En tilbedelse som bringer frihet

«Til frihet har Kristus frigjort oss.» — Gal. 5: 1.

 1. Hva så den sovjetrussiske ambassadøren over inngangen til jernbanestasjonen i Washington?

DEN sovjetrussiske ambassadøren fikk nyte godt av den frihet som rådde i byen. Det ble ikke lagt noen restriksjoner på hans bevegelsesfrihet. Ettersom det var første gang han var i Washington, D.C., ble han tatt med på sightseeing til forskjellige interessante steder. Da han kom til jernbanestasjonen Union Terminal, hvorfra en kan se nedover Delaware Avenue til Capitol, så han opp, og der over inngangen fikk han se følgende ord inngravert: «SANNHETEN SKAL FRIGJØRE EDER.» — JOHANNES 8: 32.

 2, 3. a) Hva kunne den sovjetrussiske ambassadøren han tenkt på da han så disse ordene? b) Hvilken bok var disse ordene hentet fra, og hvilket selskap sendte i 1946 eksemplarer av denne boken til Sovjetunionen?

² Hvorvidt den sovjetrussiske ambassadøren trodde at disse ordene var hentet fra et eller annet amerikansk politisk dokument eller fra en undervisningsbok, eller hvorvidt han var enig i det som sto der, vet vi ikke.

³ Han kunne ha tenkt på hvordan hans folk under revolusjonen i 1917 forsøkte å frigjøre seg fra det falske religiøse system som de var i trelldom under. Disse revolusjonistene fikk imidlertid ikke ved hjelp av sine voldshandlinger overfor presteskapet i den russiske statskirke den sannhet som frigjør menneskene. Det er rimelig at de ikke gjorde det, for de ordene som den sovjetrussiske ambassadøren så på, var sitert fra en bok som Sovjetunionen i 1946, kort tid etter den annen verdenskrig, hadde gitt tillatelse til å innføre i tusenvis av eksemplarer, noe den ikke hadde tillatt på mange tiår. Dette ble opplyst i en årsrapport fra det amerikanske bibelselskap i New York. I denne rapporten ble det nevnt at det til Sovjetunionen var blitt sendt 5000 eksemplarer av Det nye testamente og 100 000 eksemplarer av evangeliene på russisk og dessuten 500 eksemplarer av Det nye testamente på gresk. De greske eksemplarene skulle fordeles blant teologiske studenter. Erkebiskop Alexej i den russiske ortodokse kirke i Moskva erkjente mottagelsen av denne gaven.a

 4, 5. a) Hvem var det som opprinnelig uttalte disse ordene? b) Hvorfor er det mulig at ambassadøren og også lærere og vitenskapsmenn er enige i disse ordene?

⁴ De ordene som står skrevet over inngangen til jernbanestasjonen i Washington, er sitert fra den kristne apostelen Johannes’ evangelium, kapittel 8, vers 32, og det er kristendommens grunnlegger, Jesus Kristus, som har uttalt dem. Det er mulig den sovjetrussiske ambassadøren var enig i disse ordene, for de er tatt ut av sin sammenheng, og det framgår ikke at det er Jesus Kristus som har uttalt dem.

⁵ De som er opptatt med å undervise andre, vil være enig i at det å ha kjennskap til sannheten angående forskjellige ting frigjør en fra den form for trelldom som skyldes uvitenhet, overtro og bedrag. Studenter ved høyskoler og universiteter ønsker å ha frihet i intellektuell og akademisk henseende, slik at de kan tilegne seg kunnskap uten å bli hindret av kirkens tradisjoner og uten å være underlagt presteskapets kontroll. Verdslige vitenskapsmenn forsøker å lære mer og mer om skaperverket, om dets lover, krefter, orden og oppbygning, om universets alder og om hvor langt det strekker seg ut i det uendelige verdensrom. Verdslige sannhetssøkere hevder at all den sannhet menneskene tilegner seg på slike kunnskapsområder, frigjør dem, i det minste til en viss grad.

 6. Hvilken fare innebærer det å ha kunnskap om visse sannheter, og hva har det i virkeligheten ført til for dem som har en slik kunnskap?

