Hva sier Bibelen?

Døde Jesus på et kors?

VAR det en feiltagelse? Hadde kirkens ledere gjort en feil? Dette er spørsmål som innbyggerne i den spanske byen Cartagena kan ha stilt seg for ikke så lenge siden. Hvorfor? På grunn av en plakat som var satt opp i den hellige uke, og som viste Jesus Kristus pelfestet, ikke på et kors, men på en opprettstående pel uten tverrstykke.

I mange hundre år har de som påberoper seg å være kristne, lært at Jesus Kristus led døden på et kors. For mange har krusifikser — framstillinger av Jesus naglet til et kors — spesiell betydning. Kan det være mulig at Kristus ikke døde på et kors?

Helt fra de tidligste tider har det vært vanlig å bruke forskjellige slags kors. Et kjent oppslagsverk sier: «Helt fra sivilisasjonens begynnelse har korset i sin enkleste form vært brukt som et religiøst symbol og som utsmykning. I nesten alle deler av den gamle verden har en funnet forskjellige gjenstander som skriver seg fra perioder lenge før den kristne æra, og som har vært merket med forskjellige slags kors.» (The Encyclopædia Britannica, 11. utgave, bind VII, s. 506) Korset har derfor ikke det som noen vil betegne som en «kristen» opprinnelse.

Dette betyr naturligvis ikke i seg selv at Jesus ikke kan ha dødd på et kors. Noen mennesker er blitt henrettet ved å bli naglet til kors. Romerne henrettet imidlertid ofte noen ved å henge dem på peler som ikke hadde noe tverrstykke. Kan det være at Jesus ble henrettet på den måten?

Hvis en kunstner på den tiden hadde stått foran den døende Jesus på Golgata, kunne han ha etterlatt seg et autentisk bilde av denne høyst betydningsfulle begivenheten. Men det eksisterer ikke noe kunstverk av dette slag, og senere tradisjoner er på ingen måte avgjørende. Vi har imidlertid et øyenvitnes nedskrevne ord. Hvem var han?

Da Jesus hang på dette torturredskap, så han «den disippel han elsket», apostelen Johannes. Det var ham Jesus påla å dra omsorg for sin mor, Maria. (Joh. 19: 25—30) Johannes var altså til stede. Han visste om Jesus døde på et kors eller ikke.

I sin beskrivelse av det redskap som ble brukt ved henrettelsen av Kristus, bruker Johannes det greske ordet stau·rosʹ, som i New World Translation blir gjengitt med ordet «torturpel». (Joh. 19: 17, 19, 25) På klassisk gresk betegnet ordet stau·rosʹ det samme som det gjør på det fellesgreske språk i de kristne skrifter, nemlig hovedsakelig en opprettstående stolpe eller pel uten tverrstykke. Det er i denne forbindelse interessant å legge merke til hva John Denham Parsons skriver: «Det finnes ikke en eneste setning i noen av alle de skrifter som utgjør Det nye testamente, som på gresk viser, hverken direkte eller indirekte, at den stauros som ble brukt i forbindelse med Jesus, var noe annet enn en vanlig stauros, og det er heller ikke noe som tyder på at den besto av mer enn én stokk, at den besto av to stokker som var spikret sammen i form av et kors.» — The Non-Christian Cross.

Et bibelleksikon sier angående ordet stau·rosʹ: «Bokstavelig en opprettstående stolpe, pel eller påle . . . Som et henrettelsesredskap var korset en pel som var drevet vertikalt ned i jorden. Ofte, men på ingen måte alltid, var det festet en tverrbjelke til den vertikale del.» (The Interpreter’s Dictionary of the Bible) Et annet oppslagsverk sier: «Det greske ordet for kors, stau·rosʹ, betegner med rette en stolpe, en opprettstående pel eller en påle som hva som helst kunne bli hengt på, eller som ble brukt ved inngjerdingen av et jordstykke. . . . Selv blant romerne ser ordet crux (som ordet «kors» kommer fra) ut til opprinnelig å ha vært en opprettstående pel, og denne utgjorde alltid den mest fremtredende del.» — The Imperial Bible-Dictionary.

