Vår Herre Jesu Kristi makt og nærvær
1. Hvilke store sannheter ville disse tre vitner senere gjenkalle i erindringen når de tenkte på forklarelsen?
DISSE tre disiplene, Peter, Jakob og Johannes, var godt opplyst når det gjaldt Skriftene, ikke bare i kunnskap om profetiene, men deres hjerter var også i harmoni med den store himmelens Gud, og de hadde lært mye av Jesus. Da de så hans forklarelse, var det derfor ikke lik et flyktig bilde. De hadde klatret opp på et høyt fjell og var trette og søvnige. De ble imidlertid lys våkne, og de stirret på det vidunderlige som foregikk foran dem og fikk også høre en del av samtalen. Hvor ofte ville ikke disse tre menn gjenkalle i erindringen denne blendende herlighet, denne uforglemmelige lysglans, og grunne på dens betydning ved at de knyttet profeti til profeti, løfte til løfte. Og som det største av det hele hadde de så hørt Guds røst! I Moses så de et uttrykk for loven, pakten, den teokratiske organisasjon, Riket, folkets utfrielse og det at de trygt ble ført til Løftets land. For dem betydde Moses dette og mye mer. I Elias ville de se den trofaste talsmann for ren og sann tilbedelse, en som virkelig hatet falsk tilbedelse, en forkjemper for Jehovas tjeneste, en som irettesatte konger, ødela falske prester, oppreiste de døde og som ble tatt bort fra den jordiske tjeneste uten at mennesker bestemte det. De så også Guds Sønn i herlighet, og de visste at en slik herlighet hørte Guds Kristus til. Synet, for det var et syn, framstilte sannelig for dem Menneskesønnen i herlighet med sin kongemakt. Dette ble vist i miniatyrform, nesten i tablåform, men likevel ikke uten liv. På hvilken bedre måte eller i hvilken bedre form kunne de sett det? Alt var jo innbefattet i dette synet!
2. Er samtalen mellom de tre som ble sett i synet, opplysende? Hvorfor?
2 Så var det samtalen mellom Moses, Elias og Jesus. Hva var det de snakket om? Sannsynligvis om mange ting som ikke er nedtegnet, men vi vet at de drøftet Jesu bortgang i Jerusalem. (Luk. 9: 31, NW) Vi er derfor interessert i å få vite hva dette innebar. Det er nødvendig for oss å huske at Jesus bare en uke tidligere åpent hadde sagt til sine disipler: «Menneskesønnen må gjennomgå mange lidelser og bli forkastet av de eldre, innflytelsesrike menn og yppersteprestene og de skriftlærde og bli drept og oppreist på den tredje dag.» (Luk. 9: 22, NW) Bruken av ordet «bortgang» er meget opplysende og høyst betydningsfull. I King James-oversettelsen brukes uttrykket «avgå ved døden» [decease], men det gir ikke hele tanken. Når man bruker dette uttrykket, tenker man bare på døden, men bortgang innbefatter også tanken om å forlate et sted eller reise et sted hen. Det greske ordet som «bortgang» og det engelske ordet «decease» er oversatt fra, er éxodos. Når vi tenker på en exodus, så innbefatter det mer enn bare å «avgå ved døden».
3. Hvordan hadde Moses en bortgang? og var det andre som hadde det?
3 Moses og det forbilledlige teokratiske folk opplevde en exodus eller en «utgang», og det fikk de oppleve på grunnlag av Jehovas løfte, Egypts førstefødtes død, det slaktede lam og stenkingen av blodet. Det betydde døden for de førstefødte i Egypt og for det slaktede lam, som representerte Moses. De avgikk ved døden, men for Moses, som var et bilde på Kristus, ble det en bortgang. Det var ikke bare Moses som ble befridd, men også minst to millioner andre. Det var deres avreise, deres utgang, en exodus, en bortgang. Den hebraiske boken 2 Mosebok, som også kalles «Exodus», gir en beretning om de førrste skritt i oppfyllelsen av det løfte som Jehova før Moses’ tid hadde gitt de trofaste om at Israel skulle vokse, fra å være en familie til å bli et folk. Deres exodus eller utgang var fullførelsen av en befrielse, og i den tiden hadde de ikke noen varig by, men befant seg på vandring fra Satans verden til sin arv. Jehova kalte sitt folk ut av Egypt og gjorde dem til slutt til et rike.