⁶ Vi er ikke redd for sannheten. Akkurat som andre mennesker setter vi i høy grad pris på de sannheter en har funnet fram til på alle disse forskjellige områder, og den frihet det medfører. Vi er glad for at vi har fått del i dem. Kunnskapen om slike sannheter innebærer imidlertid også en fare, for de kan brukes på en gal måte, og de som har dem, kan bruke dem slik at de kommer i en ny form for trelldom. Nå i det 20. århundre finnes det flere vitenskapsmenn enn noen gang tidligere, og de fleste regjeringer gjør hva de kan for å utdanne enda flere vitenskapsmenn til gagn for sine respektive land. Det er nok så at vitenskapsmennene har lært mange sannheter angående skaperverket, men dette har bare gitt dem en relativ frihet, idet de er blitt frigjort fra den trelldom de har vært i som følge av mange falske teorier eller uvitenhet om visse kjensgjerninger. Men samtidig har vitenskapsmennene og deres tilhengere kommet i trelldom under selve vitenskapen, som er blitt gjort til en avgud som blir tilbedt i likhet med hinduenes hellige kuer i India.

 7. Hva forsøker vitenskapsmennene å gjøre, og hva utgjør dette ifølge en vitenskapsmann en trusel mot?

⁷ Vitenskapsmennene, som er klar over den makt de har, forsøker å bringe andre i trelldom under vitenskapen, og de gjør til og med de forskjellige lands regjeringer avhengig av den verdslige vitenskap. Vitenskapsmennene ønsker å gjøre seg selv til et presteskap i tilknytning til denne nye form for avgudsdyrkelse, noe det blir advart mot i boken The New Priesthood (Det nye presteskap) som ble utgitt i 1965 av den fremragende vitenskapsmannen Ralph E. Lapp, som også har skrevet boken Man and Space (Mennesket og verdensrommet). Dette «nye presteskap», nemlig «eliten av vitenskapsmenn», er en trusel mot demokratiet, for vitenskapsmennene er i besittelse av en inngående kunnskap som «i sannhet gir dem en farlig myndighet i de politiske rådsforsamlinger». Det oppstår derfor følgende spørsmål: Er det fare for at vår tids vitenskapsmenn skal ta makten i de demokratiske land?

 8. Hvilken annen gruppe mennesker forsøker å oppkaste seg til et presteskap, og hvordan har denne gruppen gjort sin innflytelse gjeldende?

⁸ Det er imidlertid ikke bare dette spørsmålet som bekymrer frihetselskende mennesker. Det finnes leger som også oppkaster seg til et «presteskap», og som forsøker å tvinge alle borgere til å følge deres oppfatninger i medisinske spørsmål og underkaste seg den medisinske behandling som de foreskriver. Dette gjør de mot pasientens vilje og ønske og i strid med pasientens konstitusjonelle rettigheter og privilegier. Dette er spesielt tilfelle når leger i dag henvender seg til de rettslige myndigheter og forsøker å påvirke dommerne til å treffe avgjørelser om at Jehovas vitners mindreårige barn skal gis blodoverføring i strid med Guds lov angående blodets hellighet. Ja, dette presteskap av leger påvirker til og med dommerne til å sette seg utover voksne Jehovas vitners religiøse overbevisning og tvinger egenmektig og ved hjelp av rettslige avgjørelser disse voksne kristne, som har krav på den samme religionsfrihet som katolikker og christianscientister, til å overtre Guds hellige lov.b Dette presteskap av leger ønsker nå å overtale de lovgivende myndigheter i mange land til å vedta en lov som krever at pasienter som holder fast ved Guds lov angående blodets hellighet, skal ta imot blodoverføring hvis legen eller sykehuset mener det er nødvendig.

 9. a) Hva slags politisk styre har noen mennesker i lang tid sett hen til som det middel som skulle bringe frihet? b) Hva slags styre ble opprettet i Nord-Amerika for cirka 200 år siden, og hvilken erklæring ble undertegnet ved den anledning?

⁹ Allerede for 2000 år siden så menneskene hen til demokratiet som det middel som skulle bringe dem frihet. Demokratiet ble til i det gamle, hedenske Hellas før Jesu tid, men det var et demokrati som bare var for landets frie borgere, ettersom en stor del av befolkningen besto av slaver. Mange hundre år senere, i 1775 e. Kr., gjorde 13 britiske kolonier i Nord-Amerika opprør og dannet en uavhengig, demokratisk nasjon. Den 4. juli året etter ble det undertegnet en uavhengighetserklæring i Philadelphia i Pennsylvania. I det annet avsnitt sies det følgende: «Vi betrakter det som en innlysende sannhet at alle mennesker er skapt like, at de av sin Skaper har fått tildelt visse umistelige rettigheter, og blant dem er retten til å leve, å ha frihet og det å søke lykke. For å sikre disse rettighetene blir det opprettet regjeringer, og de får sin rette myndighet fra dem som blir styrt, . . .»

