’Den som ikke gifter seg, gjør bedre’

 1. a) Hva viser at en ugift mann ikke er et halvt menneske? b) Hva er den eneste slags brud Jesus Kristus noensinne vil få?

EKTESKAPET har gleder og velsignelser som Gud bestemte at det skulle ha. På grunn av den tiltrekning han skapte mellom kjønnene, er det normalt for menn og kvinner å gifte seg, og det gjelder også de kristne som er i kjødet. Hva de kristne angår, gir imidlertid ikke Guds Ord uttrykk for den oppfatning som noen stammer eller folkeslag har, nemlig at en mann ikke har oppnådd full modenhet med mindre han er gift, at han altså bare er et halvt menneske hvis han ikke er gift. Et slikt synspunkt innebærer at man forringer Jesus Kristus, for han døde jomfruelig, som en ugift mann trettitre og et halvt år gammel. Han døde ugift i samsvar med sin himmelske Fars vilje. Men ved sin selvkontroll og lydighet vinner han en åndelig «brud», en menighet på 144 000 trofaste etterfølgere som elsker ham med en kjærlighet som overgår en manns kjærlighet til en kvinne, en ektemanns kjærlighet til sin hustru. Den åndelige brud som Faderen forener med sin Sønn i himmelsk skjønnhet og herlighet, er den eneste hustru Gud har bestemt at Jesus Kristus skal ha. — Joh. 3: 29; Åpb. 19: 7; 21: 2, 9—14.

 2. Hvilke andre eksempler har vi på tjenere for Gud som ikke giftet seg?

² Den unge profet Jeremias lot være å gifte seg fordi Jehova Gud liksom en far forbød ham å gifte seg og få barn, fordi det var «endens tid» for det jødiske rike med konger av Davids linje på tronen. (Jer. 16: 1—4) Apostelen Paulus benyttet seg ikke av sin ’rett til å føre en’ søster med seg som hustru, liksom de andre apostler og Herrens brødre og Kefas’. (1 Kor. 9: 5) Vi bør overveie den meget vektige grunn til at mange kristne velger å være ugifte nå i «endens tid» for denne onde verden, og når vi forstår den, klandrer vi dem ikke, men respekterer dem.

 3. a) Hva kan enker og enkemenn foretrekke å gjøre, og hvorfor kan gifte kristne være jomfruer åndelig talt? b) Av hvilken vektig grunn bevarer enkelte sin jomfruelighet?

³ En kristen som mister sin ektefelle i døden, kan gifte seg igjen, men kan foretrekke ikke å gjøre det. Hva en kristen kvinne angår, så er det slik at «når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren [eller, bare hvis han er i forening med Herren]. Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er». (1 Kor. 7: 39, 40) Gifte kristne kan likevel åndelig sett være jomfruer i forholdet til Kristus ved ikke å bli utuktige venner av denne verden og dens kvinnelignende systemer: «Disse er de som ikke har gjort seg urene med kvinner; for de er som jomfruer.» (Åpb. 14: 1—4) Med prisverdig moralsk styrke velger mange jomfruelige kristne, både menn og kvinner, å la være å gifte seg, selv om de ikke avlegger noe løfte om det. De fortsetter å være jomfruelige, men ikke fordi det er noen kristen forskrift som «forbyr å gifte seg» nå i de «siste tider». (1 Tim. 4: 1—3) Det finnes ingen slik forskrift i den nye verdens samfunn. Dets medlemmer har i samsvar med Bibelen frihet til å gifte seg nå før Harmageddon-slaget. Den vektige beveggrunn til å bevare sin jomfruelighet er Guds rike.

