Den tro du må ha for å få overleve
«Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» — Sef. 2: 3.
1—3. a) På hvilket grunnlag kommer noen til å få overleve den kommende, verdensomfattende trengselstid? b) Nevn noen bibelske eksempler som viser at det forholder seg slik.
SELV om den kommende katastrofe eller trengsel kommer til å bli stor, forsikrer Bibelen oss om at noen kommer til å overleve. På hvilket grunnlag kommer de til å overleve? De kommer til å overleve på grunnlag av tro på Gud, slik det ble vist gang på gang før i tiden da Jehova Gud førte katastrofer over menneskene. De som la tro for dagen, og som følgelig ikke bare trodde at Gud var til, men også stolte på hans løfter og handlet i samsvar med sin overbevisning, fikk overleve. Det eldste eksempel har vi i Noah og hans familie. De la tro for dagen og overlevde vannflommen. (Heb. 11: 7) Lot og hans to døtre overlevde da Sodoma og Gomorra ble ødelagt. Lot hadde også omsorg for sine to kommende svigersønner og advarte dem. Han sa: «Stå opp og gå bort fra dette sted! For [Jehova] vil ødelegge byen. Men hans svigersønner tenkte at han bare spøkte.» For sent oppdaget de at Lot ikke spøkte. — 1 Mos. 19: 14.
2 I det niende århundre før vår tidsregning sendte Jehova Gud Jonas for å advare folket i Ninive, hovedstaden i Assyria. Han hadde bestemt seg for å utrydde dem på grunn av deres store ondskap. Men folket ga akt på advarselen: «Da trodde mennene i Ninive på Gud.» Hva førte det til? «Da nå Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, angret han det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.» (Jon. 3: 5, 10) Den angrende generasjon av ninivitter ble spart.
3 Da Jerusalem noen århundrer senere ble ødelagt, overlevde profeten Jeremias og den etiopiske slaven Ebed-Melek, som Jehova brukte som sitt redskap til å frelse Jeremias, på grunn av sin tro. (Jer. 39: 16—18) Og historien viser at de første kristne overlevde Jerusalems annen ødeleggelse fordi de trodde på Jesu advarsel og flyktet ut av byen da de så at den var blitt kringsatt av krigshærer. — Luk. 21: 20, 21.
4. Hvilken profetisk befaling forsikrer oss om at noen kommer til å overleve?
4 Gjennom sin profet Sefanias gir Jehova Gud oss håp om å få overleve den trengsel som skal komme i vår tid: «Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet . . . Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» (Sef. 2: 3) Som Jehova sa til Judas folk i Esaias 26: 20, 21, vil han si til alle sine trofaste tjenere: «Gå, mitt folk, gå inn i dine kammer og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over! For se, [Jehova] går ut fra sitt sted for å hjemsøke jordboerne for deres misgjerning.»
EN RETT HJERTETILSTAND NØDVENDIG
5—7. Hvorfor kan det sies at de som ønsker å tilegne seg sann tro, må a) være ærlige? b) være ydmyke? c) hungre i åndelig henseende?
5 Akkurat som det er nødvendig å ha kunnskap om sannheten for å kunne tro, er det nødvendig å ha den rette hjertetilstand for å kunne ta til seg denne kunnskapen. (Rom. 10: 13—15) Det er derfor med rette blitt sagt at en må være ærlig og ydmyk og hungre etter sannheten for å kunne framelske en urokkelig tro på Gud. De religiøse ledere på Jesu tid var ikke ærlige. De var hyklere, og derfor kunne de simpelthen ikke tro på Jesus. (Matt. 23: 13—33; Joh. 8: 46) Men folket i sin alminnelighet hørte ham gjerne. — Mark. 12: 37.
6 Det er også lite sannsynlig at de stolte vil legge tro for dagen og stole på det Gud har sagt. Hvorfor? For å kunne tro må en være saktmodig eller ydmyk, villig til å lære, og de stolte er alt annet enn lærvillige. Tro er dessuten en Guds gave. Ettersom Gud står de stolte imot, er det svært lite sannsynlig at han vil gi dem denne gaven. — Sl. 25: 9; Ef. 2: 8; Jak. 4: 6.