10. a) Hvordan kan det sies at den mannen som utarbeidet så å si hele uavhengighetserklæringen, ikke selv levde i samsvar med innholdet av avsnitt to i denne erklæringen? b) Når ble slaveriet erklært opphevet i Amerika?

¹⁰ Utarbeidelsen av denne uavhengighetserklæringen tilskrives Thomas Jefferson fra staten Virginia, og det språket som er brukt i erklæringen, er hovedsakelig Jeffersons. Hvem var denne Jefferson som fikk i oppdrag å skrive en erklæring om den frihet som alle mennesker, som er skapt like, har rett til å ha eller søke etter? Forbausende nok var han selv en slaveeier! Det var i virkeligheten først 87 år senere, den 1. januar 1863, at den amerikanske president erklærte slaveriet for opphevet i visse deler av Amerikas forente stater. — The Encyclopedia Americana, bind 8, sidene 561 og 562; bind 10, side 271.

11. Hva er nylig blitt sagt og skrevet angående den franske revolusjon og den demokratiske frihet den har brakt?

¹¹ Den nordamerikanske uavhengighetskamp ble etterfulgt av den franske revolusjon i slutten av det 18. århundre. I betraktning av at Frankrike i over 150 år har hatt et republikansk styre, er det interessant å legge merke til den artikkel som sto i New York-bladet Times Magazine for 7. november 1965, en artikkel som var skrevet av en franskmann ved navn Jean-François Revel. På side 29 sto det som overskrift til Revels artikkel: «Den franske revolusjon har vært forgjeves: En franskmann erklærer at hva Frankrike i dag angår, er det bare demokratisk på overflaten, og det har det alltid vært.» Revel framsetter deretter i sin artikkel beviser for dette.c

12, 13. a) Hva mente bolsjevikenes leder var nødvendig for at den kommunistiske revolusjon kunne bli vellykket? b) Hvilket spørsmål oppstår etter at det har lykkes å fjerne denne hindringen?

¹² I 1917, under den første verdenskrig, brøt det ut en revolusjon i Russland, og den førte til at bolsjevikene overtok den politiske makten under sin leder Vladimir Ilich Lenin. Denne mannen trodde ikke på Gud, i hvert fall ikke på den Gud som den russiske ortodokse kirke lærte om. Lenin, som mente at den kristne religion var opium for folket, sa: «Vår revolusjon vil ikke være vellykket før myten om Gud er blitt fjernet fra menneskenes sinn.» Det ser ut til at det har lykkes å nedbryte troen på Gud hos de fleste mennesker i Sovjetunionen og dens satellittstater. Den innstilling som den yngre generasjon av kommunister har, kom til uttrykk i det svar som en 20 år gammel gutt kom med da han ble intervjuet av en representant for bladet Newsweek, et svar som sto gjengitt i nummeret for 16. april 1956, side 54. Etter at han hadde besvart spørsmålet: «Finner De det vanskelig å tilpasse Dem undervisningen?» ble han spurt: «Og hvordan er det med Bibelen?» Han lo og svarte: «Det er ingen andre enn Jehovas vitner som leser Bibelen.»

¹³ Men kan så revolusjonistene i Sovjetunionen etter at det således har lykkes dem å fjerne troen på Gud fra menneskenes sinn, skryte av at det har gitt gode resultater?

14. Hvilken slutning må vi trekke hva frihet angår, etter å ha undersøkt både demokratiske og republikanske styreformer, og hvilket spørsmål kan vi stille i forbindelse med Jesu uttalelse om frihet?

¹⁴ Etter å ha foretatt en undersøkelse av de forskjellige «folkerepublikker» og de demokratiske regjeringer som menneskene har benyttet like fra det gamle Hellas’ tid, må oppriktige mennesker innrømme følgende: Hverken regjeringene i de såkalte folkerepublikker eller i de demokratiske land har gitt menneskene den frihet som er av aller største betydning. Dette gjelder selv de mest opplyste og framskrittsvennlige land hvor både de sosiale tiltak og undervisningen ligger på et høyt nivå, og hvor en fullt ut gjør bruk av de tjenester som vitenskapsmenn, jurister, filosofer, leger og teologer yter. Den frihet menneskene har oppnådd på grunn av vår tids opplysning og de framskritt som er blitt gjort, når på langt nær opp til den frihet som Jesus Kristus talte om. Dette forklarer hvorfor utilfredsheten og urolighetene stadig øker over hele jorden i vår tid. Men hva er så den sannhet som Jesus Kristus sa skulle frigjøre oss?