4. På hvilken måte hadde Elias en bortgang, og lever han nå i himmelen?
4 Elias hadde en exodus, men hans bortgang var helt annerledes. Beretningen sier: «Mens de så gikk og talte sammen, kom det med én gang en gloende vogn og gloende hester og skilte dem fra hverandre; og Elias fór i stormen opp til himmelen. Elisa så det; da ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» (2 Kong. 2: 11, 12) Vi må ikke forstå denne bortgang slik at Elias fremdeles er i himmelen i sin menneskelige skikkelse, for Paulus sier i Hebreerne 11: 13 (NW): «I tro døde alle disse, enda de ikke fikk se oppfyllelsen av løftene, men de så dem langt borte.» Herren Jesus sa: «Dessuten har intet menneske steget opp til himmelen unntagen han som steg ned fra himmelen, Menneskesønnen.» (Joh. 3: 13, NW) Jehova ordnet med Elias’ bortgang på denne måten for å skildre og vise i et bilde noe større om den Elias som enda hørte framtiden til.
5, 6. Ventet Jesus bare å avgå ved døden i Jerusalem? Hvordan vet vi dette?
5 Synets Moses og Elias snakket om Jesu bortgang, ikke bare om hans død, som ville bety at han forlot det jordiske arbeid ved å dø og at det dermed ble en slutt på det. Nei, hans bortgang innebar at han gikk bort til noe annet, til en framtid, ja, til en evighet som lå foran ham. Han hadde sagt at han skulle bli oppreist på den tredje dag, og ved en anledning erklærte han: «Hva da om dere ser Menneskesønnen fare opp dit han var før?» (Joh. 6: 62, NW) Hans død var en seierrik død, og den betydde frelse for dem i verden som hørte på hans røst. Kristi Jesu bortgang betyr at skarer av fanger blir satt fri. Derfor siterer Paulus følgende: «Da han fór opp i det høye, førte han en skare i fangenskap; han ga gaver i form av mennesker.» (Ef. 4: 8, NW) Kong David hadde skrevet profetisk: «Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblant dem, Sinai er i helligdommen. Du fór opp i det høye, bortførte fanger, tok gaver blant menneskene, også blant de gjenstridige, for å bo der, [Jehova] Gud!» (Sl. 68: 18, 19) Legg her også merke til apostelens ord: «Det er etter virksomheten av [Guds] veldige styrke, som han virket med i Kristi tilfelle da han oppreiste ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i de himmelske steder, langt over enhver regjering og myndighet og makt og herredømme og ethvert navn som nevnes.» — Ef. 1: 19—21, NW.
6 Jesu Kristi bortgang betydde at han skulle forlate jorden ved døden og derpå bli oppreist fra de døde av sin Far og opphøyd til den herlige stilling i himmelsk majestet. Det var gitt følgende løfte: «For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket [Sheol, AS], du skal ikke la din hellige se forråtnelse. Du skal kunngjøre meg livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd evindelig.» (Sl. 16: 10, 11) I Jesu Kristi tilfelle betydde hans bortgang mye mer enn bare hans død.
7. Hvilket annet trekk ved forklarelsen tjente til å bekrefte profetiene?
7 Det er enda mer som er forbundet med forklarelsen, for som et høydepunkt på dette herlige syn ble det gitt enda en bekreftelse. Da skyen dannet seg og begynte å hvile beskyttende over dem, «ble de redde. Og en røst hørtes ut av skyen, og sa: ’Dette er min Sønn, han som er blitt utvalgt. Hør på ham.’» (Luk. 9: 34, 35, NW) Intet under at Peter mange år senere skrev: «Han fikk ære og herlighet fra Gud Faderen da ord som disse ble båret til ham.» (2 Pet. 1: 17, NW) Det er når vi knytter alle disse atskilte punkter sammen i et stort hele at vi virkelig begynner å forstå hvordan det var disse tre apostlene så Menneskesønnen i hans herlighet, i Riket med dets makt og majestet. Jehova bekreftet det ord han hadde talt gjennom Moses og profetene. «Hør på ham,» sa Jehovas røst. «På ham skal I høre» var det blitt sagt gjennom Moses. Kort etter Jesu bortgang utbryter så Peter: «Dere må høre på ham i alle de ting han taler til dere. Ja, enhver sjel som ikke hører på denne Profet, skal bli fullstendig tilintetgjort fra folket.» (Ap. gj. 3: 22, 23, NW) I stedet for at Moses nå talte til Guds folk, var myndigheten blitt overført til Kristus Jesus. Lovpakten fikk sin ende; og en ny pakt begynte.
