Kan vi allerede nå ha gagn av å være i samfunn med Gud?
«[Jehova] er nær hos alle dem som kaller på ham, . . . og han hører deres rop og frelser dem.» — Sal. 145: 18, 19, EN.
1, 2. Hvordan viser Davids ord oss hvor verdifullt det er å ha fortrolig samfunn med Gud?
KONG DAVID, som også var en profet, hevdet at et menneske er salig eller lykkelig når Gud «tilregner det rettferdighet uten at det har noen gjerninger». Han sa: «Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er det menneske som [Jehova] ikke tilregner skyld.» (Rom. 4: 6—8; Sal. 32: 1, 2) Slike mennesker har fått tilgivelse for sine synder — de er rene i Guds øyne. Jehova godtar dem som fortrolige venner og ser på dem som om de skulle vært fri for urettferdighet, for urettferdighet skiller menneskene fra Gud.
2 David hadde mer å si om hvor godt det er å stå i et slikt forhold til Gud: «Min sjel, lov [Jehova], glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Han frir ditt liv fra graven og kroner dem med godhet og miskunn. Han fyller ditt liv med det som godt er, og gjør deg ung igjen som ørnen.» — Sal. 103: 2—5.
GUDS VENNER
3. a) Hvilken fortrolig tiltaleform kan menneskene få lov til å bruke overfor Gud når de har fått tilgivelse for sine synder ved Kristi offer? b) Hvordan kan de bevare sitt gode forhold til ham?
3 Slike mennesker kan tiltale Gud som Far. (Matt. 6: 9) De feiler og synder i likhet med alle andre ufullkomne mennesker, men når de blir klar over at de har gjort noe galt, kan de be Gud om tilgivelse og renselse og derved bevare sitt gode forhold til ham. Apostelen Johannes skrev i denne forbindelse: «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» — 1. Joh. 1: 8, 9.
4. Hvordan viste Jesus hvilket nært forhold hans disipler sto i til ham?
4 Hvordan kan vi i forbindelse med vårt daglige liv si at det å være i fortrolig samfunn med Gud ’fyller vårt liv med det som godt er’? Og hva innebærer det å være fortrolig samfunn med ham? Jesus åpenbarte hvilket nært forhold hans trofaste apostler sto i til ham, da han sa til dem: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere [slaver, NW], for tjeneren [slaven, NW] vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far.» (Joh. 15: 15) Dessuten «skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre». (Hebr. 2: 11) Det er riktignok slik at Bibelen ofte omtaler de kristne som slaver eller tjenere under Gud og Kristus. Men Bibelen bruker ofte menneskelige uttrykk, det vil si, uttrykk vi er fortrolig med, for å klargjøre visse forhold for oss. Dette blir gjort fordi vi er ufullkomne, og noen ganger fordi vi er umodne når det gjelder kristen kunnskap og forståelse. (Se Romerne 6: 19; 1. Korinter 3: 1, 2; Lukas 17: 7—10.) Selv om ordet «slave» eller «tjener» blir brukt, forholder det seg altså slik at Jesus Kristus elsker oss langt høyere enn noen herre noensinne har elsket en slave eller tjener, og han vil at vi skal være forvisset om at han ser på oss som sine venner.
5. Hvordan viste Jesus at Gud står i et nært forhold til dem som elsker ham?
5 Jesus pekte på at Gud står i et like nært forhold til dem som kommer til Kristus. Han sa: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» (Joh. 14: 23) Kan noen ønske å komme i et nærere forhold til ham enn dette? (Jevnfør Åpenbaringen 3: 20.) Da Jesus hadde underrettet sine disipler om at han skulle gå bort for å være hos sin Far, gjorde han dem oppmerksom på at Gud sto dem nærere enn de var klar over. Han sa: «På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen. Det jeg nå har sagt til dere, er gåtefull tale [lignelser, EN]. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale til dere i gåter [lignelser, EN], men åpent forkynne dere om Faderen. Den dagen skal dere be i mitt navn. Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere; for han selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. — Joh. 16: 23—27.