Den sannhet som frigjør oss

15, 16. a) Hva ignorerte de som bygde jernbanestasjonen? b) Hvorfor liker ikke de fleste mennesker det Jesus sa i den sammenheng disse ordene står i, og hva viser Johannes 8: 28—32?

¹⁵ Jesu ord som er blitt innskrevet over inngangen til jernbanestasjonen i Washington, er tatt ut av sin sammenheng. De som i sin tid bygde denne jernbanestasjon, ignorerte den sammenheng Jesu ord står i. De fleste mennesker liker ikke det Jesus sa i samme forbindelse. Hvorfor ikke? Fordi Jesus bare anvender disse ordene på dem som blir hans disipler, og disse etterfølgere av ham må oppfylle visse betingelser. Legg merke til dette når vi nå leser Johannes, kapittel 8, versene 28 til 32:

¹⁶ «Jesus sa da: Når I får opphøyd [løftet opp, NW] Menneskesønnen [på en henrettelsespel], da skal I skjønne at det er meg [den lovte Messias eller Kristus], og at jeg intet gjør av meg selv, men taler dette således som min Fader har lært meg. Og han som har sendt meg, er med meg; han har ikke latt meg alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag. Da han talte dette, trodde mange på ham. Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.»

17. Hvem var Jesu ord ikke rettet til, og hva var nødvendig for å oppnå den frihet han talte om?

¹⁷ Legg merke til at den frihet som sannheten gir, bare kan oppnås på én betingelse. Jesus sa nemlig: «Dersom I blir i mitt ord.» Ja, dersom de gjorde det, ville de vise at de virkelig var Jesu disipler. Som han sa til sine tilhørere: «Da er I i sannhet mine disipler.» Da skulle de kjenne sannheten, og sannheten skulle frigjøre dem. Disse ordene ble ikke sagt til den tids vitenskapsmenn eller til de hedenske filosofer og lærere. De ble sagt til de mennesker i Jerusalem som hadde «kommet til tro på ham», til dem som ’trodde på ham’. De hadde tro, og de var overbevist om at Gud, hans himmelske Far, hadde sendt ham til jorden for at han som Messias skulle utføre et arbeid for Guds rike, som skulle velsigne hele menneskeheten. Etter at de hadde begynt å tro på ham, måtte de treffe en avgjørelse om hvorvidt de ville bli i hans ord, i hans lære, og lære resten av sannheten å kjenne. Hvis de gjorde det, ville de få del i det løfte han ga dem om at de skulle kjenne sannheten, og at sannheten skulle frigjøre dem.

18. Hva er den sannhet som det tales om her, og hvorfor kan vi ikke vente å få den fra vitenskapsmenn og verdslige lærere i vår tid?

¹⁸ Den sannhet som gjør det, er ikke sannhet i sin alminnelighet, for eksempel den sannhet verdslige mennesker får kjennskap til. Det er den sannhet som kommer fra en bestemt kilde og gjennom en bestemt kanal for undervisning. Kilden er han som sendte Jesus Kristus til jorden som lærer, nemlig hans himmelske Far, Jehova Gud. Angående ham sa Jesus: «Jeg . . . taler dette således som min Fader har lært meg.» (Joh. 8: 28) Guds kanal for undervisning er derfor hans Sønn Jesus Kristus. Det er derfor det er nødvendig å bli i Jesu ord eller lære for å kunne kjenne sannheten og bli frigjort av den. I vår tid kan vi således ikke vente å få denne frigjørende sannhet fra eller gjennom dette 20. århundres vitenskapsmenn eller verdslige lærere og filosofer. Ettersom menneskene ikke har fått sannheten fra dem, har de heller ikke oppnådd virkelig frihet gjennom dem. Den virkelige frihet er noe de aldri kan gi oss. Hva er så denne friheten?

