kjøpebrevene i et leirkar. Jehovas ord til Jeremias inneholder nå et godt budskap: Juda og Jerusalem skal glede seg igjen, og Jehova skal holde den pakt han har inngått med David om et rike. Men du, Sedekias, skal vite at Babylons konge skal brenne opp denne by med ild, og du selv skal bli ført i fangenskap til Babylon. Ve de slaveeiere som gikk med på å gi sine slaver fri, men som har brutt sin pakt!

27. Hvilket løfte gir Jehova rekabittene, og hvorfor?

²⁷ Jehovas løfte til Rekab (35: 1—19). På kong Jojakims tid sender Jehova Jeremias til rekabittene, som søkte til Jerusalem da babylonierne første gang nærmet seg. Jeremias tilbyr dem vin, men de vil ikke drikke på grunn av det bud som deres forfader Jonadab ga over 250 år tidligere. I sannhet en slående kontrast til det troløse Judas handlemåte! Jehova gir dem følgende løfte: «Det skal aldri fattes en mann av Jonadabs, Rekabs sønns ætt som skal stå for mitt åsyn.» — 35: 19.

28. Hvorfor blir det nødvendig å skrive boken med Jeremias’ profetier på ny?

²⁸ Jeremias skriver boken på ny (36: 1—32). Jehova byder Jeremias å skrive ned alle de profetiske ord han har kommet med inntil nå. Jeremias får Baruk til å skrive ned disse ordene og på en fastedag lese dem opp i Jehovas hus. Kong Jojakim lar boken bli hentet, og da han har hørt en del av den, skjærer han i sin vrede rullen i stykker og kaster den på ilden. Han gir befaling om at Jeremias og Baruk skal kastes i fengsel, men Jehova skjuler dem og sier til Jeremias at han skal skrive en ny rull.

29. a) Hvilke sikre profetier kommer Jeremias med? b) Hvordan er Ebed-Meleks handlemåte forskjellig fra høvdingenes handlemåte?

²⁹ Jerusalems siste dager (37: 1—39: 18). Beretningen beskjeftiger seg nå igjen med Sedekias’ regjeringstid. Kongen vil at Jeremias skal be til Jehova for Juda. Profeten vil ikke det, for det er sikkert at Jerusalem skal ødelegges, og han forsøker å dra til Anatot. Han blir imidlertid grepet og beskyldt for å ville løpe over til fienden, og han blir slått og kastet i fengsel, hvor han må sitte i mange dager. Sedekias lar ham så hente. Er det noe ord fra Jehova? Ja, det skal være sikkert at det er! «Du skal bli gitt i Babels konges hånd.» (37: 17) Høvdingene, som er fortørnet på grunn av Jeremias’ profetier om ødeleggelse, kaster ham i en brønn med dynn. Etioperen Ebed-Melek, en gilding i kongens hus, går i sin godhet i forbønn for Jeremias, slik at han blir reddet fra å måtte lide en langsom død. Han blir imidlertid holdt i forvaring i vaktgården. Igjen sørger Sedekias for at Jeremias blir hentet til ham, men Jeremias’ ord lyder: Hvis du ikke overgir deg til Babylons konge, kommer du til å bli tatt til fange og bli vitne til Jerusalems ødeleggelse.

30. Hvilken ulykke rammer nå Jerusalem, men hvordan går det med Jeremias og Ebed-Melek?

³⁰ Etter å ha beleiret Jerusalem i 18 måneder bryter så fienden inn i byen i Sedekias’ 11. regjeringsår. Kongen flykter sammen med sin hær, men blir innhentet. Hans sønner og alle de fornemme blir drept like for hans øyne, hvoretter han selv blir blindet og ført i lenker til Babylon. Byen blir brent og lagt i ruiner, og alle med unntagelse av noen få fattige blir bortført til Babylon. På Nebukadnesars befaling blir Jeremias sloppet ut fra vaktgården. Før sin utfrielse forteller han Ebed-Melek om Jehovas løfte om å redde denne, ’fordi han satte sin lit til Jehova’. — 39: 18.

31. Hvordan unnlater de av folket som er blitt tilbake, å gi akt på Jeremias’ råd, og hvilken dom om ødeleggelse kunngjør Jeremias i Egypt?