 4. Hvordan gjør noen seg til gildinger for Guds rikes skyld?

⁴ Jesus kalte slike mennesker som frivillig bevarte sin jomfruelighet, for gildinger som har gildet seg selv. Da han hadde sagt til disiplene at ekteskapsbrudd er den eneste grunn til skilsmisse som Gud godkjenner, sa de: «Hvis saken står slik mellom mann og hustru, da er det ikke tilrådelig å gifte seg.» Som svar på denne uttalelsen sa Jesus: «Ikke alle mennesker gir rom for dette ord, men bare de som har gaven. For det er gildinger som er født slik fra mors liv av, og det er gildinger som er gjort til gildinger av mennesker, og det er gildinger som har gjort seg selv til gildinger for himlenes rikes skyld. La den som kan gi rom for det, gi rom for det.» (Matt. 19: 10—12, NW) De gjør seg ikke selv til gildinger ved bokstavelig talt å kastrere seg, slik som den religiøse skribent Origenes som utarbeidet den berømte Hexapla-utgaven av «Det gamle testamente» i det tredje århundre. De gjør det ved å gi rom for det i sitt hjerte, ved frivillig å beslutte seg til å fortsette å være ugifte, liksom en gilding som ikke kan gifte seg. Det som holder dem fra å gifte seg, behøver ikke å være et sølibatløfte, selvkastrering eller en eller annen legemlig mangel, men det er deres sterke ønske om å kunne ta del i tjenesten for Guds rike i så stor utstrekning som mulig, nå da Riket er opprettet og «dette gode budskap om riket» skal forkynnes over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag fordi denne dømte verdens fullbyrdede ende stadig kommer nærmere.

 5. Hvordan får en gaven å leve ugift?

⁵ Som Jesus selv sa, gir ikke alle kristne rom for dette ord om at det er tilrådelig ikke å gifte seg under de nåværende usikre, ufullkomne og dårlige tilstander. Bare de som «har gaven» gjør det. En «gave»? Ja, men ikke en gave som består i å være født som gilding eller å ha fått en mirakuløs kraft fra Gud. Det privilegium å forbli ugift er en gave som Gud tilbyr alle enslige mennesker som blir etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus. Men ikke alle benytter seg av denne gaven, ikke alle gir rom for den. Men det er likevel mange som tar opp til overveielse alle de forhold og omstendigheter som berører dem som kristne, og også de anledninger og privilegier i forbindelse med tjenesten for Riket som er tilgjengelig for dem. De tenker over hva resultatet vil bli av en bestemt handlemåte eller en bestemt forbindelse med en annen. De veier ekteskapet og dets plikter og bånd mot den enslige stand og dens muligheter, med tanke på den dyrebare «skatt», tjenesten for Jehova. Etter å ha tenkt alvorlig over saken, treffer de en forstandig avgjørelse, en fast beslutning om å fortsette å være som de er, nemlig ugifte. Dernest unngår de å bli innviklet i ting som kanskje kunne tvinge dem til å måtte oppgi sin enslige stand.

 6. a) Hvordan fyller slike mennesker de savn de kan føle, og hvilke velsignelser fører det til? b) Hvordan styrker de seg for å kunne holde seg på den vei de har valgt å følge?

⁶ For å fylle det savn de ganske naturlig kan føle fordi de ikke har noen elsket ektefelle, innretter og bestreber de seg på å fylle sitt liv med så meget tjeneste for Gud som de kan. De blir hans heltidstjenere hvis det er mulig, og påtar seg alle de forpliktelser i forbindelse med tjenesten som de kan overkomme. Ved å være fullt opptatt i tjenesten for Gud holder de sitt sinn og sin oppmerksomhet festet på det viktige arbeid som må gjøres nå i den korte tid som er igjen. På grunn av sin tjenesteiver blir de belønnet med gleder og velsignelser som oppveier alt som deres kjød til sine tider prøver å overbevise dem om at de savner fordi de ikke har en kristen ektefelle. Selvkontroll er en av Guds ånds frukter, en av de viktige egenskaper som alle kristne må erverve seg i tillegg til kunnskap, tro og dyd. De legger derfor spesielt an på å utvikle denne åndens frukt, selvkontroll, for å kunne fortsette å være ugift. (Gal. 5: 22, 23 og 2 Pet. 1: 5, 6) De styrker og befester denne spesielle form for selvkontroll ved å ta i betraktning de fordeler de nyter på grunn av sin handlemåte, og de uønskede ting de unngår. De legger dessuten planer og treffer tiltak for å kunne få størst mulig glede og utbytte av sin enslige stand. Dette er ikke selvisk. Det er ikke å berøve en av det annet kjønn hans eller hennes ekteskapelige rettigheter, men det er å glede seg over det som man har rett til, mens man lar gifte folk glede seg over det som de har rett til. Det blir først og fremst gjort for å behage og lovprise Jehova Gud og til beste for hans rike ved Kristus.

