De som har den sannhet som fører til evig liv
«Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og i skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» — Joh. 8: 31, 32.
1. Hva blir tenkende mennesker mer og mer klar over angående den nåværende tingenes ordning?
TYDELIGERE enn noen gang ser vi nå hvordan denne tingenes ordning er i ferd med å bryte sammen. Hver dag bringer stadig flere beviser for dens forfall. Den ene etter den andre av de ting menneskene har satt sin lit til, viser seg å være ute av stand til å gjøre forholdene bedre. Bibelen forutsa angående vår tid: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider.» (2 Tim. 3: 1) Dette har vist seg å være sant. Jesus Kristus kom også med en sann profeti angående vår tid da han sa: «På jorden [skal det være] angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utvei på grunn av det larmende hav og dets opprør, mens mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord.» — Luk. 21: 25, 26, NW.
2. a) Hvem kan oppriktige mennesker i dag sammenlignes med? b) Hva blir følgen av å ha «tegnet», og hva blir følgen av ikke å ha det?
2 Jehova Gud har gitt den nåværende tingenes ordning tilstrekkelig lang tid til at den har kunnet vise hva den står for. Det kan ikke være noen tvil om hvordan denne ordning virkelig er. Mennesker med en oppriktig innstilling føler oppriktig avsky for de forholdene som rår der. Hva dette angår, er de lik de mennesker som profeten Esekiel så i et syn angående Jerusalem før denne byens ødeleggelse i 607 f. Kr. I dette synet sa Jehova til en mann som hadde et skrivetøy ved sin lend: «Gå midt igjennom staden, midt igjennom Jerusalem, og sett et tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer der.» (Esek. 9: 4) Til ødeleggelsesstyrkene sa Jehova deretter: «Gå gjennom staden etter ham og slå ned! Vis ikke skånsel og spar ingen! Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal I hogge ned for fote; men I må ikke røre noen av dem som tegnet er på.» (Esek. 9: 5, 6) Dette tegnet betydde liv da ødeleggelsen kom.
3. a) Hvilket arbeid med å sette et «tegn» pågår i vår tid? b) Hva er grunnlaget for å kunne få det tegn som vil føre til evig liv?
3 I dag pågår det et lignende arbeid med å sette «tegn». Nå i de «siste dager» blir også de enkelte mennesker identifisert. Jesus forutsa: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, liksom hyrden skiller fårene fra geitene, og han skal stille fårene ved sin høyre side, men geitene ved den venstre.» (Matt. 25: 31—33) De som blir stilt på den venstre side, skal gå bort til «evig avskjærelse». De som blir stilt på den høyre side, på gunstens side, vil oppnå «evig liv». (Matt. 25: 34, 41, 46, NW) Hva slags mennesker er det som får det tegn som viser at de kan oppnå evig liv? I 1 Johannes 2: 17 leser vi: «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» Det blir her vist at de som blir spart og oppnår evig liv, er de som gjør Guds vilje. Og hvordan kan de vite hva som er sannheten om Guds vilje?
4. Hvorfor var Jesus fullstendig overbevist om at det han hadde, var sannheten?
4 Jesus kjente sannheten om Guds vilje. Han var fullstendig overbevist om at det han lærte andre, var sannheten. Hvorfor var han så sikker på det? Til sin himmelske Far sa han angående sine etterfølgere: «Jeg har gitt dem ditt ord . . . Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.» (Joh. 17: 14, 17) Han sa også: «Jeg [gjør intet] av meg selv, men taler dette således som min Fader har lært meg. Og han som har sendt meg, er med meg; han har ikke latt meg alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.» (Joh. 8: 28, 29) I sin førmenneskelige tilværelse hadde Jesus vært sammen med sin himmelske Far i uminnelige tider. Da han var på jorden, kunne han derfor fortelle sannheten om Skaperens vilje og hensikt. (Joh. 1: 14, 18; 16: 28) Under hele sin jordiske tjeneste gjorde Jesus dessuten bruk av de hebraiske skrifter, som var tilgjengelige på hans tid. De inneholdt Guds tanker i skriftlig form. Da Jesus sa at Guds ord er sannhet, innbefattet det alt det som sto i de hebraiske skrifter, og i tillegg til dette de opplysninger han hadde som følge av sitt nære samvær med Jehova.
