Hva det vil bety for menneskene at Satan Djevelen blir bundet

«Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år.» — Åpb. 20: 2.

 1. Hvem er det som spesielt må bli bundet, og hva er det som taler for at denne begivenhet er nær forestående?

DEN største lovbryter og urostifter i hele skaperverket må bli bundet. Alle jordens nasjoner befinner seg nå i en kritisk situasjon. Den som er ansvarlig for denne situasjonen, må bli bundet, ja, i vår generasjon, hvis den menneskelige familie skal kunne overleve. Selve den kjensgjerning at nasjonene, som er i en slik fortvilt situasjon, befinner seg på avgrunnens rand, tyder på at denne begivenhet er nær, ja, så nær at mennesker som tilhører vår generasjon, vil kunne få oppleve den og få erfare de storslagne resultater den vil bringe. Når den faretruende verdenssituasjonen i nær framtid når sin klimaks, vil det være en utmerket anledning til å la denne begivenhet finne sted, nettopp på det tidspunkt da den ville være mest påkrevd. Den som er i stand til å la denne begivenhet finne sted, vil dra nytte av denne anledning, noe som vil føre til ordnede forhold og fred for alle.

 2, 3. a) Hva kan vi sette vår lit til som noe som taler med myndighet angående menneskeslektens framtid? b) Hva sier Bibelens siste bok angående nasjonenes siste foretagender og det at urostifteren blir bundet?

² De dystre kjensgjerninger i vår tid viser at vi må nærme oss slutten for nasjonenes foretagender. Vi kan ikke sette vår lit til den moderne vitenskap og tro at den skal tale med den absolutte myndighets røst og forutsi eller bestemme menneskeslektens framtid. Det finnes noe som er langt eldre og mer verdt å stole på enn den moderne vitenskap, noe som taler med absolutt myndighet. Det er Bibelen, og nedskrivningen av dens 66 bøker ble fullført for om lag 1900 år siden. Dens siste bok, som ble skrevet i slutten av det første århundre av vår tidsregning, har forutsagt nasjonenes siste foretagender, og beskrivelsen av dem svarer til de hendelser som har funnet sted siden året 1914. Den gir oss en levende skildring av forholdene og de begivenheter på jorden som må finne sted før den universelle urostifter blir bundet, og gir oss deretter en oppmuntrende profetisk skildring av at han blir bundet. I Bibelens tredje siste kapittel leser vi:

³ «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkene, inntil de tusen år var til ende; og etter den tid skal han løses en kort stund.» — Åpb. 20: 1—3.

 4. Hva får Satan Djevelen folkene til å tro, og hva sammenligner derfor Bibelen ham med?

⁴ Her blir det tydelig vist at den store lovbryter og urostifter er Satan Djevelen. Det er han som har forført alle folkene, og som vil fortsette å gjøre det inntil han blir bundet. Er det da noe å undres over at alle nasjoner i dag befinner seg i så store vanskeligheter? Satan får nasjonene til å tro at de går på den rette vei, på en vei som fører til evig fred og velstand, men samtidig leder han dem på den veien som fører til deres ødeleggelse. Det er derfor ikke noe å undres over at han blir sammenlignet med en slange, og ettersom han ved bedragerske midler har forført menneskene helt fra begynnelsen av deres historie, blir han kalt «den gamle slange». (1 Mos. 3: 1—15) På grunn av sin evne til å gjøre skade og til å oppsluke sine offer er Satan Djevelen ikke noen liten fiende, men han blir sammenlignet med en stor ildrød drage med sju hoder. — Åpb. 12: 3, 4; Jer. 51: 34.

 5, 6. a) Hvilket betimelig spørsmål vil kunne hjelpe oss til å fastslå tidspunktet for når Satan Djevelen skal bli bundet? b) Hva er svaret på spørsmålet, og hvorfor kan det ikke være noen tvil om at det er det rette svar?

⁵ Satan har i likhet med en drage forsøkt å oppsluke alle mennesker og få dem i sin makt. For å finne ut når han skal bli bundet, hvorvidt han skal bli det i vår generasjons levetid, kan vi stille følgende spørsmål: Hva gjør denne symbolske drage, Satan Djevelen, med nasjonene like før han blir bundet og kastet i avgrunnen og det blir satt segl over ham? Hvordan forfører han folkene? Jo, det er ved å lede dem til deres endelige krig! Det kan ikke være noen tvil om dette, for i de fem versene like før det blir berettet om at Satan blir bundet, leser vi:

⁶ «Og jeg så en engel som sto i solen, og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyger under det høyeste av himmelen: Kom hit og samle eder til Guds store måltid, for å ete kjøtt av konger og kjøtt av krigshøvdinger og kjøtt av veldige og kjøtt av hester og av dem som satt på dem, og kjøtt av alle, frie menn og treller, små og store! Og jeg så dyret [villdyret, NW] og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. Og dyret [villdyret, NW] ble grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øyne hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets [villdyrets, NW] merke og tilba dets bilde; disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. Og de andre ble drept med hans sverd som satt på hesten, det sverd som gikk ut av hans munn; og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.» — Åpb. 19: 17—21.

 7. Hvem er det som får kongene og deres hærer til å stille seg opp i slagformasjon, og hvordan framgår dette av det som står i noen vers foran beskrivelsen av slaget?

⁷ Ja, den symbolske Drage, Satan Djevelen, benytter seg av «villdyret» og «den falske profet» og får kongene på jorden og deres hærer til å stille seg opp i slagformasjon. Dette framgår av det som står i noen vers foran den ovennevnte beskrivelsen av slaget, nemlig i kapittel 16, versene 13 til 16: «Og jeg så tre urene inspirerte uttalelser som så ut som frosker, komme ut av munnen på dragen og ut av munnen på villdyret og ut av munnen på den falske profet. De er i virkeligheten demon-inspirerte uttalelser og gjør tegn, og de går ut til kongene på hele den bebodde jord for å samle dem til krigen på Guds, den Allmektiges, store dag. . . . Og de samlet dem på det sted som på hebraisk heter Har-Magedon [eller Harmageddon].» — Åpb. 16: 13—16, NW; se også den vanlige norske bibeloversettelsen.

 8, 9. a) Hva er det som viser at dette ikke vil bli noen vanlig krig, og på hvilken side vil jordens konger komme til å være samlet? b) Hva vil derfor nasjonene få erfare, og hvorfor vil det være med rette?

