Vær nidkjær for Jehova
«Følg med meg og se hvor nidkjær jeg er for [Jehova]!» — 2 Kong. 10: 16.
1. a) Hva slags Gud blir Jehova blant annet omtalt som i Bibelen? b) Hvilke ord slutter hans profeter ofte sine kunngjøringer med, og hvorfor?
GJENNOM hele Bibelen blir Jehova, som har skapt universet, omtalt som en nidkjær Gud, en Gud hvis nidkjærhet har resultert i vidunderlige ting. Da profeten Esaias kom med viktige kunngjøringer angående den store Jehovas hensikter, understreket han disse kunngjøringene med ordene: «[Jehovas] nidkjærhet skal gjøre dette.» (2 Kong. 19: 31; Es. 9: 7; 37: 32) Denne kunngjøringen utgjorde en forsikring om at disse løftene helt sikkert skulle bli oppfylt, for de ble gitt av den Allmektige, den nidkjære Gud.
2, 3. a) Hvorfor er ordene «Jehovas nidkjærhet skal gjøre dette» av interesse for Guds folk? b) Hvorfor har menneskene grunn til å glede seg over Jehovas nidkjærhet?
2 Ordene «Jehovas nidkjærhet skal gjøre dette» er av stor betydning og verd å legge merke til ettersom de understreker at Gud er sterkt interessert i menneskenes frelse. De viser at det at Guds folk blir utfridd av synd og død og oppnår liv, ikke er noe som skjer automatisk eller skyldes en naturlig utvikling eller økonomiske omstendigheter. Det skyldes en nidkjær Guds gjerning, for det sies: «[Jehovas] nidkjærhet skal gjøre dette.»
3 Menneskene har således grunn til å glede seg over Jehovas nidkjærhet, for den gir løfte om at de skal bli utfridd av trelldommen under de makter som undertrykker dem både i fysisk og åndelig henseende, makter som ligger utenfor Guds ydmyke tjeneres rekkevidde, slik Edom i sin tid gjorde. Jehovas profet sa om Edom, som undertrykte Guds folk: «Derfor sier Herren, [Jehova], så: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot de andre folk og mot hele Edom, som har tilkjent seg mitt land til eiendom med hjertens glede.» (Esek. 36: 5, 6) Alle Edom-lignende undertrykkere, innbefattet Satan Djevelen, hans demoner og hele hans organisasjon, vil komme til å få føle Jehovas brennende nidkjærhet i Harmageddon. «Trengselen skal ikke komme to ganger.» — Nah. 1: 9; Sl. 72: 14.
Eksempler på nidkjærhet
4. Hva kan en lære av Jehovas nidkjærhet, og hvordan har Guds tjenere etterlignet denne egenskapen hos Gud?
4 Guds folk kan lære noe av Jehovas nidkjærhet. De kan lære at hvis et arbeid er umaken verdt å utføre, fortjener det at de med begeistring og nidkjærhet støtter helhjertet opp om det. Guds stridsmenn, prester og profeter etterlignet denne egenskapen hos Gud og viste nidkjærhet. Det samme gjorde Jehovas enbårne Sønn, Jesus Kristus, og Kristi apostler og disipler. Levittene støttet nidkjært opp om Moses ved Sinai berg da israelittene hadde laget en gullkalv. De slo i hjel omkring 3000 mann som praktiserte avgudsdyrkelse. Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, Jehovas prest, drepte i sin nidkjærhet for Guds rettferdighet en israelitt og en midianittisk kvinne med et spyd fordi de praktiserte kjønnslig umoral. (2 Mos. 32: 15—29; 4 Mos. 25: 6—13) Salmisten David skrev at ’nidkjærhet for Jehovas hus hadde fortært ham’, og at ’deres hån som hånte Jehova, hadde falt på ham’. (Sl. 69: 10) Jehu, som var konge i Israel, oppfordret andre til å følge med ham og se hvor nidkjær han var for Jehova. Det sies om ham i Bibelen at han fór fram som en rasende da han handlet som Jehovas domsfullbyrder. (2 Kong. 10: 16) Slike trofaste, nidkjære menn oppnådde Guds godkjennelse og hadde håp om å få del i en «bedre oppstandelse». — Heb. 11: 35.
5, 6. a) Hva er de greske ordene for nidkjær og nidkjærhet i de kristne greske skrifter? b) Hvilke eksempler har vi i de kristne greske skrifter på menn som viste nidkjærhet?
