Hva Bibelen sier

Hvilken «sannhet» kan frigjøre menneskene?

DA JESUS var i Jerusalem i forbindelse med løvhyttefesten i år 32, kom han med en uttalelse som er blitt kjent verden over. Johannes’ evangelieberetning gjengir hans ord slik: «Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: ’Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.’» — Joh. 8: 31, 32.

Hva mente Jesus med «sannheten» som skulle gjøre folk fri? Snakket han om sann lære som en motsetning til løgn? Eller hadde Guds Sønn noe annet i tankene?

Det blir lettere for oss å finne ut hva slags sannhet som menes, når vi blir klar over hvordan Jesu jødiske tilhørere trengte å bli ’gjort fri’. La oss derfor undersøke den sammenheng som disse velkjente ordene står i.

Johannes forteller hvordan Jesu tilhørere reagerte: «De sa til ham: ’Vi er Abrahams ætt og har aldri vært noens treller. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?’» (Joh. 8: 33) Selv om jødene hadde vært underlagt hedenske riker i flere hundre år, betraktet de sin kjødelige avstamning fra Abraham som en garanti for at de i realiteten var fri. John Peter Lange sier i en bibelkommentar:

«Fordi de var Abrahams ætt [avkom] . . . , gjorde de i samsvar med jødisk teologi krav på, ikke bare frihet, men endog herredømme over folkeslagene. . . . disse ord [at de aldri hadde vært treller under noen] kan bare bety: Selv om vi ofte har vært undertrykt (under egyptere, babyloniere, syrere), så har vi aldri anerkjent noen undertrykker som herre, men vi har alltid underkastet oss av ren nødvendighet, idet vi forbeholdt oss retten til frihet og arbeidet for å få den. . . . Og til denne dag heter det blant de 15 saligprisninger som skal framsies [av jødene] hver morgen: ’Salig er Du, at Du ikke har gjort meg til trell.’»

Men Jesus pekte på at hans tilhørere nettopp var treller. Ja, deres trelldom var faktisk verre enn underkastelsen under hedenske makter. «Sannelig, sannelig, det sier jeg dere,» fortsatte Jesus, «den som gjør synd, er syndens trell.» (Joh. 8: 34) Han visste at hans tilhørere til stadighet gjorde ting som var i strid med Guds vilje og lov. Den vesentlige grunn til dette var at alle mennesker ved arv er blitt syndige, og med det menes at de ikke fullt ut makter å gjenspeile guddommelige egenskaper. (Rom. 3: 23) Det er også denne syndige tilstand som fører til alderdom og død. (Rom. 5: 12; 6: 23) En kjødelig nedstamning fra Abraham kunne ikke gi dem frihet fra trelldommen under synden.

Jødene satte seg i en farlig stilling når de nektet å innrømme at de var slike treller. Jesus forklarte: «En trell blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.» (Joh. 8: 35) En trell hadde ingen arverett og kunne når som helst sendes bort. (Jevnfør 1. Mosebok 21: 8—14; Galaterne 4: 30.) Bare «en sønn» som var født eller adoptert og tatt inn i husstanden, kunne bli der «for alltid», altså så lenge han levde. Ettersom de jøder Jesus talte til, virkelig var treller, sto de i fare for å bli vist bort fra huset eller husstanden, gruppen av tilbedere av Gud. — Se Matteus 8: 11, 12; 21: 43; Romerne 11: 15, 17, 19.

Hva er da den «sannheten» som kan frigjøre menneskene fra trelldommen under synden? Jesus viste det ved de neste ordene han sa: «Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (Joh. 8: 36) Denne frigjørende sannhet dreide seg om «Sønnen», Jesus selv, den enbårne Sønn til den Gud som er opphavet til all frihet. (2. Kor. 3: 17) Det samme poengteres i Johannes 1: 17, hvor det heter: «Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.»

I hvilken forstand kom «nåden og sannheten» ved Jesus Kristus og ikke ved Guds lov som ble gitt gjennom Moses? Loven tjente som en læremester som skulle lede dem til Kristus. (Gal. 3: 23—25, EN) Den inneholdt skygger eller profetiske bilder som fikk sin oppfyllelse i Kristus. I forbindelse med dette skriver apostelen Paulus: «Så la da ingen dømme dere i spørsmål om mat og drikke eller når det gjelder høitid, nymåne eller sabbat! Disse ting er jo bare skyggebilleder av det som skulle komme; men saken selv [virkeligheten, NW] er kommet med Kristus.» (Kol. 2: 16, 17, LB) «Nåden og sannheten kom» derfor ved Jesus Kristus, for Jesus førte de ting loven hadde vist i skyggebilder, over i ’virkelighetens’ verden.

Hvordan kan så Jesus Kristus som «Sønnen» frigjøre menneskene fra synden? ’Skyggebildene’ i Moseloven omfattet også offer til soning for synd. (3. Mos. 4: 20, 26) Om den virkelighet som disse ofringene var et skyggebilde av, skriver apostelen Johannes: «[Gud] har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1. Joh. 4: 10) Jesus kunne bære fram sitt menneskeliv som et offer som slettet ut synder, for han var fullkommen, syndfri og en Sønn av Gud. Ettersom synden kom inn i verden på grunn av ett fullkomment menneskes ulydighet, kunne den også fjernes av et annet fullkomment menneske, som levde et liv preget av fullstendig lydighet mot sin Far, Gud. Apostelen Paulus skriver:

«På grunn av den enes fall måtte mange mennesker dø. Men Guds nåde er uendelig mye større: Den er en gave, og den gis til de mange i rikt mål på grunn av det ene menneske Jesu Kristi nåde.» (Rom. 5: 15) «Altså, likesom én manns [Adams] fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns [Jesu Kristi] rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet.» — Rom. 5: 18, 19.

Hva angår Jesus Kristus, han som «virkeligheten» tilhører, så pekte offerne under Moseloven fram til ham. Skriften sier videre: «[Menn under Moseloven] gjør tjeneste ved et telt som bare er en etterligning [en forbilledlig framstilling, NW] og en skygge av det himmelske.» (Hebr. 8: 5; se også 10: 1—4.) «Riktignok er det slik at blodet av bukker og okser [som ble båret fram på soningsdagen] gjør hellig og ren i det ytre, likeså vann med asken av en kvige, når det blir stenket på dem som er blitt urene. Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. Kristus har jo i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et lyteløst offer for Gud.» (Hebr. 9: 13, 14) «Jesus har båret fram et eneste offer for synder.» — Hebr. 10: 12.

Hva er altså den «sannheten» som kan frigjøre menneskene? Det er den sannhet som dreier seg om Jesus Kristus, som er oppfyllelsen av den forbilledlige ordning med frambæring av offer under Moseloven. Ettersom Kristi offer gir frihet fra synden og dens lønn, døden, kunne Jesus selv si: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» — Joh. 3: 16.

Skriften forutså at Gud vil rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes. Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham. — Gal. 3: 8, 9.