⁸ Menneskeslekten står derfor foran en uunngåelig krig. Det vil ikke bli noen vanlig krig. Hvis den var det, ville den ikke bli kalt «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag». Alle de politiske herskerne, som her blir kalt «kongene på hele den bebodde jord», skal bli samlet til denne krigen, og de kommer alle til å stå på den samme side, nemlig i kampstilling mot ’Gud, den Allmektige’. Nasjonenes religiøse ledere kan nok få de politiske herskerne, «kongene på jorden og deres hærer», til å tro at de kjemper for Gud, men dette er alt sammen et ledd i det bedrag som skyldes den ’inspirerte uttalelse’ som kommer ut av munnen på Dragen, Satan Djevelen. Disse nasjoner vil så visst ikke kjempe for sannhetens og rettferdighetens Gud, himmelens og jordens Skaper, for hans eget Ord forteller oss at han vil ødelegge alle disse nasjoner. Hvorfor vil han gjøre det?

⁹ Jo, han vil gjøre det fordi de er hans fiender, som motarbeider hans gode hensikter og hans himmelske regjering. De er alle sammen ledet vill av den allmektige Guds store fiende, som er Dragen, Satan Djevelen, som benytter seg av «villdyret» og «den falske profet». Når nasjonene blir ødelagt, får de erfare det endelige resultat av at de i over 4000 år har latt seg forføre av Satan Djevelen.

10. Hvorfor må Harmageddon-krigen komme, og hvorfor vet vi at det tidspunkt da Satan skal bli bundet, nærmer seg?

¹⁰ «Krigen på Guds, den Allmektiges, store dag», Harmageddon-krigen, må komme, for Dragen, Satan Djevelen, og hans demoner er ennå ikke blitt bundet og kastet i avgrunnen. De kommer ikke til å bli fengslet i avgrunnen før etter at den allmektige Guds krig i Harmageddon er blitt utkjempet og hans jordiske fiender er blitt ødelagt. Satan Djevelen skal derfor først få se at hans synlige organisasjon på jorden blir utslettet av tilværelsen, og være klar over at han er blitt beseiret. Ettersom denne Harmageddon-krigen er faretruende nær, vet vi at det tidspunkt da Satan Djevelen og hans demoner skal bli bundet og fengslet, også nærmer seg.

Ikke bare «det ondes prinsipp»

11. Hvorfor er det ikke ment som en forhånelse av nasjonene når vi sier at de kjemper mot Gud?

¹¹ Tar vi ikke munnen for full når vi sier at alle verdens nasjoner har tatt oppstilling imot Gud, den Allmektige, og vil komme til å kjempe mot ham? Nei! Det at vi sier dette, er ikke ment som en forhånelse av disse nasjoner. Det er det inspirerte Guds Ord, Bibelen, som sier at alle folkene blir forført av den store Drage, Satan Djevelen, og hans demoner.

12. Hvem er det som forteller verdens herskere noe helt annet enn dette, og hvorfor trekker verdsligvise mennesker på smilebåndet når vi taler om Djevelen som en person?

¹² Dette er naturligvis stikk i strid med det nasjonenes religiøse ledere, kristenhetens og den «hedenske» verdens prester, sier til de politiske lederne, som de har vennskapelige forbindelser med. De religiøse og politiske herskere på jorden er så verdsligvise og så stolte av sin verdslige lærdom at det sårer deres følelser å få høre at de under Dragens, Satan Djevelens, usynlige ledelse marsjerer framover til et militært Harmageddon. Selv om mange mennesker med høy utdannelse innrømmer at det er stor ondskap overalt på jorden, vil de likevel trekke på smilebåndet når vi taler om Djevelen som en person. De sier at Satan Djevelen bare er «det ondes prinsipp», ikke en bokstavelig person.a

13. Eksisterer den Satan Djevelen som gammeldagse kunstnere forestiller seg? Er forestillingen om at Satan bare er «det ondes prinsipp», av ny dato?

¹³ Det er nok så at det ikke eksisterer noen rød djevel med hestehov, piggbesatt hale og horn. En slik skapning er bare noe som gammeldagse kunstnere, for eksempel malere, og personer med en primitiv religiøs oppfatning forestiller seg. I betraktning av de tilstander verden befinner seg i, er det imidlertid av største betydning at en ikke bedrar seg selv ved å forestille seg Satan Djevelen bare som en personifikasjon av «det ondes prinsipp» og ikke som en overmenneskelig, usynlig åndeperson som er ondskapens kilde og fremste opprettholder. Forestillingen om at Djevelen bare er «det ondes prinsipp», er ikke av ny dato, noe som har oppstått først nå i vitenskapens tidsalder, nå i atomkraftens og romfartens tidsalder. Denne religiøse forestilling ble vigd oppmerksomhet allerede i 1894, da det niende bindet av Cyclopædia of Biblical, Theological and Ecclesiastical Literature ble utgitt i New York av forskerne John M’Clintock og James Strong.

14, 15. a) Ut fra hvilke normer avgjør vi ifølge et oppslagsverk hvorvidt Satan er en virkelig person? b) Hvis vi bare antar at bibelskribentene ønsket å framstille Satan som en virkelig person, kunne de da ha gitt uttrykk for sin oppfatning på en bedre måte enn de gjorde? c) Kunne det ut fra den måten de skrev om Satan på, framgå at det bare var en talefigur, eller hva måtte de ha gjort seg skyldige i hvis de bare brukte Satan som en talefigur?

¹⁴ Dette verket redegjør på side 361 for «Satans personlighet» og sier at vi avgjør hvorvidt Satan er en virkelig person, ut fra de samme normer vi bruker for å «avgjøre hvorvidt Cæsar og Napoleon var virkelige personer eller personifikasjonen av abstrakte begreper, nemlig ut fra hva historien har å si om dem, og de personlige egenskaper som blir tilskrevet dem». Dette niende bindet henviser deretter til de hellige skrifters skribenter, for eksempel den jødiske profeten Moses og Jesu Kristi disipler i det første århundre, og sier:

¹⁵ «De hellige skribenter gjør bruk av alle former for virksomhet som kan knyttes til en person, for å gi uttrykk for Satans karakter og oppførsel. De beskriver ham som en som har makt og herredømme, budbringere og tilhengere. Han frister og gjør motstand; han blir krevd til regnskap, erklært skyldig; skal dømmes og idømmes endelig straff.» Selv om vi bare antar at de hellige skribenter lærte at Satan var en virkelig person, «kunne de ikke ha funnet noen mer presise uttrykk enn dem som de virkelig brukte». Å anta at noe som har «all denne likhet med en reell, virkelig, bevisst og fornuftutstyrt skapning», bare er en talefigur, bare personifikasjonen av noe livløst, en framstilling av en imaginær person, «er å gjøre de inspirerte skribenter skyldige i å ha omtalt en slik figur på en slik måte at det ikke ved noen fastsatte språklover kunne framgå at det var en slik figur — på en slik måte at en ikke kunne oppfatte den som en slik figur uten å bryte alle de retoriske regler som de var kjent for at de ved andre anledninger fulgte».