 7. Hvilke fine eksempler har vi på mennesker som holder fast ved sin enslige stand, og hvorfor behøver vi ikke å synes synd på dem?

⁷ Det er for eksempel hundrevis av kristne kvinner som har dratt som ugifte til fremmede misjonsmarker. Befolkningen på stedet undrer seg over hvordan de kan klare å leve alene, og de gifte kvinner kan være tilbøyelige til å synes synd på disse misjonærene og mene at de av den grunn må døye store savn og gjenvordigheter. Men ved Jehovas ånd gir de seg selv helt og fullt til misjonsarbeidet, og opplever ubeskrivelige gleder. Man behøver ikke å synes synd på dem. De kan kanskje synes synd på mange av de innfødte kvinnene fordi de er gift under de nåværende forhold, men de synes ikke synd på seg selv. De tar samme standpunkt som Jeftas datter.

 8, 9. a) Hvordan betraktet Jeftas datter den ed hennes far hadde avlagt angående henne? b) Hvilke velsignelser fikk hun, og hva oppnår en ved å leve ugift på lignende måte i vår tid?

⁸ Da dommeren Jefta, hennes far, fortalte henne at det løfte han hadde gjort for å vinne seier i kampen, forpliktet ham til å gi henne til et liv som ugift i heltidstjeneste i Jehovas hus, syntes hun da synd på seg selv? Vi kan dømme om det ut fra hennes svar: «Min far! Har du gjort et løfte til [Jehova], så gjør med meg som du har lovt, siden, [Jehova] lot deg få hevn over dine fiender, Ammons barn!» Hun hadde virkelig noe å gråte over, og hun gråt også over den jomfrustand som hun skulle hengis til for å oppfylle Jeftas løfte, men bare en kort tid, to måneder alene med sine medfølende venninner.

⁹ Etter dette ga hun seg selv til heltidstjeneste i Jehovas velsignede hus. Hun døde ugift og uten håp om å få leve i ekteskap i Guds nye verden når hun blir oppreist fra de døde. Men for et godt omdømme hun skapte seg ved således å hevde Jehovas rettmessige overhøyhet over himmel og jord! Og mens hun så levde videre i sin jomfrustand i Guds hus, fikk hun regelmessig oppmuntring til å være trofast i sin priviligerte tjeneste i nær tilknytning til Gud: «År for år går Israels døtre av sted for å prise Jeftas, gileadittens datter fire dager om året.» (Dom. 11: 34—40) Ved å leve ugift til beste for Guds sak, ikke ved å sperre seg inne i et kloster, men ved å forkynne Rikets budskap offentlig og fra hus til hus, vinner en Guds velbehag og også anerkjennelse fra dem som er innvigd til Gud. I Bibelen blir misjonæren Filips fire døtre fordelaktig omtalt som «ugifte døtre som hadde profetisk gave». — Ap. gj. 21: 8, 9.

«Hver har sin egen gave fra Gud»

10, 11. a) For hvem er den enslige stand å foretrekke? b) For hvem er ekteskapet å foretrekke?

¹⁰ Ekteskapet medfører sine gledelige, tilfredsstillende privilegier, og de er en gave fra Gud. Den enslige stand har også sine spesielle privilegier og store muligheter, og disse er en gave fra Gud. Hvilken gave ønsker du deg? Paulus skrev om dette: «Men jeg ønsker at alle mennesker var som jeg [ved at han ikke førte en søster med seg som hustru]. Ikke desto mindre har hver sin egen gave fra Gud, den ene på denne måten, den andre på en annen måte.» Etterat han hadde talt om de gifte kristne og deres ekteskapelige liv, anbefalte han sin egen ubundne tilstand for dem som ikke hadde noen ektefelle. Han sa: «Nå sier jeg til de ugifte [de jomfruelige] og til enkene at det er godt for dem at de fortsetter å være som jeg er. Men hvis de ikke har selvkontroll, la dem da gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å være opptent av lidenskap.» — 1 Kor. 7: 7—9, NW.

