Det vil snart bli slutt på umenneskeligheten!
«EN VAKKER ting er en evig glede,» skrev den engelske dikteren Keats. Mange vakre ting — malerier, skulpturer og særlig litterære mesterverk — åpenbarer noe om sin opphavsmann. Jorden er også «en vakker ting». Dens mange forskjellige levende skapninger, vegetasjonen, fargene og mye, mye annet som er til så stor glede, vitner om en Skaper som er allvis, allmektig og kjærlig.
Tidenes største litterære mesterverk, Bibelen, har også vært «en vakker ting» og en «glede» for mange millioner i hundrevis av år. Bibelen forteller oss at «Gud er kjærlighet», at han er «barmhjertig og nådig», og at mennesket ble skapt «i Guds bilde». (1. Johannes 4: 8; 2. Mosebok 34: 6; 1. Mosebok 1: 27) Mange mennesker gjenspeiler tydelig sin Skapers egenskaper og viser virkelig medfølelse og godhet. De avskyr grusomhet og umenneskelig oppførsel. Derfor kan vi spørre:
Hvordan begynte «menneskenes umenneskelige behandling av hverandre»?
Det var absolutt ikke Gud som stod bak dette. Før han skapte det første menneskepar, gjorde han i sin kjærlighet i stand et vakkert hjem til dem. En del av jorden ble utsmykket med frukttrær og andre trær, blomster og elver, og her var det også et rikt dyreliv — det var paradiset! For å kunne glede seg over denne skjønnheten for bestandig måtte menneskene være lydige mot Gud. De måtte gjøre tingene på hans måte. Men de var ikke roboter som var programmert til å adlyde. De hadde en fri vilje. Valget var deres. Gud ville at menneskene, kronen på hans synlige skaperverk, skulle tjene ham fordi de elsket ham og gledet seg over å gjøre hans vilje.
For Gud og de usynlige englene, som også var Guds skapninger, må Edens hage og dens lykkelige, harmoniske innbyggere ha vært et vakkert syn. Denne herlige tilstand skulle bare være en begynnelse. Guds hensikt var at hele jorden skulle bli et paradis fylt av lykkelige mennesker som æret og lovpriste ham.
Men englene var også skapninger med en fri vilje. En av dem tillot seg å bli grepet av begjær og ambisjoner. Han begynte å danne seg et bilde av seg selv som menneskenes gud. (2. Korinter 4: 4) Derfor pønsket han ut hvordan han skulle få de to første menneskene over på sin side. For å lokke Eva til å slutte seg til ham i hans opprør lovte han henne: «Dere vil bli som Gud,» og: «Dere kommer slett ikke til å dø!» Dette var den første løgn som noen gang er blitt uttalt. (1. Mosebok 3: 4, 5) Eva lot seg forføre, og senere sluttet Adam seg til henne, og de gav etter for den påvirkning de ble utsatt for av den opprørske engelen som nå var blitt deres veileder. Den tidligere engelen ble på denne måten Guds motstander eller «Satan», som det heter på hebraisk.
’Du skal dø.’ Gud hadde advart Adam og sagt at dette ville bli følgen av å gjøre opprør. (1. Mosebok 2: 17) Satans løfte om at de ikke skulle dø i kjødet, gikk ikke i oppfyllelse, og Guds advarsel viste seg å være berettiget. Adam og Eva døde. Derved ble Satan «en morder fra begynnelsen». (Johannes 8: 44) På grunn av hans djevelske innflytelse ble dessuten freden og harmonien i den menneskelige familie ødelagt. Senere ble Adams eldste sønn, Kain, misunnelig fordi hans bror Abels offer til Jehova ble godtatt, mens hans eget offer ble forkastet. Kain ble «brennende harm» og myrdet Abel ubarmhjertig. «Menneskenes umenneskelige behandling av hverandre» hadde begynt. — 1. Mosebok 4: 2—8.
Dette mordet henledet også oppmerksomheten på stridsspørsmålet sann tilbedelse kontra falsk tilbedelse. Abel var den første av en lang rekke vitner for Jehova som er blitt gjort til martyrer på grunn av sin tro.