8, 9. a) Hvordan viser Paulus at han har kjennskap til og forståelse av dette synet? b) Hvor betydningsfull er Kristi Jesu røst i denne henseende?
8 Det kan se ut til at det apostelen Johannes sier i sitt første kapitel, er påvirket av forklarelsen. «Så ble Ordet kjøtt og bodde iblant oss, og vi fikk et syn av hans herlighet, en slik herlighet som en enbåren sønn har fra en far.» (Joh. 1: 14, NW) Det er mulig at mange av de ting Johannes taler om, ble skrevet med det herlige synet som bakgrunn. Det er også uttalelser som bekrefter det betydningsfulle ved forklarelsen og dens skildring av Riket og Kongens majestet. Hør på Paulus’ ord: «Gud, som for lenge siden talte ved mange anledninger og på mange måter til våre forfedre gjennom profetene [Moses, Elias og andre], har ved enden av disse dager talt til oss gjennom en Sønn [’Hør på ham!’], som han har satt til arving over alle ting [’Dette er min Sønn!’], .... Han er speilbildet av hans herlighet og det nøyaktige bilde av hans vesen, og han opprettholder alle ting ved sin makts ord, og etterat han hadde foretatt en renselse for våre synder [lidd døden], satte han seg ved majestetens høyre hånd i de høye steder [fullendte sin exodus eller «bortgang»].» — Heb. 1: 1—3, NW.
9 Paulus fortsetter med å forklare at det ikke er til hvem som helst han har sagt: ’Du er min Sønn’, men når han fører fram sin førstefødte, anerkjenner han ham og oppfordrer alle englene til å tilbe ham. Etter disse ordene kommer Paulus med et sitat fra Salme 45 for å bevise at Jesus er den salvede og at han skal fortsette å leve for evig. Derpå bruker han ord som ligner dem Peter bruker: «Det er derfor det er nødvendig at vi viser mer enn vanlig oppmerksomhet mot det vi har hørt, forat vi aldri skal drive vekk. Hvordan skal vi unnfly hvis vi har oversett en frelse som er av en slik storhet at den begynte å bli omtalt gjennom vår Herre?» (Heb. 2: 1, 3, NW) Det er så mye av det Paulus skrev til hebreerne som gjenspeiller forklarelsen. Hans tanker når de store høyder på grunn av den, så han gir en sann framstilling av den nye pakts herligheter og viser at det er den gamle pakts aftenstund. Men hvor strålende er ikke den nye pakts morgenrøde og de himmelske utsikter som det derved kastes lys over! Forklarelsen, viser Moses’ og Elias’ herlighet og derpå at den svinner hen på en ærefull måte, men myndighetens røst kommer fra himmelen og anerkjenner Sønnen og befaler at det er ham de må høre på. Ja, selv om Jehova i tidligere tider talte gjennom profetene, vil han nå tale gjennom sin Sønn. Jesu Kristi røst er som Jehova Guds røst for hans folk. Salige er dine øyne hvis de ser, og dine ører hvis de hører, for disse sannheter vil gi stor glede og trøst.
DEN PROFETISKE BETYDNING
10. Er forklarelsen bilde på noe større, og hva bekrefter den?
10 Dette strålende syn gjorde stort inntrykk på og hadde stor betydning for de tre apostlene og den første menighet, og også for de trofaste som har levd siden, men det er likevel ikke det hele, for det betyr mye mer for oss som lever i dag. Hvorfor? Det enkle svar er at vi nå er kommet fram til vår Herre Jesu Kristi virkelige nærvær, og hans rike er her i sin makt. Kongen, Kristus Jesus, hersket ikke ved sin første advent, og la oss huske at forklarelsen bare var et syn, selv om det naturligvis var et bilde på større ting som skulle komme. Bibelen og kjensgjerningene peker hen til vår Herres annen tilsynekomst, da han skal komme i Faderens herlighet for å herske over verden. Ett er sikkert, og det er at forklarelses-synet bekrefter Jehovas profetiske ord, gir det liv og derved taler til oss på en veltalende måte. Peter sier: «Følgelig er det profetiske ord gjort fastere for oss, og dere gjør vel i å legge merke til det som til en lampe som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr og en dagstjerne står opp, i deres hjerter.» — 2 Pet. 1: 19, NW.