¹¹ De som nesten ble fortært av lidenskap, hadde ikke den framelskede gaven som Jesus talte om, nemlig selvkontroll. På grunn av den utbredte umoral som råder i denne fordervede verden, var og er det bedre for dem som er opptent av lidenskap og har vanskeligheter på grunn av det, å oppgi sin enslige stand eller sin enkestand og beskytte seg mot utukt ved å få en lovformelig ektefelle. I samsvar med dette skrev Paulus om «de yngre enkene» i menigheten: «Den som går inn for sanselig tilfredsstillelse, er død selv om hun lever. . . . når deres kjønnslige drifter er kommet mellom dem og Kristus, ønsker de å gifte seg, og de har en dom over seg fordi de har ignorert sitt første trosutsagn. Samtidig lærer de også å være ubeskjeftiget; idet de farer omkring i husene, ja, ikke bare ubeskjeftiget [i forkynnelsesarbeidet], men også med sladder og innblanding i andre folks saker, så de taler om ting de ikke burde tale om. Derfor ønsker jeg at de yngre enkene skal gifte seg, føde barn, styre et hus, så motstanderen ikke får noen anledning til å spotte. Noen har i virkeligheten allerede vendt seg bort for å følge Satan.» — 1 Tim. 5: 6, 11—15, NW.

12, 13. Hvilket eksempel foregikk Anna de yngre enker med, og hvilken belønning fikk hun?

¹² Det «de yngre enkene» kan gjøre for å unngå å følge Satan ved å hengi seg til utukt eller misbruke sin tid og energi, er å konsentrere seg om den direkte tjeneste for Gud så meget som mulig. De kan ta profetinnen Anna av Asers stamme som et styrkende eksempel. «Hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år etter sin jomfrustand, og nå for seg selv som enke inntil en alder av fire og åtti år.» Hvordan brukte hun sin tid og sine evner?

¹³ Jo, på denne måten: «Hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.» Fikk hun ikke noen lønn for sitt lange liv som enke? Jo, og i sin høye alder fikk hun til og med den store forrett å se den lovte Messias som barnet Jesus. Josef og Maria hadde brakt ham til templet, hvor hun tjente Gud. «Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.» (Luk. 2: 36—38) Det å bli i lang tid i sin enkestand lar seg altså gjøre, og det vil ikke unnlate å bringe en herlig lønn i Jehovas tjeneste. — 1 Tim. 5: 3—5, 9, 10.

14. Hvilke fordeler har de enslige framfor de gifte?

¹⁴ For nitten hundre år siden sa Paulus at «tiden er kort» og «denne verdens skikkelse forgår». Det er grunnen til at han skrev: «Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg,» og rådet gifte kristne til ikke å la sine ekteskapelige privilegier komme foran deres åndelige privilegier og forpliktelser. I sin drøftelse av dette spørsmålet om omsorg viste han så fordelen ved å være fri for ekteskapets bånd og forpliktelser: «Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren; men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru. Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann. Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer seg: å henge fast ved Herren.» (1 Kor. 7: 29—35) Dette rådet var til gagn for de kristne for nitten hundre år siden, og det er ikke til mindre gagn for oss nå etterat Riket ble født i himmelen i 1914 og den tiden som er tilbake av «endens tid» for denne gamle verden, er blitt redusert med over førti år og ser ut til snart å være utløpt.

15, 16. Hvem i den nye verdens samfunn er fri til å gifte seg, og hvordan kan man lettest holde seg ugift for Guds rikes skyld?

¹⁵ Husk at det ikke finnes noe forbud mot å gifte seg for noen kristen som er fri, hverken for en tilsynsmann, en menighetstjener eller en vanlig forkynner i en menighet, hverken for en enkemann eller en ungkar. Ingen kristen som fyller betingelsene for å kunne inngå ekteskap, blir tvunget til å leve ugift. Den som har tilstrekkelig selvkontroll og kan ordne sitt liv på en slik måte at han kan avstå fra å gifte seg nå i den «nåværende onde tingenes ordning» for Guds rikes skyld, kan gjøre det. Han kan gjøre det ved å skyve til side andre tillokkende ting, slik at han kan gi rom for denne gave. «La den som kan gi rom for det, gi rom for det,» sa Jesus. Men hvis han ikke kan det og mener at det er bedre å gjøre en forandring, da kan han gjøre det. Paulus skrev:

¹⁶ «Men dersom noen mener at han handler urett overfor sin jomfruelighet, hvis den er over ungdommens blomst, og dette er den måten det skulle finne sted på, så la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg. Men hvis en er fast besluttet i sitt hjerte og ikke har noe tvingende behov, men har makt over sin egen vilje og har fattet den beslutning i sitt eget hjerte å bevare sin jomfruelighet, han gjør vel.» — 1 Kor. 7: 36, 37, NW.