5 I de kristne greske skrifter forekommer de greske ordene zelos, zeloun og zelotes om lag 33 ganger, og de blir utelukkende brukt i forbindelse med menn. Akkurat som Jehova ifølge de hebraiske skrifter hadde vært nidkjær for sin hellighet og hans profeter hadde vist nidkjærhet, viste nå hans hellige, først og fremst Jesus Kristus, nidkjærhet. To ganger i løpet av den tid han utførte sin gjerning som en Ordets tjener, fikk hans nidkjærhet for Jehova ham til å rense Jehovas tempel. Jehovas hus skulle ikke være en handelsbod, sa han. Apostelen Johannes beskriver den ene renselsen av templet slik: «Og jødenes påske var nær, og Jesus dro opp til Jerusalem. Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der, og han gjorde seg en svepe av reip og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han, og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod! Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg.» — Joh. 2: 13—17.
6 Jesu Kristi apostler fulgte det eksempel på nidkjærhet som Jesus satte. I Apostlenes gjerninger 17: 6 sies det at motstandere av de kristne anklaget dem for å ’oppvigle hele verden’ med sin lære. Omkring 22 år etter Kristi død skrev apostelen Paulus til korintierne: «Om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder; jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra i fjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange.» (2 Kor. 9: 1, 2) Ja, kristen nidkjærhet virket smittende på andre. Den var et av kristendommens kjennetegn. Den tilskyndte andre til å utføre en gudfryktig tjeneste.
Hva nidkjærhet er
7. Hvordan blir nidkjærhet blant annet definert?
7 Hva er nidkjærhet? Nidkjærhet blir blant annet definert som iver for en sak, noen ganger også for en person, eller samvittighetsfullhet i utførelsen av en gjerning eller et verv. Denne egenskapen blir også beskrevet som oppriktighet, begeistring, hengivenhet og varme. Det hebraiske ordet for nidkjærhet er kináh, som kommer fra ordet kaná, som betyr «å gløde» av begeistring. Det greske ordet zelos innebærer tanken på noe som fortærer med ild, tilsvarende uttrykket «nidkjærhets ild». Det er også herfra vi har uttrykket «en brennende nidkjærhet». Noen steder på jorden sies det undertiden om virksomme Ordets tjenere at de «gløder av begeistring for Herren». I Bibelen sies det at en virksom eller begeistret Ordets tjener er varm, mens en uvirksom Ordets tjener sies å være lunken.
8. Hvordan og hvorfor blir de kristne oppfordret til å være nidkjære?
8 De kristne blir oppfordret til å være nidkjære tjenere for Jehova, for hvis det ikke finnes noen nidkjære Ordets tjenere, vil det heller ikke finnes noen levende religion. Hvis det ikke finnes nidkjærhet, vil det heller ikke bli vunnet noen seirer, det vil ikke være noen troshandlinger, og den kristne personlighet vil ikke bli fornyet. Apostelen Paulus skriver derfor: «Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren! Vær glade i håpet.» (Rom. 12: 11, 12) «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, for I vet at I skal få arven til lønn av Herren. Tjen den Herre Kristus!» (Kol. 3: 23, 24) «Vær . . . alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeid ikke er unyttig i Herren!» (1 Kor. 15: 58) Dette var ikke noe Paulus bare sa, men han levde også i samsvar med disse ordene. Bibelskribenten Lukas sier at «Paulus [var] helt opptatt av å lære, idet han vitnet for jødene at Jesus er Messias». (Ap. gj. 18: 5) De kristne er blitt kalt til å utføre en nidkjær tjeneste i Herrens gjerning, og det er gjennom denne nidkjære tjenesten at de oppnår den belønning som består i evig liv.
Forskjellige former for nidkjærhet
9, 10. Hva er det som viser at det finnes både en rett og en urett form for nidkjærhet?
9 Er du nidkjær for Herren? Noen mennesker har tatt feil når det gjelder dette, for ikke all nidkjærhet er av det gode. Vrede er en heftig form for nidkjærhet, og skinnsyke eller sjalusi er en selvisk form for nidkjærhet. Fanatisme er en nidkjærhet som ikke er i samsvar med en nøyaktig kunnskap om Guds hensikter. Nidkjærhet kan således være til ære eller til vanære. Det finnes nemlig både en rett og en urett form for nidkjærhet.