I boken The Cross and Crucifixion av Hermann Fulda sies det: «Jesus døde på en enkel dødspel: Til støtte for dette taler a) den vanlige bruk av et slikt henrettelsesredskap i Orienten på den tiden, b) indirekte selve Jesu lidelseshistorie og c) mange uttrykk brukt av de første kirkefedre.» Fulda peker også på at noen av de eldste bilder av Jesu død viser ham pelfestet på en enkel pel.

Den kristne apostelen Paulus sier: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han ble en forbannelse for oss — for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.» (Gal. 3: 13) Han siterer fra 5 Mosebok, hvor det blir sagt at liket til en som var blitt avlivet, skulle henges på et tre, og det sies videre: «Hans døde kropp [skal] ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag; for forbannet av Gud er den som blir hengt; og du skal ikke gjøre ditt land urent.» — 5 Mos. 21: 22, 23.

Den dødes legeme ble altså hengt på et ’tre’, ikke på et kors. Hebreerne hadde i virkeligheten ikke noe ord for det tradisjonelle kors. For å betegne et slikt redskap brukte de uttrykket «renning og innslag», som sikter til de trådene som går på langs og på tvers i et stykke stoff i en vevstol. I 5 Mosebok 21: 22, 23 er det ord som er gjengitt med «tre», det hebraiske ordet ‛ets, som spesielt har betydningen «trestolpe». Hebreerne brukte ikke kors ved henrettelser. Det araméiske ordet ’a‘, som svarer til det hebraiske uttrykket ‛ets, forekommer i Esras 6: 11, hvor det sies angående dem som overtrådte en persisk konges påbud: «En bjelke [skal] rives ut av hans hus, og på den skal han henges opp og nagles fast.» En slik bjelke hadde naturligvis ikke noe tverrstykke.

I sin gjengivelse av 5 Mosebok 21: 22, 23 og Esras 6: 11 bruker oversetterne av Septuaginta det greske ordet xyʹlon, det samme uttrykket som Paulus brukte i Galaterne 3: 13. Det var også dette ordet Peter anvendte da han sa at Jesus «bar våre synder på sitt legeme opp på treet». (1 Pet. 2: 24) Ordet xyʹlon blir i virkeligheten brukt i flere andre skriftsteder hvor det siktes til den pel som Jesus ble hengt på. Den grunnleggende betydning av dette greske ordet er «tre», det ordet som også blir brukt i de norske bibeloversettelsene. (Ap. gj. 5: 30; 10: 39; 13: 29) Det er ikke noe som viser at det i forbindelse med Jesu pelfestelse ble brukt en pel med et tverrstykke.

Alt dette viser at Jesus ikke døde på det tradisjonelle kors. Jehovas vitner, som en gang hadde en gjengivelse av korset på forsiden av bladet Vakttårnet, bruker derfor ikke lenger et slikt symbol. De ærer heller ikke pelen. Den torturpel Jesus døde på, fortjener like lite å bli æret som den galge som en av ens nærmeste måtte bli hengt i urettferdig, ville fortjene det. Guds Ord forbyr dessuten de kristne å ære slike ting, for det sier: «Fly fra avgudsdyrkelsen» og «vokt eder for avgudene!» — 1 Kor. 10: 14; 1 Joh. 5: 21.

Betyr dette at Jehovas vitner er svært lite interessert i Jesu Kristi død? Nei. De vet at det var ved den Gud tilveiebrakte gjenløsningen som utfrir troende mennesker av trelldommen under synd og død. (1 Tim. 2: 5, 6) Dette er ting som ofte blir drøftet på deres møter. Og i likhet med de første kristne kommer de hvert år sammen for å feire Herrens aftensmåltid til minne om Jesu død. (1 Kor. 11: 23—26) Du er hjertelig velkommen til å overvære alle deres møter i Rikets sal.