19, 20. a) Hvorfor ble Jesu tilhørere såret i sin stolthet og i sine religiøse følelser da Jesus sa til dem at de skulle kjenne sannheten, og at den skulle frigjøre dem? b) Hvem sa Jesus var en trell som trengte å bli frigjort?

¹⁹ Hva denne friheten er, framgår av det Jesus Kristus videre sa til sine tilhørere. De var kjødelige etterkommere av en fri mann, patriarken Abraham, som var Guds venn, og som Gud hadde ført ut fra Mesopotamia og inn i det lovte land, Palestina. (1 Mos. 12: 1—3; 15: 1—7; 2 Krøn. 20: 7; Jak. 2: 23) Da Abrahams etterkommere oppholdt seg i Egypt og egypterne undertrykte dem, utfridde Jehova Gud dem av trelldommen i Egypt og førte dem inn i det lovte land. Gjennom Guds profeter fikk de de inspirerte hebraiske skrifter, like fra den første boken, 1 Mosebok, og til den siste og 39. boken, Malakias’ bok, og i disse bøkene ble det redegjort for den sanne tilbedelse av Gud på den tid. Da Jesus talte til dem om å få kjenne sannheten ved å bli i hans ord og derved bli frigjort av denne sannheten, ble de derfor såret i sin stolthet og i sine religiøse følelser. Om dette leser vi:

²⁰ «De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært noens treller; hvorledes kan da du si: I skal bli fri? Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens trell. Men trellen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid. Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri. Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står meg etter livet, fordi mitt ord ikke finner rom i eder [gjør noe framskritt hos dere, NW]. Jeg taler det jeg har sett hos min Fader.» — Joh. 8: 33—38.

21. Hva var den frihet Jesus talte om, og hvordan viste Jesu jødiske tilhørere at de var treller?

²¹ Her blir det tydelig vist at den frihet Jesus talte om, er frihet fra synd. Dette betydde også frihet fra døden, for «den lønn som synden gir, er døden». (Rom. 6: 23) De som hørte på Jesus, kunne kanskje skryte av at de var Abrahams kjødelige etterkommere, men hvis de ikke ønsket at Jesu ord skulle gjøre framskritt hos dem, men ønsket å drepe Jesus ved å løfte ham opp på en henrettelsespel for at han skulle dø, var de ikke Abrahams frigjorte etterkommere. De var ikke barn eller sønner av den himmelske Far, Jehova Gud. De var i høy grad syndens treller og hadde behov for å bli frigjort.

22. a) Hva burde Jesu tilhørere ha husket? b) Hva sto jødene nå i fare for å bli?

²² Disse jødene, som var så stolte av at de nedstammet fra Abraham, burde ha husket på at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen Hagar, og en med den frie kvinnen, hans hustru Sara. Trellkvinnens sønn, Ismael, ble senere vist bort fra Abrahams hus, mens den frie kvinnes sønn, Isak, fortsatte å være i Abrahams hus og ble hans arving og også arving til det løfte som Jehova Gud hadde gitt Abraham. Abrahams jødiske etterkommere var bare Guds treller eller slaver og ikke hans sønner. Jesus derimot var Guds Sønn, og han var fri. Det var derfor fare for at disse jøder, som var i trelldom, ikke ville komme til å bli i Guds hus til evig tid, men ville bli bortvist i likhet med Ismael. Som Guds frie og trofaste Sønn ville Jesus bli i Guds hus til evig tid, slik at han kunne frigjøre jødene.

23. Hvilken handlemåte måtte jødene følge for å bli frigjort?

²³ Det var bare ved å ta imot sannhetens ord gjennom Jesus og la det gjøre framskritt hos dem at de kunne bli frigjort og bli Guds frigjorte barn og således bli i Guds hus til evig tid og oppnå evig liv. De hadde behov for at Guds Sønn frigjorde dem ved hjelp av sin sannhet og den gjenløsning han tilveiebrakte ved å ofre seg selv.

Den trelldom hele menneskeheten er i

24. Hvordan viser det at vi er underlagt døden, at vi er syndere, og hva er det eneste som kan gi oss liv?

²⁴ Finnes det i vår tid noen mennesker som kan si at de ikke er syndens treller og får den lønn som synden gir, nemlig døden? Lenin har fullt ut fått sin lønn. Han er død, noe som viser at han var en syndens trell. Det ville være tragisk for ham hvis Gud og de dødes oppstandelse bare var en myte! Alle mennesker, som er etterkommere av det første syndige menneske (Adam), er født som syndere. Det er derfor de har vært under dødens fordømmelse. Vi trenger alle å bli fridd fra synden og dens straff, døden. Det er bare gjennom Guds Sønn og hans sannhet at vi kan bli frigjort og oppnå evig liv som den høyeste Guds frigjorte barn. — Rom. 5: 12—18.