11. Når vil Kristi herlige tilsynekomst være? Siter skriftsteder for å vise det, og for å vise hvem som vil se det.
11 Her har vi også noe framtidig, en stor begivenhet som det ble sett fram til. Paulus sier: «For hva er vårt håp eller vår glede eller vår triumfkrans — er det ikke dere? — foran vår Herre Jesus ved hans nærvær?» (1 Tess. 2: 19, NW) Jesus sa: «For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler.» (Matt. 16: 27, NW) «Og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.» (Matt. 24: 30, NW) «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlige trone.» (Matt. 25: 31, NW) Denne herlighetens tid hørte framtiden til, og Paulus viste at selv om det profetiske ord lovte at alle englene skulle bli underlagt Sønnen, så var denne tiden av spesielle grunner noe som skulle komme senere. (Les Hebreerne 2: 8—15, for å få forklaring på dette.) Kongen Kristus Jesus skulle være iført hele sin herlighet ved sin annen tilsynekomst, og denne tiden er nå kommet. Jehova Gud skal atter kunngjøre ham som sin Sønn, den nye verdens konge, og denne gang for alle mennesker.
12. På hvilken måte er Kristi makt blitt lagt for dagen nå i de siste dager? og hvilket budskap går ut til verden, og hvorfor?
12 Kongen hersker i og fra himmelen, for det annet nærvær er en fullbyrdet kjensgjerning. Han har allerede vist sin myndighet og styrke ved å kaste Satan og hans demoner ut av himmelen og bryte hans makt, og også ved å frigjøre sitt folk fra fangenskapet i Babylon, slik at hundretusener nå gleder seg over å ha friheten. Ved hans ledelse og makt er disse utfridde menneskene blitt bevart, trass i alt det konsentrerte hat som er blitt rettet mot dem. Kunngjørringen av Rikets opprettelse lyder sterkere og høres lengre borte for hvert år som går, og før arbeidet er utført, vil det være kjent at det er den viktigste og nødvendigste kunngjøring i verden. Denne forkynnelse av det gode budskap må bli utført før enden kommer. Ja, før telos-enden, for når vitnesbyrdet er avlagt for folkeslagene, kommer den verste trengselstid denne verden noensinne har hatt, for Gud skal slå jorden med en forbannelse. «Før Guds råd føder — som agner farer dagen fram — før [Jehovas] brennende vrede kommer over eder, .... Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet, .... Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» — Sef. 2: 2, 3.
13, 14. a) Hvordan blir Elias-gjerningen utført? b) Forklar Apostlenes gjerninger 3: 19—22 i denne forbindelse.
13 Budskapet til jordens befolkning innbefatter også at menneskene oppfordres til klart å se de farlige tider, til å være klar over hvor nær den fullstendige ende på den gamle ordning er. De som ønsker å bli frelst, bør før Jehovas vrede kommer, frambringe gjerninger som bringer dem barmhjertighet og tilgivelse. Det er nødvendig å angre. Husk Jehovas løfte: «Jeg sender eder Elias, profeten, før [Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige.» (Mal. 4: 5) Elias’ arbeid besto i å få innbyggerne til å angre sine onde gjerninger. Jehova har vist sin omsorg og barmhjertighet mot hele denne verdens befolkning ved å sende ut sine tjenere under sin veiledning, forat de skal gi advarsel om den truende ødeleggelse. Forat de som hører budskapet, kan bli frelst til liv, må de gi akt på Guds befalinger slik de kommer til uttrykk gjennom Kongen, Kristus Jesus.
14 La oss nå i all korthet undersøke det Peter sa like etter pinsedagen. «Vis derfor anger, og vend om så dere kan få utslettet deres synder, forat vederkvegelsens tider kan komme fra Jehovas person og forat han kan sende den Kristus som er utnevnt for dere, Jesus, som himmelen i sannhet må ha i seg inntil de tider kommer da alt det skal gjenopprettes som Gud talte om ved sine hellige profeters munn fra fordums tid. Ja, Moses sa: ’Jehova Gud skal frambringe for dere fra deres brødre en profet liksom meg. Dere må høre på ham i alle de ting han taler til dere.’» (Ap. gj. 3: 19—22, NW) Dette ord må gjelde på den store gjenopprettelsens dag, tiden for Rikets styre; og slik forbinder altså Peter Moses, Elias og Kristus med hverandre idet han underviser om Guds rike.