10 Apostelen Paulus skriver for eksempel i Romerne 10: 2, 3: «Jeg gir dem det vitnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet [ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap, NW]; for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde etter å grunne sin egen rettferdighet, ga de seg ikke inn under Guds rettferdighet.» Apostelen viser her at det finnes mennesker som er fullstendig oppriktige i sin religiøse overbevisning og nidkjære for den, men deres nidkjærhet er ikke basert på kjensgjerninger; den er ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap om Guds sannhet. Slike mennesker er ofte mer ivrige etter å grunne sin egen rettferdighet enn etter å innordne seg under Guds rettferdighet. Som en dame sa til et av Jehovas vitner: «Jeg ville ikke tro Dem selv om jeg visste at De hadde sannheten.» Det finnes imidlertid noen mennesker som forandrer innstilling. Apostelen Paulus var en av dem. I 1 Timoteus 1: 12, 13 innrømmer han at han tidligere, som en fariseer, hadde handlet i uvitenhet. «Før var [jeg] en spotter og forfølger og voldsmann; men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.» Det finnes uten tvil mange mennesker i dag som i likhet med Saulus fra Tarsus handler i uvitenhet og vantro. Gjør du det? La deg da lede av Guds Ord og la din nidkjærhet være i samsvar med det.
11, 12. a) Nevn eksempler som viser at uvitende mennesker i sin nidkjærhet ofte forfølger andre mennesker. b) Hva er det som viser at en slik form for nidkjærhet ikke kan være av Gud eller Kristus?
11 Uvitende mennesker kan ofte i sin nidkjærhet forfølge andre mennesker, slik Saulus fra Tarsus gjorde. Saulus, som senere ble apostelen Paulus, sier: «I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den, og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mer nidkjær for mine fedrene lærdommer.» (Gal. 1: 13, 14; Fil. 3: 6) I vår tid finnes det på lignende måte mennesker innen kristenheten som er så nidkjære i sin religiøse overbevisning at de gjør seg store anstrengelser for å forfølge Jehovas kristne vitner. I 1966 ble det i en rapport fra Indonesia fortalt hvordan kristne forkynnere der var blitt overfalt av pøbelflokker, og hvordan de mens de var opptatt i sin forkynnelse, var blitt slått av protestantiske prester. Beretningen sier: «Fire av byens prester og omkring 60 eldste fra forskjellige kirkesamfunn i byen omringet huset til en interessert hvor det for første gang ble holdt Vakttårn-studium. Da spesialpionerene og husets eier gikk ut for å bringe på det rene hva som var årsaken til forstyrrelsen, rev pøbelflokken ned gjerdet og gikk til angrep på de tre brødrene. Alle tre ble skadd. En av spesialpionerene ble slått bevisstløs og brutalt sparket av en av prestene. . . . Den presten som hadde satt i gang denne forfølgelsen, besøkte senere en annen øy hvor to familier som består av Jehovas vitner, nettopp hadde slått seg ned og bygd hus. Etter at presten hadde holdt en oppflammende preken hvor han angrep brødrene, førte han forsamlingen ut av kirken og bort til de to familienes hjem og ødela deres hus. Tolv mennesker ble på den måten hjemløse.» Disse prestene viste naturligvis ikke nidkjærhet for Jehova. De viste en misforstått nidkjærhet og handlet i strid med Guds vilje. De oppførte seg som Saulus fra Tarsus, som imidlertid senere angret sine onde gjerninger. Disse prestene vil kanskje komme til å gjøre det samme.
12 Dette er ikke det eneste tilfelle hvor mennesker har vist en misforstått religiøs nidkjærhet og forfulgt uskyldige mennesker. Historien er full av beretninger om urettferdige retterganger og om voldshandlinger, pøbelopptøyer og mord som har funnet sted i religionens navn. Jesus Kristus og de fleste av hans apostler ble slått i hjel av nidkjære, religiøse forfølgere, og det samme ble Guds profeter som levde før dem. (Matt. 23: 34, 35) En slik form for nidkjærhet kan ikke på noen måte være et uttrykk for sann kristendom, for de kristne har ikke fått påbud om å forfølge andre mennesker, men om å elske dem. Ja, de blir til og med oppfordret til å elske sine fiender. — Matt. 5: 43—48.