BESKYTTELSE MOT Å HANDLE GALT
6, 7. a) Frister Gud noen til å synde? b) Hvordan ’setter han vakt og vokter’ oss?
6 De som står i et nært forhold til Gud, er beskyttet mot å bli fordervet. Jesus sa at vi skulle be denne bønn til Gud: «Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde [den onde, NW].» (Matt. 6: 13) Dette ligner salmistens bønn: «[Jehova], sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør! La meg ikke få lyst til noe ondt.» — Sal. 141: 3, 4.
7 Gud prøver ikke noen med noe ondt, selv om han tillot at Kristus i likhet med alle andre mennesker ble stilt overfor fristelser. (Jak. 1: 13) På den annen side griper han heller ikke inn med makt for å hindre noen i å følge en dårlig handlemåte. Men når fristelser og prøvelser oppstår, beskytter Gud dem som er i fortrolig samfunn med ham, ved at han åpner deres øyne så de klart og tydelig kan se hvilken fare de befinner seg i. Han ’setter vakt og vokter’ dem. De som er i samfunn med Gud, vil bli varslet av tydelige faresignaler.
8. Hvordan bønnhører Gud oss når vi ber: «Led oss ikke inn i fristelse»?
8 En som blir fristet til å stjele eller baktale noen, vil for eksempel øyeblikkelig bli minnet om visse alarmerende kjensgjerninger: den urette handlingen vil forstyrre eller ødelegge hans gode forhold til Gud; slike handlinger strider mot kjærlighetens lov; de fører forhånelse over Guds og Kristi gode navn, ettersom en kristen utgir seg for å representere dem; og den som eventuelt gir etter for slike urette ønsker, vil også føre skam og sorg over seg selv og sine kjære og være til vanære for den kristne menighet som han tilhører. Han vil i høy grad skade den gode samvittighet som han ba om å få da han tilkjennega sin tro på Kristi offer. Slike advarende tanker oppstår hos kristne mennesker fordi de stadig leser Bibelen, og fordi Guds ånd virker på dem, og noen ganger fordi en medkristen kommer med en påminnelse. Disse advarende tanker vil ha en hemmende virkning på dem og hindre at de begår en handling som er diktert av en kjødelig lyst, i motsetning til hva som ofte skjer med mennesker som ikke nyter den trygghet det gir å stå i et godt forhold til. Gud. — Jevnfør Ordspråkene 7: 22, 23 og tenk også over det som skjedde med David ifølge 1. Samuel 25: 32—35.
FRIHET TIL Å TENKE OG TALE
9. Hvilket eksempel på Guds Ords makt kan vi se når vi betrakter de nasjoner som kalles «kristenheten»?
9 En stor velsignelse som følger med det å ha samfunn med Gud, er en omfattende frihet til å tenke og tale. For å få et bevis på Guds Ords kraft i denne henseende kan vi betrakte de nasjoner som kalles «kristenheten». Selv om de aldri egentlig har stått i et nært forhold til Gud, har de gjennom de to siste århundrer stort sett tillatt at Guds Ord er blitt distribuert. Bibelen er blitt en bok som det er vanlig å finne i hjemmene, og selv om det nå er mange som forkaster den, har det vært mange mennesker, også herskere, som har prøvd å følge Bibelens fine moralprinsipper. Dette har bidratt til å fremme friheten til å tenke og tale og har frigjort mange mennesker fra trelldom under religiøse tradisjoner og middelaldersk overtro. Bedringen av folks levestandard i disse landene har stått i forhold til Bibelens utbredelse.
10. a) Hvor langt i retning av å forstå Gud har vitenskapsmenn og andre kommet ved å studere skaperverket? b) Hva må vi gjøre hvis vi virkelig ønsker å komme i fortrolig samfunn med Gud?