15. I hvilken hensikt kommer Kristus i Jehovas herlighet, og hvordan vet vi at han er nærværende?
15 Kristus Jesus viser seg for annen gang i Jehovas herlighet for å dømme og herske. Det er skrevet: «Hvem er den herlighetens konge? [Jehova], sterk og veldig, [Jehova] veldig i strid .... [Jehova], hærskarenes Gud, han er herlighetens konge.» (Sl. 24: 8, 10) Jehovas herlighet er over Kristus. «Han er bildet av den usynlige Gud, den førstefødte av all skapningen.» (Kol. 1: 15, NW) Det følgende profetiske ord får nå sin oppfyllelse: «Mine øyne har sett kongen, [Jehova], hærskarenes Gud. .... Hellig, hellig, hellig er [Jehova], hærskarenes Gud; all jorden er full av hans herlighet.» (Es. 6: 5, 3) Den dag er endelig kommet da alt som er skrevet i profetiene, skal finne sted. Tiden er nær da hvert syn skal bli oppfylt. (Esek. 12: 23) Mange tegn og under har allerede funnet sted, og flere skal følge, for Guds Sønn og verdens konge er her, og alt som er vist i skyggebilder og lovt gjennom Moses, Elias og for Messias, skal nå gå i oppfyllelse.
16. Hva er noen av de tegn og under som nå ses, og som er et resultat av hans makt og nærvær?
16 Levningen av de salvede er blitt ført sammen; hundretusener av de «andre får» er allerede innsamlet; den gamle verden er blitt advart; nye tingenes ordninger har fått sin begynnelse; Guds elskede Sønn er blitt satt på tronen i himmelen; den gamle verdens hersker og hans demoner er blitt fjernet og fornedret; den falske religion er blitt avslørt; «den rike mann»-klassen befinner seg i pine. Den sanne tilbedelse er blitt gjenopptatt. Rikets budskap blir forkynt overalt. Det er blitt enhet blant Jehovas folk. Den teokratiske organisasjon er nå gjenopprettet, og mange andre under har hendt, altfor mange til at de kan nevnes her. Og tenk på noen av de vidunderlige ting som skal finne sted: Babylon den store skal bli fullstendig ødelagt; krigene skal opphøre; all misgjerning og all slags ondskap skal få sin ende, og alt det menneskene mistet ved sin ulydighet, skal de få tilbake i fullt monn, og den gjenopprettede menneskehet vil så få nyte evig fred, glede, lykke og liv. Fredsfyrsten kommer til å herske. For en lykkelig og herlig dag! Hvem kan holde tilbake dens gode budskap!
17. Bør vi fortsette med å la advarselen lyde for verden før ødeleggelsen kommer? Hvorfor?
17 I disse siste dager har Jehovas folk vært opptatt med Elias-gjerningen, særlig fra 1878 til 1918, da arbeidet ble hindret, og da denne del av Rikets tjeneste endte. Kort tid etter kom Guds folk ut av den tilstand av taushet de hadde vært i, og gjorde større gjerninger, akkurat som Elisa fortsatte etterat Elias hadde fullført sin tjeneste. Ja, Elisa fortsatte Elias’ gjerning ved at han salvet Hasael til konge over Syria og Jehu til konge over Israel, i harmoni med Elias’ befalinger. (1 Kong. 19: 15; 2 Kong. 8: 8—15; 9: 1—10) Selv om Elias endte gjerningen for sin egen del, så ble den fullført av Elisa. Slik er det også i disse siste dager: selv om Elias-tjenesten som sådan ble avbrutt i 1918, så utfører Jehova gjennom sitt folk fremdeles det advarselsarbeid som skal gjøres før ødeleggelsen kommer.
18. Vil levningen av de salvede i disse siste dager erfare en bortgang eller bare avgå ved døden?
18 Dessuten tror vi at de hensovede hellige i 1918 ble vekket opp og oppreist til himmelsk herlighet for å være med sin Herre for evig. De hellige som nå lever på jorden, vil ved døden bli forvandlet på et øyeblikk, så de kan slutte seg til den gjenkomne Herre. Deres død kommer til å være en exodus, en bortgang. Ja, de skal også lide meget og bli forkastet, men de vil uten å sove i døden bli forvandlet og oppreist til himmelsk herlighet, for alltid å være ved Faderens høyre hånd. Mens levningen av de salvede nå befinner seg i kjøttet, står de ikke på et bokstavelig fjell, men de er med blant dem som står på Sions berg og synger Moses’ og Lammets sang, en lovsang og takkesang for utfrielsen. — Åpb. 14: 1—3.
19. Kan vi i den herlige oppfyllelse av forklarelsen se at han som er større enn Moses setter store skarer fri? Forklar dette.
