Hyrdegjerningen — et krevende, men givende arbeid
ER DU en av dem som har fått i oppdrag å dra omsorg for får-lignende mennesker i den kristne menighet? Det er ikke noe lett arbeid å ’vokte Guds hjord’, men det er et givende arbeid. (1 Pet. 5: 2—4) Det åndelige hyrdearbeid kan på enkelte måter sammenlignes med et bokstavelig hyrdearbeid.
Beduinhyrden i Midt-Østen ser ikke særlig annerledes ut i dag enn han gjorde for mange hundre år siden. Han er fremdeles ikledd et langt, skjortelignende plagg som når nesten helt ned i bakken. Dessuten har han en kappe, aba, som kan være av kamelhår eller av grov, håndspunnet ull. Og på hodet har han det typiske arabiske hodeplagget.
Det er hyrdens oppgave å finne gode beiter og steder hvor sauene kan få vann. Syke sauer og nyfødte lam må vises spesiell oppmerksomhet. En syrer fortalte en gang om hyrdene som gjette sauer i skråningene oppunder Hermon-fjellet:
«Hver hyrde holdt nøye øye med hjorden sin for å se hvordan den hadde det. Når han fant et nyfødt lam, la han det i foldene på sin aba eller store kappe, ettersom det var for svakt til å klare å følge moren. Når han hadde fått fanget fullt, la han lammene på skuldrene sine og holdt dem i føttene, eller han la dem i en sekk eller i en kurv på ryggen til et esel til de var i stand til å følge mødrene.»
En god åndelig hyrde viser likeledes «hjorden» kjærlig oppmerksomhet og tar seg av svake eller nye medlemmer av menigheten. På denne måten etterligner han Jehova Gud, hvis kjærlige omsorg for sitt folk blir så treffende beskrevet med disse ordene: «Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.» — Es. 40: 11.
Når hyrdene i Midt-Østen kaller på sine får, kjenner fårene hyrdens røst og følger ham. J. L. Porter fortalte om noe han var vitne til på Basans høyder:
«Hyrdene ledet hjordene sine ut av byportene. . . . Hyrdene sto sammen helt til alle [fårene] hadde kommet ut. Så skilte de lag. Hver hyrde fant en sti for seg selv, og mens han gikk framover, utstøtte han et skarpt, spesielt rop. Sauene hørte ropene. Først gikk det en bølgende bevegelse gjennom flokken, som om den ble ristet innenfra; så skjøt det fram spisser i samme retning som hyrdene gikk; spissene ble lengre og lengre, helt til den uordnede massen løste seg opp i lange, levende strømmer som fulgte sine ledere.» — The Giant Cities of Bashan and Syria’s Holy Places, side 45.
Men er det virkelig hyrdens stemme fårene kjenner? Ja, det er det. W. M. Thomson la merke til det da han for flere år siden besøkte Midt-Østen. Han skrev: «Hyrden kommer med et skarpt rop fra tid til annen for å minne dem om at han er der. De kjenner stemmen hans og følger ham. . . . Dette er ikke bare en lignelses fantasifulle språkdrakt; det er en kjensgjerning. Jeg har sett det flere ganger.»
Jesus Kristus sa at han var fårenes «gode hyrde». Han sa også: «Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg.» (Joh. 10: 14, 27) Hvis de som tjener som hyrder under Jesus, virkelig taler hans ord og holder seg nøye til det som står i Bibelen, vil ’fårene’ reagere deretter. De vil følge dem som trofast vokter Guds hjord.
Hvor godt kjenner dere som er åndelige hyrder, de «får» som dere er betrodd ansvaret for? En god hyrde er travelt opptatt med å sørge for at hvert enkelt får har det det trenger, i samsvar med den bibelske formaning: «Du bør nøye kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!» — Ordspr. 27: 23.
En god hyrde må være modig og utholdende, og han må hele tiden være aktpågivende. Om sommeren må han beskytte sauene mot den brennende solen og om vinteren mot kaldt regn eller snø. Det kan være ville dyr som truer, og røvere kan prøve å stjele sauene. En hyrde for «Guds hjord» må likeledes være modig og utholdende. Han må være på vakt mot ulv-lignende mennesker som vil prøve å føre hjorden bort fra rettferdighetens stier. — Ap. gj. 20: 28—30.
Det å være hyrde er et krevende arbeid, men det er også et givende arbeid. En åndelig hyrde oppnår dessuten den tilfredshet det gir å fremme Guds interesser, å tjene Ham som han vet vil lønne sitt folk.