5. Hvordan kan vi lære hva Guds vilje er, og få det tegn som vil føre til at vi overlever?
5 Når Jesus talte, talte han derfor sannhet, fordi han uttrykte Guds tanker. Han kjente sannheten om Jehova bedre enn noen annen som noen gang hadde vært på jorden. Jesu og hans trofaste etterfølgeres sannferdige lære ble nedskrevet i Bibelen. Jehova Gud sørget for at alle de opplysninger hans tjenere trengte, ble nedskrevet. De som i dag oppriktig ønsker å lære sannheten om Guds vilje å kjenne og å gjøre hans vilje, slik at de kan oppnå evig liv, har hele Guds inspirerte, skrevne Ord som sin veileder. (2 Tim. 3: 16, 17) Ved hjelp av de sannheter dette Ord inneholder, kan de enkelte mennesker framelske den kristne personlighet, som vil kjennetegne dem som får overleve. — Rom. 12: 2; Kol. 3: 10.
De som blir brukt til å formidle sannheten
6. a) Hvem brukte Gud til å formidle sannheten etter Jesu død? b) Hvilket tegn ga Jehova for å vise hvem han brukte?
6 Jesus viste hvem som ville bli brukt til å formidle sannheten etter hans død. Det ville ikke bli de hyklerske religiøse lederne på den tiden. Det ville bli de ydmyke mennesker som trofast fulgte Jesus. Det var de som gjorde Guds vilje. Til dem sa Jesus: «Ennå har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nå; men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.» (Joh. 16: 12, 13) Jesus talte her om Guds mektige, hellige ånd. Den skulle hjelpe Jesu trofaste etterfølgere til å bli den kristne menighet og veilede dem på sannhetens vei. På pinsedagen ble denne hellige ånd fra Jehova utgytt over disse Jesu etterfølgere, og det ble derved vist at Jehova nå brukte dem til å formidle sannheten. (Ap. gj. 2: 1— 4, 11—18) Gud hadde forlatt det jødiske religiøse system. (Matt. 23: 38) Det gikk akkurat slik som Jesus hadde sagt til de jødiske religiøse lederne: «Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.» — Matt. 21: 43.
7. Hva er absolutt nødvendig hvis en skal kunne forstå sannheten?
7 Senere sa apostelen Paulus: «Som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet, den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet [pelfestet, NW] herlighetens herre; men, som skrevet er: Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.» — 1 Kor. 2: 7—10.
8. Hvem kan vente å bli veiledet av Guds ånd på sannhetens vei?
8 Men hvem er det særlig som får Guds ånd til å veilede dem på sannhetens vei? Peter og de andre apostlene sa til det jødiske sanhedrin: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Ap. gj. 5: 29) Hva kunne de som adlød Gud, vente til gjengjeld? Apostlene sa: «Vi er hans vitner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud ga dem som lyder ham.» (Ap. gj. 5: 32) Ja, det er de som gjør Guds vilje, de «som lyder ham» i alt, som kan vente å få hans hellige ånd. Denne ånd vil lede dem til den rette forståelse av de tingene Gud ønsker at hans tjenere skal ha kjennskap til.
lnnsamlingen av Guds tjenere
9. Hvilken endelig innsamling av Guds tjenere finner nå sted?
9 Etter apostlenes og andre åndelig modne menns død i det første århundre begynte den ’kristne menighet å bli overgrodd med «ugress». Dette ugresset var mennesker som ga seg ut for å tjene Gud, men som i virkeligheten ikke ville adlyde ham. Jesus hadde forutsagt denne veksten av ugresslignende, falske kristne blant de hvetelignende, sanne kristne, og han hadde også vist hvordan det ville gå, idet han sa: «La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp; men samle hveten i min lade! . . . således skal det gå til ved verdens ende: Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, og de skal kaste dem i ildovnen.» — Matt. 13: 30, 40—42.
10. Hvilket ansvar ville bli pålagt Guds tjenere i de «siste dager»?
10 Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser tydelig at Guds rike ble opprettet i himmelen i året 1914 e. Kr. I det året begynte de «siste dager» for Satans tingenes ordning. (2 Tim. 3: 1—5) Nå skulle den endelige innsamling av Guds tjenere begynne, de som skulle stilles på Kristi høyre side, gunstens side. Og etter hvert som de ble samlet inn, ville de få et stort ansvar, for Jesus hadde sagt: «Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig [lykkelig, NW] er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.» (Matt. 24: 45—47) Legg nøye merke til at når Guds rike ble opprettet, skulle de mennesker på jorden som adlød Gud, bli satt over alle Rikets interesser og ha oppsyn med dem under ledelse av Kristus Jesus og hans himmelske hærskare av engler. Gud ville bruke disse, som han sammenlignet med ’hvete’, til å formidle sine sannheter, slik at alle som ønsket det, kunne bli kjent med dem. Disse ville da tydelig bli identifisert og skilt ut fra dem som blir sammenlignet med ’ugress’ eller ’geiter’.