16. a) Forsøkte bibelskribentene å utsette oss for et bedrag ved den måten de skrev om Djevelen på? b) Følger det noen vanskeligheter med teorien om at Djevelen bare er «det ondes prinsipp»?

¹⁶ For de inspirerte bibelskribenter, fra profeten Moses og fram til den kristne apostelen Johannes, var imidlertid ikke Djevelen en talefigur. De skrev med hensikt på den måten som var den mest effektive for at vi bibellesere skulle bli klar over og forstå at Satan Djevelen er en virkelig, legemlig, bevisst og fornuftutstyrt åndeperson. De brøt ikke språkreglene for bare å forlede oss til å tro at Satan Djevelen er en virkelig person i stedet for bare en personifikasjon av «det ondes prinsipp». Det ovennevnte oppslagsverket fortsetter derfor med å si: «Men det er andre vanskeligheter enn disse vanlige som er forbundet med teorien om at det bare er en personifikasjon. Denne teorien forutsetter at Djevelen er det ondes prinsipp. La den [teorien] få sin anvendelse på fortolkningen av to-tre avsnitt i Skriften.» Oppslagsverket fortsetter så med å behandle det avsnitt i Bibelen som redegjør for hvordan Jesus i Judeas ørken ble fristet av Satan Djevelen, slik beretningen om dette blir gjengitt av den kristne apostelen Matteus, og sier:

17. Hva framholder det tidligere nevnte oppslagsverket i forbindelse med det at Jesus ble fristet i ørkenen (Matteus 4: 1—11)?

¹⁷ «’Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen.’ (Matt. 4: 1—11) Ble Jesus fristet av en virkelig person? Eller ble han fristet av det ondes prinsipp? Hvis det var av det ondes prinsipp, i hvem eller hva oppholdt så dette prinsipp seg? Var det i Jesus? Hvis det var tilfelle, kunne det ikke være sant at det ikke var noen synd i ham. Syndens prinsipp ville da ha vært i ham, noe som ville ha gjort ham til den som fristet seg selv. Dette er dårlig [fortolkningskunst], noe som frambringer en enda dårligere teologi. La oss også huske at for at det ondes prinsipp skal kunne være et moralsk onde, må det ha tilknytning til en eller annen bevisst, moralsk ansvarlig person. Synd er et onde som bare har tilknytning til en eller annen ansvarlig persons tilstand eller handling.»

18. Hvordan kan det argument som går imot den forestilling at «det ondes prinsipp» blir personifisert, også bli brukt med hensyn til Jehova Gud?

¹⁸ Dette argument som går imot den forestilling at «det ondes prinsipp» er personifisert som Satan Djevelen, kan også bli brukt med hensyn til den allmektige Gud. En kan trekke fram det som skjedde i forbindelse med den gudfryktige mannen Job, som levde på profeten Moses’ tid, nemlig 1500 år før vår tidsregning. Jobs bok forteller oss om hvordan Satan stilte seg fram for Gud sammen med de hellige engler da de var samlet til et møte i himmelen. I dens første kapittel, vers 7, leser vi:

19, 20. Hvilke spørsmål melder seg og hvilken slutning vil vi kunne trekke hvis Satan Djevelen bare er «det ondes prinsipp»?

¹⁹ «Og [Jehova] sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte [Jehova]: Jeg har fart og flakket omkring på jorden.»

²⁰ Var ikke Satan her en virkelig person, men bare «det ondes prinsipp»? Hvis det var tilfelle, hvem var det så Jehova Gud talte til? Til seg selv? Hvis det var tilfelle, må Satan, personifikasjonen av det ondes prinsipp, ha holdt til i Jehova Gud selv. Dette ville også bety at det ondes prinsipp var i den allmektige Gud selv, og at det moralske onde hadde sitt utspring hos den eneste levende og sanne Gud. En slik gudsbespottelig oppfatning er i strid med alt det andre som står i Bibelen.

21. Hvis den oppfatning at Satan bare var en personifikasjon av det ondes prinsipp, er riktig, hvem var det da som i virkeligheten anklaget Job overfor Gud, som motsa seg selv, og som ville ha vist seg å være en løgner?

²¹ Gud sa for øvrig at Job var «en ulastelig og rettskaffen mann», en mann som ’fryktet Gud og vek fra det onde’. Satan beskyldte imidlertid Job for at han tjente Jehova Gud bare på grunn av de materielle fordeler han kunne oppnå ved det. Vi leser: «Men Satan svarte [Jehova]: Mon Job frykter Gud for intet? . . . Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt.» (Job 1: 8—11) Hvis nå Satan her bare var en personifikasjon av «det ondes prinsipp» som i virkeligheten anklaget Job overfor Gud, da måtte Jehova Gud selv ha vært anklageren, og han ville da ha kommet med sin anklage like etter at han hadde sagt at Job var en god mann, som ikke hadde sin like på jorden. I så fall ville det ondes prinsipp ha vært i den høyeste Gud selv, og han ville ha motsagt seg selv. Da Gud lot Satan få prøve Job, og da det ble bevist at Satan var en løgner, ville det dessuten ha blitt bevist at Gud selv var en løgner, hvis det var slik at Satan bare var det ondes prinsipp. — Job 1: 12—22.

22. a) Hvordan ville Gud på grunnlag av en slik oppfatning for annen gang ha blitt gjort til en løgner i forbindelse med det som skjedde med Job? b) Hvorfor er det umulig at denne oppfatning kan være riktig?

²² Da Satan med sitt første forsøk ikke oppnådde det han ville, ba han om tillatelse til å prøve Job enda en gang, og Jehova Gud lot ham få det. Det ble enda en gang bevist at det som Satan beskyldte Job for, ikke var sant. Hvis Satan her bare var en personifikasjon av «det ondes prinsipp» som i virkeligheten holdt til i Jehova Gud, da ville det enda en gang ha blitt bevist at Jehova Gud var en løgner. Men det er umulig for Gud å lyve. Jesus Kristus sa derimot at Satan Djevelen var den som var opphavsmannen eller «far» til den første løgn, den løgn hvorved Satan Djevelen førte døden over menneskene. — Tit. 1: 1, 2; Heb. 6: 18; Joh. 8: 44.