7 Det er likeledes nødvendig å hungre etter sannheten for å kunne tilegne seg kunnskap om Guds hensikter. En som er selvgod, og som er likegyldig når det gjelder sine egne synder og forholdene i verden, hungrer ikke. En som hungrer i åndelig henseende, er klar over sitt åndelige behov. Det er derfor Jesus kunne si i sin bergpreken: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov. . . Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet.» (Matt. 5: 3, 6, NW) Jesus kom også med denne innbydelsen: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matt. 11: 28—30) Mange hundre år tidligere lot Jehova profeten Esaias uttrykke en lignende tanke: «Nå vel, alle I som tørster, . . . som ingen penger har! Kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! . . . Hør på meg! . . . Hør! Så skal eders sjel leve.» — Es. 55: 1—3.
HVORDAN EN FÅR EN STERK TRO
8. Hva er én grunn til at noen ikke kan tro på Jehova Gud og hans Ord?
8 Det framgår tydelig av det foregående at en må ha en rett hjertetilstand for at Guds Ords sannhet skal kunne appellere til ens hjerte. Ens hjerte må ha «viljen til å tro» det som er sant. En som på en stolt og hyklersk måte reiser innvendinger mot det grunnlag troen er bygd på, og som er fast besluttet på å tvile, kan ikke bli overbevist, for han ønsker ikke å tro. Det er som om han har et følelsesmessig behov for å være overdrevent kritisk og tvile på alt mulig.
9. Nevn noen skriftsteder som viser at det finnes forskjellige grader av tro.
9 Det finnes naturligvis forskjellige grader av tro. Bibelen sier for eksempel at en kan være «svak i troen», og Jesus irettesatte sine disipler fordi de var «lite troende». (Rom. 4: 19; Matt. 8: 26) Guds Ord taler på den annen side også om ’den faste grunn i troen’, «så stor en tro» og en tro som er så enestående at den er «navnkundig i hele verden». — Kol. 2: 5; Matt. 8: 10; Rom. 1: 8.
10, 11. a) Hva må en iherdig gjøre for å bli sterk i troen? b) Hvilken bibelsk veiledning må en følge for å nå det målet?
10 En kan ikke ha tro hvis en ikke har kunnskap. For å bli sterk i troen må en derfor iherdig ta til seg kunnskap. Det betyr at en må gi akt på følgende inspirerte råd: «Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» Det er bare ved å ta til oss føde fra Guds Ord at vi kan fornye vårt sinn. Husk hva Jesus sa: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» — Rom. 12: 2; Matt. 4: 4.
11 Nå i denne travle tiden må en virkelig gjøre seg anstrengelser for å få tid til å dekke sitt åndelige behov og studere Guds Ord. Det råd som ble gitt til de kristne i det første århundre på grunn av det hedenske miljø de befant seg i, er også høyst aktuelt for de kristne i vår tid, som til stadighet blir utsatt for press fra en materialistisk og fornøyelsessyk verden. «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. Derfor, vær ikke dårer, men forstå hva Herrens vilje er!» Det krever virkelig at vi studerer Guds Ord, for det er bare det som kan si oss hva som er Guds vilje. — Ef. 5: 15—17.
12. Hva vil det si å ’kjøpe den beleilige tid’?
12 Hva vil det så si at vi skal ’kjøpe den beleilige tid’? Det betyr at vi må slutte å bruke tid til nytteløse gjøremål og heller bruke tiden til noe meningsfylt. Det kan bety at vi må ta tid fra ting som ikke er absolutt nødvendige, fra ting som kanskje kan være interessante, hyggelige og til og med lærerike. Det kan bety at vi må bruke mindre tid til å se på TV, lese aviser eller lese verdslige tidsskrifter. Det kan også bety at vi bruker mindre tid på en tidkrevende hobby. Det betyr at vi må sette bibelske spørsmål på førsteplassen. Vi må først konsentrere oss om dem, og så kan vi bruke den tid som måtte være til overs, til mindre viktige gjøremål. Hvis ikke vi følger denne framgangsmåten, vil vi oppdage at disse andre tingene er så tidkrevende at vi ikke får tid til å ta oss av de åndelige gjøremål som kunne styrke vår tro. Det er derfor Jesus sa: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet!» — Matt. 6: 33.