En tid etter at Abel var blitt myrdet, ble andre engler forført av Satan til å materialisere seg, slik at de kunne leve sammen med vakre kvinner på jorden. Derved kom de under Satans innflytelse. Disse ulovlige ekteskapene førte til avkommet nefilim eller «de veldige menn» — tyranniske voldsmenn. I løpet av kort tid ble jorden «full av lovløshet [vold, NW]» — menneskenes «umenneskelighet» økte drastisk. (1. Mosebok 6: 1—11) Jehova, som er rettferdig og barmhjertig, kunne ikke tillate disse kaotiske forholdene å fortsette. Han skylte bort denne gamle tingenes ordning på Noahs tid i vannflommen. — 2. Peter 2: 5.
Dette fjernet imidlertid ikke Satans onde innflytelse. Vannflommen tvang de ulydige englene til å dematerialisere seg, og når de nå ble atskilt fra Jehovas hellige organisasjon, ble de en usynlig organisasjon av demoner under Satans herredømme. (Efeserne 6: 12) For å ha makt over menneskene gjør de bruk av spiritisme, åndemaning, astrologi og andre okkulte midler. Selv om de ikke kan ta på seg menneskelig skikkelse lenger, besetter de ofte mennesker, dyr og døde ting, for eksempel fetisjer. Under påvirkning av demoner og blind fanatisme som skriver seg fra falsk religion, nasjonalisme og rasisme gjør folk umenneskelige ting som de vanligvis ikke ville gjøre.
Det er derfor ikke noe rart at religiøs forfølgelse pågår den dag i dag. I det første avsnittet på side 3 ble det nevnt en gruppe kristne som ble slått nesten helt til de døde. Disse menneskene led fordi de var Jehovas vitner. Den gangen overlevde de slagene. Mens møtelederen ble rammet av ondskapsfulle slag, bønnfalt han Jehova om «å ta vare på ’sauenes’ liv». Til politiets overraskelse var det ingen som døde. Jehova kan beskytte sine hvis han ønsker det. — 2. Krønikebok 16: 9.
I De forente stater har rasehat ført til brutale pøbelangrep og til og med til lynsjinger. Den ubarmhjertige, overbærende holdningen noen hvite afrikanere har til de svarte, er også velkjent. Religion og politikk har ofte gått hånd i hånd, og ansvaret for alle de umenneskelige gjerningene som historiebøkene er fulle av, hviler derfor på begge disse faktorene. E. Bolaji Idowu, som er professor i religionshistorie ved Ibadan universitet i Nigeria, skrev: «Prestepolitikk og alle dens . . . grufulle former for umenneskelighet som er blitt begått i guddommens navn, har alltid vært pinlig for religionen . . . Hvordan kan historien glemme korstogene, jihadene, inkvisisjonen, alle henrettelsene på bålet, all lemlestingen og alle herjingene?»
Hvordan vil det bli slutt på umenneskeligheten?
Absolutt ikke ved menneskelige bestrebelser. Noen humanitære organisasjoner arbeider for å forbedre forholdene for menneskene, men verden har sunket for dypt i korrupsjonens og voldens hengemyr til at menneskelige bestrebelser kan lykkes.
Men Jesus sa: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» (Lukas 18: 27) Til disiplene sa han også: «Vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Johannes 16: 33) Som Guds fremste motstander hatet Satan Jesus og brukte politiske og religiøse ledere for å angripe ham — fra kong Herodes, som forsøkte å myrde ham som spedbarn, til de prestene som brukte den makt de hadde fått av Roma, til å henrette ham på pælen. Satan prøvde også å lokke Jesus med et storslått lokkemiddel — «alle verdens riker og deres herlighet» — hvis bare Jesus ville tilbe ham. (Matteus 4: 8) Men Jesus gjorde Satans forsøk på å få herredømme over ham til intet. Han bevarte sin ulastelighet gjennom de grusomme lidelsene han ble utsatt for ved å bli pisket og hengt på pælen.
Det er verdt å merke seg at Jesus på dette mørke tidspunkt, da det så ut som om han var blitt overvunnet, viste at han i virkeligheten hadde vunnet en avgjørende seier over Satan. En av dem som led sammen med ham, en røver, bønnfalt ham: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» Gjennom Jesus hadde til og med denne forbryteren fått en viss forståelse av Guds rike som menneskenes eneste håp. Jesus svarte seierrikt: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» — Lukas 23: 42, 43, NW.
Her knyttet Jesus helt tydelig paradiset til sitt rike og viste at Riket skulle spille en hovedrolle i forbindelse med gjennomføringen av Jehovas opprinnelige hensikt med jorden. Men når? Hvordan? Satans onde verden må tydeligvis fjernes først. Alt tyder på at dette kommer til å finne sted om svært kort tid.