23. Hva blir det således bevist at Satan Djevelen er, og hva blir også bevist med hensyn til Job og Jehova Gud?

²³ Vår sunne fornuft og de gjeldende språklover sier oss derfor at Satan må være en virkelig, levende person i den usynlige åndeverden. Da Job ved sin trofasthet beviste at Satan var en djevel eller baktaler, befridde Gud Job for hans store lidelser og velsignet ham storlig. Det er ikke bare Moses, men også andre bibelskribenter som omtaler Job som en historisk person, ikke som en tenkt person, og dette viser at Satan Djevelen var og er en historisk person, akkurat som det også framgår av Jobs bok at Jehova Gud er en virkelig, bevisst og moralsk ansvarlig Person. — Esek. 14: 14, 20; Jak. 5: 11; se til sammenligning Åpenbaringen 12: 9—12.

24. Hva tillater tiden oss ikke å gjøre nå, og hva sier det tidligere nevnte oppslagsverket angående det å bevise at Djevelen er en person?

²⁴ Vi kunne også trekke fram andre skriftsteder fra Bibelen som viser hvor latterlig det er å si at Satan Djevelen ikke er noen virkelig person, men bare det upersonlige «ondes prinsipp». Tiden tillater imidlertid ikke dette. M’Clintock og Strongs Cyclopædia kommer i sin kommentar til Johannes 8: 44 inn på dette og sier: «Det ville være tidsspille å bevise at Bibelen gang på gang og mer og mindre tydelig viser at en ond Ånd eksisterer som en person. Enhver egenskap og enhver handling som kan vise at det gjelder en person, blir tilskrevet ham i et språk som ikke kan bortforklares.» — Bind 9, side 361b.

Hvordan han ble til

25. Hvilken bok forklarer hvordan Satan Djevelen ble til, og hva betyr i virkeligheten hans navn og tittel?

²⁵ Ettersom den Gud som all godhet og rettferdighet skriver seg fra, ikke er kilden til noe som er moralsk ondt eller dårlig, kan det være vanskelig for noen å forstå hvordan Satan Djevelen kunne bli til og bli en trusel mot hele menneskeheten i dag. Bibelen forklarer imidlertid dette for oss. Uttrykket «Satan Djevelen» betyr «Motstander, Bakvaskeren». Det er ikke vanskelig for noen å gjøre seg til en motstander og en bakvasker [diaʹbolos] av en annen, særlig ikke av Jehova Gud.

26. Hvordan blir det vist i forbindelse med Peter og Judas Iskariot at det er lett å gjøre seg selv til en satan eller en djevel?

²⁶ Ved en anledning kalte for eksempel Jesus Kristus sin apostel Peter for en satan eller «motstander». Etter at Peter irettesatte sin Herre Jesus Kristus for at denne hadde forutsagt at han skulle lide en voldsom død, sa Herren Jesus til Peter: «Vik bak meg, Satan! du er meg til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» (Matt. 16: 23) Da den samme Peter ved en annen anledning ga uttrykk for sin tro på at Jesus var «Guds hellige», svarte Jesus ham, slik det framgår av Johannes 6: 68—71: «Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel [diaʹbolos]. Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulle forråde ham, enda han var en av de tolv.» Judas Iskariot gjorde således seg selv til en djevel eller motstander. — Joh. 6: 70.

27. Hvordan viser apostelen Paulus at kvinner og menn kan gjøre seg selv til djevler ved å bli bakvaskere?

²⁷ Da den kristne apostelen Paulus nedskrev forskjellige instrukser til gagn for kristne kvinner, sa han: «Likeså skal kvinnene være verdige, ikke baktalende [eller hunndjevler].» (1 Tim. 3: 11) «Likeså at gamle kvinner i sin ferd skal te seg som det sømmer seg for hellige, ikke fare med baktalelse [diaboʹlous].» (Tit. 2: 3) Paulus skrev også: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, . . . baktalende [diaʹboloi].» (2 Tim. 3: 1—3) Foruten at det finnes åndelige djevler, kan det også være jordiske djevler, det vil si mennesker som baktaler mennesker og Gud. «Sannhetens Gud» gjør dem ikke til djevler eller bakvaskere; menn og kvinner gjør seg selv til det. — Sl. 31: 6, NW.

28. Hvem fulgte også den handlemåte som består i å gjøre seg selv til noe, og hvordan blir dette bekreftet av Jesus i Johannes 8: 44?

²⁸ Den handlemåte som blir fulgt av en som selv gjør seg til noe, ble også fulgt av den overmenneskelige åndeskapning som Bibelen kaller «den store drage . . . , den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike». (Åpb. 12: 9) Denne åndeskapning ble dette etter at Jehova Gud hadde skapt ham. Med tanke på ham sa Herren Jesus Kristus følgende til noen religiøse mennesker som søkte å slå ham i hjel: «I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» (Joh. 8: 44) Det ovennevnte oppslagsverket sier angående denne uttalelsen av Jesus (Bind 9, side 364a): «Ordene apʹ arkhés [fra begynnelsen] sikter sannsynligvis til begynnelsen av hans handlinger overfor mennesket.»

29. Hvordan gikk det til at han som nå er Satan Djevelen, ble «løgnens far», og når ble han en manndraper?

²⁹ Denne åndeskapning ble derfor ikke skapt som Satan Djevelen. Gud skapte ham ikke som en morder, en manndraper, men skapte ham i sannheten. Han valgte imidlertid ikke å stå fast i sannheten, men bestemte seg for å bli en løgner, en bakvasker (diaʹbolos). Da han løy, talte han derfor ikke i samsvar med sin himmelske Fars vilje og ånd, men han løy av egen vilje eller tilskyndelse. Ettersom han ikke sto fast i Guds sannhet, men begynte å lyve, ble han kalt løgnens far. Han var en morder, ikke fra det tidspunkt han ble skapt av Gud, men fra han ble Satan Djevelen. Han gjorde seg selv til Satan Djevelen.

30. Når sto Satan Djevelen fram på skueplassen, og hvordan ble det tilkjennegitt at han var en motstander av Gud?

³⁰ I kapittel 3 i Bibelens første bok, som er skrevet av profeten Moses, blir det fortalt oss hvordan Satan Djevelen ble til. Som en overmenneskelig åndeperson var han usynlig til stede i menneskets første hjem, Edens hage, i det som nå er det sørvestlige Asia. Etter at Jehova Gud hadde skapt kvinnen som en medhjelp for den fullkomne mannen Adam, sto Satan Djevelen fram på skueplassen. Denne usynlige ånd benyttet en slange som sitt redskap, og gjennom den fortalte han den fullkomne kvinnen Eva en skammelig løgn om Gud, hennes himmelske Far.

