Jeremia
51 Dette er hva Jehova sier:
2 Jeg skal sende kornrensere til Babylon,
og de skal rense ut innbyggerne og tømme landet.
De skal komme mot det fra alle kanter på ulykkens dag.+
Vis ingen medfølelse med de unge mennene.+
Hele landets hær skal utslettes.*
5 For Israel og Juda er ikke som enker, de er ikke forlatt av sin Gud, av hærstyrkenes Jehova.+
Men deres land* er fullt av skyld overfor Israels Hellige.
6 Flykt ut av Babylon!
Flykt for livet,+
så dere ikke omkommer på grunn av hennes synd.
For dette er tiden for Jehovas hevn.
Han gjengjelder henne for det hun har gjort.+
7 Babylon har vært et gullbeger i Jehovas hånd.
Hun har gjort hele jorden beruset.
8 Plutselig falt Babylon og ble knust.+
Hyl over henne!+
Hent balsam for hennes smerte, kanskje hun kan helbredes.»
9 «Vi prøvde å helbrede Babylon, men hun kunne ikke helbredes.
Forlat henne, og la oss gå, hver til vårt eget land.+
For dommen over henne når til himmelen,
den rekker helt opp til skyene.+
10 Jehova har sørget for rettferdighet for oss.+
Kom, la oss fortelle i Sion om det Jehova vår Gud har gjort.»+
11 «Gjør pilene spisse,+ ta opp rundskjoldene.*
Dette er Jehovas hevn, hevnen for hans tempel.
12 Reis en signalstang*+ mot Babylons murer.
Styrk vaktholdet, sett ut vaktmenn.
Legg noen i bakhold.
For Jehova har tenkt ut strategien,
og han skal gjennomføre det han har talt mot dem som bor i Babylon.»+
13 «Du kvinne som bor ved mengder av vann+
og er så rik på skatter,+
din ende har kommet, grensen* for din uærlige fortjeneste er nådd.+
14 Hærstyrkenes Jehova har sverget ved seg selv:
‘Jeg skal fylle deg med mennesker, tallrike som gresshopper,
og de skal rope i triumf over deg.’+
15 Han er den som skapte jorden ved sin kraft,
som grunnfestet det fruktbare land ved sin visdom,+
og som spente ut himmelen ved sin forstand.+
16 Når han lar sin røst bli hørt,
bruser vannmassene i himmelen,
og han får skyer* til å stige opp fra jordens ender.
17 Hvert menneske handler ufornuftig og uten kunnskap.
Hver smed skal skamme seg over gudebildet sitt.+
18 De er et bedrag,*+ noe som fortjener å latterliggjøres.
Når regnskapets dag kommer, skal de bli ødelagt.
Hærstyrkenes Jehova er hans navn.+
20 Du er en stridsklubbe for meg, et krigsvåpen,
for med deg skal jeg knuse nasjoner.
Med deg skal jeg ødelegge riker.
21 Med deg skal jeg knuse hesten og dens rytter.
Med deg skal jeg knuse stridsvognen og dens fører.
22 Med deg skal jeg knuse mann og kvinne.
Med deg skal jeg knuse gammel mann og gutt.
Med deg skal jeg knuse ung mann og ung kvinne.
23 Med deg skal jeg knuse gjeteren og flokken hans.
Med deg skal jeg knuse jordbrukeren og trekkdyrene hans.
Med deg skal jeg knuse stattholdere og embetsmenn.
24 Og jeg skal gjengjelde Babylon og alle som bor i Kaldẹa,
for alt det onde de har gjort i Sion for øynene på dere»,+ sier Jehova.
Jeg skal rekke ut hånden mot deg og rulle deg ned fra klippene
og gjøre deg til et utbrent fjell.»
26 «Folk kommer ikke til å ta en stein fra deg til hjørnestein eller grunnstein,
for du skal ligge øde for evig»,+ sier Jehova.
27 «Reis en signalstang* i landet.+
Blås i horn blant nasjonene.
Utnevn* nasjonene mot henne.
Tilkall rikene Ạrarat,+ Minni og Ạsjkenas+ mot henne.
Innsett en rekrutteringsoffiser mot henne.
La hestene dra opp som bustete gresshopper.
28 Utnevn* nasjonene mot henne
– Medias konger+ og stattholdere og alle embetsmennene der
og alle landene de hersker over.
29 Jorden skal riste og skjelve,
for Jehovas tanker mot Babylon vil bli gjennomført:
å gjøre landet Babylon til et skremmende syn, til et sted der ingen bor.+
30 Krigerne i Babylon har sluttet å kjempe.
De sitter i festningene sine.
Husene er satt i brann,
bommene er brutt i stykker.+
31 Ett ilbud løper et annet i møte,
og én budbringer løper en annen i møte,
for å fortelle Babylons konge at byen er inntatt fra alle kanter,+
at papyrusbåtene er brent opp,
og at soldatene er skrekkslagne.»
33 For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier:
«Babylons datter er som en treskeplass.
Tiden er inne til å hardtrampe henne.
Om bare en liten stund skal høsttiden komme for henne.»
Han har satt meg ned som et tomt kar.