³¹ De siste begivenheter i Mispa og i Egypt (40: 1—44: 30). Jeremias blir i Mispa sammen med Gedalja, som babylonierne gjør til stattholder over dem som er igjen av folket. Etter to måneder blir Gedalja myrdet. Folket søker råd hos Jeremias, og han overbringer Guds ord til dem: ’Jehova vil ikke rykke dere opp fra dette land. Frykt ikke for Babylons konge. Hvis dere derimot drar ned til Egypt, kommer dere til å dø!’ De drar imidlertid ned til Egypt og tar Jeremias og Baruk med seg. I Tahpanhes i Egypt kunngjør Jeremias Jehovas dom om ødeleggelse: Babylons konge skal opprette sin trone i Egypt. Det er til ingen nytte for Israel å tilbe Egypts guder og ofre til «himmelens dronning». Har de glemt hvordan Jehova la Jerusalem øde på grunn av dets avgudsdyrkelse? Jehova skal la ulykke komme over dem i Egypts land, og de vil ikke komme til å vende tilbake til Juda. Som et tegn skal Jehova gi Farao Hofra i hans fienders hånd.

32. Hvilken forsikring får Baruk?

³² Baruks lodd (45: 1—5). Baruk blir bedrøvet over å høre Jeremias’ gjentatte profetier om ødeleggelse. Det blir sagt til ham at han i stedet for å tenke på seg selv skal tenke på Jehovas gjerning med hensyn til å bygge opp og bryte ned. Hans liv skal bli spart når ulykken kommer.

33. Hvem skal «[Jehovas] sverd» komme mot?

³³ Jehovas sverd mot folkene (46: 1—49: 39). Jeremias forteller om Babylons seirer ved Karkemis og på andre steder. Folkene skal bli ødelagt, men det skal ikke bli gjort ende på Jakob. Jakob skal imidlertid ikke bli ustraffet. «[Jehovas] sverd» skal komme mot filistrene, mot det overmodige Moab og det skrytende Ammon og mot Edom, Damaskus, Kedar og Hasor. Elams bue skal bli knekt.

34. a) Hva skal skje med gullbegeret, Babylon? b) Hva må derfor Guds folk gjøre?

³⁴ Jehovas sverd mot Babylon (50: 1—51: 64). Jehovas ord angående Babylon: Forkynn det iblant folkene. Dølg det ikke. Babylon er inntatt og dets guder blitt til skamme. Fly ut av det. Denne hammer som har knust alle jordens folk, skal selv bli knekt. «O Overmot,» (NW) det fangne Israels og Judas undertrykker, vit at Jehova, hærskarenes Gud, er deres Gjenløser. Babylon skal bli et tilholdssted for ville dyr. Det skal bli «som da Gud la Sodoma og Gomorra . . . i grus . . . intet menneskebarn [skal] oppholde seg der». (50: 31, 40) Babylon var et gullbeger i Jehovas hånd som gjør folkene drukne, men med ett er det falt og blitt knust. Jamre over det. Jehova har vakt mederkongenes ånd, så de ødelegger det. Babylons kjemper har holdt opp å stride. De er blitt som kvinner. Babylons datter skal bli stampet hard som en treskeplass. «De skal . . . falle i en evig søvn og ikke våkne.» Havet har steget opp og skjult Babylon med sine brusende bølger. «Dra ut av det, mitt folk, hver mann må redde sitt liv for [Jehovas] brennende vrede!» (51: 39, 45) Hør skriket og se den store ødeleggelse som kommer over Babylon! Deres krigsvåpen skal bli knekt, for Jehova er en gjengjeldelsens Gud. Han vil gjengjelde enhver etter det han fortjener.

35. Hvilket tegn er en forsikring om at Babylon skal falle?

³⁵ Jeremias befaler Seraja: Dra til Babylon og les opp disse profetiske ord mot Babylon. Bind så en stein til boken og kast den ut i Eufrat. «Og du skal si: Således skal Babel synke og ikke komme opp igjen, for den ulykke som jeg lar komme over det.» — 51: 64.

36. Hvilken oppsummering blir nå gitt?

³⁶ En oppsummering av begivenhetene ved Jerusalems fall (52: 1—34). Denne beretningen er så å si identisk med den som tidligere er gjengitt i 2 Kongebok 24: 18—20; 25: 1—21, 27—30.

Hvorfor den er nyttig

37. a) Hvordan er Jeremias et eksempel på mot og nidkjærhet? b) I hvilke henseender er også Baruk, rekabittene og Ebed-Melek gode eksempler for oss?