11. Hvem utgjør i dag Guds tro og kloke tjener, og på hvilket grunnlag kan en si det?
11 Hvem er det som utgjør denne «tro og kloke tjener»? Det er den salvede levning av Jehovas innvigde tjenere. Hvordan kan det sies med så stor sikkerhet at det er denne levning Gud bruker til å bringe sannheten videre til dem som «sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer» i den religiøse verden? Jesus viste hvordan en kunne identifisere dem som hadde sannheten, da han sa: «Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal I kjenne dem av deres frukter. Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.» (Matt. 7: 17—21) De som Gud bruker, må være mennesker som gjør hans vilje og adlyder ham i alle ting.
«Innbyrdes kjærlighet»
12. a) Hvilken viktig frukt må de som har sannheten, frambringe? b) Blir den frambrakt av kristenhetens kirkesamfunn?
12 Hva er noen av de mest fremtredende trekk ved dem som gjør Guds vilje? Hvilke «frukter» må de frambringe? Et av deres kjennetegn er det viktige tegn som Jesus nevnte: «Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» (Joh. 13: 35) Blant dem som har sannheten, må det være en slik kristen kjærlighet. De som ikke har denne kjærlighet, kan heller ikke ha sannheten. Har kristenhetens kirkesamfunn frambrakt den slags frukt? Hva har de gjort når deres tro er blitt prøvd, for eksempel når det har vært krig? Kjensgjerningene kan ikke bortforklares. De har overtrådt dette budet og sendt sine tilhengere ut for å slå hverandre i hjel. New York Times for 29. desember 1966 sa for eksempel angående kristenhetens største religionssamfunn: «Tradisjonelt støtter katolikkene nasjonens kriger og overlater det moralske ansvar for krigføringen til de politiske myndigheter. . . . Før i tiden støttet lokale katolske hierarkier nesten alltid opp om sine nasjoners kriger, velsignet soldatene og ba bønner om seier, mens en annen gruppe biskoper på den andre siden offentlig ba om at kampen måtte få det motsatte utfall.» Det er verdt å legge merke til at rapporten videre sier: «Etter hvert som våpnene blir mer grusomme, er det mange som blir mer og mer klar over det motsetningsforhold som rår mellom den kristne ånd og det å føre krig, et motsetningsforhold som ofte ble fordunklet av teologiske spissfindigheter.»
13. Hvordan viser Guds Ord tydelig hvem som er Guds barn, og hvem som ikke er det?
13 Guds sannhetsord viser tydelig hvem som er Guds barn, og hvem som ikke er det: «På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes; hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. For dette er det budskap som I hørte fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre, ikke som Kain, som var av den onde og slo sin bror i hjel.» (1 Joh. 3: 10—12) De som ikke adlyder Gud, og som ’slår sin bror i hjel’, kan umulig ha sannheten. Det er bare de som alltid adlyder Gud og nekter å slå hverandre i hjel, som kan identifiseres med sannheten.
14. Hvem er det som i dag viser sann kristen kjærlighet?
14 Hvilken gruppe mennesker er det som virkelig har adlydt Gud i dette viktige spørsmål, uansett hvor de bor på jorden? California-avisen Union sa i en lederartikkel den 9. juli 1965: «La det være nok å si at hvis hele verden levde i samsvar med Jehovas vitners tro, ville hat og blodsutgytelser få en ende, og kjærligheten ville herske som konge.» Ja, den ekte kristne kjærlighet som blir lagt for dagen av over en million Jehovas vitner verden over, knytter dem sammen og viser at de har det kjennetegn som sanne kristne skulle ha. De viser virkelig den kjærlighet overfor sine kristne brødre og søstre som Gud krever at de kristne skal vise. Uansett hvilket land de bor i, nekter de å ta del i nasjonenes kriger, for det ville resultere i at de slo hverandre i hjel.