Som en stor slange har han slukt meg,+
han har fylt magen med mine fine ting.
Han har skylt meg bort.
35 ‘Måtte volden mot meg, ja mot meg personlig, komme over Babylon!’ sier innbyggeren i Sion.+
‘Og la mitt blod komme over dem som bor i Kaldẹa!’ sier Jerusalem.»
36 Derfor sier Jehova:
Jeg skal tørke ut havet hennes og gjøre brønnene tørre.+
37 Babylon skal bli til en steinrøys,+
til en bolig for sjakaler,+
til et skremmende syn og til noe man plystrer hånlig av,
og ingen skal bo der.+
38 Alle sammen kommer til å brøle som ungløver.*
De kommer til å knurre som løveunger.»
39 «Når de er oppglødd, skal jeg gjøre i stand et festmåltid for dem
og skjenke dem fulle så de jubler.+
Deretter skal de falle i evig søvn,
en søvn som de ikke skal våkne fra»,+ sier Jehova.
40 «Jeg skal føre dem ned som lam til slakting,
som værer sammen med geiter.»
Babylon er blitt til et skremmende syn blant nasjonene!
42 Havet har steget opp over Babylon.
Av de mange bølgene er hun blitt dekket.
43 Byene hennes er blitt til et skremmende syn, til et vannløst land og en ørken,
et land som ingen bor i, og som ikke et menneske drar igjennom.+
44 Jeg skal vende min oppmerksomhet mot Bel+ i Babylon,
og jeg skal ta det han har slukt, ut av munnen hans.+
Nasjonene skal ikke lenger strømme til ham,
og Babylons mur skal falle.+
45 Gå ut fra henne, mitt folk!+
Flykt for livet+ fra Jehovas brennende vrede!+
46 Vær ikke engstelige eller redde på grunn av det ryktet som høres i landet.
Det ene året kommer det ett rykte
og det neste året et annet rykte
om vold i landet og om hersker som går mot hersker.
47 Derfor kommer det dager
da jeg skal vende min oppmerksomhet mot Babylons gudebilder.
Hele landet skal bli til skamme,
og midt i henne skal alle de drepte falle.+
48 Himmelen og jorden og alt som er i dem,
skal rope av glede over Babylon,+
for ødeleggerne kommer mot henne fra nord»,+ sier Jehova.
49 «Babylon var ikke bare årsak til at folk i Israel ble drept,+
men ved Babylon er folk fra hele jorden blitt drept.
50 Dere som slipper unna sverdet, dra videre, stå ikke stille!+
Husk på Jehova i landet langt borte,
og tenk på Jerusalem.»+
51 «Vi er blitt til skamme, for vi har hørt hån.
52 «Derfor kommer det dager», sier Jehova,
«da jeg skal vende min oppmerksomhet mot gudebildene hennes,
og i hele landet skal de sårede stønne.»+
53 «Selv om Babylon skulle stige opp til himmelen,+
selv om hun skulle forsterke sine skyhøye festninger,
skal ødeleggerne fra meg komme mot henne»,+ sier Jehova.
54 «Hør! Det kommer et skrik fra Babylon,+
lyden av en stor katastrofe fra kaldeernes land,+
55 for Jehova ødelegger Babylon.
Han gjør ende på hennes høye røst,
og bølgene skal bruse som mengder av vann.
Lyden av deres røst skal høres.
56 For ødeleggeren skal komme mot Babylon.+
Krigerne hennes skal bli tatt til fange,+
buene deres skal knekkes,
for Jehova er en Gud som gjengjelder.+
Han skal med sikkerhet gi igjen.+
57 Jeg skal skjenke fyrstene og vismennene hennes fulle,+
stattholderne, embetsmennene og krigerne,
og de skal falle i en evig søvn,
en søvn som de ikke skal våkne fra»,+ sier Kongen, han som har navnet hærstyrkenes Jehova.
58 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
«Babylons tykke mur skal bli jevnet med jorden,+
og de høye portene skal bli satt i brann.
Folkene skal streve til ingen nytte,
nasjonene skal slite seg ut for det som brennes opp i ilden.»+
59 Dette er det ordet som profeten Jeremia ga påbud om til Serạja, sønn av Nerịa,+ Mahsẹjas sønn, da han dro med Juda-kongen Sidkịa til Babylon i hans fjerde regjeringsår. Serạja var kvartermester. 60 Jeremia skrev opp i en bok all den ulykke som skulle ramme Babylon, ja alle disse ordene som er skrevet mot Babylon. 61 Jeremia sa til Serạja: «Når du kommer til Babylon og ser byen, skal du lese opp alle disse ordene. 62 Så skal du si: ‘Jehova, du har sagt om dette stedet at det skal bli ødelagt så ingen kan bo der, verken mennesker eller dyr, og at det skal ligge øde for evig.’+ 63 Og når du er ferdig med å lese opp denne boken, skal du binde en stein til den og kaste den ut i Eufrat. 64 Så skal du si: ‘Slik skal Babylon synke ned og aldri komme opp igjen+ på grunn av den ulykken som jeg fører over henne. Innbyggerne skal bli utmattet.’»+
Her ender Jeremias ord.