10 Selv om en slik tilfeldig kontakt med Gud gjennom hans Ord har ført til opplysning og en bedre levemåte, så er fordelene langt større for dem som virkelig leser Bibelen og gjør den til ledesnor i sitt liv. Patriarken Job lar oss forstå at det er påkrevd å ha mer enn en overfladisk kunnskap om Gud. Etter en rekke bemerkninger om noen av de forunderlige trekk ved skaperverket som vitenskapsmenn bare kan forstå og forklare etter omfattende forskning, sier han: «Se, dette er bare randen av hans [Guds] verk; det er som å høre et hviskende ord.» Senere peker Job på at virkelig visdom fordrer mer av oss enn at vi bare lærer om «randen av hans verk» — vi må lære noe mer enn vitenskapelige kjensgjerninger. Vi må lære å forstå Guds edle personlighet, og vi må lære å frykte ham som den som opprettholder rette prinsipper. Vi må også følge disse prinsippene. Denne visdom kan vi bare tilegne oss ved et studium av hans Ord. Job sier: «Å frykte [Jehova] det er visdom, å holde seg fra ondskap det er forstand.» (Job 26: 14; 28: 28) Salmisten skrev følgende med tanke på dem som gransker Bibelen for å søke å komme i samfunn med Gud: «Salig er den som du velger ut, så du lar ham komme nær til deg og bo i dine tempelgårder. Vi [han, NW] mettes med det gode i ditt hus.» — Sal. 65: 5.
HVEM KAN HA FORTROLIG SAMFUNN MED GUD?
11, 12. Hva slags mennesker vil Gud ta imot som sine nære venner?
11 De som står i et slikt forhold til Gud at han regner dem som sine venner, kan derfor glede seg over uendelig store og varige velsignelser. Salme 15 forteller hva slags mennesker Gud velger å ha fortrolig samfunn med:
«[Jehova], hvem kan gjeste ditt telt,
hvem får bo på ditt hellige fjell?
Den som gjør rett og er hel i sin ferd
og ærlig i tanke og tale [taler sannhet i sitt hjerte, EN]
som ikke bruker sin tunge til sladder
ikke gjør ondt mot sin neste
og ikke vanærer sin frende [ikke fører skam over den som står ham nær, EN]
som ser med forakt på den som er forkastet,
men hedrer dem som frykter [Jehova]
som holder den ed han har sverget, selv om det skader ham selv,
som ikke tar renter når han låner ut penger,
og ikke tar imot bestikkelser til skade for en som er uskyldig.
Den som lever slik, skal aldri rokkes.» — Sal. 15: 1—5.
12 Bare slike mennesker kommer dithen at de frykter Gud og virkelig lærer ham å kjenne. Slike venner av Gud blir stilt overfor de samme vanlige problemer som også alle andre mennesker møter. Men de blir ikke stående alene, de får hjelp.
HJELP UNDER SYKDOM
13. Hva gjør Gud for kristne som er alvorlig syke og hvordan ser de kristne på det å være tålmodige når de er syke?
13 Kristne mennesker kan av og til bli alvorlig syke. Det er ofte slik at fysisk sykdom har en uønsket virkning på ens åndelige helse. Det kan være vanskelig å bevare likevekten for en som er syk. Gud har stor medfølelse med de syke, og hva mer er, han hjelper dem. Salmisten sier: «[Jehova] er hans støtte på sykesengen; du forvandler hans leie når han er syk.» (Sal. 41: 4) Gud lover ikke at hans tjenere alltid vil gjenvinne helsen fullt ut. Men han forsikrer de kristne om at han vil stå dem bi og hjelpe dem til å utholde sykdommen. Uttrykksmåten i denne salmen kan få oss til å tenke på en sykepleier som tar seg omsorgsfullt av en pasient og passer på at ingen kroppsdel har det ubekvemt, eller på en mor eller far som kjærlig pusler om et sykt barn, steller det og vasker det, skifter og glatter på sengen og i det hele tatt prøver å stimulere og oppmuntre barnet. Hvis det er til det beste for en som er syk, kan Gud reise ham opp fra hans sykeleie og gjøre ham frisk. Men selv om den syke ikke kommer seg igjen, lar Gud alle ting tjene til det gode for ham. (Rom. 8: 28) Han blir åndelig styrket, utholder sykdommen og betrakter den som en form for tukt eller trening som former ham og gjør ham til en sterkere, mer hensynsfull og medfølende kristen. Han husker at også Kristus led. Han husker at det Jesus gjennomgikk, var til gagn for ham selv og for oss. Gud sviktet ikke Jesus, men lønnet ham rikt for hans tålmodighet og utholdenhet. — Hebr. 4: 15; 5: 8, 9.