25. Hvordan beskriver Paulus i Romerne 7: 19—25 sin egen fysiske og åndelige tilstand?

²⁵ Den kristne apostelen Paulus beskrev sin egen fysiske og åndelige tilstand da han skrev følgende til den første kristne menighet i Roma: «Jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mer jeg som gjør det, men synden, som bor i meg. Så finner jeg da den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden; for jeg har lyst til Guds lov etter mitt innvortes menneske, men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk, gjennom Jesus Kristus, vår Herre! Så er jeg da med mitt sinn en slave under Guds lov, men med mitt kjød slave under syndens lov.» — Rom. 7: 19—25, vers 25 fra NW.

26. Var det bare Paulus som var i en slik tilstand? Begrunn svaret.

²⁶ Når dette var tilfelle med den kristne apostelen Paulus, som hadde sett den oppstandne Jesus Kristus, og som hadde mottatt Guds hellige ånd i rikelig mål, må det naturligvis også være tilfelle med hver eneste en av oss.

27. a) Hvilken form for tilbedelse kom jødene i trelldom under? b) Hva slags kvinne ble derfor deres hovedstad, Jerusalem, sammenlignet med?

²⁷ Menneskene er ikke bare treller eller slaver under den medfødte synd og dens straff, døden, men de har også kommet i trelldom under et falskt religiøst system. Jødene var blitt utfridd av det gamle Egypt og hadde fått Guds ord som var nedskrevet i 39 bøker, de inspirerte hebraiske skrifter. Likevel kom de i trelldom under den villedende og hyklerske form for tilbedelse som Bibelen kaller jødedommen. (Rom. 3: 1, 2; Gal. 1: 11—16) I likhet med Paulus, som en gang hadde vært en jødisk fariseer, trengte alle jødene å bli utfridd av denne jødedommen som de var i trelldom under. Det var bare sannheten gjennom Jesus Kristus som kunne utfri dem, akkurat som den hadde utfridd Paulus. Guds lov, som jødene hadde fått gjennom profeten Moses, dømte dem til døden som syndere som ikke kunne holde Guds fullkomne lov. Av den grunn kunne Gud forbanne dem. Loven var derfor et åk som de ikke selv kunne bære. Den viste dem at de var syndens treller, og at de fortjente å dø. Det at de i tillegg til dette også var i trelldom under jødedommen, gjorde deres trelldom enda større. Deres hovedstad, Jerusalem, var derfor ikke mor til frie barn, men var lik en trellkvinne som var i trelldom med sine barn. Hvilken tilbedelse var det som kunne bringe dem frihet?

28. a) Hva slags tilbedelse var det som skulle bringe dem frihet? b) Hvilken kvinnes sønn ble de som utøvde denne tilbedelsen, lik, og hva sa Paulus at de nå måtte gjøre?

²⁸ Det var tilbedelsen av den eneste levende og sanne Gud, Jehova, gjennom hans Sønn Jesus Kristus. Det var noen jøder som tok imot den sannhet som kom gjennom Jesus Kristus, og ble i den, idet de lot den gjøre framskritt hos dem. Det var de som tilegnet seg den sannhet som frigjorde dem. Det var de som utøvde den rene, sanne tilbedelse som bringer frihet! De var ikke lenger barn av en trellkvinne, men de var barn av en fri kvinne, av Guds frie, åndelige organisasjon. De var lik Isak, sønn til den frie kvinne Sara, Abrahams hustru. Det de nå måtte gjøre, var å fortsette å være frie ved å kjempe for å bevare friheten. Apostelen Paulus skrev derfor til sine medkristne som var kjent med jødedommen: «Derfor, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnes. Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la eder ikke atter legge under trelldoms åk!» — Gal. 4: 31; 5: 1.

29. a) Trass i hvilke privilegier hadde jødene kommet i trelldom under falsk religion? b) Hvorfor trengte hedningene i enda høyere grad å bli utfridd, og når begynte Guds Sønn å frigjøre dem?