13. Hvilke eksempler viser at en urett tro kan få mennesker til å begå ugjerninger?
13 Nidkjærhet som er basert på en urett tro, kan drive religiøse mennesker så langt at de mener at de gjør Gud en tjeneste med sine ugjerninger. Ba’als-dyrkerne på Elias’ tid hisset seg selv opp og «ropte . . . ennå høyere og flengte seg, som det var deres vis, med sverd og spyd, til blodet rant nedover dem» i håp om at Ba’al skulle besvare deres bønner. Men Ba’al var ikke den sanne Gud. Han var bare et kraftløst bilde som menneskene hadde laget. Elias beviste at Jehova var den sanne Gud, og han oppfordret israelittene til å være nidkjære for Jehova. (1 Kong. 18: 21—40) Jesus Kristus uttalte en profeti angående vår tid, og han viste at folk da ville være likeså uvitende om den sanne Gud som de var på Elias’ tid. Jesus sa: «Da skal de overgi eder [de sanne kristne] til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» «Det kommer en tid,» sa han, «da hver den som slår eder i hjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse. Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg.» (Matt. 24: 9; 23: 34; Joh. 16: 2, 3) Jesu ord viser tydelig at det er nidkjærhet som er basert på en urett tro, som får disse menneskene til å begå voldshandlinger mot Guds tjenere.
Andre former for nidkjærhet
14. Hva kan en urett form for nidkjærhet gi seg utslag i?
14 Et urett motiv kan også ligge til grunn for en persons nidkjærhet. Det kan være noe hyklersk med en slik form for nidkjærhet. Fariseeren i Jesu lignelse om fariseeren og tolleren begynte å be således: «Gud! jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne toller. Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.» Han var så opptatt av seg selv at hans selviske motiver tydelig kom fram. Han var ikke lik tolleren som slo seg for sitt bryst og sa: «Gud! vær meg synder nådig!» (Luk. 18: 10—14) Jesus sa at mange mennesker ville si: «Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?» Og han skulle vitne for dem og si: «Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» (Matt. 7: 22, 23) En slik hyklersk form for nidkjærhet bringer ingen varige velsignelser. I stedet for å vise en slik nidkjærhet bør en være nidkjær for Jehova.
15. Nevn en annen urett form for nidkjærhet.
15 Det er også noen som viser nidkjærhet når det gjelder å trette eller sette i gang stridigheter om ord, framgangsmåter og skikker. I 1 Korintierne 11: 11—16 (NW) viser Paulus hvordan det forholder seg med spørsmålet om hvorvidt en kvinne skal tildekke sitt hode på menighetsmøtene, og sier deretter: «Hvis noen vil yppe strid til fordel for noen annen skikk, så har vi ingen annen, og heller ikke Guds menigheter.» Paulus viser tidligere i sitt brev at det var uenighet i menigheten om hvem de enkelte skulle følge: «For når en sier: Jeg holder meg til Paulus, og en annen: Jeg til Apollos, er I da ikke mennesker?» (1 Kor. 3: 4) De burde i stedet være nidkjære for Jehova og ikke kaste bort tid og krefter på uvesentlige spørsmål.
16. a) Hvordan kan en være delt i sin hengivenhet? Nevn et eksempel. b) Hva rådet engelen menigheten i Laodikea til?
16 En kan også være delt i sin hengivenhet eller nidkjærhet. I Bibelen blir Efra’im beskrevet som en kake som bare er stekt på den ene siden — med andre ord halvstekt. (Hos. 7: 8) Innbyggerne i Efra’im var lunkne i sin hengivenhet og tjeneste for Gud. Hvor mange slike mennesker kjenner vi ikke? Mennesker som står med ett bein i hver leir — som liker å høre om Guds rike, men som også liker denne verden. De roser Guds folk for det gode arbeid de utfører, men selv vil de ikke ta del i det. Noen kommer til og med på Guds folks møter, men ikke regelmessig. De regner seg selv for å være kristne, ja, for å være nokså åndeligsinnete. I likhet med dem som tilhørte menigheten i Laodikea, er de hverken varme eller kalde. De er lunkne. De innbiller seg selv at de er rike i åndelig henseende, og at deres lunkne anstrengelser behager Gud. De bedrar imidlertid seg selv. Engelen for menigheten i Laodikea fikk påbud om å gjøre denne menigheten oppmerksom på nettopp dette: «Da du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, så råder jeg deg at du kjøper av meg gull, glødet i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan kle deg i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbart, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se! Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend deg!» (Åpb. 3: 14—19) Det er imidlertid ikke for sent å våkne opp av en slik apatisk, lunken tilstand. Engelen råder slike mennesker til å ’være nidkjære for Jehova’.
17. a) Hvordan kan nidkjærhet være kortvarig? Nevn et eksempel. b) Hvordan viser noen i dag en kortvarig nidkjærhet?