19 For en vidunderlig og overveldende bortgang i dag! På grunnlag av Guds lams utgytte blod er det store skarer som drar ut av den gamle verden som Satan dominerer, og forlater den fullstendig, i lydighet mot Jehovas befalinger under ledelse av ham som er større enn Moses. Lyset fra den vidunderlige oppfyllelse av forklarelsen trenger ut til jordens ytterste ender. «Jeg så en annen engel stige ned fra himmelen, med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.» (Åpb. 18: 1, NW) Denne engelen kunngjør dommen over Babylon den store, en proklamasjon som foregår i dag. Samtidig lyder en stemme fra himmelen, og det er ikke noe ubestemt over det den sier: «Kom ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke ønsker å få del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke ønsker å få en del av hennes plager.» (Åpb. 18: 4, NW) Denne befaling fra jordens nye konge er av samme slag som den befaling som gis i Esaias 49: 9: «Si til de fangne: Gå ut!» Glem ikke det Jehova sa om sin Sønn: «Hør på ham.» De som ikke gjør det, vil bli avskåret fra folket.
20. Hvilken befaling utsteder den herlige konge i forbindelse med Babylon den stores fall? Hva skjer hvis man ikke gir akt på den?
20 Husk at Jehova ikke kommer med trusler, for han behøver ikke gjøre det. Han har en fullstendig kunnskap, han «som fra begynnelsen forkynner enden». (Es. 46: 10) Han advarer imidlertid individer om kommende ulykker, for han vet hva det uunngåelige resultat vil bli av den handlemåte som blir fulgt. I disse siste dager har han tydelig vist at «Babylon den store har falt». Den store sataniske organisasjon skal bli fullstendig ødelagt. Denne Jehova Guds bestemmelse er ugjenkallelig. Hva kan da de som støtter denne onde organisasjon, nå gjøre? Det er bare én ting å gjøre: «Vis derfor anger, og vend om så dere kan få utslettet deres synder.» (Ap. gj. 3: 19, NW) «Hør» på Jehovas Messias, jordens nye konge. «Kom ut fra henne, mitt folk.» (Åpb. 18: 4, NW) Det er bestemt at plage på plage skal komme over den store hemmelighetsfulle by, Babylon. Overse ikke det som hendte i Egypt i Moses’ dager, og nå er en som er større enn Moses her. «Kom ut av henne» lyder befalingen. De av Jehovas vitner som har unnflydd, ser nå på henne, og de ser i denne store by det som Jehova Gud vet er i den. Hva er det da de ser? Jo, en bolig for demoner, et skjulested for enhver uren og hatet fugl, oppeggende vin som skal tilbys herskerne, slik at det kan begås åndelig utukt, og kjøpmennene på jorden som bruker henne for å få økonomisk vinning i kraft av hennes skamløse overdådighet. I Åpenbaringen 18. kapitel finner du flere avsløringer.
21. Kan noen av Jehovas barn delvis være i og delvis være utenfor hans organisasjon? Hva bør de som vakler, gjøre nå?
21 Til dem som blander seg med det skitne Babylon og lever på Babylons sletter, sier Jehova at de skal forlate henne før de får over seg hennes plager og går ned med henne. Du kan heller ikke stå med ett ben i Guds organisasjon og det andre i det hemmelighetsfulle Babylon. «Hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva lodd og del har en trofast med en vantro?» «’Kom dere derfor ut fra dem, og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og slutt å røre det som er urent.’» (2 Kor. 6: 15—17, NW) Forlat helt og fullt denne onde verdens smussige ting og kom inn i Guds organisasjon og trekk til deg den rene, klare, ubesmittede åndelige luft som er der. Lukk din forstands øyne vidt opp og se den herlige konge, Jehova, i hans majestet og prakt og makt og ære. Se oppmerksomt og med sunn tro på ham som er større enn Moses, og som leder store skarer inn i den nye verden. Måtte bevisstheten om Herren Jesu annet nærvær rense ditt hjerte og sinn fra all besmittelse på kjøtt og ånd, og drive deg til å fullende hellighet i Guds frykt. Innse så at vi er i tjeneste hos Guds elskede, hans egen Sønn, den ’utvalgte’.