³⁷ Hele denne inspirerte profeti er oppbyggende og nyttig. Se på det eksemplariske mot profeten Jeremias la for dagen. Han forkynte fryktløst et upopulært budskap for et gudløst folk. Han ønsket ikke å ha omgang med de ugudelige. Han var klar over hvor viktig Jehovas budskap var, og han gikk helhjertet inn for å gjøre Jehovas gjerning og ga aldri opp. Han fant at Guds ord var som en ild i hans bein, og at de var til fryd og glede for hans hjerte. (15: 16—20; 20: 8—13) Måtte vi alltid vise den samme nidkjærhet for Jehovas ord! Måtte vi også gi vår lojale støtte til Guds tjenere, slik Baruk lojalt støttet Jeremias! Den oppriktighet og lydighet som rekabittene la for dagen, er også et godt eksempel for oss, og det samme kan sies om den kjærlige omsorg som Ebed-Melek viste den forfulgte profet. — 36: 8—19, 32; 35: 1—19; 38: 7—13; 39: 15—18.

38. Hvordan blir ens tro på Jehovas evne til å profetere styrket ved at en studerer Jeremias’ bok?

³⁸ Jehovas ord som kom til Jeremias, ble oppfylt med forbausende nøyaktighet. Dette styrker i sannhet ens tro på Jehovas evne til å profetere. En kan for eksempel nevne de profetier som Jeremias selv fikk se oppfyllelsen av. Noen av dem var: Sedekias’ fangenskap og Jerusalems ødeleggelse. (Jer. 21: 4—10; 39: 6—9), kong Sallums (Joakas’) avsettelse og hans død i landflyktighet (Jer. 22: 11, 12; 2 Kong. 23: 30—34; 2 Krøn. 36: 1—4), kong Konjas (Jojakins) bortførelse til Babylon (Jer. 22: 25—27; 2 Kong. 24: 15, 16) og den falske profeten Hananjas død før året var omme. (Jer. 28: 16, 17) Alle disse profetiene og enda flere ble oppfylt nøyaktig slik Jehova hadde forutsagt. Senere profeter og tjenere for Jehova fant også at Jeremias’ profetier var pålitelige og nyttige. Daniel ble for eksempel ut fra Jeremias’ skrifter klar over at Jerusalem skulle ligge øde i 70 år, og Esras henledet mot slutten av de 70 år oppmerksomheten på oppfyllelsen av Jeremias’ ord. — Dan. 9: 2; 2 Krøn. 36: 20, 21; Esras 1: 1; Jer. 25: 11, 12; 29: 10.

39. a) Hvilke to pakter som Jesus taler om, blir understreket i Jeremias’ profeti? b) Hvilket håp om Riket blir kunngjort?

³⁹ Da Jesus spiste det siste aftensmåltid sammen med sine disipler, viste han ikke bare til oppfyllelsen av Jeremias’ profeti angående den nye pakt med Israels hus, men han viste også at denne pakten hadde tilknytning til Guds rike. Han omtalte således først «den nye pakt i kraft av mitt blod», hvorved deres synder ble tilgitt og de ble samlet som Jehovas åndelige folk, og fortsatte deretter med å si: «Og jeg gjør en pakt med dere, liksom min Far har gjort en pakt med meg, om et rike.» (Luk. 22: 20, 29, NW; Jer. 31: 31—34) Denne pakten om et rike, som i sin tid ble inngått med David, blir omtalt på en rekke steder i Jeremias’ profetier. Blant alle fordømmelsene av det troløse Jerusalem kom Jeremias med noen ord som kunne gi en stråle av håp: «Se, dager kommer, sier [Jehova], da jeg vil la stå fram for David en rettferdig spire, og han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet,» ja, en konge som skal kalles «[Jehova], vår rettferdighet». — Jer. 23: 5, 6.

40. Hva utgjør Jeremias’ forutsigelse om at en levning skulle vende tilbake fra Babylon, en forsikring om?

⁴⁰ Jeremias taler på ny om en gjenopprettelse: «Og de skal tjene [Jehova] sin Gud og David sin konge, som jeg vil oppreise for dem.» (30: 9) Til slutt kommer han inn på det gode ord Jehova har talt om Israel og Juda, og som innebærer at «i de dager og på den tid vil jeg la spire fram for David en rettferdig spire», for at hans ætt skal bli tallrik, og for at det skal framstå en «sønn som blir konge og sitter på hans trone». (33: 15, 21) Like sikkert som at en levning vendte tilbake fra Babylon, skal denne rettferdige ’spires’ rike gjøre rett og rettferdighet over hele jorden. — Luk. 1: 32.

[Fotnoter]