31. Hva var det ved hans handlemåte som gjorde ham til en bedrager, og hva brukte Gud fra da av som et symbol på ham helt fram til Bibelens siste bok?

³¹ Denne motstander gjorde således seg selv til en bakvasker eller djevel. Da han fortalte Eva en løgn for å forlede henne og få henne til å handle ulydig overfor Gud ble han også en bedrager. Han holdt seg usynlig for Eva, men benyttet seg av en synlig slange til å fortelle henne løgnen. Bibelen sier derfor: «Slangen dåret Eva med sin list.» (2 Kor. 11: 3) Av denne grunn gjorde Jehova Gud i Edens hage slangen til et symbol på Satan, Bedrageren, og i Bibelens siste bok blir denne erkebedrager kalt «den gamle slange» eller «den opprinnelige slange» (NW), som «forfører hele jorderike». — Åpb. 12: 9; 20: 2.

32. Hvilken hensikt hadde Djevelen da han forledet Eva, og i hvilken tilstand er vi alle sammen blitt født?

³² Hvilken hensikt hadde «den gamle slange, han som kalles djevelen [diaʹbolos] og Satan», da han forledet Eva og kalte hennes Gud og Far en løgner som var fylt av frykt? Hans hensikt var å få Eva til å vende seg mot Gud og så benytte henne til å få hennes mann, Adam, til å vende seg mot Gud og således få dem begge over på sin side og i sin makt. På den måten ville han også få alle deres etterkommere, hele menneskeslekten, i sin makt, og hele jorden ville bli et sted med motstandere av Jehova Gud. Om lag 4100 år senere skrev den kristne apostelen Johannes: «Hele verden ligger i den ondes vold.» (1 Joh. 5: 19, NW; se også LB) Det var den onde Satan som førte menneskeheten under syndens og dødens makt, for det heter i Guds lov: «Den lønn som synden gir, er døden.» (Rom. 6: 23) Vi har alle arvet synd og død fra Adam og Eva.

33. Hva gjorde Gud som et ledd i fullbyrdelsen av sin dom over Adam, og hvorfor har vi alle sammen arvet synd og død?

³³ Som et ledd i fullbyrdelsen av sin dødsdom over synderne Adam og Eva viste Jehova Gud dem ut av Edens hage og dermed bort fra livsens tre. Vi leser: «Og Gud [Jehova] sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nå ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid! Så viste Gud [Jehova] ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.» Det var etter dette at det syndige menneskepar, Adam og Eva, begynte å få barn, altså ikke i, men utenfor Edens hage. (1 Mos. 3: 22 til 4: 3) I samsvar med Guds dom og arveloven har vi alle som deres etterkommere arvet synd og død. (Rom. 5: 12) For et fall det var for oss mennesker!

34. Hvem var det som også erfarte et fall, og hvordan framgår dette av det som Gud sa i Edens hage?

³⁴ Den åndelige sønn av Gud som ble «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan», erfarte også et fall. Dette framgår av de ord som ble rettet til ham i Edens hage. Jehova Gud talte til ham som om han talte til den bokstavelige slangen som Satan hadde benyttet seg av for å forlede Eva, og sa: «Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blant alt feet og blant alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» — 1 Mos. 3: 14, 15.

35. Hvem er derfor Satan blitt far til, og hva er han følgelig dømt til?

³⁵ Satan Djevelen kom derved under Guds forbannelse og ble far til dem som er forbannet. (Matt. 25: 41) Han er følgelig dømt til å bli tilintetgjort for bestandig, til å få sitt hode knust under Guds ’kvinnes’ lovte Ætts fot. I samsvar med dette sa den kristne apostelen Paulus til dem som er en del av Guds ’kvinnes’ Ætt: «Fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter.» — Rom. 16: 20.

Ble han straks kastet ut av himmelen?

36—38. Når tror mange bibellesere at Satans fall fra himmelen fant sted, og hvor i Bibelen tror de at dette fall blir beskrevet?

³⁶ Mange bibellesere har trodd at på det tidspunkt da Gud talte til slangen i Eden, ble Satan Djevelen kastet ut av himmelen, og at det er dette fall fra himmelen som blir beskrevet i Bibelens siste bok, nemlig i Åpenbaringen 12: 3—13, hvor vi leser følgende:

³⁷ «Og et annet tegn ble sett i himmelen, og se, en stor ildrød drage, som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner, . . . Og dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke hennes barn når hun hadde født. Og hun fødte et guttebarn, som skal styre alle hedningene med jernstav; og hennes barn ble bortrykket til Gud og til hans trone. . . .

³⁸ «Og det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred, og dens engler.’ Men de maktet det ikke, heller ikke ble deres sted mer funnet i himmelen. Og den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. . . . Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid. Og da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født gutten.»

39. På grunn av hvilke viktige ting som ennå ikke hadde funnet sted da opprøret fant sted i Edens hage, kan det sies at den profetiske beretning i Åpenbaringen 12: 3—13 ikke sikter til det at Satan mistet Guds gunst i Edens hage?

³⁹ Sikter denne beretningen til det tidspunkt da «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan», mistet Guds gunst i Edens hage? Nei! Det oppslagsverket som vi allerede har sitert fra, omtaler også Åpenbaringen 12: 7, 9 og sier: «Hva betydningen av dette avsnittet enn måtte være, er det sikkert at det ikke kan sikte til Satans opprinnelige fall.»b På det tidspunkt, for nesten 6000 år siden, var det ingen kvinne som hadde født noe guttebarn. Guds symbolske ’kvinne’ hadde naturligvis ikke født det lovte «guttebarn». På dette tidlige tidspunkt lovte Jehova Gud bare at hans ’kvinne’ skulle føde en ætt som skulle knuse Slangens hode. Av denne grunn ville «den gamle slange», Satan Djevelen, fra da av ligge på lur for å oppsluke Guds ’kvinnes’ Ætt og forsøke å unngå å få sitt hode knust og bli ødelagt. Men på dette tidspunkt ble det ikke utkjempet noen krig i himmelen for å kaste Satan Djevelen ut derfra.

40. Hvorfor kunne ifølge Åpenbaringen 1: 1 det som blir beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 12, ikke ha funnet sted i Eden?