22. Må vi gå ut i verden, og i hvilken hensikt? og hvordan kan vi holde oss rene og ha et rent sinn?
22 Rent uvilkårlig ville vi kanskje utbryte: ’La oss bli her! La oss ikke gå ut i verden i det hele tatt!’ Slik kan det imidlertid ikke være, for vi må gi det gode budskap om Riket til dem som er i verden, og hjelpe dem til å unnfly. Men vi kan sannelig beholde dette synet i vårt sinn, dag og natt, for aldri å glemme det. Selv om tjenesten for Jehova får oss til å gå til alle slags steder og leve under alle slags forhold, vil da vårt sinn være rent og lyst. Ja, er det kanskje ikke sant at vakre blomster kan blomstre og sende ut sin deilige duft midt i storbyenes slumkvarterer? Slik kan også Jehovas vitner tjene der hus og distrikter er skitne og kanskje urensligheten tar overhånd, Ja, kanskje i en motbydelig stank. Men slike ting og mange andre forhold som er ubehagelige for kjøttet, kan ikke besmitte eller holde tilbake de trofaste, for de har sitt sinn rettet mot Riket og dets skjønnhet. Det er i virkeligheten for Riket de lever, og dets renhet, hellighet og velsignelse. Derfor, Jehovas vitner, fortsett å se opp, for fra himmelen kommer deres glede, frelse og liv.
EN BEKREFTELSE AV ORDET
23. Hvordan forstår vi at oppfyllelsen av forklarelses-synet gjØr det profetiske ord ’fastere’?
23 Når vi på denne måten får litt forståelse av forklarelsen i dens miniatyr-oppfyllelse og dens større oppfyllelse, da kan vi sannelig lett godta og verdsette det Peter sier etterat han har fortalt oss om synet! Han sier: «Følgelig er det profetiske ord gjort fastere for oss, og dere gjør vel i å legge merke til det som til en lampe som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr og en dagstjerne står opp, i deres hjerter.» (2 Pet. 1: 19, NW) Når vi er vitne til hvordan den allmektige Jehova ledet begivenhetene og direkte fikk synet til å vise seg for disiplene, for det var ingen annen enn Gud som gjorde det, og hvordan han ved det annet nærvær lar hele kjeden av vidunderlige begivenheter skje, denne gang direkte gjennom sin elskede Sønn, da blir det profetiske ord «gjort fastere». Det er som om Gud hadde satt sin signatur på det. Ja, det han har lovt å gjøre, finner nå sted. Hans ord er vårt eneste lys. «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» (Sl. 119: 105) «For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet.» (Ordspr. 6: 23) «Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem.» (Sl. 119: 165) «De rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag.» (Ordspr. 4: 18) Det er ikke bare dét å ha en bibel, som teller. Det er meget nødvendig å lese i den, men det er ikke bare det som viser den vei vi skal gå. Nei, vi må studere den regelmessig og med et mål for øye. Det er et ’profetisk ord’, og derfor er det rimelig at vi skulle se hvordan det blir oppfylt.
24. Vi har altså Guds ord som en lykte, men forklar hvilket annet strålende lys vi har over Guds hensikter.
24 Uten det profetiske ord ville vi sannelig være i en ynkelig tilstand, her vi lever i en mørk, ussel, uren — ja, skitten verden. Vi ville ikke vite hvorfor forholdene stadig blir verre, og vi ville ikke vite hva vi skulle gjøre eller hvor vi skulle gå. Hvor barmhjertig og god har ikke vår himmelske Far vært og er det fremdeles, ved at han har gitt sine barn en forståelse av sitt profetiske ord! Det er alltid foran oss som en lykt; vi kan gripe fatt i det og derved se den vei vi skal følge. Det lyser klarere etter hvert som de onde forhold blir mørkere. Men takket være Jehova, at vi ikke bare har et lys for vår sti, men at vi i dag har noe som er så mye større og mer storslagent. For se, kan du ikke langt der borte i horisonten se morgendemringen, gyllen og skinnende? For et vidunderiig og vakkert syn! Om ganske kort tid skal solen stå opp i sin styrke og klarhet, og vi skal vandre videre i dagslys! Den nye dag begynner bare å skinne gjennom denne gamle verdens mørke, og den driver bort litt av mørket. Selv nå blir mye av vår tjeneste for Riket utført i den nye dags lys. Mørkets hersker nærmer seg sin ende; for akkurat som solskinnet om morgenen jager bort nattemørket, så skal den herlige Guds Sønn som den nye verdens konge få alle urettferdige systemer til å forsvinne. Da vi vet dette, fryder vi oss og synger Moses’ og Lammets sang.
25, 26. a) Hva er dagstjernen, og hvordan vet vi at den nå har stått opp? b) Hva kommer det av at profetier ikke har sitt utspring fra private kilder?