17. De kristne som fortsatte å leve ugift på Paulus’ tid, gjorde det uten å ha utsikt til hva?

¹⁷ Da Paulus skrev dette, var det nitten hundre år igjen til Harmageddon-slaget, som vil bli etterfulgt av at alle de «andre får» som overlever slaget, får de privilegier som hører til ekteskapet. De kristne som døde trofaste uten å være gift dengang, gjorde det uten håp om noe framtidig ekteskap som mennesker på jorden, for de håpet på en himmelsk oppstandelse og på å bli en del av Kristi brud der oppe. Når de bevarte sin jomfruelighet, hadde de altså ingen tanke om at det bare var en utsettelse av jordisk ekteskap til etter Harmageddon.

18. Hva kan man si om dem som gifter seg, men hvorfor kan man likevel si at det er bedre å forbli ugift?

¹⁸ Nå i endens tid, nitten hundre år senere, er det også slik at en kristen som gifter seg fordi han har behov for det, «synder ikke», og at en kristen som bevarer sin jomfruelighet, «gjør vel». Men de privilegier som blir følgen, er forskjellige, og det får Paulus til å skrive: «Altså, også han som gir sin jomfruelighet vekk i ekteskap, gjør vel, men han som ikke gir den vekk i ekteskap, gjør bedre.» Det står også en bedre vei åpen for en enke som kunne gifte seg igjen. Etter som hennes ektemann er sovnet inn i døden, «er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. Men hun er lykkeligere om hun fortsetter å være som hun er», ikke bundet til en ny ektemann i denne verden så lenge han lever trofast mot henne. Vi kan stole på at det er det beste å være ugift, at det bringer størst lykke, for dette rådet kom fra apostelen Paulus, som absolutt mente at han hadde Guds ånd da han skrev dette. — 1 Kor. 7: 38—40, NW.

Ekteskap etter Harmageddon

19. a) Når ble det først gjort kjent at ekteskapet blant menneskene skal fortsette etter Harmageddon, og hva er det som oppløser ekteskapet? b) Hvilken velsignelse, og hvilken befaling fikk de som overlevde vannflommen?

¹⁹ Så langt tilbake som i 1885 forsikret The Watchtower sine lesere om at ekteskapet blant menneskene vil fortsette etterat Harmageddon-slaget har ødelagt denne ugudelige gamle verden, og at det skal fortsette så lenge Gud finner det tjenlig for sin opprinnelige hensikt, som er at jorden skal være bebodd av hans rettferdige jordiske sønner og døtre.a Døden oppløser ekteskapet. Harmageddon vil ikke oppløse ekteskapet for de gifte Jehovas vitner som overlever det sammen, liksom vannflommen heller ikke oppløste ekteskapet mellom Noah og hans hustru og mellom Noahs tre sønner og deres hustruer. Men da de var kommet ut av arken og hadde gjenopptatt tilbedelsen av Jehova på jorden, velsignet han dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden.» Noah hadde allerede fått tre sønner, og nå fikk disse sønnene befaling om å være fruktbare, hver av dem sammen med den hustru han hadde. I dette profetiske drama var Noah et bilde på den evige far Jesus Kristus, og Noahs hustru et bilde på Kristi åndelige brud.