13—15. a) Hvorfor er en sterk tro avhengig av nøyaktig kunnskap? b) Hva trenger vi for å kunne tilegne oss nøyaktig kunnskap? Og hvor kan vi få det? c) Hva mer vil styrke vår tro?
13 Men du vil ikke få en sterk tro ved bare å lese i Bibelen. Du må forstå og verdsette betydningen av det du leser. Du trenger å ha nøyaktig kunnskap. Mange jøder på apostlenes tid hadde et visst mål av kunnskap fra de hebraiske skrifter, men ettersom de ikke hadde nøyaktig kunnskap, var deres nidkjærhet forgjeves. (Rom. 10: 1—4, NW) Du trenger hjelp til å ta til deg nøyaktig kunnskap og tilegne deg forståelse. Jesus oppmuntret for eksempel sine sørgende disipler etter sin oppstandelse ved å gjøre dem oppmerksom på hva Guds Ord sa om at han måtte lide og dø. (Luk. 24: 15—47) Det ble likeledes nødvendig for evangelisten Filip å hjelpe en etiopisk hoffmann, for hoffmannen leste Esaias, kapittel 53, men forsto ikke hva denne profetien handlet om. — Ap. gj. 8: 27—39.
14 De kristne får av den grunn følgende formaning: «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» På Jehovas kristne vitners bibelstudiemøter kan du få hjelp av dem som tjener som ’evangelister, hyrder, lærere, tilsynsmenn og eldste’. De ser det som en stor forrett å kunne hjelpe andre til å komme til nøyaktig kunnskap om Guds sannhet. — Heb. 10: 24, 25, NTN; Ef. 4: 11—13; 1 Tim. 3: 1—7; 1 Pet. 5: 1—3.
15 Du må heller ikke overse verdien av å be for å styrke din tro. Jesus lærte sine etterfølgere å be om å få Guds hellige ånd, og tro er en av denne ånds frukter. (Luk. 11: 13; Gal. 5: 22, 23, NW) Han forsikret oss også om at Gud vil besvare våre bønner hvis vi ber i tro og er vedholdende i bønnen. (Matt. 7: 7, NW; 17: 20) Men vi må aldri glemme at vi må gjøre vår del. Vi må handle i samsvar med det vi ber om. Det er med oss som med bonden, som må pløye, så og dyrke jorden, mens han er avhengig av Gud for å få sol og regn. På samme måte vil Gud hjelpe oss til å få en sterk tro hvis vi gjør vår del. — Matt. 5: 45.
«STRID TROENS GODE STRID»
16. Hvilken forbindelse er det mellom tro og gjerninger?
16 De som vil legge for dagen den tro en må ha for å få overleve, kan ikke følge den minste motstands vei. Det er ikke så lett, men det er heller ikke altfor vanskelig. Troen kommer til uttrykk ved gjerninger, for uten gjerninger er troen død, som et livløst legeme. Tro uten gjerninger er forgjeves; de som har en slik tro, vil ikke få overleve. (Jak. 2: 14—26) Vi må kjempe for å få overleve. Som apostelen Paulus skrev til sin venn Timoteus: «Strid troens gode strid, grip det evige liv!» — 1 Tim. 6: 12.
17—19. a) Hvilke illustrasjoner understreker verdien av tro? b) Hvordan er tro en beskyttelse? c) Hva ellers innbefatter det å stride troens gode strid?