⁴⁰ Legg også merke til følgende: Bibelens siste bok ble skrevet mange år, ifølge tradisjonen 63 år, etter at Jesus Kristus døde, ble oppreist og vendte tilbake til himmelen. Den ble derfor skrevet i slutten av det første århundre av vår tidsregning. Åpenbaringen, kapittel 1, vers 1, sier: «Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje.» Det som blir omtalt i kapittel 12 i Åpenbaringen, må derfor være noe som skulle skje en eller annen gang etter at den oppstandne Jesus Kristus ga denne åpenbaring til sin trofaste apostel Johannes omkring år 96.

41. Hva viser Jobs bok angående Satans adgang til himmelen, og hva viser de hebraiske skrifter som ble skrevet etter Jobs tid, angående dette?

⁴¹ Det er derfor ikke merkelig at Jobs bok, som sannsynligvis ble skrevet av Moses, tydelig viser at på Jobs tid, 2500 år etter at Satan Djevelen forledet Eva i Edens hage, hadde han fremdeles adgang til himmelen og kunne anklage Guds folk overfor Gud. (Job 1: 6 til 2: 7) Heller ikke i de inspirerte hebraiske skrifter som ble skrevet i tiden som fulgte etter Jobs tid, helt fram til profeten Malakias’ tid, fortelles det noe om at Satan Djevelen ble kastet ut av himmelen.

42. Hvilke spørsmål stiller vi derfor nå med hensyn til hvorvidt Satan er blitt kastet ut av himmelen?

⁴² Er Satan Djevelen blitt kastet ut av himmelen og ned til jorden etter den tiden? Når ble han i så fall kastet ut? Hvordan kan vi i det hele tatt vite noe om dette ettersom han er en åndeskapning som vi ikke kan se med det bokstavelige øye?

Bevisene for at han er blitt kastet ut av himmelen

43. Hvem må være ansvarlig for tilstandene i verden siden den første verdenskrig, og hva viser Åpenbaringen 12: 12 i denne forbindelse?

⁴³ Betrakt de tilstander som har vært på jorden siden den første verdenskrig fra 1914 til 1918. Når Satan ble kastet ut av himmelen og ned til jorden, ville det naturligvis innvirke på tilstandene her på jorden, noe også Åpenbaringen 12: 12 tydelig viser: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» «En liten tid»? Inntil når? Jo, inntil han og hans demoner blir grepet, bundet og kastet i en avgrunn og i 1000 år ikke blir i stand til å forføre folkene. (Åpb. 20: 1—3) Det er utvilsomt en eller annen overmenneskelig makt som er ansvarlig for de fryktelige tilstander som har vært på jorden siden den første verdenskrig, og kan denne makt være den vredefylte, utdrevne Satan? La oss undersøke dette nærmere.

44. Hva ville ifølge Åpenbaringen 12: 10 Satans utdrivelse innebære, og hva er hans utdrivelse i virkeligheten en følge av?

⁴⁴ Legg nå merke til hva Satans utdrivelse ville innebære. Etter at han og hans demonengler var blitt beseiret i krigen i himmelen, hørtes en høy røst i himmelen som sa: «Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede.» (Åpb. 12: 10) Denne meningsfylte erklæring viser tydelig at Satan og hans demonengler blir kastet ut av de høye himler og ned til jorden etter at Guds rike er blitt opprettet i himmelen. Satan blir kastet ut som følge av at Guds ’kvinne’ i himmelen føder guttebarnet. Det lykkes ikke for den symbolske Drage, Satan Djevelen, å oppsluke guttebarnet, men dette guttebarn blir «bortrykket til Gud og til hans trone». (Åpb. 12: 1, 2, 4, 5) Det at guttebarnet blir født og satt på tronen ved siden av Gud i himmelen, må derfor være et bilde på at Guds himmelske rike blir født ved at Guds Sønn Jesus Kristus blir innsatt på tronen med kongemakt ved Guds høyre hånd. Det er grunnen til at følgende kunngjøring kunne bli gitt i himmelen: «Fra nå av tilhører . . . riket vår Gud, og makten hans salvede.»

45. Når fant Guds messianske rikes fødsel sted i himmelen, og hvilket bevis har vi for dette?

⁴⁵ Guds rikes fødsel og Kristi innsettelse på tronen med kongemakt fant sted i 1914. De verdensbegivenheter som har funnet sted i de mer enn 50 år som har gått siden 1914, er i full overensstemmelse med de profetier som Jesus Kristus selv kom med. I disse profetier forutsa han de begivenheter som skulle inntreffe da Gud ville sette ham på tronen i himmelen, og da han som den nye, messianske konge skulle begynne å herske midt iblant sine fiender i himmelen og på jorden. — Sl. 110: 1—6; Heb. 10: 12, 13; Matt. 24: 3 til 25: 46; Åpb. 6: 1—8; 11: 15—18.

46. Hvilke to kriger ble således utkjempet samtidig, og hva kan sies om de fryktelige tilstander i verden?

⁴⁶ Det er derfor tydelig at den krigen som ble utkjempet i himmelen for at Satan og hans demoner skulle bli kastet ut derfra, ble utkjempet samtidig, i hvert fall en del av tiden, med den første verdenskrig på jorden i 1914—1918. Men denne krigen, som politikerne sa var «krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger», og som «skulle trygge verden for demokratiet», gjorde ikke slutt på kjødelig krigføring, trygget ikke verden for demokratiet og fjernet ikke de fryktelige tilstander i verden.

47. Hvilken tid er det tydelig at vi lever i, og hvorfor er det en slik forfølgelse av de kristne i vår tid?

⁴⁷ Kan du se at de begivenheter som har funnet sted siden året 1914, er en oppfyllelse av Bibelens profetier? Hvis du kan det, har du det tydelige bevis for at Satan er blitt kastet ut av himmelen, og at hans virkeområde nå er begrenset til jorden. Det er tydelig at vi nå lever i den ’lille tid’ som Satan vet at han ennå har, og vi ser at han gir avløp for den store vrede han ble fylt av da han led nederlag i himmelen, ved å forårsake tilstander som gjør at det kan sies: «Ve jorden og havet!» Men ikke nok med det. Han setter også i gang en religiøs forfølgelse, for det er skrevet: «Og da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født gutten. . . . Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.» (Åpb. 12: 12—17) Er det da noe å undres over at Jehovas kristne vitner i alle deler av verden blir forfulgt fordi de bærer vitnesbyrd om at Guds messianske rike ble født i himmelen i 1914? Nei, slett ikke!