20. Hvem skal regulere ekteskapene etter Harmageddon, og hva vil det føre til?

²⁰ Etter Harmageddon vil de ektepar som overlever, fortsette i sitt ekteskap. De som overlever som enkemenn eller enker, jomfruelige menn eller jomfruelige kvinner, får det privilegium å gifte seg. Vi behøver ikke nå å bekymre oss for om det vil bli et misforhold mellom antallet av overlevende ugifte menn og antallet av overlevende ugifte kvinner. Ekteskapene vil da bli regulert av den evige far, som Jehova Gud bruker til å utkjempe Harmageddon-slaget og knuse hodet på den store Slange, den onde ekteskapsforstyrrer. Den evige far Jesus Kristus vil da ha frelst sine jordiske barn gjennom Harmageddon, akkurat som Jehova frelste Noah og hans familie gjennom vannflommen og fridde israelittene ut fra Egypt og gjennom Det røde hav. Liksom alle som ble frelst dengang, tilhørte Jehova Gud, skal alle som overlever Harmageddon, tilhøre sin frelser Jesus Kristus. Som den evige far til sine jordiske døtre vil han gi hvem av dem han vil, til ektefelle for den han velger. På den måten vil det ikke forekomme noe galt valg av ektefelle, og ingen vil få oppleve skuffelser etterat ekteskapet er inngått.

21, 22. Hvilke forhold vil da råde blant gifte mennesker?

²¹ Ingen som får en brud, skal betale en pris for henne til den evige far. Alle er hans barn, alle har samme far, og de kan derfor gifte seg innbyrdes uten hensyn til tidligere rase eller til farge, etter som han bestemmer. Ekteskapene vil da frambringe barn som er født av rettferdige foreldre. Gud vil ikke lenger gjøre mødrenes møye stor i deres svangerskap, og vil således behandle dem annerledes enn Eva, som førte an i å spise av den forbudne frukt og deretter ved hjelp av press på sin mann fikk også ham til å spise og synde. — 1 Mos. 3: 16.

²² Da vil mann og hustru samarbeide trofast for å holde seg innenfor det paradis som skal bli gjenopprettet på jorden ved deres arbeid og deres barns arbeid og ved Jehovas velsignelse gjennom den evige far Jesus Kristus. Mannen og hustruen vil innta sin rette plass i ekteskapet, og oppfylle sine forpliktelser overfor hverandre. Det at de har Guds ånd og stadig kommer nærmere og nærmere menneskelig fullkommenhet, vil gjøre dette lettere og mer behagelig å gjennomføre. — Luk. 23: 43.

23. Hvilke andre privilegier vil de andre får som overlever Harmageddon, få delaktighet i?

²³ Befolkningen av jorden med deres barn og deres barns barn vil foregå i den utstrekning det kan skje av hensyn til den kommende oppstandelse. Jesus sa at alle de som er i gravene, i rette tid skal høre den evige fars røst og komme fram til en oppstandelse med en dyrebar anledning til å vinne evig liv i menneskelig fullkommenhet på jorden. (Joh. 5: 28, 29) Foruten sine ekteskapelige privilegier vil de «andre får» som overlever Harmageddon-slaget, også få de storslagne tjenesteprivilegier som blir tildelt dem i forbindelse med de dødes oppstandelse, og disse privilegier vil fortsette også etterat formålet med ekteskapet er blitt oppfylt og barnefødslene på jorden opphører og ektemennenes plikt til å gi sine hustruer barn faller bort. — Ap. gj. 24: 15.

24. Hvilke himmelske og jordiske beviser vil da foreligge for at ekteskapet er en fullstendig suksess?

²⁴ Jehovas hensikt i forbindelse med jorden — at den skal forskjønnes ved hjelp av ekteskap menneskene imellom — vil således bli oppfylt på en storslagen måte. Ved Jesus Kristus, den gvige far, vil Jehova Gud gi et uforgjengelig bevis for at hans ordning med ekteskapet var sikret et vellykket utfall på jorden. Ekteskapet vil da ha virket i full harmoni med hans hensikt med å skape jorden og sette fullkomne mennesker på den, nemlig å fylle et jordisk paradis med en fullkommen, rettferdig menneskeslekt, til hevdelse av hans ulastelige ekteskapsarrangement. Ikke bare den frelste menneskeslekt på den paradisiske jord vil fryde seg for evig, men også den store himmelske Ektemann Jehova og hans trofaste hustru, hans universelle organisasjon i himmelen under Jesus Kristus. Jehova og hans universelle organisasjon vil for evig vise sin godhet og kjærlighet overfor sine barnebarn, sitt gudfryktige avkom på jorden.

[Fotnote]