15. Hva har Guds tjenere vært utsatt for fordi de har vist sann kristen kjærlighet?
15 Jehovas vitner vil heller bli forfulgt på grunn av dette enn å være ulydige mot Gud. I Tyskland var det mange Jehovas vitner som ble henrettet i konsentrasjonsleirene fordi de adlød Guds lov om kjærlighet og nektet å ta del i nazistenes kriger. I Sovjetunionen ble de sendt til arbeidsleirer i Sibir av samme grunn. I De forente stater blir de den dag i dag idømt fengselsstraffer på opptil fem år fordi de adlyder Gud og viser sann kristen kjærlighet! I mange andre land har de vært utsatt for lignende forfølgelse. Men uansett hva nasjonene gjør, fortsetter Jehovas vitner å «lyde Gud mer enn mennesker». Hva kan de med rette vente at Jehova vil gi dem når de gjør det? ’Den Hellige Ånd, som Gud gir dem som lyder ham.’
Andre kjennetegn
16, 17. a) Hvilken innstilling til Bibelen må de ha som har sannheten? b) Vis forskjellen mellom den innstilling presteskapet har til Bibelen, og den Jehovas vitner har.
16 Et annet kjennetegn på dem som har sannheten, er at de viser respekt for Guds Ord, Bibelen. Jesus gjorde dette. Han godtok skriftene på sin tid som Guds inspirerte Ord. Han siterte ofte fra dem og anbefalte dem for sine etterfølgere. (Matt. 19: 4—6; Luk. 24: 44, 45) Han utvannet eller latterliggjorde aldri skriftene. Kan vi si det samme om kristenhetens religiøse ledere i vår tid? Tar de ledelsen i å bygge opp respekten for Guds Ord og forsvare det overfor dets fiender? Anbefaler de Bibelens normer for oppførsel? Nei, de forringer Bibelen og kaller deler av den for myter. Flere og flere av dem spotter Bibelens moralnormer og unnskylder eller til og med tolererer førekteskapelige forbindelser, ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger og vold. I stedet for å forsvare Bibelen mot dens fiender er de i sannhet selv blitt dens fiender!
17 At kristenhetens presteskap ikke har respektert Guds Ord eller virkelig undervist folk i det, kommer tydelig fram når en spør folk som går i kirken, om de ut fra sin egen bibel kan forklare Guds hensikter og krav. Det er så få som er i stand til å gjøre det, at det er tydelig at de ikke er blitt undervist i Guds Ord. Reader’s Digest for mai 1966 sa: «Mange av kirkens øverste ledere i dag — særlig innen det som kalles ’hovedstrømmen’ av religiøse samfunn — har i høy grad sviktet sine tilhengere på to måter: 1) ved å gi etter for den snikende tendensen til å nedvurdere Bibelen som Guds ufeilbarlige Ord og 2) ved sine bestrebelser for å få kirken til å legge hovedvekten på det verdslige i stedet for det åndelige.» Men hva Jehovas vitner angår, sa den franske avisen France-Soir for 6. august 1969: «Jehovas vitners læresetninger er basert på Bibelen.» Og det engelske bladet Weekly News for 27. september 1969 sa: «Kanskje den virkelige hemmeligheten ved vitnenes framgang ligger i at de kjenner sin bibel så godt.» Ja, Jehovas vitner godtar hele Bibelen som Guds Ord. De underviser alle som ønsker å lære Bibelens sannheter å kjenne, i den. Dette framgår av den kjensgjerning at de i over 200 land hver uke leder over en million bibelstudier i interesserte menneskers hjem. Det er det største hjemmebibelstudieprogram som finnes. Ja, det er det største som noen gang har eksistert i historien.
18. Hvordan blir Guds tjenere identifisert i forbindelse med hans navn?
18 Jesus sa i en bønn: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.» (Matt. 6: 9) Han sa også: «Jeg har kunngjort dem ditt navn, og jeg vil kunngjøre dem det.» (Joh. 17: 26) Guds sanne tjenere ville bli kalt til å være ’et folk for hans navn’. (Ap. gj. 15: 14) Tusener av ganger blir Guds navn, Jehova, nevnt i Bibelens grunntekst. Men hvem har du hørt bruke dette navnet? Du vet at hadde det ikke vært for Jehovas vitner, ville du sannsynligvis aldri ha hørt dette navnet, ettersom kristenhetens kirkesamfunn sjelden bruker det. Det er bare Jehovas vitner som i dag gjør kjent at Guds navn er Jehova, og at han alene er den høyeste over hele jorden. «Lad dem erkjende, at du, dit Navn, Jehovah, du alene er den høieste over den hele Jord.» — Sl. 83: 19, ifølge pastor Storjohanns oversettelse av Salmene.