48. a) Hvordan bruker Satan den tid som han har igjen av sin ’lille tid’? b) Hvordan vil Harmageddon-slagets dag vise seg å bli en ’stor dag’?

⁴⁸ Det har allerede gått om lag 50 år av den ’lille tid’ som den utdrevne Satan vet han har før han og hans demoner blir bundet og kastet i avgrunnen hvor de skal være fengslet i 1000 år. Den tid som er igjen før dette skjer, må nå være meget kort. Han og hans demoner påvirker febrilsk «kongene over hele jorderike» for å samle dem til det som Bibelens siste bok kaller Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». (Åpb. 16: 13—16) Dette vil i sannhet bli en ’stor dag’ for den allmektige Gud, for han og hans Konge Jesus Kristus skal vinne Harmageddon-krigen. Alle de som er på Djevelens side, kommer til å tape denne avgjørende krigen, den største i hele menneskenes historie. For menneskene vil den vise seg å være den verste ve som kommer over dem fordi de har latt seg lede av Satan og hans demoner. — Matt. 24: 21, 22.

49. Hva er nå det store spørsmål som enhver av oss må ta stilling til, og hvorfor er det så avgjørende for oss?

⁴⁹ Det store spørsmål som enhver av oss må ta stilling til, er: Vil jeg komme til å være på den seirende side? Dette er et meget avgjørende spørsmål for oss, for vi ønsker å treffe et rett valg. Det er nå vi må bestemme oss, og det er et spørsmål om evig liv eller evig død og ødeleggelse for oss. Vi ønsker ikke å befinne oss på samme side som «dyret [villdyret, NW] og kongene på jorden og deres hærer», som er «samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær», nemlig mot den himmelske Jesus Kristus, «kongers konge og herrers herre», og hans himmelske engler. (Åpb. 19: 11—19) Å være på samme side som «villdyret» og de jordiske konger og deres hærer er ensbetydende med å bli tilintetgjort sammen med dem, slik det framgår av den bibelske profetien angående utfallet av Harmageddon-krigen på Guds «store dag». — Åpb. 19: 20, 21.

De velsignelser det vil føre til for menneskene at Satan blir bundet

50, 51. a) I hvilken rekkefølge kommer ifølge Åpenbaringen 19: 20 til 20: 3 begivenhetene til å finne sted under og etter Harmageddon? b) Hva vil det derfor bety for en at en blir ødelagt sammen med Satans jordiske styrker i Harmageddon?

⁵⁰ Satan og hans demoner blir bundet umiddelbart etter at hans jordiske styrker blir ødelagt i Harmageddon, og hvis også vi ble ødelagt i Harmageddon, ville vi aldri kunne få del i de evige velsignelser som skal følge etterpå. (Åpb. 19: 20 til 20: 3) Vi ville da aldri kunne få del i de velsignelser som Jesu Kristi tusenårige styre vil bringe etter at Satan og hans demoner er blitt bundet og kastet i avgrunnen, hvor de skal være fullstendig fengslet. At det er i denne rekkefølge begivenhetene kommer til å finne sted, framgår av Åpenbaringen 20: 3—6, hvor vi leser:

⁵¹ «Og [engelen fra himmelen] kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkene, inntil de tusen år var til ende; og etter den tid skal han løses en kort stund. Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom; og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret [villdyret, NW] eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år. Men de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var til ende. Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.»

52, 53. Hvis styre vil Kristi tusenårige styre befri menneskene for?

⁵² Hva vil det så bety at Jesus Kristus og de andre av Guds ’kvinnes’ Ætt som ikke tilba «villdyret», regjerer i 1000 år? Det vil for det første bety at menneskene ikke lenger skal bli styrt av «villdyret». Nå tror du kanskje at vi spøker. Du spør kanskje: Menneskene er da aldri blitt styrt av et villdyr, er de vel? Nei, ikke av et bokstavelig villdyr, men av et symbolsk villdyr. Og hva slags villdyr er det? Vi får vite dette i Johannes’ åpenbaring, for etter at det først er blitt fortalt om hvordan Dragen, Satan Djevelen, blir kastet ut av himmelen, sies det:

⁵³ «Og jeg sto på sanden ved havet. Og jeg så et dyr [villdyr, NW] stige opp av havet, som hadde ti horn og sju hoder og på sine horn ti kroner, og på sine hoder bespottelses-navn. Og dyret [villdyret, NW] som jeg så, var likt en leopard, og dets føtter som på en bjørn, og dets munn som en løvemunn; og dragen ga det sin kraft og sin trone og stor makt. . . . Og det åpnet sin munn til spott mot Gud, til å spotte hans navn og hans bolig, dem som bor i himmelen. Og der ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem; og der ble gitt det makt over hver stamme og folk og tunge og ætt. Og alle som bor på jorden, skal tilbe det.» — Åpb. 12: 18 til 13: 8.

54. Hva symboliserer dette «villdyret», og hvordan kan vi få dette bekreftet ut fra Bibelen?

⁵⁴ Hva er det dette «villdyret» symboliserer? Jo, det symboliserer det verdensomfattende politiske system som er under det usynlige herredømmet til Guds store motstander, Satan, «den gamle slange», som handlet spottende overfor Gud i Edens hage. Ved å sammenligne de symbolske uttrykk i den åpenbaring som ble gitt til apostelen Johannes, med de symbolske uttrykk i Daniels profetiske bok, kapittel 7, vil vi få bekreftet at «villdyret» symboliserer det verdensomfattende politiske system som Guds store motstander har brukt siden Nimrods dager. Nimrod var den som i det århundre som fulgte etter vannflommen på Noahs tid, grunnla Babylon ved Eufrat. Nimrod, Noahs sønnesønns sønn, ble kalt «en mektig jeger i opposisjon til Jehova». — 1 Mosebok 10: 8—12, NW.

55. Hvordan kan vi for oss selv avgjøre hvorvidt det politiske system har vært som et «villdyr»?

⁵⁵ Det politiske system som har vært i virksomhet fra Nimrods tid og fram til nå, har vært en framherskende del av de sju på hverandre følgende verdensmakter som har undertrykt Guds folk. Har dette system vært som et «villdyr»? Det overlater vi til dere, våre lesere, å avgjøre. Les først den historiske beretning som foreligger om disse verdensmaktene, fortidens Egypt, Assyria, Babylonia, Persia, Grekenland, Romerriket og det britisk-amerikanske politiske forbund, og avsi så deres ærlige dom. Dette symbolske «villdyr» er blitt tilbedt. Selv i dag er vi vitne til hvordan folk tilber staten og stiller sitt eget lands suverenitet opp som en avgud. Alt dette har ført til mange kriger.