17 Noen mennesker viser bare nidkjærhet en kort stund. Det varer ikke lenge før de gir opp. Da Israels konge Joas kom til profeten Elisa og gråt over den undergang Israel tilsynelatende gikk i møte, sa Elisa til ham at han skulle lukke opp vinduet mot øst og skyte ut en pil. Joas gjorde som han sa. Elisa sa deretter: «En frelsens pil fra [Jehova], en frelsens pil mot syrerne! Du skal slå syrerne i Afek og gjøre ende på dem.» (2 Kong. 13: 14—17) Elisas kunngjøring burde ha vakt begeistring hos kongen, men gjorde den det? Hva gjorde Joas da Elisa sa til ham at han skulle ta de pilene han hadde, og slå på jorden med dem? Med tanke på den seier som var blitt forespeilet ham, burde han ha slått på jorden til den ble helt opphakket. I stedet slo han bare tre lette slag og holdt så opp. Elisa ble «vred på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger; da hadde du slått syrerne og gjort ende på dem; men nå skal du bare slå syrerne tre ganger». (2 Kong. 13: 18, 19) Joas viste at hans nidkjærhet var kortvarig. Han sviktet hva det å vise sann nidkjærhet angår. Han ble ikke oppglødet av Jehovas løfte, slik han ville ha blitt hvis han fullt ut hadde trodd på det. Slik er det også i dag. Det er mange mennesker som når de hører om Guds løfter, tviler på dem og stiller seg skeptisk til dem. Den glød som disse løftene kan ha tent i dem, dør hurtig, og de undrer seg over hvorfor de ikke er nidkjære for Jehova. Guds Ord sier til tvileren: «Den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.» (Jak. 1: 6—8) Når en skal tjene Jehova, kan en ikke tvile. Jehova krever udelt hengivenhet. En må ta opp tjenesten for Jehova uten forbehold og tjene ham helhjertet i all evighet. «Vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.» — Gal. 6: 9.
En sann nidkjærhet for Jehova
18. a) Hva er sann nidkjærhet? b) Hvem viser en slik nidkjærhet, og hvordan gjør de det?
18 Det finnes en sann nidkjærhet, som gir seg utslag i en oppriktig og varm interesse for Guds sak og for menneskenes åndelige velferd. Det er en nidkjærhet som skriver seg fra det guddommelige påbudet: ’Vær nidkjær!’ (Åpb. 3: 19) Kristus Jesus viste en slik nidkjærhet når han «gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham». (Ap. gj. 10: 38) Apostelen Paulus sa til Titus at Kristus «ga seg selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger». (Tit. 2: 14) I århundrenes løp har de kristne vist en slik nidkjærhet i tjenesten for Gud. Innvigde kristne har satt tilbedelsen av Gud på førsteplassen i sitt liv. (Matt. 6: 33) De har vært nidkjære for Jehova. De viser en slik nidkjærhet i sin oppførsel og tilbedelse og i de anstrengelser de gjør seg for å fornye sitt sinn og ta på seg den nye personlighet, idet de ser hen til Kristus som sitt eksempel. De viser hver dag sin nidkjærhet for Jehova. Følgende ord av apostelen Paulus får sin oppfyllelse på dem: «Dette sier jeg da og vitner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet, formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse, de som følelsesløse har overgitt seg til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke. Men I har ikke lært Kristus således å kjenne, om I ellers har hørt om ham og er blitt opplært i ham, således som sannhet er i Jesus, at I etter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske [den gamle personlighet, NW], som forderves ved de dårende lyster, men fornyes i eders sinns ånd og ikle eder det nye menneske [den nye personlighet, NW], som er skapt etter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.» — Ef. 4: 17—24.
19. Hvilke spørsmål kan en nå stille, og hvor vil de bli besvart?
19 Men hvor kan en i dag finne en slik nidkjærhet i en verden med gjærende uro på det religiøse område? Hvem ønsker i vår vitenskapelige tid å være nidkjær for Jehova? Hvilke mennesker er villige til å slutte å følge en løsaktig handlemåte i en verden som er full av umoral, forbrytelser og opprør, og ta på en ny personlighet? Hva er det som viser at det finnes en sann religiøs nidkjærhet for Jehova på jorden? Den følgende artikkel vil besvare disse og andre betimelige spørsmål.
Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen, på læren . . . Tenk på dette, lev dette, for at din framgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg. — 1 Tim. 4: 13—16.
[Bilde på side 560]
Nidkjærhet for Jehova tilskyndte Jesus til å rense templet
[Bilde på side 563]
Joas viste nidkjærhet for Jehova, men bevarte den ikke. De kristne i vår tid må unngå å vise en slik kortvarig nidkjærhet