Da Jesu disipler spurte ham om når dette skulle skje, nevnte han verdenskriger, hungersnød, jordskjelv, pest, økning i kriminaliteten, underlige, fryktinngytende begivenheter i himmelen, stor bekymring for framtiden og andre forhold. Alt dette skulle utgjøre et sammensatt tegn på at «enden» var nær. (Matteus 24: 3—14; Lukas 21: 10, 11, 25, 26) Alt dette har skjedd siden 1914 i en utstrekning som savner sidestykke. Derfor kan vi gjøre som Jesus sa: «Når dette begynner å skje, da rett dere opp . . . Guds rike er nær.» (Lukas 21: 28, 31) Endelig er slutten på «menneskenes umenneskelige behandling av hverandre» i sikte!
Det er grunnen til at Jehovas vitner allerede nå foretar store forandringer i sitt liv ved å studere Bibelen omhyggelig og gjøre det den sier. De blander seg ikke opp i politiske konflikter, og de lærer ’ikke lenger å føre krig’. De bestreber seg på å bli milde og på å elske sin neste. Jesus sa: «Lykkelige er de fredsommelige,» og: «Lykkelige er de milde, for de skal arve jorden.» — Jesaja 2: 4; Matteus 5: 5, 9, NW.
Paradiset gjenopprettet
Til Guds fastsatte tid vil Kristus Jesus kjempe mot «jordens konger med [deres] hærer» og rense jorden fullstendig for alle spor av Satans verden. Denne veldige seieren vil danne klimaks i den store trengsel, da det vil være en «nød så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag». Deretter vil Satan og hans demoner bli ’bundet’ eller hindret i å utøve sin onde innflytelse over menneskene. I denne tilstand vil de være i 1000 år. — Matteus 24: 21; Åpenbaringen 16: 14—16; 19: 11—20; 20: 1—3.
Og hva så? Da vil det være «en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor». Guds rike vil ha tatt makten fullt ut, og ’Guds vilje skjer på jorden som i himmelen’. (2. Peter 3: 13; Matteus 6: 10) Under Rikets ledelse vil jorden gradvis bli ført tilbake til den paradisiske tilstand. Og det er i dette paradiset at den røveren som døde samtidig med Jesus, skal bli oppreist fra de døde som en av de millioner som er «i minnegravstedene». De hører Jesu røst ’og kommer ut’. — Johannes 5: 28, 29, NW.
Hvilke forhold vil denne tidligere forbryteren få oppleve? Den korrupsjon som fantes og de grusomheter som er blitt begått i Romerriket og i alle andre riker, vil være borte — og det for bestandig! I stedet for den sataniske ånd som nå gjennomsyrer hele verden, en ånd som er preget av griskhet, begjær, hat og frykt, vil atmosfæren være preget av fred, glede, enhet og kjærlighet. Det åndelige paradis som millioner av Jehovas vitner allerede nyter godt av, vil bre seg over hele jorden. Det som «kommer fra vår onde natur», for eksempel «hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag», vil bli fjernet, for «de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike». — Galaterne 5: 19—21.
Røveren praktiserte uten tvil noe av dette, men etter at han er blitt oppreist, vil han begynne på et nytt blad, for «den som er død, er rettferdiggjort fra synden». Røveren har allerede fått «syndens lønn», nemlig «døden», og han kan derfor få «Guds nådes gave», det vil si «evig liv i Kristus Jesus, vår Herre». — Romerne 6: 7, 23, vers 7 fra EN.
For en befrielse og for noen framtidsutsikter røveren og millioner av andre har! Når Guds rike hersker med rettferd og visdom over hele jorden, vil den bære rikelig med frukt og bli forskjønnet. Alle de forskjellige levende skapninger på jorden vil på nytt være underlagt menneskene, slik som i begynnelsen. (1. Mosebok 1: 28; Jesaja 11: 6—9) Dette jordiske paradiset, «en vakker ting», vil bli en «evig glede».
Av større betydning er det at når Jehova lar sin ånd virke ubegrenset, vil det finnes rikelig av denne åndens frukt — «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse». (Galaterne 5: 22, 23) Mennesker av alle raser og nasjoner vil bli brødre. Hvordan? Ved å ’kle seg i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender’. «Menneskenes umenneskelige behandling av hverandre» vil ta slutt for bestandig. — Kolosserne 3: 14.