25 Fordi vi får en slik bekreftelse på det profetiske ord om at Satans verden med sikkerhet skal ende, tar vi opp «spottesangen». Vi sier også tillitsfullt til fangene: «Gå ut!» Det er bare Jehovas ufortjente godhet som gjør dette mulig. Denne opplysning er ikke bare en forstandsmessig oppfatning, men den må virkelig synke inn i våre hjerter. «Og en dagstjerne står opp, i deres hjerter.» Herren Jesus Kristus er «den klare morgenstjerne», og det er han som kunngjør den nye dag. ’Rettferdighetens sol går opp med legedom under sine vinger.’ (Mal. 4: 2) I 1918 var det noen av Herrens salvede som forsto at Kongen var nærværende, og noen få år senere visste de i sine hjerter at han var kommet til sitt tempel for å holde dom. De offentliggjorde så denne opplysningen for hele Jehovas folk, og tusener av andre så også Herren i templet. Og i 1925 ble man klar over den kjensgjerning og sannhet at Riket, ’guttebarnet’, var blitt født. (Åpb. 12: 5) Hvor ble ikke Guds folks hjerter fylt av glede! De sang av bare fryd. De visste at Kongen og Riket var her, og de har ikke sluttet med å synge og rope høyt ut det gode budskap om Riket. De så disse tingene klart for tretti år siden og trodde på dem. Morgenstjernen hadde stått opp i deres hjerter, og den kan også stå opp i hjertene hos andre av Jehovas vitner hvis de helt ut vil konsentrere sitt sinn om de ting som hører Riket til.
26 De som ønsker Riket først, kommer til å bli æret av Jehova og Kristus Jesus, og deres privilegier og ansvar vil bli utvidet. De hvis hjerter er helt for Guds rike, vil høre på den nye verdens konge og adlyde hans bud. Det er Jehova Gud og Kristus Jesus som er lederne og lærerne. Det er de som danner profetiene. Intet menneske eller noen krets av mennesker gjør det. Peter sier at «ingen profeti i Skriften har sitt utspring fra noen privat kilde». Grunnen er innlysende. «For aldri er noen profeti blitt ført fram ved et menneskes vilje, men mennesker talte fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» — 2 Pet. 1: 20, 21, NW.
27. Vis i korthet hvordan vi ser forklarelsen i oppfyllelsen.
27 I den store oppfylielsen ser vi derfor opp mot himmelen, som Guds salvede konge hersker fra. Nå ser vi ikke opp dit fra et høyt jordisk fjell, nei, vi «er kommet til et Sions berg og en by som tilhører den levende Gud, det himmelske Jerusalem, og til myriader av engler, i stor forsamling, og til menigheten av de førstefødte som er blitt innskrevet i himlene, og til Gud, alles Dommer, og til de åndelige liv til de rettferdige som er gjort fullkomne, og til Jesus, mellommann for en ny pakt, .... Se til at dere ikke bønnfaller ham om ikke å tale». (Heb. 12: 22—25, NW) Nå ser vi ved tro hvordan den herlige konge i sin skjønnhet og herlighet skinner til jordens ytterste ender, og hvordan mennesker fra alle folkeslag blir opplyst av hans herlighet. Han har ansvaret for at det blir gitt advarsel til alle folkeslag om det kommende slag og om hevnens dag, og derfor åpenbarer han oppfyllelsen av alle de nedskrevne profetier og forårsaker at en stor skare forvandler sinn og hjerte. Det er også han som er forkjemperen og talsmannen for Jehovas rettferdige prinsipper, som ble vist i et skyggebilde ved loven. Alt dette og mye mer er sammenfattet i én person hos Jehovas elskede Sønn og utvalgte konge over den nye verden.
28. Hvordan bør vi bli påvirket av at vi ser og har kjennskap til den?
28 Jehova Gud og Kristus Jesus bekrefter sitt ord ved å la det begynne å bli oppfylt. Salige er dine øyne hvis de ser disse vidunderlige hendelser. Gjør du det, takk da i ydmykhet den store herlighetens Gud for hans ufortjente godhet. Vær lykkelig over at du står ved Sions berg og er vitne til en oppfyllelse av dette strålende, herlige forklarelses-syn, og la den glede og det privilegium det er å se det, hjelpe oss til å rense oss i Guds frykt, så vi kan være sikrere på vårt håp i den nye verden. Se så uselvisk hen til de mange tusener som er i verden, og si til de saktmodige som ennå er fanger: «Gå ut!» for vår exodus, vår utgang, er allerede begynt.