19. Hvem holder seg selv «uplettet av verden»?
19 Sanne kristne må også «holde seg selv uplettet av verden». (Jak. 1: 27) Guds Ord sier advarende: «Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» (Jak. 4: 4) Vi forstår tydelig grunnen til dette når vi tar i betraktning at Satan Djevelen er «denne verdens fyrste», «denne verdens gud». (Joh. 12: 31; 2 Kor. 4: 4) Prestene har alltid støttet denne verdens kriger og er blitt innblandet i dens politiske intriger. De er avgjort en del av denne verden. Men hvordan er det med Jehovas vitner? Chicago-avisen Today for 18. oktober 1969 sa: «Deres trosmønster krever dessuten at de på ingen måte lar seg engasjere i det politiske samfunn de bor i.» Jehovas vitner, som adlyder Gud, er ingen del av denne verden.
20. Hvilket budskap må bli forkynt av dem som adlyder Gud?
20 De skulle også ha et annet kjennetegn. De skulle være med på å oppfylle den store profetien Jesus kom med angående de «siste dager»: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt. 24: 14, NW) Dette rike var temaet i Jesu lære. (Matt. 4: 17) Han lærte sine etterfølgere å be: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10) Det var dette rike profeten Daniel talte om flere hundre år tidligere da han sa: «Det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» (Dan. 2: 44) Hvem er det som i dag lærer at Guds rike er menneskenes eneste håp? Hvem er det som lærer at denne himmelske regjering er det middel Gud vil bruke til å gjøre ende på det onde og bringe fred og evig liv til lydige mennesker? Prestene nevner det så å si ikke lenger. Men i over 90 år har Jehovas vitner i nyere tid med stor kraft forkynt at Jehovas rike er menneskenes eneste håp, slik kunngjøringen på dette bladets forside viser.
21. Bruker Jehova kirkesamfunnene i vår tid? Begrunn svaret.
21 Selv en slik kort undersøkelse av noen av de frukter som de som Gud bruker til å formidle sannheten, må frambringe, viser tydelig at Jehova på ingen måte bruker kirkesamfunnene i denne verden. De er preget av fullstendig forvirring og forfall, og «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud». (1 Kor. 14: 33) Stadig flere oppriktige mennesker blir klar over at kristenhetens prester ikke har sannheten, at Gud ikke bruker dem. Det blir tvert imot mer og mer tydelig at prestene i virkeligheten er vår tids motstykke til de religiøse lederne til hvem Jesus sa: «I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; . . . Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I meg da ikke? Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.» — Joh. 8: 44—47.
22. På hvilken måte kan vi også avgiøre hvem Jehova bruker til å formidle sannheten i dag?
22 Det finnes også en annen måte hvorpå en kan avgjøre hvem Jehova bruker i dag. De bibelske profetier, som er historie skrevet på forhånd, kommer fra Gud. (2 Peter 1: 20, 21) Han kan med den største nøyaktighet forutse framtidige forhold og holde sine tjenere underrettet om hva som vil skje. Jehova er den «som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd». (Es. 46: 10) Alt dette har Jehova gjort kjent for dem som adlyder ham: «Herren, [Jehova], gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.» (Amos 3: 7) Hvem har i dette århundre fått de rette opplysninger angående framtiden? Er det presteskapet? Er det de politiske lederne? Er det de økonomiske ekspertene? Eller er det Jehovas vitner? I den neste artikkelen vil vi undersøke dette nærmere.
[Bilder på side 12]
I 1970 innbød vitnene folk over hele verden til å komme og høre i alt 1 103 567 bibelske foredrag i deres Rikets saler
Vitnene benytter alle anledninger til å dele Bibelens sannheter med andre, slik denne kvinnen gjør når postbudet kommer. De tilbyr bibelske publikasjoner på 165 språk
[Bilder på side 13]
I 1970 ledet Jehovas vitner regelmessig 1 146 378 hjemmebibelstudier med folk av alle nasjonaliteter
I 206 land verden over underviser Jehovas kristne vitner folk i sannheten fra Guds Ord, Bibelen