HJELP UNDER FORFØLGELSE
14. Bør vi bli overrasket hvis vi blir utsatt for forfølgelse og hvilken forsikring har vi fått om hjelp?
14 På grunn av at de kristne holder seg til Bibelens prinsipper, kan de bli utsatt for motstand og forfølgelse. Dette skjedde med David. Han ble jaget som et dyr av kong Saul, han ble forrådt av en nær venn, og hans egne sønner fikk i stand sammensvergelser mot ham da han var syk. (1. Sam. 24: 3; Sal. 41: 10; 2. Sam. 15: 31; 1. Kong. 1: 1, 5) Likevel skrev han følgende ut fra sine egne erfaringer: «På den onde dagen gjemmer han meg i sin hytte. Han skjuler meg i sitt skjermende telt.» «Om far og mor forlater meg, vil [Jehova] ta imot meg.» — Sal. 27: 5, 10.
BEFRIELSE FRA ØKONOMISKE BEKYMRINGER
15. Hvorfor bør ikke de kristne frykte for at de kan komme til å mangle det de trenger til livets opphold?
15 Heller ikke i forbindelse med den økonomiske situasjon behøver de kristne å ha overdrevne bekymringer. Apostelen Paulus skrev: «Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan da et menneske gjøre meg?» (Hebr. 13: 5, 6) David erklærte også: «De som frykter ham [Jehova], lider ingen nød.» Han sa videre: «Ung har jeg vært, og nå er jeg gammel, men aldri har jeg sett at en rettferdig mann var forlatt, eller at hans barn var på leting etter brød.» — Sal. 34: 10; 37: 25.
FRED I SINNET OG GLEDEN VED Å HJELPE ANDRE
16. Nevn noen av de største fordeler vi nå kan ha av stå i et nært forhold til Gud
16 Noen av de største fordeler vi nå kan ha av å stå i et nært forhold til Gud, er fred i sinnet og det at vi slipper å frykte for det som kommer over verden og over oss selv. Kristne mennesker som har erfart Guds kjærlige omsorg og den beskyttelse han gir dem som er i samfunn med ham, har et sikkert håp om en bedre framtid. De venter etter Guds løfte på nye himler og en ny jord hvor rettferdighet bor. (2. Pet. 3: 13) De har det håp at selv om de skulle dø, så vil de få en oppstandelse til liv i den rettferdige tingenes ordning. (Apg. 24: 15) De får daglig beviser for en påstand som apostelen Paulus kom med på grunnlag av sin egen erfaring: «Guds fred, som overgår all forstand [alle de goder de kristne kan forestille seg med sin forstand], skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Fil. 4: 7.
17. Hvilken ytterligere glede kan de kristne ha som følge av at de har fortrolig samfunn med Gud?
17 Kristne mennesker som kan glede seg over å ha et slikt godt forhold til Gud, kan hjelpe andre til å bli kjent med disse goder. Det finnes ingen større glede enn gleden ved å hjelpe andre til å bli klar over Guds sannhet og bli dratt inn i et godt forhold til Jehova og hans Sønn. Dette er grunnen til at Jehovas vitner oppsøker folk over hele jorden og forteller dem det «gode budskap», og til at de går tilbake for å lede bibelstudier med dem. Etter hvert som de nye blir knyttet til den kristne menighet, får også de oppleve gleden ved å ha inngående kjennskap til Faderen og den han utsendte, Jesus Kristus. Dette «betyr evig liv» for dem alle. — Joh. 17: 3, NW.
[JEHOVA] er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i [Jehovas] hus gjennom lange tider. — Sal. 23:1—3, 6.
[Bilde på side 13]
Gud beskytter dem som står i et nært forhold til ham, ved at han åpner deres øyne for de farer de befinner seg i
[Bilde på side 16]
I likhet med foreldre som i kjærlighet tar seg av et sykt barn, gjør også Gud godt mot kristne som er syke