56. Hvilke ting vil det bli slutt på overalt på jorden etter at «villdyret» blir ødelagt i Harmageddon og Satan blir bundet?

⁵⁶ Etter at «villdyret» er blitt ødelagt i Harmageddon og dets usynlige herre, Dragen, Satan Djevelen, er blitt bundet, vil det ikke lenger kunne bli tilbedt, og det vil heller ikke kunne undertrykke hele menneskeheten eller forfølge dem som tilber Jehova Gud. Dette betyr at det vil bli slutt på internasjonale kriger, borgerkriger, ja, på politiske forbund og traktatland, på De forente nasjoners organisasjon, på landegrenser som skiller et fredelig innstilt folk fra nabofolkene, på toll, avgifter, på økonomisk krigføring på verdensmarkedet og på alt annet som nå skiller menneskene, og som er en følge av at staten blir tilbedt som gud.

57. Hvordan kan noen mennesker reagere på det at vi sier at det politiske system er underlagt Djevelens herredømme, men hva sa Djevelen selv da han forsøkte å friste Jesus Kristus?

⁵⁷ De som tilber «villdyret», vil ta det ille opp at vi sier at Dragen, Satan Djevelen, har gitt det verdslige politiske system sin kraft, sin trone og makt over hvert folk og hver stamme, tunge og ætt. Men hva kan de si til det som Djevelen selv sa til Jesus Kristus da han fristet Jesus ved å forsøke å få ham til å ta over det politiske styre over hele jorden? La dem lese Lukas 4: 5—8, som sier at Satan Djevelen førte Jesus opp på et høyt fjell og «viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil; vil nå du falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt. Og Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Du skal tilbe Herren [Jehova, NW] din Gud».

58, 59. a) Hva kalte Jesus og hans apostel Paulus Djevelen for, og hva vil det derfor bety for menneskene at Satan blir bundet og fengslet? b) Hva vil det bety for menneskene at de tilber Jehova Gud?

⁵⁸ Jesus Kristus innbilte seg ikke bare at Satan var til, da han kalte Satan for «denne verdens fyrste». (Joh. 16: 11) Den kristne apostelen Paulus innbilte seg ikke bare at Satan var til, da han kalte Satan for «denne verdens gud» og sa at «Satan selv skaper seg om til en lysets engel», og at «hans tjenere skaper seg om til rettferdighets tjenere». (2 Kor. 4: 4; 11: 14, 15) Satan Djevelen er virkelig, og han både må og skal bli bundet og fengslet. La oss med glede se fram til den dag da dette blir gjort! Når Satan og hans demoner til sist blir kastet i avgrunnen og ikke mer får påvirke menneskene, vil det bety at det blir slutt på all falsk religion, alle religionskriger, all religiøs splittelse og alt hat, at det blir slutt på all demonisme, trolldom, voodoo-utøvelse, spiritisme, astrologi og heksekunst. Den eneste sanne, livgivende religion skal da være framherskende over hele jorden. Menneskene skal tilbe den eneste levende og sanne Gud, han som Salme 83: 19 sier er den eneste som «har navnet [Jehova]». Jesus Kristus viste hvilke velsignelser det bringer å tilbe Jehova som Gud, da han sa følgende:

⁵⁹ «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW. Se også Esaias 11: 9; Habakuk 2: 14.

60. a) Hva vil Kristi tusenårige styre bety for menneskene i motsetning til hva Satans styre har betydd for dem? b) Vil denne mulighet bare bli holdt fram for dem som overlever disse siste begivenheter? Begrunn svaret.

⁶⁰ Satan Djevelens flere tusen år lange styre har fram til nå ført til synd og død for alle mennesker og til at de har måttet gå ned i menneskehetens felles grav. Jesu Kristi tusenårige styre sammen med de andre av Guds ’kvinnes’ Ætt vil føre til at «den gamle slange» får sitt hode knust og blir tilintetgjort. (Åpb. 20: 7—10; 1 Mos. 3: 14, 15; Rom. 16: 20) Det betyr at menneskene vil få mulighet til å leve for bestandig i lykke under en fullkommen, gudfryktig regjering som utøver sitt styre over jorden som til sist skal bli forvandlet til et gledens paradis hvor menneskene skal ha sitt evige hjem. Det er ikke bare gudfryktige mennesker som overlever Harmageddon-krigen og får fortsette å leve etter at Satan Djevelen og hans demoner blir bundet og fengslet, som vil ha denne storslagne mulighet, men den vil også bli holdt fram for alle de mennesker som Jesus Kristus for 1900 år siden fikk ’sin hæl knust’ for og døde og ga sitt liv som et gjenløsningsoffer for. — 1 Tim. 2: 5, 6; Matt. 20: 28.

61. a) Hvordan vil dette bli mulig? b) Når vil «de andre døde» til sist ’bli levende’, og hvordan?

⁶¹ Hvordan vil dette bli mulig? Jo, ved at det blir en oppstandelse av de døde som er i menneskehetens felles grav. (Ap. gj. 24: 15) De skal ikke alle sammen bli oppreist samtidig, men ved slutten av de 1000 år vil de alle ha kommet fram fra menneskehetens felles grav. Alle lydige mennesker som etter de 1000 år består den avgjørende prøve på sin hengivenhet overfor Gud, vil få eller fortsette å ha sitt navn oppskrevet i den livets bok som Gud har. Derved vil de bli «levende» i ordets fulle betydning når Kristi tusenårige styre er til ende. De som ikke består denne endelige prøve, skal bli tilintetgjort for bestandig sammen med Satan og hans demoner, som av Gud vil få lov til å la den endelige prøve komme over alle som bor i det jordiske paradis. — Åpb. 20: 5, 7—15.

62. Hvordan kan vi be om at disse storslagne velsignelser må bli menneskene til del?

⁶² For noen storslagne velsignelser menneskene derfor vil få del i etter at Satan og hans demoner er blitt bundet og fengslet! Måtte den tid snart komme da menneskene vil få del i disse storslagne velsignelser, og la oss fortsette å be Herrens bønn til vår himmelske Far: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matt. 6: 9, 10.

[Fotnote]

«Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.] Dette er meget likt et uttrykk i boken Bahir, i skriftsamlingen Sohars kommentar til 1 Mos., folio 27, spalte 107: ’Og Gud kastet ut Sammael og hans hærstyrker fra deres hellige sted.’»