²⁹ Disse ordene passet spesielt på de kjødelige, omskårne jøder som var blitt ført ut av jødedommen og inn i den tilbedelse som bringer frihet, nemlig den sanne kristendom. Jødene hadde kommet i trelldom under falsk religion trass i at de hadde Jehova Guds lov og som et folk betraktet sto i paktsforhold til ham. Hvor meget mer kunne det da ikke sies om alle ikke-jøder, alle uomskårne hedninger, som ikke hadde Jehova Guds lov, at de var i trelldom under falsk religion. Når jødene trengte å bli utfridd, hvor meget mer trengte da ikke hedningene det? Hvorfor gjorde de det? Jo, fordi hedningene var i trelldom under en enda større religiøs organisasjon, nemlig Babylon den store, det vil si den falske religions verdensrike. Slike hedninger, som er i trelldom under falske guder, eller i virkeligheten under demoner, trenger å bli vendt bort fra en slik avgudsdyrkelse og begynne å tjene den levende Gud, Jehova, Herren Jesu Kristi Far. Det var først tre og et halvt år etter sin oppstandelse fra de døde at Guds Sønn begynte å frigjøre slike hedninger. Det var da han sendte apostelen Peter til havnebyen Cesarea ved Middelhavet for å omvende den italienske høvedsmannen Kornelius og hans husstand. — Ap. gj. 10: 1 til 11: 18.

30. a) Hva må disse frigjorte hedninger nå gjøre? b) Hvorfor er også menneskene i kristenheten i trelldom?

³⁰ Det er således til frihet fra den internasjonale religiøse skjøgen, Babylon den store, Kristus har frigjort hedningene. De må derfor også stå fast i den tilbedelse som bringer frihet, og ikke igjen la seg legge under den falske religions trelldoms åk. Menneskene i kristenheten er også underlagt en slik form for trelldom. Kristenheten ble til i det fjerde århundre, på den romerske keiser Konstantin den stores tid, og den omfattet blant annet slike land som Portugal og Spania. Mens Konstantin fremdeles hadde det hedenske embete som Pontifex maximus, sammenkalte han biskopene til kirkemøtet i Nikea i Lilleasia, og etter at de hadde trettet i flere uker, avgjorde han striden til fordel for det som er blitt kristenhetens viktigste læresetning, nemlig treenighetslæren, som går ut på at det finnes en Gud Fader, Gud Sønn og Gud den Hellige Ånd, og at det likevel ikke er tre Guder, men bare én Gud i tre personer. Denne læresetningen hentet kristenheten fra de hedenske religioner.

Kristenheten — en trellbunden del av denne verden

31. Hvordan kom kristenheten i trelldom, slik det framgår av M’Clintock og Strongs Cyclopædia?

³¹ Kristenheten trodde kanskje at den ville oppnå noe ved å underlegge seg den romerske Pontifex maximus og bli understøttet av staten. Den kom imidlertid i trelldom, og dette har helt fram til vår tid ført til vanskeligheter mellom kirke og stat. I M’Clintock og Strongs Cyclopædia, bind 2, sies det:

Selv om de fordeler denne forandring ga den, var tallrike, begynte den snart å lide under den nære forbindelse med den verdslige makt som begunstiget den. Evangeliet ble berøvet sin enkelhet. Høytidelige skikker og seremonier ble innført. Kristendommens lærere mottok verdslige æresbevisninger og fikk lønn, og Kristi rike ble i høy grad et rike av denne verden. — Side 488.

32. a) Hvordan viser Jesu ord til Pilatus at kristenheten ikke kan være en del av Kristi rike? b) Hva er det eneste som kan frigjøre menneskene i kristenheten?

³² Jesus Kristus sa imidlertid følgende til landshøvdingen Pontius Pilatus, som representerte den romerske Pontifex maximus keiser Tiberius: «Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridd for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden.» (Joh. 18: 36) Kristenheten, som har gitt avkall på sin kristne frihet og uavhengighet, og er blitt forent med staten og avhengig av den, er derfor ingen del av Kristi rike. Menneskene innen kristenheten, som er splittet i mange forskjellige religiøse sekter, trenger følgelig å bli utfridd av trelldommen under kristenheten, den mest fremtredende og den mektigste del av Babylon den store. Vår tids vitenskap eller verdslig utdannelse kan ikke frigjøre dem. Det er bare Kristi sannhet som kan gjøre det.

[Fotnoter]