Består din religion prøven?

DA DU gikk på skolen, hendte det ofte at læreren ga deg prøver for å se om du oppfylte skolens krav. Hvis du stadig svarte galt, besto du ikke prøven.

Hvordan er det med din religion? Har du prøvd den i lys av Guds Ord, Bibelen, for å se om den oppfyller Guds krav?

Er det nødvendig å gjøre det? Ja, det er det, for ikke all religion er god. Den kristne apostelen Paulus sa: «Selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!» (Gal. 1: 8) Og Jesus Kristus kom med følgende profeti: «Mange falske profeter skal oppstå og føre mange vill.» (Matt. 24: 11) I dag finnes det således hundrevis av religioner i verden som har motstridende læresetninger og forskjellige skikker. Fordi det er så mange falske religioner, gir Guds inspirerte Ord oss denne oppfordringen: «I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden.» — 1 Joh. 4: 1.

Hvordan kan du prøve din religion? Du kan gjøre det ved å bruke Bibelen som målestokk. Du må sammenligne din religions læresetninger og skikker med den for å se om de oppfyller Guds krav. Det er også til stor hjelp å drøfte bibelske læresetninger og religiøse skikker med slike som har foretatt et grundig studium av Bibelen, nemlig Jehovas vitner. Finn ut om deres forståelse av Bibelen stemmer med det din religion lærer. Avgjør så for deg selv hva som er sannhet etter at du har hørt begge sider av saken. Unnlat ikke å ta del i en slik drøftelse, for Bibelen gir oss følgende råd: «Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.» — Ordspr. 18: 13.

La deg ikke dysse inn i en falsk følelse av trygghet, og ta det ikke for gitt at det du hører fra en prekestol, automatisk er sannhet fordi det blir uttalt i religionens navn. Nesten alle religioner lærer for eksempel at menneskene har en udødelig sjel, og at sjelen etter døden går til himmelen eller til et brennende helvete hvor den skal være i all evighet. Likevel sies det i Apostlenes gjerninger 3: 23: «Og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.» Hvordan kan menneskene ha en udødelig sjel hvis denne sjelen kan utryddes? Det er tydelig at menneskesjelen ikke kan være udødelig.

Det er ikke bare dette skriftstedet som viser dette. Gjennom hele Bibelen er det hundrevis av eksempler på at ordet «sjel» blir brukt på lignende måte. Men det finnes ikke et eneste skriftsted som viser at sjelen er udødelig! Nei, Guds Ord viser at mennesket ble skapt dødelig. Mennesket gjorde opprør mot Gud og ble dømt til døden — ja, til døden, ikke til udødelig liv i himmelen eller i et brennende helvete. Gud sa: «For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1 Mos. 3: 19) Gud ga ikke menneskene noe løfte om udødelighet, men dømte dem til døden for deres synd.

Det er derfor det er så viktig å tro på Gud, for det er bare ved å legge en slik tro for dagen at vi kan bli befridd fra dødens grep. På hvilken måte? Jesus lovte: «For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal oppreise ham på den ytterste dag.» (Joh. 6: 40) Legg merke til at Jesus her talte om en oppstandelse og sa at den ville finne sted på «den ytterste dag», ikke på det tidspunkt da et menneske dør.

Tenk også over dette: Hvis du hadde en udødelig sjel som kom til himmelen, helvete eller skjærsilden når du døde, hvorfor ville du da ha behov for en oppstandelse? Sannheten er ganske enkelt at de døde trenger en oppstandelse for å bli brakt tilbake til livet, ettersom de ikke er i en udødelig tilstand, men ligger i gravene og venter på oppstandelsen.

Nei, din sjel er ikke udødelig. Du har i virkeligheten ikke noen sjel, men du er en sjel, slik det tydelig framgår av 1 Mosebok 2: 7: «Mennesket ble til en levende sjel.» Ordet «sjel» i Bibelen er ensbetydende med selve skapningen. (3 Mos. 11: 46, NW) Menneskenes håp er derfor ikke basert på en udødelig sjel, men på det Jesus sa: «Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» — Joh. 5: 28, 29.

Det foregående er bare ett eksempel på religiøs villfarelse. Listen over læresetninger og skikker som ikke stemmer overens med Bibelen, er svært lang. Disse har sin opprinnelse i hedenskap og læresetninger som fantes i fortidens Babylon for mange tusen år siden! Som John Henry Newman, som pave Leo XIII utnevnte til kardinal, sa om noen av disse skikkene: «Bruken av templer, . . . røkelse, lamper og lysestaker; votivgaver for å bli bra av sykdom; hellig vann; tilfluktssteder; helligdager og høytider . . . bilder på et senere tidspunkt, kanskje også kirkemessen og Kyrie eleison, er alt sammen av hedensk opprinnelse.» — Essay on the Development of Christian Doctrine [avhandling om utviklingen av den kristne lære], sidene 355, 371 og 373, utgaven av 1881.

Hva bør du så gjøre hvis din religion ikke består denne prøven? Du har et stort ansvar. Den inspirerte advarselen lyder: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» (Åpb. 18: 4) Dette betyr at du må vende deg bort fra falsk religion og anta den sanne religion for at du ikke skal få en ugunstig dom av Gud.

Den prøven du må foreta med hensyn til din religion, er langt viktigere enn de prøvene læreren din ga deg på skolen. Hvis du ikke klarte prøven til eksamen, ville det kanskje bety at du måtte gå en klasse om igjen. Hvis du unnlater å prøve din religion, kan det imidlertid føre til at Gud overhodet ikke vil ha noe med deg å gjøre. Fortsett derfor å ransake «eder selv om I er i troen; prøv eder selv»! — 2 Kor. 13: 5.

Det kan være at du synes det ikke er noe hyggelig å tenke på at din religion kanskje ikke er antagelig for Gud, men det vil være til evig gagn for deg om du finner det ut nå. Hvis du jager etter det som er sant, og forkaster det som er usant, vil du oppnå Guds gunst. Da vil også du ha det strålende framtidshåp å få leve evig i Guds rettferdige, nye tingenes ordning etter denne verdens ende, for «de rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og bo i det evinnelig». — Sl. 37: 29.