17 Når vi strider troens gode strid, vil vi ikke «la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill». Nei, med «troens skjold» vil vi kunne «slokke alle den ondes brennende piler». (Ef. 4: 14; 6: 16) Troen tjener også som en brynje, som beskytter hjertet mot å bli infisert av all den selviskhet som gjør seg gjeldende i verden i dag. (1 Tess. 5: 8; 1 Joh. 2: 16) Med en slik beskyttelse vil du kunne ’regne det for glede når du møter forskjellige prøvelser, fordi du vet at den prøvde egenskap ved din tro virker til utholdenhet’. En slik tro satte Jeremias i stand til fryktløst å forkynne for et opprørsk folk i over 40 år. — Jak. 1: 2, 3, NW.
18 Akkurat som det var på Jesu tid, er verdens mennesker bitre motstandere av de sanne kristne, som lever i samsvar med rettferdige prinsipper. Jesu ord om at hans etterfølgere ikke er av verden, og at verden derfor hater dem, er fremdeles sanne. Jesus sa: «I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet [seiret over, UO] verden.» Hvordan gjorde han det? Ved tro. Vi leser: «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» (Joh. 16: 33; 1 Joh. 5: 4) En slik tro vil hindre deg i å vike av fra Bibelens lære og vil gjøre deg uimottagelig for falsk kunnskap og verdens visdom. Den vil også beskytte deg mot denne verdens materialisme, dens pengekjærhet. (1 Tim. 6: 10, 20, 21) Og den vil gjøre det mulig for deg å adlyde Guds befaling om å bryte enhver forbindelse med «Babylon, den store», den falske religions verdensrike: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» — Åpb. 18: 4.
19 Å stride troens gode strid innbefatter å fortelle andre om hva en har lært om grunnlaget for troen og mulighetene for å overleve. Som apostelen Paulus så treffende uttrykte det: «Ettersom vi har den samme troens Ånd — etter det som er skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg — så tror vi òg, derfor taler vi òg.» — 2 Kor. 4: 13.
HVA KAN VI SE FRAM TIL?
20. a) Hvilken profetisk befaling må vi følge for å få overleve? b) Hvorfor sier Sefanias «kanskje», og hvordan kan dette anvendes på oss?
20 Når vi tilegner oss en sterk tro og ’strider troens gode strid’, vil vi kunne følge det råd som har større aktualitet i dag enn noen gang tidligere, nemlig: «Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet . . . Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» Hvorfor sies det: «Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag»? Det kommer av at disse ordene opprinnelig fikk sin anvendelse på Israels nasjon før ødeleggelsen i 607 f. Kr., og at det hele ville avhenge av at Gud viste barmhjertighet mot dem som fulgte oppfordringen. Disse ordene tjener således som en påminnelse om at vi ikke må trekke for store veksler på Guds barmhjertighet. — Sef. 2: 3.
21. Hva kan de som overlever den verdensomfattende trengselstid, se fram til?
21 Hva vil vi så kunne se fram til etter at denne gamle tingenes ordning er borte? Til en ny ordning — en ordning med fred, rettferdighet og overflod. Vi vil få oppleve at jorden blir omdannet til et paradis — i samsvar med det som var Jehovas opprinnelige hensikt med jorden og menneskene. (1 Mos. 1: 28; 2: 16) Gud «skal tørke bort hver tåre av [menneskenes] øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er [da] veket bort». (Åpb. 21: 4) Profetien i Esaias 25: 6, 8 vil også gå i oppfyllelse da: «[Jehova], hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin. . . . Han skal oppsluke døden for evig, og Herren, [Jehova], skal tørke gråten av alle ansikter, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden; for [Jehova] har talt.» Er ikke dette strålende framtidsutsikter for alle som på grunn av sin tro får overleve den ’store trengsel’?
[Bilde på side 470]
Nå i denne travle tiden trenger vi å ta oss tid til å studere Guds Ord på bekostning av mindre viktige ting, ting som vi kanskje liker å gjøre, hvis vi skal kunne ha en sterk tro
[Bilde på side 471]
For å få en sterk tro må vi også komme regelmessig sammen med andre kristne